Tilskynder din nidkjærhet dine brødre til handling?
«Eders nidkjærhet tilskyndte så mange.» — 2 Kor. 9: 2.
1, 2. Hva slags begivenheter viser at folk fremdeles er i stand til å vise stor begeistring og entusiasme?
I DE senere år, særlig siden den annen verdenskrig, har interessen for kristenhetens religiøse organisasjoner avtatt merkbart, spesielt blant de unge. Om lørdagene og søndagene, de dagene som i kristenheten vanligvis er satt av til tilbedelsen av Gud, står kirkene tomme, mens idrettsplassene er fylt til trengsel. Sportsentusiastene, hvorav mange er kirkemedlemmer, trosser dårlig vær og alle slags vanskeligheter, reiser ofte lange strekninger og betaler skyhøye priser for å få overvære et idrettsarrangement. De prøver så å juble sine favoritter fram til seier og sørger med dem hvis de taper.
2 Slike ungdommelige sportsentusiaster kan gi deg en mengde opplysninger om deltagerne og vil med glede fortelle deg alt det du ønsker å vite om sportsgreinen. Begeistringen for konkurranseidretten har i de senere år vært så stor at en i noen land har vært nødt til å bygge svære murer rundt selve idrettsplassen og noen steder til og med vollgraver for å forhindre at de begeistrede folkemassene stormer inn på plassen og kanskje skader deltagerne. Det er tydelig at folk fremdeles er i stand til å vise stor begeistring og entusiasme, men det er ikke religionen som tilskynder dem til handling, er det vel?
3. Hva er det som skaper stor begeistring blant mange ungdommer i England?
3 I England blir det hevdet at The Beatles er mer populære blant tenåringene enn Jesus Kristus. Den gamle religionen er død. En ny religion har kommet i dens sted. Det er de unges religion, en religion som appellerer til de unge. En av The Beatles, John Lennon, kom inn på denne forandringen og sa: «Kristendommen kommer til å forsvinne. Den vil skrumpe inn og dø. . . . Vi er mer populære enn Jesus Kristus nå.» En ung pike ga ham medhold idet hun spurte: «Ser en noen gang at et bilde av Kristus får en pike til å skrike slik som de gjør når de ser et bilde av The Beatles?» Nei, det gjør en naturligvis ikke. Men akkurat som Sakkeus, som var liten av vekst, klatret opp i et morbærtre for å få se Jesus Kristus, klatrer mange unge i vår tid opp på takene for å få et glimt av sine idoler. Ved synet av The Beatles ropte en pike: «Å Gud! Å Gud! Jeg holder det ikke ut! Jeg holder det ikke ut!» Hun hadde ordet «Gud» på leppene, men det var ikke en Guds tjener eller Kristi budskap som hadde en slik virkning på henne. — Luk. 19: 2—8.
4. Hvilke spørsmål kan en stille i denne forbindelse, og hvorfor?
4 Hva er det som har skjedd med den kristne religion, som en gang tilskyndte folk til å gjøre seg spesielle anstrengelser, forlate sin far og mor, gi opp sitt arbeid og til og med fornekte seg selv for Kristi skyld? Hvor er det blitt av den revolusjonære glød som en gang i tiden gjorde seg gjeldende over hele verden? Hvor er det blitt av de menneskene som en gang ble anklaget for at de oppviglet hele verden? (Ap. gj. 17: 6) Uten nidkjære Ordets tjenere kan kristendommen ikke seire, for uten dem kommer den kristne tro ikke til uttrykk i handling. Men hvor kan en finne en slik nidkjærhet i vår tid?
Gjærende uro innen kristenheten
5, 6. Hvilken tilstand befinner kristenhetens religionssamfunn seg i, og hva sier deres prester i den forbindelse?
5 Innen kristenheten er det flere ting som tyder på at religionen er i ferd med å dø, enn som tyder på at den er dynamisk og levende. Evangelisten Billy Graham sier at kristenhetens kirkesamfunn famler omkring i mørke. «Hvis vi har mistet vår begeistring for Kristus,» sa han, «skyldes det at vår tro ikke lenger betyr noe særlig for oss.» Dr. Carl F. H. Henry, som er evangelist og teolog, sa at den liberale protestantisme «har mistet mye av sin evangeliske drivkraft». Det ser ikke ut til å være noen tvil om det. Det fortelles at da kirkeklokkene i Berlin ringte den 31. oktober 1966 og Reformasjonsfesten begynte, var det mange av deltagerne som bønnfalt Gud «om å blåse reformasjonens ånd inn i den kristne kirke en gang til». Men Guds ånd har tydeligvis forlatt kirken.
