Hvor inkonsekvente de er!

Den evolusjonsteori som blir framholdt i dag, er basert på den oppfatning at små mutasjoner, forandringer i organismers arvestoff, har bygd opp en hel verden av levende skapninger og begynte med noen grunnleggende molekyler i et eller annet urslim. Science News for 21. september 1938 gjenga imidlertid en uttalelse som en ledende genetiker kom med på den 12. internasjonale kongress for genetikere i Tokyo, hvor 2000 vitenskapsmenn fra 53 land var til stede: «En oppgave som er av største betydning for menneskehetens arv i framtiden, er å beskytte menneskenes arvestoff mot mutasjoner som framkalles på naturlig måte eller ved kjemikalier eller radioaktiv stråling.»

Men hvis mutasjoner har bygd opp alle de vidunderlige, kompliserte og ærefryktinngytende livsformer som finnes på jorden, burde en ikke da arbeide for å øke mutasjonene i stedet for å prøve å oppnå beskyttelse mot dem? Nei, sannheten er at mutasjoner er degenererende. De forårsaker ikke noen utvikling. Og likevel regnes mutasjoner for å være den viktigste kraft bak utviklingen, selve fundamentet for den moderne teori. Hvor treffende er ikke salmistens ord: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud»! — Sl. 14: 1.