En forandring fra sorg til høytid

1. Hvorfor blir ikke sanne kristne forundret når de blir forfulgt?

SANNE kristne vet at de vil bli hatet av denne verden, for verden hatet også Jesus og sørget til og med for at han ble henrettet på en grusom måte. (Joh. 15: 18—25) Apostelen Peter skrev til den kristne menighet: «I elskede! undre eder ikke over den ild [forfølgelse] som kommer over eder . . . men i samme monn som I har del i Kristi [Messias’] lidelser, skal I glede eder, for at I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel.» — 1 Pet. 4: 12, 13.

2, 3. a) Hva ga den forfølgelse Mordekai og Ester ble utsatt for, dem anledning til, men hvorfor sørget Mordekai? b) Hvilken handlemåte oppfordret Mordekai Ester til å følge, og hva svarte Ester?

² Både Mordekai og Ester fikk det privilegium å opphøye Jehovas navn ved å legge utholdenhet for dagen og stole på Jehovas makt til å utfri sine tjenere da Haman la planer om å utrydde alle jøder. En skrivelse hvor det ble sagt at den 13. adar var den skjebnesvangre dagen, ble utferdiget og sendt rundt i alle de 127 landskapene i det medopersiske verdensrike, og den ble også kunngjort i den kongelige borgen Susan. Da Mordekai ble gjort kjent med den, kledde han seg i sekk og aske og ba uten tvil til Jehova, slik som andre av Guds tjenere hadde gjort. (Dan. 9: 3; Sl. 12: 2) Da Ester spurte om grunnen til at han sørget så dypt, fortalte han henne alt som hadde hendt, og påla henne å gå inn til kongen og bønnfalle ham om nåde for sitt folk.

³ Ester, som ble sterkt beveget da hun fikk denne befalingen av Mordekai, minnet ham om at ifølge medernes og persernes lov skulle den som gikk inn til kongen uten å være kalt, late livet. Bare hvis kongen rakte ut sin gullstav mot ham, ville han få leve. Ester fortalte dessuten Mordekai at hun ikke var blitt kalt til å gå inn til kongen på 30 dager. Hvis hun nå gikk inn til kongen uten å være kalt, slik som Mordekai påla henne, kunne hun komme til å miste livet. Mordekai var imidlertid urokkelig og svarte Ester: «Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unna, fordi du er i kongens hus. For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettopp for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?» Esters ønske om å adlyde Mordekai og hennes kjærlighet til sitt folk seiret. Hun svarte: «Gå av sted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så I hverken eter eller drikker noe i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke er etter loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.» — Ester 4: 1—17.

Skjønnsomhet i farens stund

4. Hvilken innstilling la både Ester og Mordekai for dagen, og hvilket eksempel setter de som de var et bilde på?

⁴ Ester stolte ikke på at hennes forhold til kongen ville være til hjelp for henne. Og Mordekai stolte ikke på at det at han hadde vist sin lojalitet overfor kongen, noe som inntil nå ikke var blitt påskjønnet, skulle redde ham. (Ester 2: 21—23) Begge satte utelukkende sin lit til Jehova og søkte hans veiledning for å få vite hvordan de skulle handle for å kunne hjelpe Guds folk til å bli bevart i live. Ester satte sitt liv på spill, kledde seg i kongelig skrud og gikk inn til kongen. «Da nå kongen så dronning Ester stå i gården, fant hun nåde for hans øyne; kongen rakte ut gullstaven som han hadde i hånden.» (Ester 5: 1, 2) I vår tid er også Ester-klassen i den samme fare som Mordekai-klassen. Men de som tilhører denne klassen, viker ikke tilbake. De viser virkelig kjærlighet overfor hele Guds folk og samarbeider fullt ut med Mordekai-klassen for at de som Gud har kalt ut av denne verden for å representere ham nå i «endens tid», skal bli bevart. (Matt. 12: 30; Sl. 133: 1) Hvilket eksempel utgjør ikke dette for dem som er forent med Jehovas salvede, og som stoler på at det at de setter sin lit til den større Ahasverus, Jesus Kristus, vil være til gagn for dem!

5. Hvilken anmodning framførte Ester, men hvordan kan det sies at hun ikke inntok en annen holdning til Haman enn Mordekai gjorde?

