«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 40. bok — Matteus

Skribent: Matteus

Sted skrevet: Palestina

Fullført: ca. 41 e. Kr.

Omspenner: 2 f. Kr.—33 e. Kr.

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1. a) Hvilket løfte har Jehova holdt fram for menneskeheten helt siden opprøret i Eden? b) Hvordan ble dette håpet fullt ut grunnfestet blant jødene?

HELT siden opprøret i Eden har Jehova holdt fram for menneskeheten det trøsterike håpet at han ved hjelp av sin ’kvinnes’ Ætt vil tilveiebringe en befrielse for alle som elsker rettferdighet. Denne Ætt eller Messias hadde han til hensikt å frambringe av Israels folk. Etter hvert som århundrene gikk, sørget han for at det gjennom de inspirerte hebraiske skrifter ble nedskrevet en hel del profetier som viste at Ætten skulle være Hersker i Guds rike og den som ville sørge for å opphøye Jehovas navn ved for alltid å rense det for den vanære som det var blitt utsatt for. Gjennom disse profeter var det blitt tilveiebrakt mange detaljer angående ham som skulle opphøye Jehova og befri menneskene for frykt, undertrykkelse, synd og død. Da nedskrivingen av de hebraiske skrifter var fullført, var håpet på Messias fullt ut grunnfestet blant jødene.

2. Hvordan lå på den tiden Messias framsto, forholdene godt til rette for at det gode budskap kunne bli utbredt?

² I mellomtiden hadde det skjedd store forandringer på verdens skueplass. Gud hadde manøvrert nasjonene med tanke på Messias’ komme, og forholdene lå meget godt til rette for å utbre budskapet om denne begivenheten til fjerne og nære land. Den femte verdensmakt, Grekenland, hadde tilveiebrakt et fellesspråk, et verdensomfattende meddelelsesmiddel blant nasjonene. Romerriket, den sjette verdensmakt, hadde sveiset de nasjoner det hadde underlagt seg, sammen til et verdensrike og hadde sørget for veier for å skape forbindelse mellom alle deler av riket. Mange jøder var blitt spredt rundt omkring i dette riket, slik at også andre fikk høre om at de ventet på at Messias skulle komme. Og nå, over 4000 år etter at løftet var blitt gitt i Eden, hadde Messias stått fram! Den lenge ventede, lovte Ætt hadde kommet! De viktigste begivenheter fram til den tiden i menneskehetens historie viste at Messias trofast utførte sin Fars vilje her på jorden.

3. a) Hvilken foranstaltning traff Jehova for at detaljene i forbindelse med Jesu liv skulle bli nedskrevet? b) Hva er særegent for hvert av evangeliene, og hvorfor er alle fire nødvendige?

³ Tiden var igjen inne til å sørge for inspirerte skrifter som inneholdt beretninger om disse viktige hendelsene. Jehovas ånd inspirerte fire trofaste menn til uavhengig av hverandre å skrive sine beretninger og tilveiebrakte derved et firfoldig vitnesbyrd om at Jesus var Messias, den lovte Ætt og konge, og disse beretningene inneholdt mange enkeltheter i forbindelse med hans liv, tjeneste, død og oppstandelse. Disse beretningene kalles «evangeliene», og ordet «evangelium» betyr «godt budskap». Selv om alle fire evangelieberetningene er i harmoni med hverandre og ofte omtaler de samme hendelsene, er de på ingen måte likelydende. De tre første evangeliene blir ofte kalt «synoptiske», som betyr «samme synspunkt», ettersom de gjengir beretningen om Jesu liv på jorden fra samme synsvinkel. Men hver og en av de fire skribentene, Matteus, Markus, Lukas og Johannes, kommer med sin egen beretning om Kristus. Hver av dem har sitt eget spesielle tema, sin egen hensikt med det han skriver, lar sin egen personlighet få skinne igjennom og har dem beretningen ble skrevet for, i tankene. Jo mer vi gransker deres skrifter, desto mer vil vi bli klar over deres særtrekk, og at disse fire inspirerte bibelske bøker er beretninger om Jesu Kristi liv som er uavhengige av hverandre, som utfyller hverandre, og som er i harmoni med hverandre.