6 Protestantene har ikke den nidkjærhet som de første kristne hadde. En protestantisk kirkeleder i De forente stater innrømmet: «Den kristne kirke er i ferd med å dø rundt om i verden.» Han sa at de som påberoper seg å være kristne, er «selvgode, fulle av hat [og] sneversynte». «Fader» Boyd, en prest i den episkopale kirke som virker i nattklubber, sa at ’hans kirke er døende’. En annen prest i den episkopale kirke sa at religionen i England er «på full fart nedoverbakke», og at «folk har sviktet kirken». Han sa videre: «Det samme kommer til å skje her i Amerika, og da er kirken ferdig.»
7. Hvem er ansvarlig for at kristenhetens religionssamfunn befinner seg i en slik tilstand?
7 Hvem er ansvarlig for at kristenhetens religionssamfunn befinner seg i en slik stilling? Hva er årsaken til det? En metodistleder fra Nashville i Tennessee sa at det er «altfor mye kjedelig» som foregår i kirken. Han sa også: «Noe av det er ren og skjær humbug, og det er altfor mye ensretting og altfor mange middelmåtigheter der til at en kan føle seg vel.» Tidligere biskop i den episkopale kirke, James A. Pike, sa: «Vi har spilt dobbeltspill i 2000 år. Det er ikke rart at vi er forvirret.» En framstående lekmann innen den presbyterianske kirke sa nylig: «De fleste prester er så villedet, så fullstendig på villspor og så fulle av liberale og humanistiske tanker at de for hver dag som går, blir mer og mer udugelige i sine sognebarns øyne.»
8. Hvilken faktor har bidratt til at folk har mistet troen og sin religiøse nidkjærhet?
8 Han ble kanskje tilskyndt til å komme med denne uttalelsen da den forente presbyterianske kirkes generalforsamling nylig vedtok en ny trosbekjennelse. Denne trosbekjennelsen forkaster det syn at Bibelen er Guds «ufeilbarlige» Ord. Mange prester og professorer som underviser ved teologiske fakulteter, drar Guds Ords pålitelighet i tvil. De gjør seg til talsmenn for en «avmytologisering» av Bibelen. De har faktisk oppnevnt seg selv til en slags dommere som skal avgjøre hvilke av Bibelens læresetninger som er «fornuftige». Jomfrufødselen er bare en myte, sier de. Moderne vitenskapsmenn mener at det er umulig at et barn kan bli født av en jomfru. Derfor, sier de, kan Maria ikke ha vært jomfru. Men når de først tviler på jomfrufødselen, kan de ikke da også begynne å tvile på at Kristus er Guds Sønn, at en oppstandelse skal finne sted, eller at Gud virkelig er til? De som har den oppfatning at noen deler av Bibelen kan være inspirert av Gud, men at resten er ufullkomne menneskers vitneutsagn som savner ethvert grunnlag, har gjort nettopp det. For dem som inntar en slik holdning, har ikke lenger Bibelen, kilden til kristen styrke, nidkjærhet og begeistring, noen verdi. Slike begreper som «synd» og «Gud» blir betraktet som dødelige menneskers spekulasjoner.