⁵ Ester trådte fram for kongen, men hun ba ham bare om å komme til et gjestebud som hun hadde stelt til for ham og for Haman. Kongen tok med glede imot innbydelsen. (Ester 5: 3—5) Ved at Ester inviterte Haman, viste hun i motsetning til Mordekai ham tydeligvis en viss gunst. Dette er i overensstemmelse med kjensgjerningene i motbildet. Ester-klassen, som arbeider under Mordekai-klassens ledelse, forsøker ikke å ødelegge kristenhetens presteskap ved å benytte seg av makt. Den forsøker ikke å oppløse foreningen mellom kirke og stat. (Ef. 6: 12) Ifølge Bibelens profetier må dette forholdet få utvikle seg så langt som det lar seg gjøre. De som tilhører Haman-klassen, vil avsløre seg selv. De må få vise hva de virkelig er — fiender av Gud ved at de er venner av verden. Det må komme meget tydelig fram at de som er billedlig framstilt ved Haman, av Gud blir betraktet som «syndens menneske» og er dømt til uunngåelig ødeleggelse. — 2 Tess. 2: 3, 4, 8.

6. Hvordan reagerte Haman på denne tilsynelatende gunstbevisning fra Esters side, men hva hadde han nå til hensikt å gjøre mot Mordekai?

⁶ Ester åpenbarte ikke ennå hva som lå henne på hjerte. Hun handlet uten tvil under Jehovas ledelse, noe de etterfølgende begivenheter synes å vise, og ba kongen om å komme til enda et gjestebud, hvor Haman også skulle være til stede. Haman gikk derfra «glad og vel til mote». Men da han fikk se Mordekai sitte i kongens port, ble han straks full av vrede, for Mordekai hverken reiste seg eller rørte seg for ham. Han holdt seg imidlertid rolig og gikk inn i sitt hus, hvor han skrøt overfor sin hustru og sine venner og fortalte hvor stor kongen hadde gjort ham. De gledet seg sammen med ham, men de ga uttrykk for at de forsto ham når han klaget og sa: «Men alt dette er meg ikke nok all den stund jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.» Seres, hans hustru, og alle hans venner sa da til ham: «La dem gjøre en galge i stand, femti alen høy, og be i morgen kongen om at Mordekai må bli hengt i den; så kan du gå glad med kongen til gjestebudet!» Dette syntes Haman svært godt om. Han bestemte seg for at han skulle tre fram for kongen tidlig neste morgen og legge fram denne anmodning for ham. — Ester 5: 6—14.

Jehova leder tingene

7. Hvilken uventet hendelse den natten forandret situasjonen for Mordekai?

⁷ Nå tok tingene en uventet vending. Den natten da Haman la planer om å skade Mordekai, fikk kong Ahasverus ikke sove. Han trakk den slutning at det var et eller annet som han hadde forsømt, at han hadde gjort seg skyldig i en eller annen urett eller begått en eller annen feil, og han ba sine tjenere om å hente krønikeboken og lese for ham fra den. De gransket opptegnelsene for å se om det var noe som var blitt forsømt. «Der fant de opptegnet at Mordekai hadde meldt hvorledes Bigtana og Teres, to av de hoffmenn hos kongen som holdt vakt ved dørterskelen, hadde søkt å legge hånd på kong Ahasverus. Kongen spurte da: Hva ære og opphøyelse er det blitt Mordekai til del for dette? Kongens tjenere svarte: Han har ikke fått noen ting.» Kongen bestemte at det straks skulle bli vist Mordekai ære. — Ester 6: 1—3.

8. Hvilket hendelsesforløp førte til at Mordekai fortsatt kom til å spille en rolle i forbindelse med Jehovas hensikt?

⁸ Tidlig neste morgen kom Haman for å framstille seg for kongen, og kong Ahasverus lot ham bli ført inn. Men før Haman fikk satt sin beslutning i forbindelse med Mordekai ut i livet, stilte kongen ham et spørsmål, og følgen av det var at hendelsesforløpet ble et ganske annet enn det det kunne ha blitt. Hvis Haman hadde fått lov til først å be om at Mordekai måtte bli hengt, kan det godt være at kongen, som ønsket å ære Mordekai, straks hadde vendt seg mot Haman, uten at dronning Ester eller Mordekai hadde grepet inn. På den måten ville begivenhetenes gang i dette dramaet ha blitt foregrepet, og Ester og Mordekai ville ikke ha fått være med på å fullbyrde Jehovas dom over amalekittene. — Ester 6: 4, 5.

