«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 57. bok — Filemon

Skribent: Paulus

Sted skrevet: Roma

Fullført: ca. 60—61 e. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1. Nevn noen av de ting som kjennetegner brevet til Filemon.

DETTE meget taktfulle og kjærlige brevet fra Paulus er av stor interesse for de kristne i vår tid. Det er det korteste brevet som er bevart av de brevene «hedningenes apostel» har skrevet, og i hele Bibelen er det bare Johannes’ annet og tredje brev som er kortere enn det. Det er også det eneste «private» av Paulus’ brev, ettersom det ikke blir stilt til en menighet eller en ansvarlig tilsynsmann, men til en privatperson og utelukkende omhandler det spesielle problem som Paulus ønsket å drøfte med denne kristne broren, den tydeligvis velstående Filemon, som bodde i den frygiske byen Kolossæ i selve hjertet av Lilleasia.

2. Hva var bakgrunnen for eller hensikten med dette brevet?

² Hensikten med brevet kommer tydelig fram: Da Paulus første gang var fange i Roma (i 59—61 e. Kr.), hadde han stor frihet til å forkynne om Guds rike. Blant dem som lyttet til hans forkynnelse, var Onesimus, en slave som hadde rømt fra Filemon, som var en venn av Paulus. Resultatet ble at Onesimus ble en kristen, og Paulus besluttet, med Onesimus’ samtykke, å sende denne tilbake til Filemon. Det var også på dette tidspunkt at Paulus skrev brevet til menigheten i Kolossæ, hvor han kom med gode råd til kristne tjenere eller slaver og herrer med hensyn til hvordan de skulle oppføre seg overfor hverandre. (Kol. 3: 22—4: 1) I tillegg til dette skrev imidlertid Paulus dette brevet til Filemon, hvor han personlig ber for Onesimus. Det var et brev som Paulus hadde skrevet med sin egen hånd, noe som var meget uvanlig. (Filem. 19) Dette personlige preg var noe som i høy grad bidro til å gi hans anmodning vekt.

3. Når ble det sannsynligvis skrevet, og hvem ble det sendt med?

³ Brevet ble sannsynligvis skrevet i år 60 eller i år 61, da Paulus antagelig hadde forkynt i Roma lenge nok til at noen som følge av hans forkynnelse kunne gå over til kristendommen. Ettersom han i vers 22 gir uttrykk for at han håper å bli løslatt, kan vi også trekke den slutning at det hadde gått en tid etter at han var blitt fengslet. Brevet til efeserne ble skrevet på samme tid, og det ser ut til at disse tre brevene, brevet til Filemon og brevene til menighetene i Efesos og Kolossæ, ble sendt med Tykikus og Onesimus. — Ef. 6: 21, 22; Kol. 4: 7—9.

4. Hvilke beviser har vi for at brevet til Filemon er skrevet av Paulus, og at det er autentisk?

⁴ At det var Paulus som skrev brevet til Filemon, framgår tydelig av det første verset. Både Origenes, Tertullianus og Evsebios anerkjenner Paulus som den som har skrevet brevet.a At brevet er autentisk, blir også bestyrket av at det sammen med andre av Paulus’ brev er tatt med i Muratoris fragment fra det annet århundre.

INNHOLDET AV FILEMON

5. a) Hvem hilser Paulus innledningsvis til, og hva roser han Filemon for? b) Hva forteller Paulus Filemon angående Filemons slave Onesimus?

⁵ Onesimus blir sendt tilbake til sin herre som «mer enn en trell» (1—25). Paulus sender kjærlige hilsener til Filemon, til Appia, «vår søster», til Arkippus, «vår medstrider» og til menigheten i Filemons hus. Han roser Filemon (hvis navn betyr «kjærlighetsfull») og sier at dennes tro og kjærlighet til den Herre Jesus og til de hellige, som har ført til at de hellige er blitt vederkveget, har gitt ham glede og trøst. Paulus, en gammel mann og nå også en fange, uttaler seg med megen frimodighet angående sin «sønn» Onesimus, som han har avlet i sine lenker. Onesimus (hvis navn betyr «nyttig») hadde tidligere vært unyttig for Filemon, men nå var han nyttig både for ham og for Paulus.

