Homoseksualitetens utbredelse

EN AV de ting som bidrar til at den tid vi lever i, er vanskelig, er homoseksualitetens utbredelse. Det sies at «kanskje så mange som 12 millioner amerikanske menn og kvinner» er homoseksuelle. (Time for 24. oktober 1969) I Nederland er homoseksualitet blitt så utbredt at landet er blitt kalt et «Mekka for homoseksuelle». Og i dag blir homoseksualitet direkte eller indirekte framstilt i teaterstykker, i filmer og til og med i fjernsynprogrammer.

Tendensen til å legalisere homoseksualitet er uten tvil en av de ting som bidrar til dens utbredelse. For noen år siden ble homoseksuelle handlinger mellom voksne personer som samtykker i slike handlinger, legalisert i Storbritannia. I Canada og i Vest-Tyskland er likeledes homoseksuelle handlinger blitt legalisert. Og i to stater i USA er et lignende lovforslag blitt vedtatt. Her i landet er det blitt fremmet forslag om å legalisere homoseksuell omgang mellom voksne menn. Slik omgang har inntil nå vært forbudt ved lov.

Noe annet som har bidratt til homoseksualitetens utbredelse, er den holdning stadig flere prester inntar til dette spørsmålet. For noen år siden gikk 90 prester fra den episkopale kirke inn for å forsvare homoseksuelle handlinger mellom voksne mennesker som begge samtykker i slike handlinger, og sa at slike handlinger i seg selv ikke var gale. Den mildere holdning som presteskapet nå inntar til homoseksualitet, framgår også av en undersøkelse som ble foretatt blant 3000 protestantiske prester. Resultatet av denne undersøkelsen ble offentliggjort i bladet McCall’s for februar 1968. Det het der:

«Det er ikke lett å følge en enkelt tråd gjennom 3000 brev; men én slik tråd skilte seg så tydelig ut at en ikke kan glemme den — den overraskende medfølelse med de homoseksuelle.» — Side 147.

I noen områder er det faktisk slik at de homoseksuelle lever i sin egen verden. En forretningsmann i Los Angeles som eier to hus som hvert har en verdi av over 400 000 kroner, sa således skrytende: «Jeg lever i en fullstendig gay [homoseksuell] verden. Min sakfører er gay, min lege er gay, min tannlege er gay.»

Hva er homoseksualitet?

Det rår en viss uklarhet blant mange mennesker om hva homoseksualitet er. Ifølge Webster’s Third New International Dictionary er homoseksualitet «erotisk aktivitet sammen med et medlem av ens eget kjønn. . . . libidinøs [kjønnslig] tilfredsstillelse som blir søkt sammen med medlemmer av ens eget kjønn».

Det framgår således av dette at slike ting som det å kysse, kjærtegne og beføle et medlem av ens eget kjønn, noe som har til hensikt å vekke vedkommendes følelser, må betraktes som homoseksualitet. Og selv om mange med uttrykket homoseksuell mener mannlige homoseksuelle, gjelder uttrykket like mye kvinner som utfører de samme handlinger. Det finnes imidlertid et annet ord som utelukkende brukes om kvinnelig homoseksualitet, nemlig lesbisk kjærlighet.

Kan en legalisering gjøre homoseksualitet riktig?

Selv om myndighetene i land etter land legaliserer homoseksuelle handlinger mellom voksne mennesker som samtykker i slike handlinger, kan en spørre: Gjør det homoseksuelle handlinger riktige? Enten myndighetene betrakter homoseksuelle handlinger som en privatsak eller som en forbrytelse mot offentligheten, må de bære ansvaret for den avgjørelse de treffer. Men enkeltpersoner må selv avgjøre hvilken holdning de skal innta til homoseksuelle handlinger. De som elsker Gud, sannhet og rettferdighet, inntar samme standpunkt som apostelen Paulus: «La det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner.» — Rom. 3: 4.

Bibelen, Jehova Guds Ord, trekker fram menneskene i Sodoma og Gomorra, som levde for over 3800 år siden, som et advarende eksempel. Innbyggerne i disse byene ønsket å tilfredsstille sine lyster ved å voldta menn, slik mange homoseksuelle i fengsler i vår tid gjør. De ønsket ved en anledning å voldta to engler som hadde kommet på besøk til patriarken Lot, Abrahams nevø. Om menneskene i Sodoma og Gomorra sier disippelen Judas at fordi de levde «i utukt og unaturlig kjønnslyst, . . . ligger [de] der som eksempel på den evige ilds straffedom». — Jud. 7, UO; 1 Mos. 19: 1—29.

I sine lover til Israels nasjon fordømte Jehova Gud klart og tydelig homoseksuelle handlinger som en vederstyggelighet og fastsatte dødsstraff for dem som gjorde seg skyldig i homoseksuelle handlinger: «Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet.» «Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en vederstyggelig gjerning; de skal late livet, deres blod være over dem!» — 3 Mos. 18: 22; 20: 13.