9. På hvilken måte har presteskapet utvannet Guds Ord og hva har det ført til?
9 Er det ikke nettopp slik det er innen kristenheten? Dr. Leslie Weatherhead, tidligere president for en metodistkonferanse, sier at han kunne tenke seg å sensurere Bibelen. En sogneprest i den anglikanske kirke i Sør-England, J. C. Wansey fra Woodford, sa at Bibelen inneholder avsnitt som er «åndelig skrap» og «gift» for folket. En biskop i den episkopale kirke sier at ’det finnes ingen hellig ånd, ingen jomfrufødsel, ingen oppstandelse, og at han ikke engang er sikker på at Gud er allmektig’. En prest i den anglikanske kirke som også leder de teologiske studier ved universitetet i British Columbia, uttalte: «Gud er ikke nødvendig.» «Alle studier, også teologiske studier, skrider framover uten hypotesen om Gud. Hvis kunnskapen kan bestå uten Gud, kan også livet gjøre det.» Den 22. oktober 1966 sa rabbineren Joel Goor følgende til de kvinnelige studentene ved San Diego universitet: «Vi tror ikke på arvesynden. Vi tror at menneskene synder slik Adam syndet, men ikke fordi han syndet.» Bibelen sier imidlertid noe annet. (Rom. 5: 12; 1 Kor. 15: 22) Når Guds Ord blir utvannet med menneskelige spekulasjoner og meningsløsheter, kan en ikke vente at resultatet skal bli en dynamisk kristendom. En utvannet kristendom er ikke noen kristendom i det hele tatt. Det er en falsk religion, en religion som ikke har noen forvandlende kraft.
10. Hvilken virkning har denne utvanningen hatt på moralen?
10 Kristenhetens utvannede religion har frambrakt en utvannet moral, som i virkeligheten ikke er noen moral. Dens tilhengere har godkjent at onde gjerninger er blitt tolerert, noe som i seg selv er et onde. Robert W. Wood, som er prest i United Church of Christ (et samfunn som er blitt dannet i De forente stater ved en sammensmeltning av kongregasjonalistiske, evangeliske og reformerte kirkesamfunn), sa: «Homoseksualitet brennemerker ikke noen i moralsk henseende mer enn det at en person er keivhendt.» Denne presten mener at «ekteskap» mellom to homoseksuelle kan være moralsk riktig, og sier at han ville være villig til å vie slike personer. Religiøse ledere støtter lover som tillater homoseksuelle handlinger mellom voksne menn, godkjenner seksuelle forbindelser utenfor ekteskapet og bagatelliserer så å si samtlige av Bibelens grunnleggende moralprinsipper, som er grunnlaget for kristen tro og nidkjærhet. Hva slags mennesker kan en vente skal støtte opp om slike udugelige, likegyldige og troløse ledere?
11. Hvordan ga en presbyteriansk lekmannsgruppe uttrykk for sin bekymring?
11 En presbyteriansk lekmannsgruppe ga uttrykk for sin bekymring med følgende ord: «Bibelen framholder det autoritative frelsens budskap, som har makt til å forandre menneskenes hjerte. Men mennesker som drar Bibelens ekthet og autoritet i tvil, mister snart tilliten til dens budskap. Det blir satt av en hel del tid til å studere ʼom’ Bibelen, men betydningen av å ’ha kunnskap ut fra selve boken, blir oversett. Til og med ved våre seminarer blir det lagt så liten vekt på bibelske spørsmål at en ofte kan tvile på om Bibelen har noen betydning i det hele tatt. . . . Folk hungrer og tørster etter et autoritativt frelsens budskap. De som benekter Bibelens autoritet og holder Bibelen for å være en blanding av sannhet og villfarelse, kommer til å svikte denne generasjon.» Gud lar seg ikke spotte. Det er et guddommelig prinsipp at ’vi høster det vi sår’. (Gal. 6: 7) Vår generasjons moralske og åndelige sammenbrudd må forelegges prekestolene og seminarene, hvor Guds Ords autentisitet blir dratt i tvil.
12. Hvilke frukter har kristenhetens religioner frambrakt?
12 Under raseopptøyene i Chicago i 1966 var det tydelig at den katolske kirke hadde kommet sørgelig til kort når det gjaldt å lære sine tilhengere å leve i samsvar med bibelske prinsipper. Katolikker vendte seg mot katolikker. En nonne falt om etter at hun var blitt truffet av en stor stein. «Det er vondt å tenke på at vi ikke har lært dem å oppføre seg bedre,» sa hun. En mann skrek følgende til en prest som gikk ved siden av en farget kvinne: «Hei, Fader, skal du gå i seng med henne?» En prest som bodde i et av de områdene som ble herjet av pøbelen, sa: «I en lang rekke år har sogneprestene her omkring fulgt tomme ritualer og forkynt regler og restriksjoner. Vi har fått det vi har bedt om.» De har med andre ord høstet opptøyer og alle andre former for dårlig oppførsel, som de har sådd ved sine tomme ritualer. I Panama truet en stor skare mennesker med å lynsje så vel nonner som prester hvis de ikke fikk lov til å danse og spille om penger. Disse menneskene, som hadde kommet til Portobelo for å delta i en romersk-katolsk fest som hvert år blir holdt til ære for «den svarte Kristus», sang: «Vi vil ha blodet av en prest.» Disse menneskene har nok nidkjærhet, men ikke den nidkjærhet som de første kristne hadde. Deres nidkjærhet minner mer om den nidkjærhet som ble lagt for dagen av dem som pelfestet Guds Sønn på Golgata, enn om den nidkjærhet som ble lagt for dagen av dem som fulgte ham.