4. Hva vet en om ham som har skrevet det første evangeliet?

⁴ Den første som nedskrev det gode budskap om Kristus, var Matteus. Hans navn er en form av det hebraiske navnet Mat·tith·jah’, som betyr «Jahs gave». Han var en av de 12 apostler som ble utvalgt av Jesus, og han var nær knyttet til Mesteren da denne dro omkring i Palestina og forkynte og underviste om Guds rike. Før Matteus ble en Jesu disippel, var han en skatteoppkrever, et yrke som jødene fullstendig avskydde, ettersom det til stadighet minnet dem om at de ikke lenger var frie, men underlagt Romerrikets herredømme. Matteus ble tidligere kalt Levi og var sønn av Alfeus. Han fulgte straks Jesu oppfordring om å følge ham. — Matt. 9: 9; Mark. 2: 14; Luk. 5: 27—32.

5. Hvordan blir det fastslått at Matteus har skrevet det første evangeliet?

⁵ Det evangelium som blir tilskrevet Matteus, oppgir ikke ham som den som har skrevet det, men de mange vitnesbyrd av historikere i den første kristne tid lar oss ikke være i tvil om at det er han som er skribenten. Det er i virkeligheten ingen bok fra fortiden som så tydelig og enstemmig viser hvem dens skribent er, som Matteus’ bok. Helt fra historieskriveren Papias’ tid (omkring 130 e. Kr.) har vi en rekke vitnesbyrd om at Matteus skrev dette evangeliet, og at det er en autentisk del av Guds Ord. M’Clintock og Strongs Cyclopædia sier: «Deler av Matteus’ evangelium blir sitert av Justinus martyr, av forfatteren av brevet til Diognetus (se Ottos Justin Martyr, bind ii) og av Hegesippus, Irenaeus, Tatianos, Atenagoras, Theofilos, Clemens, Tertullianus og Origenes. Det er ikke bare selve innholdet, men også måten sitatene blir brukt på, og den tydelige påberopelse av en fastslått autoritet og det at det ikke forekommer den minste antydning av tvil, som gjør at vi betrakter det som bevist at den boken vi er i besittelse av, ikke er blitt utsatt for noen plutselig forandring.»a Det faktum at Matteus var en apostel og som sådan ble drevet av Guds ånd, er en forsikring om at det han skrev, ville være en pålitelig beretning.

6, 7. a) Når og på hvilket språk ble Matteus’ evangelium først skrevet? b) Hva er det som tyder på at det ble skrevet hovedsakelig med tanke på jødene? c) Hvor ofte bruker New World Translation navnet «Jehova» i dette evangeliet, og hvorfor?

⁶ Matteus skrev sin beretning i Palestina. Det nøyaktige året for nedskrivningen kjenner en ikke til, men etterskriftene til noen manuskripter (alle av senere dato enn det tiende århundre) sier at det var i 41 e. Kr.b Det foreligger beviser for at Matteus opprinnelig skrev sitt evangelium på sin tids folkelige hebraisk og senere oversatte det til gresk. Hieronymus sier i sitt verk Catalogue of Ecclesiastical Writers: «Matteus, som også er Levi, og som fra å være en toller ble en apostel, den første av alle evangelister, utarbeidet et evangelium om Kristus i Judea på det hebraiske språk og med hebraiske skrifttegn til gagn for dem av de omskårne som hadde vist tro.»c Hieronymus tilføyer at den hebraiske teksten til dette evangeliet på hans tid (omkring 340—420 e. Kr.) var bevart i det biblioteket som Pamfilos hadde samlet i Cesarea.

⁷ Origenes skrev tidlig i det tredje århundre: «Det første evangelium ble skrevet av Matteus og tilrettelagt på det hebraiske språk for troende jøder.»d At det ble skrevet hovedsakelig med tanke på jødene, framgår av dets slektstavle, som viser at Jesus juridisk sett stammer fra Abraham, og av dets mange henvisninger til uttalelser i de hebraiske skrifter som peker fram til den kommende Messias. En nøyaktig undersøkelse av Matteus’ sitater fra de hebraiske skrifter åpenbarer at han siterte direkte fra den hebraiske tekst. Hieronymus bekrefter dette i det ovennevnte verket Catalogue of Ecclesiastical Writers når han sier: «Det er verdt å merke seg at hver gang evangelisten gjør bruk av vitnesbyrd fra de gamle skrifter, er det ikke de 70 oversettere han benytter som autoritet, men den hebraiske tekst.»e Det er derfor rimelig å tro at Matteus benyttet det guddommelige navn «Jehova» i form av tetragrammet hver gang det forekom i disse sitatene. Det er grunnen til at Matteus’ evangelium i New World Translation inneholder navnet «Jehova» 18 ganger, slik som tilfellet også er med den hebraiske oversettelsen av Matteus’ evangelium som F. Delitzsch utarbeidet i det 19. århundre. Matteus hadde uten tvil den samme innstilling til det guddommelige navn som Jesus hadde, og ville derfor ikke være bundet av den utbredte overtroiske frykt som jødene hadde for å bruke navnet. — Matt. 6: 9; Joh. 17: 6, 26.

