Hvor lå Edens hage?
DEN vakre hagen eller parken som Jehova Gud ga det første menneskepar, Adam og Eva, for at den skulle være deres hjem, lå i en del av det området som ble kalt Eden. Den ble derfor kalt «Edens hage». Fordi Adam og Eva var ulydige, ble de drevet ut av sitt paradisiske hjem. Kjerubene og det luende sverd hindret menneskene i å vende tilbake til dette paradisiske hjem, tydeligvis helt til vannflommen utslettet hagen. — 1 Mos. 2: 8, 15; 3: 24.
Moses skrev om Edens hages beliggenhet: «Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet hagen; og siden delte den seg i fire strømmer. Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull. . . . Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus. Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.» — 1 Mos. 2: 10—14.
Områdene Kus, Havila og Assur (Assyria) eksisterte etter vannflommen og fikk tydeligvis sine navn etter Noahs etterkommere. (1 Mos. 10: 7, 22, 29) Som geografisk benevnelse ble navnet «Kus» på et tidlig tidspunkt så å si synonymt med Etiopia. Området Havila ser ut til å ha omfattet den nordvestlige delen av den arabiske halvøy og strukket seg helt eller nesten til Sinaihalvøya, hvor ørkenen Sur sannsynligvis lå. (1 Mos. 5: 18; 1 Sam. 15: 7) Beretningen i 1 Mosebok sier at Hiddekel eller Tigris «går østenfor Assur». (1 Mos. 2: 14) Dette kan bety at Assyria på den tiden det siktes til, hadde betydelige landområder vest for Tigris, deriblant kanskje også Babylonia.
Moses brukte derfor tydeligvis benevnelser som var kjent på hans tid, for å beskrive hvor Edens hage lå. Beretningen i 1 Mosebok sier naturligvis ikke at Edens hage omfattet hele dette området. Henvisningene til Kus, Havila og Assur (Assyria) viser hvilken retning elvene fulgte. Men det at de ble nevnt, har sikkert hjulpet Moses’ samtidige til å danne seg et bilde av hvor hagen lå i forhold til disse navngitte områdene. For oss er imidlertid disse områdene i seg selv ikke til særlig hjelp når vi skal fastslå hvor Edens hage lå.
Hva elvene angår, kan Pison og Gihon ikke identifiseres i vår tid. Det er forståelig. Hvis denne delen av Moses’ beskrivelse gjelder tiden før vannflommen, kan vannflommen ha gjort at elvene Pison og Gihon ble fjernet, eller at deres løp ble forandret. Men hvis elvene eksisterte i tiden etter vannflommen, kan andre naturfenomener, for eksempel jordskjelv, ha forandret deres løp. Naturkatastrofer i nyere tid viser at slike forandringer kan finne sted. I 1950 forårsaket for eksempel et kraftig jordskjelv i Assam i India at noen elver forsvant, og at andre forandret sitt løp.
Frat eller Eufrat er imidlertid velkjent, og Idiqlat (Hiddekel) er det navn som blir brukt om den like velkjente elven Tigris i gamle akkadiske (assyrisk-babyloniske) innskrifter. Disse elvene gir oss en ordentlig ledetråd når vi skal finne ut hvor Edens hage la. Det hebraiske ordet som er oversatt med «strømmer» i 1 Mosebok 2: 10, betyr egentlig «hoder». Det støtter den oppfatning at Edens hage lå i fjellområdene i nærheten av utspringet til Tigris og Eufrat. Som The Anchor Bible sier i sin kommentar til 1 Mosebok 2: 10: «På heb[raisk] kalles munningen av elven ’enden’ (Josva xv 5, xviii 19); flertallsformen av ro’s, hode’, må følgelig her sikte til det øvre løp. . . . Denne senere bruken blir bestyrket i forbindelse med det beslektede akk[adiske] ordet resu.»
Både Eufrat og Tigris har i våre dager sitt utspring i fjellområdene nord for Mesopotamias sletter. Selv om meningene er delte, er det mange forskere som hevder at Edens hage lå i dette området, noen kilometer sør for sjøen Van i Øst-Tyrkia.