Nidkjære kristne identifiseres
13, 14. Hvordan har forskjellige forfattere påpekt at det virkelig finnes kristen nidkjærhet på jorden i vår tid, og hvem er det som ifølge dem legger en slik nidkjærhet for dagen?
13 Betyr så dette at sann kristendom og kristen nidkjærhet ikke lenger er å finne? Slett ikke. Sann kristendom er godt representert på jorden i vår tid, og det er også kristen nidkjærhet. Jorden over finnes det over en million kristne som er klar over hvor alvorlig denne tiden er, og som nidkjært og villig tjener Gud. De forkynner evangeliet om Guds rike til et vitnesbyrd for alle folkeslag før enden for denne tingenes ordning kommer. (Matt. 24: 14) I boken These Also Believe viser Charles S. Braden hvem disse menneskene er. Han skriver der: «Det kan i sannhet sies at ingen annen religiøs gruppe i verden har lagt større nidkjærhet og utholdenhet for dagen i sine bestrebelser for å bekjentgjøre det gode budskap om Riket enn Jehovas vitner.» Deres nidkjærhet driver dem til handling. De nøyer seg ikke med å si: «Jeg tror.»
14 Louis Cassels, som redigerer en religiøs spalte i et tidsskrift, sa følgende om Jehovas vitner: «Deres fenomenale vekst skyldes en nidkjærhet i utbredelsen av evangeliet som gjør statskirkene til skamme. Hvert eneste vitne blir betraktet som en ordinert Ordets tjener og blir sendt ut for å ringe på dørklokkene, levere litteratur på gatehjørnene og forkynne [Rikets] budskap til så mange mennesker som mulig. . . . Det som ligger til grunn for vitnenes sterke trang til å omvende folk, er deres faste overbevisning om at enden på menneskenes historie er nær forestående. De venter at den skal komme når som helst, så godt som helt sikkert innen de neste ti år.»
15, 16. Hva har religiøse iakttagere sagt om Jehovas vitners nidkjærhet?
15 Religiøse iakttagere er klar over at det finnes en gruppe nidkjære mennesker på jorden som forsvarer de bibelske prinsipper og bestreber seg på å anvende dem i sitt liv. Til og med en katolsk publikasjon ga uttrykk for følgende ønske: «Vi beundrer vitnenes nidkjærhet, og vi ønsker ofte at katolikkene også hadde en slik apostolisk ånd.» Det skal imidlertid noe mer til enn et ønske for å skape nidkjære kristne, og det burde de katolske ledere vite.
16 En av de ting som hjelper en til å identifisere de sanne kristne, er den forfølgelse de blir utsatt for på grunn av den nidkjærhet de legger for dagen i sin forkynnelse. Alabama Baptist, en protestantisk publikasjon, sa følgende i en lederartikkel: «Fra hele verden kommer det meldinger om at denne sekten [Jehovas vitner] blir forfulgt. . . . Den eneste grunnen til at de blir angrepet, er deres nidkjærhet og deres tro på Bibelens læresetninger. Vi kan i det minste si at de er den eneste gruppen i vårt land som er så nidkjær i tro og gjerning at den motstår forfølgelse.» Bibelens skribenter viser at en av de ting som skulle kjennetegne de sanne kristne, var nidkjærhet, og det er en egenskap som Jehovas vitner tydeligvis legger for dagen.