8. Hvordan gir det at Matteus hadde vært en skatteoppkrever, seg til kjenne i innholdet av hans evangelium?

⁸ Ettersom Matteus hadde vært skatteoppkrever, var det naturlig for ham å være nøyaktig når han kom inn på penger, tall og verdier. (Matt. 17: 27; 26: 15; 27: 3) Han var meget takknemlig for at Gud i sin barmhjertighet hadde latt ham, en foraktet skatteoppkrever, få bli en forkynner av det gode budskap og en av Jesu nære følgesvenner. Vi finner derfor at Matteus er den eneste av evangelieskribentene som gjør oss kjent med at Jesus gjentatte ganger framholdt at en ikke bare må frambære offer, men også vise barmhjertighet. (9: 9—13; 12: 7; 18: 21—35) Matteus følte seg svært oppmuntret av Jehovas ufortjente godhet, og han gjengir derfor noen av de mest trøsterike ordene Jesus kom med: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (11: 28—30) Hvor trøsterike må ikke disse ømme ordene ha vært for denne tidligere skatteoppkreveren, som utvilsomt ikke hadde fått høre stort annet enn fornærmelser av sine landsmenn!

9. Hvilket tema og hvilken måte å ordne stoffet på karakteriserer Matteus’ evangelium?

⁹ Som temaet i Jesu forkynnelse framhever Matteus særlig «himlenes rike». For ham var Jesus Forkynneren og Kongen. Han brukte ordet «rike» så ofte (i alt cirka 50 ganger) at hans evangelium kunne bli kalt evangeliet om Riket. Matteus var mer interessert i å komme med en logisk framstilling av Jesu offentlige taler og prekener enn i å gjengi tingene i strengt kronologisk rekkefølge. I de første 18 kapitlene, hvor Matteus kraftig understreker temaet om Riket, har han ikke ordnet stoffet i kronologisk rekkefølge. I de siste ti kapitlene (19 til 28) gjengir han imidlertid også stoffet i kronologisk rekkefølge samtidig som han fortsetter å framheve temaet om Riket.

10. Hvor mye av innholdet finnes bare i Matteus’ evangelium, og hvilken tidsperiode omspenner evangeliet?

¹⁰ Førtito prosent av det som det berettes om i Matteus’ evangelium, finnes ikke i noen av de tre andre evangeliene.f Dette er tilfelle med minst ti lignelser eller illustrasjoner: Ugresset blant hveten (13: 24—30), skatten i åkeren (13: 44), den kostelige perle (13: 45, 46), noten (13: 47—50), den ubarmhjertige medtjener (18: 23—35), arbeiderne i vingården (20: 1—16), de to sønner (21: 28—32), kongesønnens bryllup (22: 1—14), de ti jomfruer (25: 1—13) og talentene (25: 14—30). I det hele gjengir boken beretningen fra Jesu fødsel, i år 2 f. Kr., og til Jesu møte med disiplene like før sin himmelfart, i år 33 e. Kr.

INNHOLDET AV MATTEUS’ EVANGELIUM

11. a) Hva begynner evangeliet med, som rimelig er, og hvilke begivenheter blir det først berettet om? b) Nevn noen av oppfyllelsene av forskjellige profetier som Matteus retter oppmerksomheten mot.

¹¹ Jesus og budskapet om «himlenes rike» introduseres (1: 1—4: 25) Som rimelig er, begynner Matteus med Jesu ættetavle. Den jødiske lesers oppmerksomhet blir derved straks henledet på at Jesus er Abrahams og Davids rettmessige arving. Deretter leser vi beretningen om Jesu mirakuløse unnfangelse, hans fødsel i Betlehem, vismennenes besøk, Herodes’ ondsinnete nedslaktning av alle guttebarn i Betlehem under to år, Josefs og Marias flukt til Egypt med det lille barnet og deres etterfølgende reise til Nasaret, hvor de slår seg ned. Matteus er meget omhyggelig med å henlede oppmerksomheten på oppfyllelsen av profetiene for å vise at Jesus er den forutsagte Messias. — Matt. 1: 23 — Es. 7: 14; Matt. 2: 1—6 — Mika 5: 1; Matt. 2: 13—18 — Hos. 11: 1 og Jer. 31: 15; Matt. 2: 23 — Es. 11: 1, NW, fotnote, 1958-utgaven.

