Behovet for verdensomspennende enhet

«Jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må . . . være fast forent i samme sinn og i samme mening.» — 1 Kor. 1: 10.

1. Hvilket spørsmål er det alminnelig enighet om i vår tid, og hvilket ønske gir folk overalt uttrykk for?

ER DET noen som vil protestere når vi sier at vi lever i en splittet verden? Menneskene er uenige både når det gjelder politiske, religiøse, økonomiske, nasjonale og internasjonale spørsmål. De såkalte generasjonsmotsetningene står som et uttrykk for den splittelse som gjør seg gjeldende mellom de unge og de eldre, mellom barn og deres foreldre. Fra alle kanter blir det ropt: «La oss snakke fornuftig sammen!» I Vietnam, i Midt-Østen, i Afrika og i Øst-Europa og på skolene og universitetene snakkes det om at en må bruke fornuften for å få slutt på konfliktene. Ikke desto mindre viser det seg at menneskeheten ubønnhørlig fortsetter å oppfylle apostelen Paulus’ ord i brevet til Timoteus om at menneskene nå i de siste dager med vanskelige tider ikke skulle være «til å komme overens med». — 2 Tim. 3: 3, NW.

2. Hva skjer, trass i at det tales så mye om å bruke fornuften, og hvilken slutning blir noen ledet til å trekke?

² Trass i alle forhandlingene som tar sikte på å skape enhet, fortsetter splittelsen, og kløften mellom menneskene blir større. Motsetningsforhold blant mennesker som tilhører forskjellige nasjoner og raser, fører ofte til voldshandlinger og blodsutgytelser. Noen mener at problemene aldri vil bli løst, og at folk som har en annen herkomst eller hudfarge enn de selv, bør holdes atskilt fra dem.

3, 4. a) Hvilket spørsmål er det logisk å stille når en betrakter splittelsen på det religiøse område? b) På hvilken måte er både den katolske kirke og protestantismen preget av splittelse?

³ Splittelsen er meget merkbar på det religiøse område. Når noen leser om hvordan folk med forskjellig religiøs overbevisning, ja, til og med de som tilhører en og samme religiøse organisasjon, ser på et gitt spørsmål, blir de ofte forvirret. Skulle de ikke ha «samme sinn» og «samme mening» i religiøse spørsmål? Det har kommet så langt at til og med mennesker som tilhører den samme religiøse organisasjon, ikke er enige om hva de tror, og de finner det umulig å forklare sin tro for hverandre eller for utenforstående. Tenk på hvor mangeartet den religiøse tenkemåte er sett i internasjonal målestokk. Katolikker i forskjellige land har sterkt divergerende meninger. Den katolske kirke i Nederland har for eksempel utgitt en ny katekisme. Roma uttalte at det var 58 kjetterske tanker i den. Den nye katekismen sier at det ikke lar seg gjøre å utforme noen tydelig lære om «helvetes ild», og at «hver enkelt av oss må trekke sine egne slutninger hva dette angår». Den stiller også spørsmålstegn ved visse trekk ved alterets sakrament, noe som naturligvis har å gjøre med en grunnleggende katolsk lære, ettersom det dreier seg om transsubstantiasjonen av brødet og vinen som blir servert under messen. Pave Paul VI’s rundskrivelse om fødselskontroll og påbudet om at prestene skal leve i sølibat, har også skapt splittelse. Splittelsen nådde det punkt da paven ikke lenger kunne forholde seg taus i visse spørsmål. New York Times for fredag 4. april 1969 hadde følgende overskrift på første side: «Paven sier at splittelsen innen kirken er ’praktisk talt skismatisk’.» Artikkelen påpekte at mange hundre prester og to latinamerikanske biskoper hadde forlatt sitt presteembete fordi de var uenige i Romas lære.

⁴ Protestantismen, som er oppdelt i hundrevis av større og mindre religiøse trossamfunn, gir ikke noe bedre bilde av religiøs enhet. Protestantiske organisasjoner godkjenner stilltiende umoralsk oppførsel, for eksempel utukt og homoseksualitet, og noen forkaster bibelske læresetninger og stempler beretningen i 1 Mosebok og andre bibelske beretninger som myter. Det er tydelig at heller ikke de er «fast forent i samme sinn og i samme mening».