Jehovas vitners nidkjærhet
17. Hva er det som viser at Jehovas vitners nidkjærhet er en sann, kristen nidkjærhet?
17 Men hvordan kan vi vite at Jehovas vitners nidkjærhet er en sann, kristen nidkjærhet? Nidkjære kristne vil frambringe Guds ånds frukt, som apostelen Paulus taler om. (Gal. 5: 22) En som har den rette nidkjærhet, har en kristen personlighet. En nidkjær kristen ’skikker seg ikke lik med denne verden’. Han har fornyet sitt sinn, slik at han kan prøve hva som er «Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne». Sann, kristen nidkjærhet får en til å «avsky det onde», ’elske uten skrømt’, ’vise ømhjertet broderkjærlighet’, ’være brennende i ånden’, ’tjene Herren’ og ’være glad i håpet’, ’tålmodig i trengselen’ og «vedholdende i bønnen». En som har en slik nidkjærhet, gjør sitt ytterste for å ivareta sine kristne forpliktelser og har en aldri sviktende moralsk sans. — Rom. 12: 1, 2, 9—12; Gal. 2: 20.
18. Hva er det som tilskynder en til å vise sann nidkjærhet?
18 Det er ikke de ting som vanligvis tilskynder en til å være utholdende, som tilskynder en til å vise sann nidkjærhet. En slik nidkjærhet har sin rot i en urokkelig tro på Jehova Gud, hans Ord og hans hensikter. Kjærlighet til Gud og ens neste tilskynder en til å vise nidkjærhet. Guds hellige ånd virker som en inspirerende kraft. Menneskene blir mer og mer oppglødet av Guds ånd etter hvert som de kommer i et nærere forhold til Jehova, kilden til all kraft og styrke. (Es. 40: 26) Han som skrev ned Ordspråkene, påpekte dette med følgende ord: «Menneskets ånd er en [Jehovas] lampe.» (Ordspr. 20: 27) Denne lampen vil ikke slokne så lenge forbindelsen med Jehova, den sanne Gud, blir holdt ved like.
19. a) Hva er det som viser at kristen nidkjærhet smitter? b) Hvordan kan en si at Jehovas vitner har den samme nidkjærhet som de første kristne?
19 Sann, kristen nidkjærhet er følgelig et resultat av at de kristne lar Guds ånd virke på seg. Jehovas virksomme kraft tilskynder oss til å tjene ham. Det er denne kraft som hjelper oss til å ikle oss en ny personlighet og innvie vårt liv til Gud. Det er denne kraft som hjelper oss til å bevare vår ulastelighet og derved bringe ære til Gud. Den gir oss nidkjærhet og utholdenhet i tjenesten for Jehova. En slik nidkjærhet smitter. Den tilskynder andre til å gjøre gode gjerninger. (Tit. 2: 11—14) Mange av brødrene i Akaia, en romersk provins som omfattet hele Grekenland sør for Makedonia, ble tilskyndt til å vise stor gavmildhet da de så korintiernes nidkjærhet. De ga ikke bare av seg selv, det vil si av sine egne krefter, men de ga også penger for å hjelpe andre. (2 Kor. 9: 2) Slik er det også med Jehovas vitner i vår tid. Foruten at de gir rikelig av seg selv i tjenesten for Gud, noe som framgår av at de bare i 1967 brukte 183 995 180 timer i felttjenesten, ledet 867 009 gratis hjemmebibelstudier og foretok over 66 703 000 gjenbesøk hos mennesker som hadde vist interesse for Gud og hans Ord, gir de av sine penger for å hjelpe andre. I løpet av tjenesteåret 1967 ble det brukt over 32 500 000 kroner til støtte av 9528 trofaste forkynnere som virker som misjonærer, spesialpionerer og område- og seksjonstjenere rundt om på jorden. Foruten dette støttet de de 1717 av deres brødre og søstre som arbeider i Betel-hjemmene ved de 96 avdelingskontorene rundt om i verden. De legger tydeligvis for dagen den samme nidkjærhet som de første kristne. Det er en slik nidkjærhet som tilskynder brødrene til å legge større åndelighet for dagen og øke sin virksomhet. Hvordan er din nidkjærhet? Tilskynder den brødrene til handling?
20, 21. Hvilken virkning har kristen nidkjærhet på både unge og gamle? Nevn eksempler.