12. Hva finner sted ved Jesu dåp og umiddelbart deretter?

¹² Matteus’ beretning hopper nå over nesten 30 år. Døperen Johannes forkynner i Judeas ørken: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» (3: 2) Han døper de angrende jøder i elven Jordan og advarer fariseerne og sadduseerne om den kommende vrede. Jesus kommer fra Galilea og blir døpt. Straks farer Guds ånd ned og kommer over ham, og en røst fra himmelen sier: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» (3: 17) Jesus blir så ført ut i ørkenen, hvor han etter å ha fastet i 40 døgn blir fristet av Satan Djevelen. Tre ganger viser han Satan bort fra seg ved å sitere fra Guds Ord, og han sier til slutt: «Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren [Jehova, NW] din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» — 4: 10.

13. Hvilket fengende budskap blir det nå satt i gang en forkynnelse av i Galilea?

¹³ «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» Disse fengende ordene blir nå forkynt i Galilea av den salvede Jesus. Han kaller fire fra deres fiskegarn for at de skal følge ham og bli «menneskefiskere», og han drar med dem ’omkring i hele Galilea og lærer folket i deres synagoger og forkynner evangeliet om riket og helbreder all sykdom og all skrøpelighet blant folket’. — 4: 17, 19, 23.

14. Hvem priser Jesus lykkelige i sin bergpreken, og hva sier han om rettferdighet?

¹⁴ Bergprekenen (5: 1—7: 29). Ettersom mange mennesker begynner å følge Jesus, går han opp i fjellet, setter seg ned og begynner å undervise sine disipler. Han åpner denne fengslende talen med ni «lykkeligprisninger»: Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov (NW), de som sørger, de saktmodige, de som hungrer og tørster etter rettferdighet, de barmhjertige, de rene av hjertet, de fredsommelige, de som er forfulgt for rettferdighets skyld, og de som blir spottet, og som det blir løyet på. «Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen.» Han kaller sine disipler «jordens salt» og «verdens lys» og redegjør for den rettferdighet — noe helt annet enn de skriftlærdes og fariseernes formvesen — som må bli lagt for dagen av dem som skal få komme inn i himlenes rike. «Derfor skal I være fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen.» — 5: 12—14, 48.

15. Hva sier Jesus om bønn og om Riket?

¹⁵ Jesus advarer mot hyklerske gaver og bønner. Han lærer sine disipler å be om at Faderens navn må bli helliget, om at hans rike må komme, og om at de må få sitt daglige brød. Gjennom hele prekenen lar Jesus Riket komme i forgrunnen. Han advarer dem som følger ham, mot å bekymre seg for materielle ting eller bare arbeide for å skaffe seg slike ting, for Faderen vet hva de virkelig har behov for. «Fortsett da,» sier han, «å søke først riket og hans rettferdighet, så skal dere i tillegg få alle disse andre ting.» — 6: 33, NW.

16. a) Hvilket råd gir Jesus angående forholdet mellom menneskene, og hva sier han angående dem som gjør Guds vilje, og dem som ikke gjør Guds vilje? b) Hvilken virkning har hans preken på tilhørerne?

¹⁶ Mesteren gir så råd angående forholdet mellom menneskene og sier: «Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» De få som finner veien til livet, er de som gjør sin Fars vilje. De som gjør urett, skal kjennes av sine frukter og bli forkastet. Jesus sammenligner den som adlyder hans ord, med «en forstandig mann, som bygde sitt hus på fjell». Hvilken virkning har denne talen på dem som hører på? De er «slått av forundring over hans lære», for han lærer dem ’som en som har myndighet, og ikke som deres skriftlærde’. — 7: 12, 24—29.

