Gud har en organisasjon
HAR Herren Jesu Kristi Gud og Far en synlig organisasjon som representerer ham på jorden i vår tid? Hvilken organisasjon er det i så tilfelle? Han vil selvfølgelig ikke ha mange organisasjoner, som alle lærer ting som er i strid med hverandre. «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud,» skrev Paulus, en av Kristi apostler. (1 Kor. 14: 33) Hvilken organisasjon er det så som representerer fredens og sannhetens Gud?
Når vi undersøker de påstander de forskjellige religiøse samfunn kommer med, bør vi huske den advarsel Jesus kom med om at ikke alle som hevdet at de var hans etterfølgere og tilba Gud, ville vise seg å være sanne tjenere for Gud. Han sa: «Mange skal si til meg på hin [dommens] dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» — Matt. 7: 22, 23.
Det er riktignok slik at kristenhetens små og store religionssamfunn er utvendig fagre å se til, ettersom de hevder at de er hellige og utfører det arbeid Kristus påla sine etterfølgere å utføre. Men hva viser en nærmere undersøkelse av disse organisasjonene? Oppfyller kristenhetens religiøse organisasjoner Guds krav? Er de kraftige gjerninger de har gjort, i samsvar med rettferdighetens og sannhetens prinsipper?
En målestokk
Kristus Jesus gjorde sine etterfølgere kjent med hvordan de på en pålitelig måte kunne avgjøre hvorvidt de som hevdet at de var kristne, virkelig var det. I Johannes 13: 35 viste han at det var noe som skulle kjennetegne den sanne kristendom, og som utgjør en målestokk som religiøse organisasjoner kan bedømmes etter. Han sa: «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.»
Ved å benytte denne målestokk kan vi finne ut om alle religiøse grupper som hevder at de er underlagt Jesus Kristus, virkelig er det eller ikke. Vil du si at de som drar ut på slagmarken og dreper mennesker som tilhører det samme religionssamfunn som de selv, bare fordi de tilfeldigvis er av en annen nasjonalitet, har innbyrdes kjærlighet? Du er sikkert enig i at de ikke har det. Spør så deg selv om medlemmer av det kirkesamfunn du tilhører, har gjort og gjør dette. Hvis det er tilfelle, når de ikke opp til den norm Kristus fastsatte for sine etterfølgere. Og organisasjoner som ser gjennom fingrene med at deres medlemmer viser en slik mangel på kjærlighet, representerer ikke fredens Gud.
Men hva med de religiøse grupper hvis medlemmer ignorerer Bibelens befaling om å unngå vennskap med verden og blir innblandet i politiske partiers stridigheter og rivalisering? (Jak. 4: 4) Medlemmer av samme religiøse gruppe tilhører forskjellige partier og ser gjennom fingrene med at disse partier ligger i strid med hverandre og skjeller hverandre ut under valgkampanjer. Tar medlemmer av den menighet du tilhører, del i slike politiske stridigheter? Hvis de gjør det, da kan ikke den organisasjon de tilhører, være Kristi, fredsfyrstens, menighet, for Kristus sa om sine sanne etterfølgere: «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.» — Joh. 15: 19.
Det er sant at det finnes andre grupper som hevder at de er Kristi etterfølgere, og som trekker seg tilbake fra verden for å fordype seg i sin religion, enten innenfor eller utenfor et klosters murer. Men utfører de det oppdrag Kristus påla alle sanne kristne å utføre: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag»? (Matt. 28: 19, NW) Hvis de ikke adlyder denne befalingen, da er det tydelig at de ikke elsker Kristus. (Joh. 14: 15) Og de er derfor ingen del av den organisasjon som Kristus leder, og som representerer Gud på jorden i dag.
Guds organisasjon identifiseres
Men finnes det en organisasjon på jorden som oppfyller de krav som stilles i Guds Ord, Bibelen? Finnes det en organisasjon hvis medlemmer er knyttet sammen i innbyrdes kjærlighet, og hvor det ikke blir gjort forskjell på noen på grunn av sosial stilling, rase, nasjonalitet, språk eller andre ting? Og utfører denne organisasjonen et verdensomfattende forkynnelses- og undervisningsarbeid som gir selv de fattigste mennesker anledning til å øke sin bibelkunnskap? Ja, det finnes virkelig en slik organisasjon! Det er Jehovas vitners organisasjon, som utfører sitt forkynnelsesarbeid i 197 land.