9. Hvordan ble Haman ydmyket?

⁹ I samsvar med Jehovas hensikt spurte kongen først: «Hva skal det gjøres med den mann som kongen har lyst til å ære?» (Ester 6: 6) Haman, som hadde det han hadde skrytt av kvelden før, i frisk erindring, kunne ikke tenke seg at kongen ville sette noen høyere enn ham, og trakk den slutning at han var den mann som kongen hadde lyst til å ære. Han ga derfor kongen følgende råd, som var i samsvar med hans egne ambisjoner: ’Hent en hest som kongen selv har ridd på, og på hvis hode det er satt en kongelig krone, og la så den mann kongen har lyst til å ære, sette seg på den og la en av kongens fornemste fyrster ta hesten og la mannen ride gjennom byens gater og rope foran ham: «Således gjøres det med den mann som kongen har lyst til å ære!»’ Trygg og sikker i sin sak ventet Haman på kongens svar, bare for å få høre ham si: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør således med jøden Mordekai, som sitter i kongens port!» Haman var fullstendig sønderknust. Men han kunne ikke gjøre noe annet enn å lyde ordre. Hvis han hadde unnlatt det, ville det ha betydd døden for ham. Når Mordekai mer enn noen gang trengte Jehovas hjelp, grep derfor Jehova inn for å beskytte ham og sparte hans liv. Haman måtte på den annen side innrømme at det ikke var han, men den forhatte, foraktede jøden Mordekai som kongen hadde lyst til å ære. — Ester 6: 6—11.

Et fullstendig rollebytte

10. Hva var det som førte til at Haman ble ydmyket, og hvilken parallell til dette har vi i vår tid?

¹⁰ Haman var en stolt mann. Ordspråkene 16: 18 sier: «Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.» I samsvar med dette prinsippet måtte det gå slik med Haman som det gjorde. Det måtte ende med at han ble ydmyket. Vi har en nøyaktig parallell til dette i vår tid. I tidligere tider er presteskapet blitt opphøyd til den aller høyeste stilling i denne tingenes ordning. Selv om prestene hevder at de hersker ved Guds nåde og ved hans Konge, Jesus Kristus, står de ikke i noe godt forhold til Gud, en kjensgjerning som blir stadig mer tydelig for alle fordomsfrie mennesker. (Matt. 7: 15—23) De som tilhører Mordekai-klassen, har på den annen side i stadig større utstrekning vunnet Herren Jesu Kristi gunst. Dette har særlig vært tilfelle siden 1926, da de i hovedartikkelen «Hvem vil ære Jehova?» i Vagttaarnet for 1. februar erklærte at de var for Jehova. En rekke begivenheter siden den tid har bekreftet dette. Fra 1922 til 1928 kom Jehovas vitner med en rekke kunngjøringer, hvorav flere hadde direkte til hensikt å avsløre presteskapet. I 1930 ble to bøker som ble kalt «Lys», og som inneholdt en forklaring av Åpenbaringen, utgitt på engelsk, og disse avslørte også kristenhetens presteskap, samtidig som de opphøyde Guds rike ved Herren Jesus Kristus. Alle disse kunngjøringer og avsløringer førte til at kristenhetens presteskap ble ydmyket. Til tross for at prestene sto på høyden av sin makt, kunne de ikke forhindre at disse og mange andre publikasjoner ble distribuert verden over i millioner av eksemplarer.a Det som var tilfelle den gang, er fortsatt tilfelle, noe begivenhetene i verden nå tydeligere enn noensinne viser. De som vil undersøke kjensgjerningene, vil finne at prestenes troløse holdning til Bibelen og deres mangel på interesse for å styrke moralen blant menneskene ikke er noe nytt, men at de, slik Jehovas vitner har vist, har inntatt en slik holdning helt siden dette tidlige tidspunkt, da Gud viste sine sanne tjenere, Mordekai-klassen, sin gunst, mens presteskapet ble gjort til skamme. Hvordan presteskapet vil bli ytterligere ydmyket før det til slutt vil gå til grunne på den vanærende måte, er noe framtiden vil vise.

11. Hva sa Hamans hustru og venner nå til Haman?

¹¹ Haman lusket hjem til sin familie og sine venner, men der var det ingen trøst å få. Nei, ’hans vismenn og hans hustru Seres sa til ham: Hvis Mordekai, som du har begynt å stå tilbake for, er av jødisk ætt, da formår du intet mot ham, men vil komme til å stå aldeles tilbake for ham’. De var knapt ferdig med å uttale sin dom da kongens hoffmenn kom for å føre Haman til det annet gjestebud som Ester hadde stelt til for kongen. — Ester 6: 12—14.