17. Hvordan viser Jesus den myndighet han har som Messias, og hvilken kjærlig omsorg gir han uttrykk for?

¹⁷ Forkynnelsen av Riket utvides (8: 1—11: 30). Jesus utfører mange mirakler. Han helbreder spedalske, verkbrudne og demonbesatte mennesker. Han viser at han til og med har makt over vinden og bølgene, ved å få en storm til å stilne, og han oppreiser en pike fra de døde, Hvor inderlig ynkes ikke Jesus over folket da han ser hvor medfarne og forkomne de er, «lik får som ikke har hyrde»! Som han sier til sine disipler: «Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst.» — 9: 36—38.

18. a) Hvilke instrukser og formaninger gir Jesus sine apostler? b) Hvorfor forkynner han ve over «denne slekt»?

¹⁸ Jesus velger ut de 12 apostler og gir dem deres oppdrag. Han gir dem bestemte instrukser med hensyn til hvordan de skal utføre sitt arbeid, og understreker det sentrale i deres forkynnelse: «Og når I går av sted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!» Han gir dem forstandig og kjærlig formaning: «For intet har I fått det, for intet skal I gi det.» «Vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer [vis dere derfor forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer, NW]!» De skal bli hatet og forfulgt, endog av nære slektninger, men Jesus minner dem om at «den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det». (10: 7, 8, 16, 39) De begir seg så av sted for å undervise og forkynne i sine tildelte byer. Jesus viser at døperen Johannes er det sendebud som er utsendt før ham, at han er den lovte «Elias», men «denne slekt» tar hverken imot Johannes eller ham, Menneskesønnen. Derfor, ve denne slekt og de byer som ikke har omvendt seg etter å ha sett hans kraftige gjerninger! De som blir hans disipler, skal imidlertid finne hvile for sine sjeler.

19. Hvordan fordømmer Jesus fariseerne da de kritiserer hans oppførsel på sabbaten?

¹⁹ Fariseerne blir imøtegått og fordømt (12: 1—50). Fariseerne forsøker å få noe å utsette på Jesus angående sabbaten, men han tilbakeviser deres påstander og kommer med en sviende fordømmelse av deres hykleri. Han sier til dem: «Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hva hjertet flyter over av, det taler munnen.» (12: 34) Det vil ikke bli gitt dem noe annet tegn enn profeten Jonas’ tegn, nemlig at Menneskesønnen skal være tre dager og tre netter i jordens skjød.

20. a) Hvorfor taler Jesus i lignelser? b) Hvilke lignelser angående Riket kommer han nå med?

²⁰ Sju lignelser angående Riket (13: 1—58). Hvorfor taler Jesus i lignelser? Han forklarer disiplene: «Eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.» Han sier at de er lykkelige (NW) fordi de ser og hører. For en rikdom av styrkende veiledning han nå gir dem ved lignelsene om såmannen, ugresset blant hveten, sennepskornet, surdeigen, skatten i åkeren, den kostelige perle og noten — lignelser som alle skildrer noe i forbindelse med «himlenes rike»! Folket tar imidlertid anstøt av ham, og Jesus sier til dem: «En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.» — 13: 11, 57.

21. a) Hvilke mirakler utfører Jesus, og hva viser de at han er? b) Hvilket syn blir gitt angående Riket og Menneskesønnen?

²¹ Den forkynnelse og de mirakler «Messias» deretter utfører (14: 1—17: 27). Jesus blir dypt bedrøvet da han får høre at døperen Johannes er blitt halshogd på den holdningsløse Herodes Antipas’ befaling. Han bespiser på mirakuløst vis over 5000 mennesker, går på sjøen, tilbakeviser ytterligere kritikk fra fariseerne, som, sier han, ’bryter Guds bud for sin vedtekts skyld’, helbreder de demonbesatte, de «halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre» og bespiser igjen over 4000 mennesker med sju brød og noen få småfisker. (15: 3, 30) Som svar på et spørsmål fra Jesus viser Peter hvem Jesus er, når han sier: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus roser Peter og erklærer: «På denne klippe vil jeg bygge min menighet.» (16: 16, 18) Jesus begynner nå å tale om at han snart skal dø, og at han skal oppstå på den tredje dag. Men han gir også det løfte at noen av hans disipler «[ikke skal] smake døden tør de ser Menneskesønnen komme i sitt rike». (16: 28) Seks dager senere tar Jesus Peter, Jakob og Johannes med seg opp på et høyt fjell for at de skal få se ham forklaret i herlighet. I et syn ser de Moses og Elias tale med ham, og de hører en røst fra himmelen som sier: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham!» Etter at de har kommet ned fra fjellet, forteller Jesus dem at den lovte «Elias» alt har kommet, og de forstår at han taler om døperen Johannes. — 17: 5.