De kristne greske skrifter gir likeledes på en klar og tydelig måte uttrykk for at homoseksuelle handlinger er en vederstyggelighet i Jehova Guds øyne: «Derfor overga Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige, og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst etter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på seg selv det vederlag for sin forvillelse som rett var. . . . de som gjør sådant, fortjener døden.» Den samme apostelen (Paulus) sier dessuten meget tydelig at «hverken . . . menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn. . . . skal arve Guds rike». — Rom. 1: 26, 27, 32; 1 Kor. 6: 9, 10, NW; 1 Tim. 1: 9, 10.

Selv om homoseksualitet blir legalisert, selv om homoseksualitet blir aldri så populært, ja, selv om hele verden blir lik Sodoma og Gomorra, holder de kristne seg til det Guds Ord sier, nemlig at homoseksualitet er vederstyggelig både for Jehova Gud og for mennesker med moralsk sans.

Er unaturlig og fører til skuffelse

Ettersom Jehova Guds lover er til beste for menneskene, blir ikke de kristne overrasket når mange leger advarer mot homoseksualitet. De taler ofte om den skuffelse de homoseksuelle erfarer. En framstående autoritet på dette området, dr. D. J. West i London, som for øvrig går inn for å tolerere homoseksuelle handlinger mellom voksne mennesker som samtykker i slike handlinger, sier: «Ingen lege bør råde et ungt menneske til å være tilfreds med at det har homoseksuelle tilbøyeligheter, uten at han først har kommet med en alvorlig advarsel om den fortvilelse og tragedie som så ofte er forbundet med denne livsform.»

At dette ikke bare er en oppfatning heteroseksuelle mennesker har, framgår av en nylig utkommet bok som er skrevet av to homoseksuelle. Etter at forfatterne har fortalt at de steder hvor de homoseksuelle møtes, har forskjellige grader av aktverdighet, hvorav ’gay’-baren er den mest anstendige og gaten den minst anstendige, fortsetter de med å si:

«Et sammentreff på gaten er enda mer upersonlig enn på de andre stedene; samtalene er kortere; mindre tid blir kastet bort; en kommer til saken med en rå og brutal hast som selv deltagerne skulle ønske kunne dras ut noe.

«De treffes, de har sitt seksuelle samvær, og de kjenner ikke hverandres navn. De var ensomme før, og de er enda mer ensomme etterpå, grepet av fortvilelse og skuffelse. . . . De vandrer planløst omkring i natten, . . . kanskje søker de . . . til det minst aktverdige sted nettopp fordi de har så lave tanker om seg selv og den form for kjønnsliv de søker.» — The Homosexual and His Society av D. W. Cory og J. P. LeRoy.

Ikke alle homoseksuelle har det på denne måten, men det er godt mulig at det store flertall av dem har det slik. Dr. West nevnte «den fortvilelse og tragedie som så ofte er forbundet med denne livsform».

Til støtte for dr. Wests ord kan anføres en innrømmelse som en homoseksuell har kommet med: «Mitt liv er et eneste rot. Men tro ikke at jeg er lykkelig. Det er jeg ikke. Jeg er ulykkelig og søker en utvei. . . . Jeg er ulykkelig, skuffet og forpint.»

Er det noe å undres over at de som gjør seg skyldig i homoseksuelle handlinger, ofte er så skuffet? Skaperen skapte de to kjønnene for at de skulle utfylle hverandre, både for at de skulle ’oppfylle jorden’, og for at de skulle gjøre hverandre lykkelige. At mannen og kvinnen ble skapt for hverandre, framgår av den måten deres kjønnsorganer er utformet på. Et ekteskapelig samliv hvor begge ektefellene tar hensyn til hverandre, vil styrke de ekteskapelige bånd og også ektefellenes personlighet. Ja, når både mannen og hustruen på rette måte ivaretar den oppgave Gud har gitt dem, er ekteskapet en vakker og oppbyggende ordning. — 1 Kor. 7: 3—6; Ef. 5: 22—33.

Understreker ikke det fornuftige ved Bibelens heteroseksuelle holdning hvor ufornuftig den homoseksuelle holdning er? I et homoseksuelt forhold spiller ofte en av partene rollen som et medlem av det motsatte kjønn i fysisk, mental og følelsesmessig henseende, og forholdet bygger således på en løgn. Som det sies i boken Homosexuality, som er utgitt av en undersøkelseskomité nedsatt av en forening av psykoanalytikere: «Det er imot all fornuft å forsøke å finne kvinnelige egenskaper hos en mannlig seksualpartner.»

Homoseksualitetens utbredelse medfører at mange mennesker begynner å følge en levemåte som i mange tilfelle fører til skuffelse og ulykke. Homoseksualitet er vederstyggelig og avskyelig i Guds og rettferdselskende menneskers øyne. Det er forstandig av oss å tilegne oss kunnskap om hvordan vi kan unngå å komme i en slik ulykkelig stilling, som har Guds mishag. I den etterfølgende artikkel vil det bli redegjort for årsakene til homoseksualitet og hva en kan gjøre for å beskytte seg mot homoseksualitetens snare.