6. Hvordan ber Paulus at Onesimus må bli tatt imot, og hvordan argumenterer han på en taktfull måte?

⁶ Apostelen har lyst til å la Onesimus bli hos ham i fengslet, men han vil ikke gjøre noe slikt uten Filemons samtykke. Han sender ham derfor tilbake, «ikke lenger som trell, men mer enn en trell, som en elsket bror». Han ber at han må bli tatt imot som han selv ville ha blitt tatt imot. Hvis Onesimus har gjort Filemon noen urett, ber Paulus at Filemon må skrive det på hans regning, for, sier han, «du skylder meg endog deg selv». (16, 19) Paulus håper at han snart må bli løslatt, og at han kan besøke Filemon, og slutter så med hilsener.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

7. Hvordan holdt Paulus i forbindelse med Onesimus seg til sitt høye kall som apostel?

⁷ Som det framgår av dette brevet, forkynte ikke Paulus et «sosialt evangelium». Han ønsket ikke å fjerne den bestående samfunnsordning og det som hørte med til den, for eksempel slaveriet. Han ga ikke egenrådig kristne slaver fri, men sendte i stedet den rømte slaven Onesimus direkte tilbake til Filemon, hans herre, den over 1400 kilometer lange veien fra Roma til Kolossæ. Paulus holdt seg således til sitt høye kall som apostel. Han fulgte nøye den guddommelige befaling og «forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus». — Ap. gj. 28: 31; Filem. 8, 9.

8. Hvordan er dette brevet et praktisk eksempel på hvordan de kristne prinsipper kan settes ut i livet?

⁸ Av brevet til Filemon framgår det tydelig hvilken kjærlighet og enhet som rådde blant de kristne i det første århundre. Dette brevet viser hvordan de kristne i vår tid kan anvende de kristne prinsipper blant sine kristne brødre. Vi ser her hvordan Paulus gir uttrykk for broderkjærlighet, hvordan han viser respekt for borgerlige rettigheter og andres eiendom, og hvordan han legger taktfullhet og prisverdig ydmykhet for dagen. Paulus benyttet seg ikke av sin autoritet i egenskap av en ledende tilsynsmann i den kristne menighet for å få Filemon til å tilgi Onesimus, men appellerte ydmykt til hans kristne kjærlighet og henvendte seg til ham som en venn. Tilsynsmenn i vår tid kan ta lærdom av den taktfulle måten Paulus henvendte seg til Filemon på.

9. Hvilket godt eksempel ville Filemon sette for de kristne i vår tid ved å følge Paulus’ råd?

⁹ Det er tydelig at Paulus ventet at Filemon ville etterkomme hans anmodning. Ved å gjøre det ville Filemon sette Jesu ord i Matteus 6: 14 og Paulus’ ord i Efeserne 4: 32 ut i livet. Det ventes på lignende måte at de kristne i vår tid skal være gode mot hverandre og tilgi hverandre. Hvis Filemon kunne tilgi en slave som han eide, og som han etter loven var fri til å behandle på en dårlig måte hvis han ønsket det, skulle det være betydelig lettere for en kristen i vår tid å tilgi en bror som har fornærmet ham.

10. Hva viser at brevet til Filemon er skrevet under Jehovas ånds ledelse?

¹⁰ Det er tydelig at dette brevet til Filemon er skrevet under Jehovas ånds ledelse. Det framgår av den mesterlige måten hvorpå Paulus behandler det meget ømtålige spørsmålet han skriver om. Det framgår tydelig av den omsorg og kjærlighet Paulus legger for dagen overfor en av sine medkristne, og den tillit han har til ham. Ja, det framgår av at brevet til Filemon, i likhet med de øvrige greske skrifter, framholder kristne prinsipper, oppmuntrer til kristen enhet og lovpriser den tro og kjærlighet som finnes blant «de hellige», som ser fram til Guds rike, og hvis oppførsel reflekterer Jehovas kjærlige godhet.

[Fotnote]