Hvorfor ble Krønikebøkene skrevet?
HAR du lest igjennom hele Bibelen? Da du kom til 1 Krønikebok, fant du kanskje ikke så mye der som oppmuntret deg til å fortsette å lese. Du ble stilt overfor tilsynelatende uendelige lister med ukjente navn. Den historiske beretning som hovedsakelig dreier seg om begivenheter som fant sted under kong Davids styre, begynner først i det tiende kapittel. I 2 Krønikebok fant du dessuten at den historiske beretning hovedsakelig dreier seg om begivenheter som fant sted fra og med Davids sønn Salomos regjering til og med ødeleggelsen av Juda og Jerusalem, en periode som du allerede hadde lest om i 1 og 2 Kongebok.
Ja, du har kanskje spurt: «Hvorfor ble disse opplysningene nedskrevet og bevart i Bibelen? Hvilken hensikt tjener de egentlig?» For å finne svaret på disse spørsmålene må en ta i betraktning den situasjon det jødiske folk befant seg i da Esras, som var prest og skriftlærd, skrev 1 og 2 Krønikebok.
Det hadde da gått omkring 80 år siden en trofast, jødisk levning hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon. Fangenskapet hadde revet over de bånd som knyttet dem til fortiden. Det var derfor mye jødene trengte å lære om sitt folks historie for å unngå å gjøre de samme skjebnesvangre feil som deres forfedre hadde gjort. Det var særlig viktig for dem å forstå hvilken betydningsfull rolle sann tilbedelse spilte. De trengte å bli styrket i sin tro på Jehova og bli tilskyndt til å oppfylle de forpliktelser de hadde ifølge pakten. Krønikebøkene dekket på en utmerket måte de hjemvendte jøders behov i denne henseende. La oss se hvordan de gjorde det.
Slektregistrene knyttet jødene direkte sammen med deres tidligere historie. Disse slektregistrene utgjorde en forutsetning for at en skulle kunne fastslå kongelig avstamning og familienes arverett. De viste også hvem som var bemyndiget til å tjene i templet som prester eller i andre stillinger. Det slektregister som omfattet den kongelige slektlinje, var særlig betydningsfullt, ettersom det var en av de ting som skulle hjelpe dem til å identifisere Messias.
Selv om 1 og 2 Krønikebok omfatter den samme periode som blir behandlet i 1 og 2 Kongebok, som ble skrevet av profeten Jeremias over 100 år tidligere, legger den historiske beretningen i Krønikebøkene større vekt på tilbedelsen i templet. Hvorfor? Er det fordi Esras, som var prest, var mer interessert i tilbedelsen i templet enn profeten Jeremias var? Nei, for Jeremias var også prest. Det forholder seg snarere slik at Esras, i likhet med Jeremias, skrev under inspirasjon og i samsvar med sine samtidige medisraelitters behov. Jødene på denne tiden trengte å bli oppmuntret til å fortsette å støtte den sanne tilbedelsen som ble utøvd i templet, og 1 og 2 Krønikebok tjente på en utmerket måte denne hensikten.
Beretningen er skrevet på en slik måte at den viser at begivenhetene i Israels historie utviklet seg i samsvar med den innstilling herskerne og deres undersåtter hadde til Jehova og hans rettferdige lov. Selve historien utgjør en veiledning. Den slår fast at det fører til velsignelser trofast å holde fast ved den sanne tilbedelse, mens det fører til ulykke å forkaste den. Hvilken kraftig tilskyndelse var ikke dette for jødene til å unngå å følge den handlemåte som hadde ført ulykke over deres forfedre!
Vi som lever i dag, kan også ha nytte av disse historiske eksempler, som tjener til å oppmuntre oss til å være trofaste mot Jehova. Ved lojalt å støtte den sanne tilbedelse kan vi vise at vi har forstått hensikten med at Krønikebøkene ble skrevet.