Vær på vakt mot selvsikkerhet!

Å HA et visst mål av selvtillit er gagnlig, men både den verdslige historie og Bibelen beretter om de dårlige følger det får å ha altfor mye selvtillit — å være selvsikker. Menneskene i fortidens Babylon var selvsikre, og det endte med at deres by falt for Kyros’ hærer. Victor Hugo, en berømt fransk forfatter og historieskriver i forrige århundre, beskriver med følgende ord den selvsikkerhet som Napoleon ga uttrykk for under slaget ved Waterloo:

«Keiseren hadde aldri vært i så godt humør som denne dagen. . . . Den mannen som hadde vært dyster ved Austerlitz [hvor han flere år tidligere hadde vunnet sin mest overlegne seier], var lystig ved Waterloo. Da Wellington trakk seg tilbake, frydet Napoleon seg. Nå sto det bare igjen å sørge for at retretten ble avsluttet med fullstendig ødeleggelse. Napoleon snudde seg brått og sendte en melding til Paris for å kunngjøre at slaget var vunnet.»

Men var slaget vunnet? Hadde han alt under kontroll? Hans selvsikkerhet fikk ham til å trekke den slutning, men historien viser at han tok feil. Navnet Waterloo er i virkeligheten blitt stående som et uttrykk for et fullstendig nederlag.

Det er god grunn til å tro at Napoleons nederlag ved Waterloo i hvert fall for en del skyldtes hans selvsikkerhet. En autoritet som tar for seg dette spørsmålet, sier således at «den franske keiser ga ikke sine ordrer med den samme grundighet og gode dømmekraft som tidligere». Selv om han hadde stor selvtillit, burde han ha husket at det var mange ting, været for eksempel, som han ikke hadde noen kontroll over. Og det var nettopp disse tingene som førte til hans fall.

Også Bibelen peker på de fallgruver som den selvsikre faller i. Vi leser at den syriske kongen Benhadad en gang forlangte at Israels konge skulle gi ham ’sitt sølv og sitt gull og de vakreste av sine hustruer og barn’.

Israels konge fant det forstandig å føye seg etter ham, så han svarte: «Jeg og alt hva mitt er, hører deg til.» Men kong Benhadad ble selvsikker. Han syntes ikke at dette var nok, og forlangte å få mye mer. Han krevde nå at hans tjenere skulle få lov til å ransake Israels konges og hans tjeneres hus og føre med seg «alt som er dine øynes lyst». Men dette var å gå altfor langt, og Israels konge svarte ham derfor: «Dette kan jeg ikke gjøre.»

Benhadad begynte da å skryte av hva han ville gjøre med Samaria. Som svar på denne skrytingen sa Israels konge: «Ikke skulle den som binder sverdet om seg, rose seg lik den som løser det av seg» etter å ha vendt seierrik tilbake fra et slag. Da de to kongene og deres hærer begynte å kjempe mot hverandre, sørget Jehova Gud for at Israels konge vant, trass i at fiendens hær var mye større. — 1 Kong. 20: 1—21.

Den kristne apostelen Peter kom også opp i vanskeligheter fordi han var selvsikker. Den natten Jesus ble forrådt, sa han til sine 11 trofaste apostler: «I denne natt skal I alle ta anstøt av meg.» Men Peter sa selvsikkert: «Om alle tar anstøt av deg, så vil jeg aldri ta anstøt. . . . Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Men klarte Peter å holde det han hadde lovt? Nei, ikke lenge etter hadde han fornektet sin Mester tre ganger. — Matt. 26: 31—35, 69—75.

Det er ingen tvil om at selvsikkerhet er noe vi må være på vakt mot. Vi bør ikke være det bare fordi framtiden alltid er usikker, men også fordi selvsikkerhet kan få oss til å handle meget uforstandig, slik at vi skaper problemer for oss selv. Etter å ha trukket fram eksempler fra Skriften på alvorlige feiltrinn som israelittene begikk i fortiden, sa derfor apostelen Paulus at disse tingene var blitt «skrevet til formaning for oss . . . Derfor, den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller». — 1 Kor. 10: 5—12.

Sunn fornuft sier oss at vi ikke bør være selvsikre når det gjelder ting som angår framtiden, men i stedet si: «Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.» Til enhver tid og i alle våre gjøremål bør vi tenke på Jehova. — Jak. 4: 15; Ordspr. 3: 6.

Har du nettopp fått et nytt arbeid eller en ny oppgave? Pass deg da for å bli selvsikker og begynne å tenke: «Dette er lett» eller å tro at du har mye bedre greie på hva som skal gjøres, enn de som har stor erfaring. Det er et ordspråk som sier: «De ydmyke har visdom.» Hvor sant er ikke dette! Vær derfor ydmyk. — Ordspr. 11: 2.

Unge mennesker bør være spesielt på vakt mot å bli selvsikre. De har kanskje tilegnet seg en viss mengde kunnskap, men kan de anvende den til enhver tid? De er ivrige etter å kjøre bil, men hvor god dømmekraft har de i trafikken? Det at mange er så ivrige etter å gifte seg, kan, i hvert fall for en del, skyldes selvsikkerhet. Mange av dem tenker ikke noe særlig på de plikter og byrder som ekteskapet medfører. Og disse blir flere og større når partene i ekteskapet er følelsesmessig umodne. Det er ikke rart at ett av to ekteskap mellom tenåringer i enkelte land ender med skilsmisse!

De som holder offentlige, bibelske foredrag, må være særlig påpasselige med ikke å bli selvsikre. Selvsikkerhet får en til å unnlate å forberede seg godt nok. Følgen kan bli at en kommer med selvfølgeligheter og unøyaktigheter. Særlig de som har gode talegaver, trenger å være på vakt og huske at de taler ikke bare for å underholde, men for å bygge opp sine tilhørere åndelig sett. Apostelen Paulus satte et godt eksempel i denne henseende, for han ba sine kristne brødre om å be for ham, for at han måtte kunne forkynne det gode budskap på den måten han burde gjøre det, med frimodighet. — Ef. 6: 18—20.

Det kan ikke være tvil om at det alltid er uklokt å være selvsikker. Den som er forstandig, er på vakt mot selvsikkerhet. Han er ydmyk og ser hen til Jehova Gud for å få hjelp. Som vi har sett, bekrefter både den verdslige historie og Bibelen at dette er det rette syn på selvsikkerhet.