22. Hvilket råd gir Jesus angående det å tilgi?

²² Jesus veileder sine disipler (18: 1—35). Mens Jesus er i Kapernaum, taler han til sine disipler om ydmykhet, om den store glede det gir å finne igjen et tapt får, og om hvordan stridigheter mellom brødre skal ryddes av veien. Peter spør: ’Hvor ofte må jeg tilgi min bror?’ og Jesus svarer: «Jeg sier deg: Ikke sju ganger, men sytti ganger sju ganger.» For å understreke dette kommer Jesus med lignelsen om tjeneren hvis herre etterga ham en gjeld på 10 000 talenter (om lag 70 millioner kroner). Denne tjeneren kastet senere en medtjener i fengsel fordi denne skyldte ham 100 penninger (120 kroner), og på grunn av dette ble den ubarmhjertige tjener likeledes overgitt til fangevokterne, Jesus fastslår deretter: «Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.» — 18: 22, 35.

23. Hva sier Jesus angående skilsmisse og veien som fører til liv?

²³ Den siste tiden av Jesu forkynnervirksomhet (19: 1—22: 46). Begivenhetene finner sted i et raskere tempo, og de spente forholdene tilspisser seg etter hvert som de skriftlærde og fariseerne blir mer og mer opphisset på grunn av Jesu forkynnelse. De forsøker å få ham i en felle i spørsmålet om skilsmisse, men det lykkes ikke for dem. Jesus viser at den eneste bibelske grunn for skilsmisse er hor eller ekteskapsbrudd. En rik ung mann kommer til Jesus og spør om hva han må gjøre for å få evig liv. Han går imidlertid bedrøvet bort da han skjønner at han må selge alt han har, og bli en Jesu etterfølger. Etter å ha kommet med lignelsen om arbeiderne i vingården taler Jesus igjen om sin død og oppstandelse og sier: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» — 20: 28.

24. Hvilke sammenstøt har Jesus med sine religiøse motstandere i den siste uken han lever som menneske, og hvordan behandler han deres spørsmål?

²⁴ Vi har nå kommet inn i den siste uken Jesus levde som menneske. Han foretar sitt triumfartede inntog i Jerusalem som ’konge, ridende på et asen, på trelldyrets fole’. (21: 4, 5) Han renser templet for pengevekslere og andre profittjegere, og hans fienders hat til ham blir enda større ved at han sier til dem: «Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.» (21: 31) Hans utvetydige lignelser om vingårdsmennene og om kongesønnens bryllup treffer midt i blinken. Han gir et klokt svar på fariseernes spørsmål angående skatt ved å si til dem at de skal gi «keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er». (22: 21) Han stopper også munnen på sadduseerne, som forsøker å fange ham i ord ved å stille ham et spørsmål angående oppstandelseshåpet. Fariseerne kommer igjen til ham med et spørsmål angående loven, og Jesus sier til dem at det største budet er å elske Jehova fullstendig, og at det andre er å elske sin neste som seg selv. Jesus stiller dem så følgende spørsmål: ’Hvordan kan Messias være både Davids sønn og hans Herre?’ Ingen kan svare ham, og ingen våger heller å spørre ham mer fra da av. — 22: 45, 46.

25. Hvilken kraftig fordømmelse av de skriftlærde og fariseerne kommer Jesus med?

²⁵ ’Ve eder, I hyklere!’ (23: 1—24: 2). I en tale til folket i templet kommer Jesus på ny med en sviende fordømmelse av de skriftlærde og fariseerne. Det er ikke bare det at de selv har gjort seg uskikket til å komme inn i Riket, men de benytter seg av alle knep for også å hindre andre i å komme inn i det. I likhet med kalkede graver er de utvendig fagre å se til, men innvendig er de fulle av fordervelse og råttenskap. Jesus kommer til slutt med følgende dom: «Eders hus skal lates eder øde.» (23: 38) Idet Jesus forlater templet, kommer han med en profeti angående dets ødeleggelse.

