Spørsmål fra leserne

● Hvordan ble den «duemøkk» som omtales i 2 Kongebok 6: 25, brukt? — H. F., USA.

Dette verset beskriver forholdene i byen Samaria da den ble beleiret på Elisas tid. Vi leser: «Mens de holdt Samaria kringsatt, ble det så stor hungersnød i byen at til sist hodet av et asen kostet åtti sekel sølv, og fjerdedelen av en kab duemøkk fem sekel sølv.» — 2 Kong. 6: 25.

Om lag 0, 3 liter duemøkk kostet følgelig omkring 17 kroner. Men spørsmålet om hvordan kjøperne brukte den, har vært meget diskutert.

Noen har trodd at uttrykket «duemøkk» kan ha blitt brukt om en plante i betraktning av at araberne bruker betegnelsen «spurvemøkk» på en plante som blir spist av folk som har dårlig råd, og at det i det området hvor Samaria ligger, vokser en plante hvis latinske navn betyr «fuglemelk». Det finnes imidlertid ikke noe bevis for at noen av disse plantene ble kalt «duemøkk», og at de ville være tilgjengelig for dem som var innestengt i den beleirede byen Samaria.

Hvis uttrykket skal oppfattes bokstavelig, kan en spørre: Hva kunne duemøkk brukes til? Det er blitt framsatt den tanke at dette stoffet i lang tid er blitt brukt i Midt-Østen som gjødning. Men det er usannsynlig at mennesker som var på sultedødens rand, skulle være interessert i å gjødsle jordstykker som først ville gi grøde etter at flere måneder var gått.

Det er mulig at duemøkken ble brukt som føde. I et forsøk på å skremme Jerusalems innbyggere advarte Rabsake dem om at assyrernes beleiring ville tvinge dem til å «ete sitt eget skam og drikke sitt eget vann». (2 Kong. 18: 27) Tanken om å fortære møkk er frastøtende, men det faktum at hungersnøden var så hard at kvinner ville koke sine egne barn og spise dem, viser at de ville fortære hva som helst. (2 Kong. 6: 26—29) Det er nok så at møkk ville ha liten næringsverdi, men mennesker som sulter, spiser ofte hva som helst for å stille den voldsomme sultfølelsen. Under romernes beleiring i år 70 e. Kr. spiste jøder ifølge Josephus møkk fra «gamle dynger med kumøkk». Det finnes også en beretning om at folk under en hungersnød i England i 1316 spiste «sine egne barn, hunder, mus og duemøkk».

Den mest sannsynlige forklaring er kanskje at møkken ble brukt til brensel. Profeten Esekiel fikk beskjed om å framstille de like fryktelige forholdene som skulle komme til å herske i byen Jerusalem under dens beleiring, ved å steke sin mat over møkk. (Esek. 4: 12—17) Selv i vår tid blir tørket kumøkk, som noen kaller «ku-spon», brukt som brensel visse steder på jorden. Hvis det er riktig at duemøkken ble brukt på denne måten, viser beretningen ganske enkelt hva maten (i dette tilfellet hodet av et esel) og den brensel en måtte ha til å koke den, kostet. De følgende vers viser at folket ennå ikke spiste rått kjøtt.