5. Hvilke spørsmål oppstår på bakgrunn av disse forholdene?

⁵ Alt dette får oss til å spørre: Er det mulig for menneskene å bli «fast forent i samme sinn og i samme mening»? Hvis det er det, hvordan kan så en slik enhet bli oppnådd? La oss undersøke noen av de løsninger som har vært framholdt, og se om det er mulig å oppnå verdensomspennende enhet.

Foreslåtte løsninger

6, 7. Nevn eksempler på at folk ofte blir ført sammen under vanskeligheter.

⁶ Hva er det som fører folk sammen i enhet og harmoni? Vanskeligheter kan av og til føre folk sammen. Har du lagt merke til at folk plutselig føler trang til å hjelpe sine medmennesker når det inntreffer en naturkatastrofe, for eksempel jordskjelv, oversvømmelse, orkan eller annet uvær? I forbindelse med jordskjelvet i Alaska i mars 1964 ble det fortalt at folk «dannet en kjede for å beskytte seg i tilfelle det skulle bli revner i gaten». Det ble også fortalt om en eldre kvinne som kom løpende ut av en forretning, kritthvit i ansiktet av skrekk og med armene utrakt. Hun slo armene omkring en annen kvinne, og slik sto de og klamret seg til hverandre. Den andre kvinnen fortalte: «Da jorden sluttet å ryste, forsvant den gamle kvinnen rundt hjørnet. Jeg hadde aldri sett henne før og aner ikke hvem hun er. Men i et kort øyeblikk hadde vi én ting felles — vi ønsket å redde livet.» I januar 1969 ble vestkysten av De forente stater hjemsøkt av et usedvanlig kraftig regnvær. Det var så kraftig at enkelte hus ble skylt vekk. Det fortelles at folk flyktet på hesteryggen, i biler og i helikoptre. I denne krisens stund flokket folk seg sammen for å hjelpe hverandre og gjorde seg forente anstrengelser for å nå et felles mål. En lokal radiostasjon sendte fortløpende meldinger om evakueringen og ga beskjed om når folk burde forlate sine hjem. Politiet bekreftet at folk hadde forlatt det og det området, og så kom tropper for å forhindre plyndring. Etter flommen ble gater og plener ryddet med bulldosere. Tusenvis av frivillige hjalp til. Ja, folk arbeidet sammen i enhet da de var truet av ulykke.

⁷ Når det blir kjent at en tyv er på ferde i et distrikt, hender det at naboene slår seg sammen for å holde vakt over hverandres eiendom og eiendeler. Så snart tyven blir tatt eller forlater området, begynner de å ta seg av sine personlige interesser igjen.

8, 9. Fortell om noen av de enhetsbestrebelser hele nasjoner har gjort seg.

⁸ Det hender også at hele nasjoner slår seg sammen og samarbeider i enhet når de blir truet av en felles fiende. I 1899 og 1907 ble det holdt to fredskonferanser i Haag hvor henholdsvis 26 og 44 nasjoner møtte. Mange av disse nasjonene førte krig mot hverandre i 1914! I et forsøk på å forhindre en ny storkrig i likhet med den som hjemsøkte verden i 1914—1918, ble Versaillestraktaten undertegnet i 1919. Hensikten med den var å regulere Tysklands opprustning. I 1936 overtok Nazi-Tyskland Rhinland, som i henhold til Versaillestraktatens bestemmelser skulle være demilitarisert område, og ignorerte de militære restriksjonene.

⁹ I 1928 ble Kellogg-Briand-pakten tiltrådt av 62 nasjoner. Dens edle formål var å gjøre krig ulovlig «som et nasjonalpolitisk redskap». I 1939 brøt den annen verdenskrig ut, og de fleste av de 62 landene ble innblandet i den.

10—12. Hvilke andre enhetsbestrebelser forteller historien om?