26. Hvilket tegn profeterer Jesus vil vise seg ved hans gjenkomst i herlighet som konge?

²⁶ Jesus kommer med «tegnet» på sitt nærvær (24: 3—25: 46). På Oljeberget spør hans disipler ham om ’tegnet på hans komme [nærvær, NW] og på verdens ende’. I sitt svar peker Jesus fram til en tid med verdensomfattende kriger, da «folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike», en tid med matmangel, jordskjelv, lovløshet og en verdensomfattende forkynnelse av «dette evangelium [gode budskap, NW] om Riket», en tid da det skal bli satt en ’tro og klok tjener over alt det han eier’, og han kommer inn på mange andre trekk som utgjør det sammensatte tegn som avmerker at ’Menneskesønnen har kommet i sin herlighet og satt seg på sin herlighets trone’. (24: 3, 7, 14, 45—47; 25: 31) Jesus avslutter denne viktige profetien med lignelsene om de ti jomfruer og om talentene, hvor det blir framholdt at den som er våken og trofast, skal motta gledebringende belønninger, og lignelsen om fårene og geitene, som viser at geit-lignende mennesker «skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv». — 25: 46, NW.

27. Hvilke begivenheter avmerker Jesu siste dag på jorden?

²⁷ Begivenheter på Jesu siste dag som menneske (26: 1—27: 66). Etter å ha feiret påsken innstifter Jesus noe nytt og oppfordrer sine trofaste apostler til å nyte det usyrede brød og vinen som symboler på hans legeme og blod. De går så til Getsemane, hvor Jesus ber. Judas kommer dit med en stor hop og forråder Jesus med et hyklersk kyss. Jesus blir ført til ypperstepresten, hvor han blir utsatt for en farsemessig rettergang. I prøvens stund fornekter Peter Jesus, noe Jesus har forutsagt. Judas får samvittighetsnag og kaster de pengene han fikk for å forråde Jesus, inn i templet og går bort og henger seg. Om morgenen blir Jesus ført fram for den romerske landshøvdingen Pilatus, som overgir ham til å pelfestes etter påtrykk fra folket, som er påvirket av prestene, og som roper: «Hans blod komme over oss og over våre barn!» Landshøvdingens soldater gjør narr av hans kongeverdighet og fører ham deretter til Golgata, hvor han blir pelfestet mellom to røvere, med et skilt over hodet hvor det står: «Dette er Jesus, jødenes konge.» (27: 25, 37) Etter flere timers smertefulle lidelser dør Jesus til slutt, klokken tre på ettermiddagen, og blir deretter lagt i et nytt minnegravsted som tilhører Josef fra Arimatea. Det har vært de mest begivenhetsrike timer i menneskenes historie!

28. Hvilket godt budskap kommer Matteus med som et høydepunkt i sin beretning, og hvilken befaling avslutter han med?

²⁸ Jesu oppstandelse og siste instrukser (28: 1—20). Matteus lar nå sin beretning nå et høydepunkt ved å komme med et meget godt budskap. Den døde Jesus er blitt oppreist fra de døde — han lever igjen! Tidlig den første dag i uken kommer Maria Magdalena og «den andre Maria» til graven og får høre engelens kunngjøring av denne gledebringende begivenhet. Som en bekreftelse viser Jesus seg for dem. Fiendene forsøker til og med å bestride den kjensgjerning at han har oppstått, ved å bestikke soldatene som har holdt vakt ved graven, for å få dem til å si: «Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.» I Galilea har Jesus senere et nytt møte med sine disipler. Hvilke avskjedsinstrukser gir han dem? Jo, disse: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn.» Skulle de få noen støtte i dette forkynnelsesarbeidet? Den siste uttalelse av Jesus som Matteus gjengir, gir følgende forsikring: «Se! jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — 28: 13, 19, 20, NW.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

29. a) Hvordan danner Matteus’ evangelium bro mellom de hebraiske skrifter og de greske skrifter? b) Hvilket privilegium som Jesus hadde del i, har også vi anledning til å få del i?

²⁹ Matteus’ evangelium danner som det første av de fire evangelier en utmerket bro mellom de hebraiske skrifter og de kristne greske skrifter. Det viser på en umiskjennelig måte hvem det er som er Messias og Kongen i Guds lovte rike, gjør kjent de krav som stilles til dem som vil bli hans etterfølgere, og redegjør for det arbeid som disse må utføre på jorden. Først forkynte døperen Johannes, deretter Jesus og til slutt hans disipler at «himlenes rike er kommet nær». Jesu befaling gjelder også avslutningen på tingenes ordning: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag; og så skal enden komme.» Det var og er fremdeles et stort og vidunderlig privilegium å ta del i denne Rikets gjerning som består i å ’gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag’ ved å følge det eksempel som ble satt av Mesteren. — Matt. 3: 2; 4: 17; 10: 7; 24: 14; 28: 19, NW.