20 Sann, kristen nidkjærhet har en forfriskende, overbevisende og stimulerende virkning på både gamle og unge. Et av Jehovas vitner som er uteksaminert fra Selskapet Vakttårnets misjonærskole, Gilead, forteller hvordan en 23 år gammel pike reagerte da hun fikk høre det gode budskap om Guds rike: «Piken kom til Genève i Sveits som fransk flyktning og flyttet inn i et katolsk hjem for unge piker. En gang mens hun var på ferie, snakket en av hennes venninner med henne om Gud og Bibelen. Hun møtte denne venninnen bare to ganger, men det var nok til at det hadde skapt et ønske i henne om å ha et bibelstudium. Det ble så startet et bibelstudium med henne. Kort tid etter flyttet hun fra det katolske hjemmet. Hun begynte å komme på møtene våre i Rikets sal. Hun er full av begeistring, og øynene hennes skinner når hun snakker om sannheten. Nå snakker hun med alle hun møter, trass i at vi bare har studert sammen i fire uker.»
21 Et annet eksempel på at kristen nidkjærhet tilskynder til handling, har vi i en mann på 70 år som begynte på skolen for å lære å lese og skrive, slik at han på en bedre måte kunne framholde det gode budskap ved dørene. Da han ble døpt, gikk han i tredje klasse. Det er en slik glød og nidkjærhet som skaper i en et ønske om å gjøre mer i tjenesten for Jehova. Det er en slik nidkjærhet som tilskynder brødrene til handling.
22. Hva er det som skjer når en ikke har sann nidkjærhet?
22 Hvis en mangler sann nidkjærhet, vil alle ens religiøse bestrebelser bli nytteløse, og til slutt vil en være fullstendig uvirksom. Resultatet blir en lunken religion, en slik religion som menigheten i Laodikea hadde. De frukter en slik religion frambringer, kan vi tydelig se i kristenheten. Dens tilhengere har ingen tro, ingen glede og ingen trang til å tjene Gud. Det er derfor viktig at vi er helhjertet i tjenesten for Jehova, glødende i ånden og fylt med en nidkjærhet som tilskynder også andre til å lovprise Jehova Gud.
Hvordan du kan bli nidkjær for Jehova
23, 24. a) På hvilken måte er kristen nidkjærhet en drivkraft i tjenesten? b) Hva er derfor meget viktig?
23 En må ha mye energi for å kunne legge sann, kristen nidkjærhet for dagen. Ved å ta til seg av sannheten fra Guds Ord, Bibelen, får en en slik energi, for «Guds ord er levende og kraftig». (Heb. 4: 12) En trenger også styrke for å kunne bevare sin kristne nidkjærhet. Jeremias fortalte hva som skjedde da han tenkte på å slutte i sin tjeneste som Guds profet: «Men da ble det [Guds ord] i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine bein, og jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.» (Jer. 20: 9) Guds Ord utøver en mektig kraft som de som tror på det, ikke kan motstå. Da apostelen Paulus med stor overbevisning hadde holdt sin forsvarstale for kong Agrippa, ble Agrippa tilskyndt til å si: «Det mangler lite i at du overtaler meg til å bli en kristen.» (Ap. gj. 26: 28) Da et av Jehovas vitner for en tid siden lot en journalist sitte på et stykke i bilen sin en kald vinterdag, ble journalisten tilskyndt til å skrive om dette, og han avsluttet sin artikkel med følgende ord: «Det hender ikke ofte at en møter et slikt hyggelig menneske, et slikt vennlig vitne for Jehova.»
24 Det er derfor viktig at vi daglig studerer Guds Ord og mediterer over det, slik at det kan bli «som en brennende ild, innestengt i [våre] bein». Guds Ord kan ha en inspirerende virkning, for det er inspirert av Gud. Paulus skrev: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig.» (2 Tim. 3: 16, 17, NW) Jesus Kristus sa: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4) Ettersom mennesket lever av Guds Ord, sier det seg selv at vi bør sette oss godt inn i det.
25. Hva må vi hele tiden ha klart for oss for å kunne bevare vår nidkjærhet, og hvorfor?
25 Hvis vi ønsker å legge den rette nidkjærhet for dagen, er det også viktig at vi hele tiden har klart for oss at Jehovas dag er nær. Vissheten om dette vil tilskynde oss til å gjøre rette gjerninger og ha en god oppførsel. Apostelen Peter kommer med følgende formaning: «Da nå alt dette oppløses, hvor må I da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt, idet I venter på og framskynder Guds dags komme, . . . da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred.» (2 Pet. 3: 11—14) Det at Harmageddon er så nær, burde anspore de kristne til å forkynne med stor nidkjærhet og leve sitt liv på en måte som vitner om at de er klar over hvilken alvorlig tid vi lever i. Ved at de på denne måten setter et godt eksempel, tilskynder de sine brødre til handling.