¹⁰ Sovjetunionen undertegnet en ikke-angrepspakt med Estland, Latvia, Litauen, Polen, Finland og Romania. Ikke lenge etter ble disse landene helt eller delvis okkupert av Sovjetunionen.

¹¹ I 1939 sluttet Stalin og Hitler en ikke-angrepspakt på sine respektive lands vegne. To år senere kjempet russere og tyskere mot hverandre på slagmarken.

¹² Under den annen verdenskrig var det et nært samarbeid mellom De forente stater, Storbritannia og Sovjetunionen og andre land mot en felles fiende, Akse-maktene, som ble ledet av Tyskland og omfattet Japan. Samarbeidet ble kortvarig, ettersom Sovjetunionen etter krigen isolerte seg og valgte å følge en erobringspolitikk. Nå er situasjonen den at de landene som var De forente staters og Storbritannias fiender under den annen verdenskrig, særlig Tyskland, Italia og Japan, er blitt deres allierte, og den felles fiende er i mange henseender den kommunistiske Sovjetunionen.

13. a) Hva beviser disse enhetsbestrebelsene? b) Hvordan vet vi at det ikke er noe nytt at folk søker å oppnå enhet av selviske grunner?

¹³ Alt dette beviser én ting: Enheten og samarbeidet mellom disse landene har bare en selvisk hensikt. Hver nasjon har ett mål som den arbeider mot. Så snart den har nådd sitt mål, er den ikke lenger interessert i å bevare enheten i forholdet til andre land. En undersøkelse av menneskenes historie fra 1481 f. Kr., da Egypt var den ledende verdensmakt, og fram til slutten på den annen verdenskrig, en periode på 3426 år, viser at det var over 3000 år med krig og bare 268 år med fred. I løpet av den tiden ble cirka 8000 internasjonale fredstraktater undertegnet og brutt. Siden 1945 har nasjonene fortsatt å undertegne traktater og pakter og danne forbund, men alt dette har vært et utslag av selviskhet og ikke av et ønske om å leve i fred og enhet med andre nasjoner.

14, 15. a) Hva er det ofte som ligger til grunn for politiske enhetsbestrebelser? b) Hva blir mange ganger resultatet?

¹⁴ Også på lokale politiske plan finner vi at det slett ikke er ekte interesse for folks ve og vel som ligger til grunn for enhetsbestrebelsene. I mange politiske kampanjer blir en spesiell kandidat støttet, ikke fordi han er den som kan utrette mest til gagn for folket, men fordi han kan gi dem som støtter ham, visse fordeler. Når folk støtter en bestemt kandidat, er det således fordi han kan gjøre noe for dem. Den enhet som blir oppnådd, er igjen basert på selviskhet. Det ropes ofte både høyt og tydelig at hvis en spesiell kandidat til et politisk embete blir valgt, vil han gjøre mest mulig til gagn for befolkningen i sin alminnelighet. Det blir arrangert store, politiske møter, middager og taler, hvor det er store menneskemengder som i forening står bak «ham som kan gjøre mest godt». Det er kanskje lett å trekke den slutning at så mange menneskers forente anstrengelser må føre til forandringer som vil være til folkets beste.

¹⁵ Så snart vedkommende har oppnådd den stilling han har traktet etter, må han begynne å betale på «gjelden» sin, de løftene han ga til dem som kanskje har støttet ham økonomisk og på andre måter. Dette betyr ofte at det ikke er den person som kan gjøre mest til gagn for folket, som blir sjef for et departement eller regjeringsorgan, men den person som best tjente kandidatens interesser og kanskje ga et stort bidrag til valgkampen. Andre, som kanskje også har gitt sin støtte, om enn ikke i den samme utstrekning, finner nå at løftene og enheten under valgkampen bare var illusoriske. Det skjer ingen forandringer. Det er igjen menneskenes selviskhet og ønske om personlig vinning og framgang som kommer i forgrunnen.