Ester åpenbarer hvem hun selv er, og avslører Haman

12. Hvordan avslørte Ester Haman, og hva førte det til for ham?

¹² Nå, ved slutten av det annet gjestebud, var tiden inne til at Ester skulle komme med sin anmodning til kongen. «Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og tykkes det kongen godt, så la mitt liv bli meg gitt på min bønn, og mitt folks liv etter mitt ønske! For vi er solgt, både jeg og mitt folk, til å ødelegges, drepes og utryddes; var det enda bare til å være treller og trellkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd, men nå er vår fiende ikke i stand til å opprette kongens tap.» Kongen ble sterkt opphisset. «Hvem er han, og hvor er han som har dristet seg til å gjøre så?» Da sa Ester: «En motstander og fiende, denne onde Haman der!» Kongen, som ikke var i stand til å beherske seg, trakk seg tilbake til slottshagen for å gjenvinne sin sinnsro. Haman, som var forferdet på grunn av den vending saken hadde tatt, ba Ester om sitt liv, ettersom han skjønte at kongen hadde besluttet hans ulykke. Hans bønner var så inntrengende at han lå bøyd over hennes benk da kongen kom tilbake fra hagen. Da kongen så dette, sa han: «Tør han endog øve vold mot dronningen her i mitt eget hus? Ikke før var dette ord gått ut av kongens munn, før de tildekket Hamans ansikt. Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus står det allerede en galge, femti alen høy, som han selv har latt gjøre i stand for Mordekai, han hvis ord engang var til så stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den! Så hengte de Haman i den galge han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la seg.» — Ester 7: 1—10.

13. a) Hvordan ble Ester-klassen identifisert, og hvordan har dette ført til at Haman-klassen er blitt ytterligere avslørt? b) Hva ble billedlig framstilt ved at Haman ble hengt i den galgen som var gjort i stand for Mordekai?

¹³ Da Ester avslørte Haman som erkefienden, måtte hun åpenbare sin egen identitet. Når åpenbarte Ester-klassen i vår tid sin identitet? Det beste historiske vitnesbyrd om dette er det som fant sted søndag den 26. juli 1931 på et stevne for Jehovas folk i Columbus i Ohio. Ved denne anledning vedtok de en resolusjon hvorved de identifiserte seg idet de antok navnet «Jehovas vitner». (Es. 43: 10, 12) En brosjyre som inneholdt denne resolusjonen, ble utgitt og distribuert vidt omkring. Dette førte også til at presteskapet ble avslørt. Det hat som allerede var blitt tilkjennegitt overfor Guds sanne tjenere, kom nå enda tydeligere til uttrykk, og Haman-klassen ble nå enda tydeligere identifisert som en gruppe mennesker som var imot Gud og fast bestemt på å tilintetgjøre Guds tjenere. (Matt. 23: 29—36) Jehovas folk møtte motstand som aldri før i historien.b Oppfyllelsen av det at Haman ble hengt i den galgen som var gjort i stand for Mordekai, behøver ikke å vente inntil ødeleggelsen av Babylon den store, for ved sine handlinger på dette tidspunkt døde Haman-klassen i Guds og ærlige og oppriktige menneskers øyne verden over. Dessuten overlevde Hamans ti sønner ham, slik at det som deretter fant sted i forbildet, kunne få sin oppfyllelse.

14. Hvilket arbeid ble nå Mordekai-klassen klar over at den måtte utføre?

¹⁴ Det var det samme år, 1931, at det første bind i en serie på tre bøker med tittelen «Det store opgør» ble utgitt på engelsk, og på det samme stevne ble det holdt en tale hvor det ble gitt en detaljert forklaring av Esekiel, kapittel 9. I denne talen ble mannen som var kledd i linklær og hadde et skrivetøy ved sin lend, og de som sukket og jamret, og som skulle få et tegn i pannen, foruten de 25 menn som sto foran templet og tilba solen i stedet for Jehova Gud, identifisert. De som tilhørte Mordekai-klassen, og de som tilhørte Ester-klassen, ble nå klar over at det lå mer arbeid foran dem, og at de av den grunn skulle være på jorden ennå en tid. Deres oppgave skulle bestå i å lete etter dem som sukket og jamret på grunn av de forhold som de som var billedlig framstilt ved de 25 mennene som tilba solen, nemlig presteskapet, hadde frambrakt ved å forderve den sanne tilbedelse av Gud. Dette livreddende arbeid skulle finne sted før ødeleggelsen av dem som ikke fikk noe tegn i pannen, ble iverksatt. Identifiseringen av Jehovas folk ved det betydningsfulle navnet Jehovas vitner kom derfor på et tidspunkt da Guds folk hadde stort behov for hjelp, og da en ny og viktig fase i forbindelse med gjennomføringen av Guds hensikt nå i «endens tid» skulle begynne.