26, 27. a) Hvilken rolle spiller åndelig innsikt? b) Hva må de kristne vokte seg for, og hvorfor?
26 For å kunne ha den rette nidkjærhet må en følgelig ha åndelig innsikt. En må kunne skille mellom rett og galt, mellom det som er sant, og det som er falskt. Vi må være i stand til å se de åndelige ting som de virkelig er, uten å blande dem sammen med ting som kan virke besnærende. (Matt. 16: 5—12) Vi må også ha klart for oss hva som virkelig er av betydning, og unngå å blande det sammen med ting som er av underordnet betydning. Ut fra et menneskelig synspunkt kan det å følge en materialistisk levemåte, å spise, drikke og gifte seg, synes å være svært viktig, men Jesus Kristus advarte sine etterfølgere mot å legge altfor stor vekt på slike ting. Han sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 25—33; 24: 38, 39) Ja, Jehova sørger for dem som er nidkjære for ham.
27 En må skille mellom åndelig innsikt og sentimentalitet, som luller en i søvn. En må dessuten vokte seg for å bli altfor opptatt av religiøse ord og vendinger, av ting som ikke er av varig betydning. Da Jesus oppfordret forskjellige menn til å følge ham, var det noen som svarte på en slik måte at det var tydelig at de manglet åndelig innsikt og den rette verdsettelse av det privilegium som ble holdt fram for dem. Mange reagerte på en sentimental måte da de ble kalt. Èn sa: «Gi meg først lov til å gå bort og begrave min far!» En annen sa: «Jeg vil følge deg, Herre! men gi meg først lov til å si farvel til dem der hjemme!» Jesus svarte: «Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» (Luk. 9: 59—62) Apostelen Paulus fant det nødvendig å gi brødrene det råd at de ikke skulle «ligge i ordkrig», for det ville det ikke komme noe godt ut av, men det ville være «til undergang for dem som hører på». (2 Tim. 2: 14) Ordkriger og sentimentalitet tapper en for energi som burde ha vært brukt til viktigere ting. En trenger innsikt for å spare på energien og bruke den i nidkjær tjeneste for Jehova.
28. Hvorfor må en også gi nøye akt på hva slags omgang en har, hvis en ønsker å være nidkjær for Jehova?
28 En som ønsker å være nidkjær for Jehova, må også gi akt på hva slags omgang han har. Dårlig omgang kan ikke bare forderve gode seder, men også legge en demper på vår nidkjærhet. (1 Kor. 15: 33) Hvis en stadig kommer sammen med mennesker som tviler, vil det ikke bare sinke en, men det kan til og med ødelegge ens tro. Hvor ofte hender det ikke at slike som har en svak tro, fraråder andre å gå på kristne møter eller ut i tjenesten for Gud fordi det er for kaldt eller for varmt, eller fordi det regner! En nidkjær tjener for Gud vil imidlertid ikke bare trosse hete, kulde og regn, men han vil også oppbygge troen hos dem som tviler, og tilskynde de uvirksomme til å legge større nidkjærhet for dagen. Tilskynder din nidkjærhet på denne måten dine brødre til handling? Den burde gjøre det.
29. Hva ønsker vi å være opptatt med nå i denne kritiske tiden?
29 Det er av største betydning at vi er klar over at vi lever i en meget kritisk tid i menneskenes historie. Kristenhetens religionssamfunn er enten døde eller døende — det er noe de religiøse ledere selv innrømmer. Nå i den tiden som er igjen før Babylon den store blir ødelagt og Harmageddonkrigen blir utkjempet, må vi nidkjært ta del i det beste arbeid som mennesker kan ta del i, nemlig det arbeid som går ut på å gjøre oppriktige mennesker kjent med at Guds rike er menneskehetens eneste håp. Måtte vår frelses høvding finne oss opptatt med det når tiden for hans inspeksjon kommer.