16. Hvilke spørsmål må vi igjen stille?

¹⁶ Vi spør derfor enda en gang: Hva er det som fører folk sammen, slik at de handler på en virkelig forent og harmonisk måte? Er det vanskeligheter? Er det nasjonale og internasjonale traktater og pakter? Er det de mange religiøse organisasjonene? Er det politikerne og de som støtter dem? Selv bare en overfladisk undersøkelse av spørsmålet får oppriktige mennesker til å innse at det må være noe mer. Det må være noe annet, noe mer stabilt, noe sikrere, noe som er basert på bedre prinsipper. Og det finnes noe slikt.

Grunnlaget for virkelig enhet

17. Fortell hva som er grunnlaget for virkelig enhet.

¹⁷ Dette «noe» har sitt grunnlag i en bok som er blitt ringeaktet av mange, betraktet som en lykkebringer av andre og fordømt av atter andre. Ja, det er den allmektige Guds sannhetsbok, Bibelen. I den finner en det som virkelig vil forene menneskene, uansett hvilken nasjonal bakgrunn eller stilling i livet de har.

18. Hvilket råd ga Paulus menigheten i Korint med hensyn til enhet, og hvorfor ble rådet gitt?

¹⁸ Da apostelen Paulus skrev sitt brev til menigheten i Korint i det første århundre av vår tidsregning, sa han: «Jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblant eder, men at I må være fast forent i samme sinn og i samme mening. For det er av Kloes folk blitt meg fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblant eder. Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder meg til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus. Er Kristus blitt delt?» (1 Kor. 1: 10—13) Da Paulus skrev disse ordene, arbeidet ikke medlemmene av menigheten i Korint sammen i enhet. De fulgte mennesker. De var av den oppfatning at de måtte vise disse menneskene troskap, trass i at det ville skje på bekostning av enheten, en enhet som innebar at alle hadde samme sinn og samme mening.

19. Hva gikk korintierne glipp av, fordi de fulgte forskjellige mennesker, og hva var virkelig en forenende kraft for dem? Hvilke spørsmål får det oss til å stille?

¹⁹ Paulus viste disse kristne i Korint at hvis de skulle følge mennesker, Paulus, Apollos, Kefas eller andre, ville det skje på bekostning av det som i første rekke kunne gi dem styrke — enhet i hjerte og sinn. Han beskrev deres religiøse tilstand da han stilte spørsmålet: «Er Kristus blitt delt?» Ettersom den kristne læres tilhengere var splittet, kunne det ikke eksistere kristen enhet. Paulus sa videre til korintierne: «Når den ene sier: ’Jeg holder meg til Paulus!’ — og den andre: ’Jeg til Apollos!’ er dere ikke da som alle andre?» (1 Kor. 3: 4, UO) For ikke å være som alle andre måtte derfor de kristne i Korint arbeide for å oppnå enhet i hjerte og sinn, noe alle kristne for den saks skyld må gjøre. Og hva er grunnlaget for enhet? Det er evangeliet eller det gode budskap som Paulus sa at Kristus hadde utsendt ham for å forkynne. Du spør kanskje: Hvilket budskap er det? Hva omfatter uttrykket «det gode budskap», og hvordan kan dette budskapet fremme enheten og gi alle mennesker «samme sinn»?

Det gode budskap som bringer enhet

20. Er det gode budskap nødvendigvis bare ett enkelt budskap?

²⁰ I en verden hvor det daglig kommer meldinger som er dårlige nyheter for mange av jordens innbyggere, burde det gode budskap fra Guds Ord bringe lykke til jordens innbyggere. Bibelen er full av gode nyheter. Dens gode budskap er den kraft som forener sanne kristne. Bibelens gode budskap består i virkeligheten av mange forenende budskaper. Vi skal nå se på noen få av disse budskapene som Guds sannhetsbok, Bibelen, inneholder.

21. Hvilket godt budskap inneholder 1 Mosebok 3: 15?

²¹ I 1 Mosebok 3: 15 sa Jehova Gud til den slangen som hadde fått Adam og Eva til å være ulydige mot hans rettferdige påbud: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» Dette gode budskap gikk ut på at Jehova Gud i sin tid ville frambringe en ætt som skulle knuse Guds første fiende, slangen, Djevelen, og hans onde ætt. På grunnlag av dette gode budskap og forståelsen av dets profetiske betydning kunne menneskene ha et framtidshåp som ville bringe velsignelser i stedet for forbannelser, og som ville tjene til å forene alle folk.