Organisert med tanke på forsvar og angrep

15. a) Hvilken forandring hva Mordekai-klassen angår, forutsa Jesus? b) Hvilken trusel mot jødene eksisterte fortsatt, og hvilke skritt tok Mordekai for å forandre på dette forhold?

¹⁵ Nå ble Mordekai forfremmet og fikk kongens signetring, som var blitt tatt av Hamans finger før han ble hengt. Oppfyllelsen av dette er i harmoni med den profeti Jesus uttalte da han sa: «Guds rike skal tas fra eder [det vil si presteskapet på hans tid] og gis til et folk som bærer dets frukter.» (Matt. 21: 43) Dette er det dramatiske rollebytte som har funnet sted i vår tid. Men det var noe mer som måtte gjøres. Selv om Mordekais liv var blitt spart og han var blitt opphøyd, var Hamans ti sønner fortsatt i live, og kunngjøringen om at alle jøder i hele riket skulle utryddes den 13. adar, sto fortsatt ved makt. Mordekai var klar over at det fantes en utvei for jødene, en utvei som Haman ikke hadde tatt i betraktning, nemlig at Jehovas folk fikk lov til å slå seg sammen og kjempe i selvforsvar. Nå kunne jødene ta initiativet overfor dem som ville ødelegge dem, og utrydde sin onde fiende. Kongen gikk med på dette, og en skrivelse ble utferdiget og forseglet med kongens signetring og sendt til alle 127 landskaper. — Ester 8: 1—14.

16. a) Hvilken forandring gjorde seg nå gjeldende? b) Hvilken oppfyllelse har dette fått i vår tid?

¹⁶ Dette førte til at det fant sted en stor forandring. I stedet for å sørge og faste og gråte og jamre seg gledet nå jødene seg, og de slo seg sammen for å kjempe imot sine fiender. Frykt for jødene falt dessuten på dem som bodde i landet, og mange erklærte seg for en av dem. (Ester 8: 15—17) Denne delen av det profetiske dramaet fikk sin oppfyllelse i de kritiske 1930-årene. Guds tjenere, som var klar over at de hadde rett til ved hjelp av alle fredelige, lovlige midler å beskytte sitt liv, appellerte til domstoler og myndigheter for å få lov til å utføre sitt gudgitte arbeid, slik at de kunne finne de ærlige mennesker som var velvillig stemt overfor Jehova og hans folk. Det ble tatt ytterligere skritt for å forene Guds folk, og i 1938 ble den teokratiske ordning fullt ut innført i organisasjonen. Guds folk var nå virkelig forent og rede da det som svarte til de ting som fant sted den 13. adar, skulle finne sted i motbildet.c

17. Når kom den 13. adar i motbildet, og hva skjedde da?

¹⁷ Tiden til det var inne under den annen verdenskrig. Alle kjensgjerninger tyder på at Guds folks fiender var bestemt på å benytte seg av krigssituasjonen med dens patriotisme, nasjonalisme og partiskhet og av de falske anklager som ble rettet mot Jehovas vitner både fra kommunistisk og nazistisk hold, for å ødelegge dem. Et verdensomfattende angrep begynte å ta form, og det så ut til at det fullstendig skulle kunne sette en stopper for det forkynnelsesarbeid som ble utført av Mordekai-klassen og Ester-klassen og deres medarbeidere, som nå hadde begynt å slutte seg til dem.d Det kunne ha blitt en svart dag, en sorgens dag, men disse trofaste Guds tjenere la ikke ned arbeidet, slik som deres motstandere ønsket. I løpet av den tiden som svarte til den 13. adar i fortiden, kjempet Jehovas vitner som aldri før. Fra et sentralt hovedkontor og på en organisert måte utkjempet de verden over en åndelig kamp imot fienden for å bevare sitt åndelige liv. Der var sårede og falne, men Jehovas folk kjempet ikke med kjødelige våpen. (2 Kor. 10: 3, 4) Selv i konsentrasjonsleirene velsignet Jehova det mot vitnene på denne måten la for dagen, og resultatet av denne kampen har gjort et varig inntrykk på dem som sukker og jamrer i kristenheten, for i løpet av denne tiden ble det mer enn noensinne tydelig at presteskapet var imot Gud og imot Kristi rike.e (2 Tess. 1: 4, 5) Det at Hamans ti sønner ble drept den 13. adar, er et godt bilde på at presteskapet har fortsatt å dø en åndelig død i ærlige menneskers øyne. Foruten Hamans sønner ble 500 av Guds fiender drept i Susan og 75 000 i riket for øvrig. Den 14. adar fortsatte kampen i borgen Susan, og ytterligere 300 av jødenes fiender ble drept, mens jødene i de øvrige distriktene feiret seieren. — Ester 9: 1—19.