30. Hvilken spesiell del av dette evangelium har oppnådd berømmelse for sin praktiske verdi?

³⁰ Matteus’ evangelium er virkelig et ’godt budskap’. Dets inspirerte budskap var et ’godt budskap’ for dem som ga akt på det i det første århundre av vår tidsregning, og Jehova Gud har sørget for at det er blitt bevart som et ’godt budskap’ helt fram til vår tid. Til og med ikke-kristne mennesker har vært nødt til å erkjenne den makt som ligger i dette evangelium. Den hinduiske lederen Mahatma Gandhi sa for eksempel ifølge en melding til Lord Irwin, en tidligere visekonge i India: «Når Deres land og mitt land kommer dithen at de handler med hverandre på grunnlag av Jesu lære i Bergprekenen, da har vi løst ikke bare våre lands problemer, men hele verdens problemer.»g

31. Hvem har vist at de virkelig verdsetter de råd Matteus’ evangelium inneholder, og hvorfor er det nyttig å studere dette evangelium om og om igjen?

³¹ Hele verden, innbefattet den delen som hevder å være kristen, har imidlertid fremdeles sine problemer. Det er bare en liten minoritet av sanne kristne som verdsetter, studerer og adlyder Bergprekenen og høster de uvurderlige fordeler det gir å leve i samsvar med den og alle de andre gode råd som Matteus’ evangelium inneholder. En vil ha stor nytte av om og om igjen å studere Jesu fine veiledning angående hvordan en finner sann lykke, angående moral og ekteskap, angående kjærlighetens makt, bønn, åndelige verdier kontra materielle verdier, og angående det å søke riket først, vise respekt for hellige ting og være årvåken og lydig. I det tiende kapittel i Matteus’ evangelium finner vi Jesu tjenesteinstrukser til dem som tar opp forkynnelsen av det gode budskap om «himlenes rike». Alle som har et hørende øre, kan ta lærdom av de mange lignelser som Jesus kom med. Jesu profetier, for eksempel hans detaljerte forutsigelse angående ’tegnet på hans nærvær’, gir oss dessuten et sterkt håp og tro på framtiden. — Matt. 5: 1—7: 29; 10: 5—42; 13: 1—58; 18: 1—20: 16; 21: 28—22: 40; 24: 3—25: 46.

32. a) Nevn noen profetier angående Messias som ble oppfylt på Jesus. b) Hvilken sterk forvissning gir disse oppfylte profetier oss?

³² Matteus’ evangelium omtaler en mengde profetier som er blitt oppfylt. Mange av sitatene fra de inspirerte hebraiske skrifter er gjengitt i den hensikt å peke på disse oppfyllelsene. De utgjør umiskjennelige beviser for at Jesus er Messias, for det ville ha vært fullstendig å arrangere alle disse detaljene på forhånd. Sammenlign for eksempel Matteus 13: 14, 15 med Esaias 6: 9, 10; Matteus 21: 42 med Salme 118: 22, 23 og Matteus 26: 31, 56 med Sakarias 13: 7. Slike oppfylte profetier gir oss en sterk forvissning om at også alle de profetiske forutsigelser som Jesus selv kom med, til fastsatt tid vil bli oppfylt når Jehovas storslagne hensikter med hensyn til «himlenes rike» fullt ut blir gjennomført.

33. Hva kan alle rettferdselskere nå fryde seg i å ha kunnskap og håp om?

³³ Hvor nøyaktig forutsa ikke Gud det liv Rikets konge skulle leve, selv i de minste detaljer! Og hvor nøyaktig var ikke Matteus da han under inspirasjon trofast berettet om oppfyllelsen av disse profetiene! Ettersom disse oppfyllelsene har tilknytning til alle de profetiske oppfyllelser og de løfter som Matteus’ evangelium beretter om, kan i sannhet alle rettferdselskere fryde seg i kunnskapen og håpet om «himlenes rike», som er det redskap Jehova bruker for å hellige sitt navn. Det er dette rike ved Jesus Kristus som skal bringe usigelige velsignelser i form av liv og lykke til saktmodige og i åndelig forstand sultne mennesker «i gjenskapelsen, når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone». (Matt. 19: 28, NW) Alt dette er det gode budskap i Matteus’ evangelium!

[Fotnoter]