22. Hvilket godt budskap inneholder 1 Mosebok 22: 16—18?

²² Da Abraham, «Guds venn», villig hadde forsøkt å frambære sin sønn Isak som et offer, sa Jehova Gud, slik det er gjengitt i 1 Mosebok 22: 16—18: «Ved meg selv sverger jeg, sier [Jehova]: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.» Det gode budskap til Abraham gikk ut på at Jehova inngikk en edfast pakt med ham om at alle jordens folk i sin tid skulle bli velsignet og bli forent som ett folk ved hjelp av Abrahams ætt. Det ble nå tydeligere at løftet i Eden om at Guds ætt i sin tid skulle tre fram, skulle bli oppfylt i slektlinjen til «Guds venn», Abraham. — Jak. 2: 23.

23. a) Hvilket godt budskap inneholder 2 Samuel 7: 12, 13? b) Hvordan ble dette gode budskap åpenbart for jomfru Maria? c) Hvordan ble det åpenbart for hyrdene på marken?

²³ I 2 Samuel 7: 12, 13 ga Jehova Gud Judas konge David dette løftet: «Når dine dagers tall er fullt, og du hviler hos dine fedre, da vil jeg etter deg oppreise din sønn som skal utgå av ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.» Det gode budskap som ble forkynt for David, gikk ut på at det i hans slektlinje, som begynte med Abraham, skulle komme en evig arving til et rettferdig rike. Mange hundre år senere omtalte bibelskribenten Lukas dette gode budskap ved å gjengi de ordene som en engel hadde talt til jomfru Maria: «Du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Luk. 1: 31—33) Det gode budskap om ætten, som først var blitt omtalt i Eden og siden i løftet til Abraham og til David, gjaldt således Jesus Kristus, som Matteus begynner sin beretning om med disse ordene: «Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle.» (Matt. 1: 1) Da Jesus ble født, kunne følgelig himmelens engler glede seg, og en engel sa til hyrdene i det landet hvor Jesus var blitt født: «Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede [et godt budskap om en stor glede, NW], som skal vederfares alt folket! Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.» (Luk. 2: 10, 11) Når Guds tid var inne til det, ville denne enestående begivenheten føre til at menneskene ble forent for bestandig.

24. Hva er det gode budskap i Matteus 24: 14?

²⁴ Like før Jesus ble arrestert og hengt på en torturpel i år 33 e. Kr., talte han til sine disipler om et godt budskap, slik vi leser i Matteus 24: 14 (NW): «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Budskapet om dette riket er i sannhet et godt budskap, for dette riket skal oppfylle alle de løfter som Jehova Gud har gitt, både i Edens hage og i den etterfølgende tid og i forbindelse med Jesu fødsel, liv, død, oppstandelse og opphøyelse til konge i dette riket.

25. Hvilke tre spørsmål vedrørende verdensomspennende enhet må nå bli besvart?

²⁵ Det gode budskap som forener mennesker jorden over, har således mange trekk, og vi har bare så vidt vært inne på noen få av dem, slik de blir framholdt i Guds sannhetsord. Bibelens 66 bøker inneholder også mange andre gode budskaper. Men spørsmålet er: Hvordan fører det gode budskap til enhet? På hvilke måter kan jordens folk med deres mange nasjonale og rasemessige motsetninger og deres forskjellige politiske overbevisninger bli forent? Og i betraktning av at det er et så stort behov for verdensomfattende enhet nå når det er så stor splid og uenighet blant menneskene, kan en spørre: Når kommer denne verdensomspennende enheten til å bli en realitet? Svarene på disse og andre spørsmål vil bli gitt i den neste artikkelen, og vi oppfordrer deg til å lese den og de skriftstedene det blir henvist til. Du vil da kunne bygge opp tro på Jehova Guds løfter om verdensomspennende enhet for menneskene.

[Bilde på side 418]

HVA ER BLITT RESULTATET?

8 000 fredstraktater

3000 år med krig

268 år med fred