Fra sorg til glede

18. Hva ble resultatet av fiendens forsøk på å utrydde Guds folk, og hvordan ble det at den åndelige krigføringen fortsetter, billedlig framstilt?

¹⁸ Den dag som ifølge deres fienders plan skulle ha vært en sorgens dag for dem, var blitt en høytidsdag, en seierens dag, en dag med rettferdiggjørelse og glede! Slik forholdt det seg også i motbildet! Da den annen verdenskrig begynte i 1939, besto Jehovas folk av 71 509 vitner som sto samlet for å forsvare den sanne tilbedelse. Da krigen blant verdens nasjoner var over, var den trofaste gruppen av aktive vitner på ingen måte utryddet. Nei, i 1945 var antallet av dem nesten fordoblet, slik at det var 141 606 som deltok i den åndelige krigføring mot Guds fiender. Vitnenes åndelige forsvarskrig er imidlertid ikke over. Den har fortsatt helt fram til denne dag, slik det ble billedlig framstilt ved den årlige feiringen av «purim», som Mordekai foreskrev alt folket at de «skulle høytideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar, fordi det var på de dager jødene hadde fått ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt seg til glede og deres sorg til høytid». (Ester 9: 20—32) I år (1971) feiret de ortodokse jøder sin «fest for Ester» den 10. mars og purim-festen den 11. og 12. mars.

19, 20. Hva vil utfallet bli, og hvordan bør vi betrakte det som kong Ahasverus’ «tvangsarbeid» er et bilde på?

¹⁹ I betraktning av den utfrielse Jehova allerede har bevirket, både i gammel tid og i vår tid, ser vi tillitsfullt og forventningsfullt fram til den ’store trengsel’ som ligger like foran oss, da alle som tilhører Haman-klassen, og deres tilhengere i bokstavelig forstand vil høste det de har sådd, i samsvar med den dom kong Ahasverus uttalte over Haman da han sa at «det onde råd han hadde lagt opp mot jødene, skulle vende tilbake på hans eget hode». (Ester 9: 25; Matt. 24: 21, 22) Når den tiden kommer, vil den større Ahasverus bokstavelig talt gjøre ende på alle sine fiender og opphøye Mordekai-klassen og Ester-klassen til den stilling som er beredt for dem i det messianske rike. — 2 Tess. 1: 6—10.

²⁰ I mellomtiden må den endelige forberedelse av resten av Kongens undersåtter fullføres i samsvar med Jehovas hensikt nå i «endens tid». Dette framgår av Ester 10: 1: «Kong Ahasverus la skatt [tvangsarbeid, NW] på fastlandet og på øyene i havet.» Hvilket enestående privilegium har ikke de som tilhører Messias’ «andre får», i vår tid, som helhjertet og lojalt kan utføre det tjenesteoppdrag de har fått! Det kan de gjøre ved å samarbeide med dem som tar ledelsen i dette arbeid, som ble satt i gang av de salvede kristne som ble forbilledlig framstilt ved Mordekai, noe som vil være til evig velsignelse for dem selv. «For jøden Mordekai var den neste etter kong Ahasverus, og han var høyt æret blant jødene og avholdt av sine mange brødre; han søkte sitt folks vel og talte til beste for hele sin ætt.» — Ester 10: 2, 3.

[Fotnoter]

[Bilde på side 351]

Ester avslørte Haman som erkefienden og åpenbarte derved samtidig sin egen identitet