Hva er det som viser at denne organisasjonen representerer Gud? La oss se på noe av det. Det blir ikke gjort forskjell på folk i noen av Jehovas vitners menigheter. De fattigere og de mer velstående medlemmer omgås hverandre og tjener sammen som forkynnere av Guds Ord. Alle vitnene har like stor anledning til å uttale seg når menigheten drøfter Bibelen. Når vitnene kommer sammen på sine store stevner, spiser og tilber de sammen som en stor, lykkelig familie, akkurat som om de skulle ha kjent hverandre hele livet. Utenforstående blir forundret når de ser at de «har innbyrdes kjærlighet».
Vitnene svarer også i en annen henseende til den beskrivelse Bibelen gir av den organisasjon som skulle gjøre Guds vilje på jorden. De forkynner det gode budskap om Guds rike verden over og legger vekt på at det bare er Riket og ikke De forente nasjoner eller noen annen menneskelaget organisasjon som er den lidende menneskehets håp. Ved siden av at Jehovas vitner kunngjør dette håpet over hele jorden, slik det er blitt forutsagt (Matt. 24: 14), er de travelt opptatt med å lære takknemlige mennesker Kristi bud og gjøre disipler av dem. Det er også blitt forutsagt at denne offentlige tjenesten skulle være et viktig trekk ved den tjenesten Kristi sanne etterfølgere skulle utføre. — Matt. 28: 19, 20.
En forstår således at vitnene ikke er en gruppe mennesker som kommer sammen en gang i uken for å høre en kort preken og så går hjem og glemmer det som er blitt sagt. Nei, de er et aktivt folk. Alle er forkynnere av det gode budskap og har en klar forståelse av sitt personlige ansvar for å forkynne og undervise. De overlater ikke til en bestemt person i menigheten å utføre all forkynnelsen. De vet at det er Guds hensikt at hver enkelt som det forkynnes for, i sin tid skal forkynne det gode budskap for andre. De er fullt ut klar over betydningen av apostelen Paulus’ ord: «Det som du har hørt av meg . . . overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre!» — 2 Tim. 2: 2.
Folk blir forundret over at til og med helt unge menn og kvinner i Jehovas vitners menigheter får opplæring, slik at de lærer sin bibel å kjenne og blir i stand til å bruke den på en effektiv måte. Disse unge menneskene har ikke tilbrakt mange år ved en læreanstalt for å studere teologi og menneskelig filosofi. De er imidlertid i stand til å gjøre mennesker kjent med hva Guds vilje med menneskene er, og vise dem hvordan de kan anvende Guds Ord i sitt liv. De anerkjenner Gud som sin Lærer og vender seg bort fra all stolthet som skyldes menneskelig lærdom. — Es. 54: 13.
Bør ikke hele menigheten av kristne på jorden i vår tid være vitner for Gud og Kristus? Kristus Jesus vigde sitt liv til å forkynne om Gud og hans hensikter i den grad at han blir omtalt som «det troverdige vitne». (Åpb. 1: 5) Han sa også til sine disipler: «I skal være mine vitner . . . like til jordens ende.» (Ap. gj. 1: 8) Jehovas vitner har både som gruppe betraktet og enkeltvis vigd sitt liv til nøyaktig det samme arbeidet. De har innvigd sitt liv til Gud, og de er derfor forpliktet til å være vitner for ham. — Es. 43: 10—12.
Ja, Jehovas vitners menigheter rundt om på jorden svarer til den beskrivelse Bibelen gir av den organisasjon som skulle representere Gud og Kristus nå i de vanskelige, «siste dager». (2 Tim. 3: 1) Men er du et av Jehovas vitner? Du kan bli det, men hvis du ønsker å bli det, må du handle raskt, ettersom det bare er kort tid igjen. Det er presserende for deg å slutte deg til det folk som tjener Guds rikes interesser i vår tid, for Guds dom vil snart bli fullbyrdet over de onde og alle dem som bare foregir at de tjener Gud. (2 Tim. 3: 13) Å nøle med å gå til handling kan bli skjebnesvangert. Men hvis du handler raskt, vil du få erfare stor lykke og få mange privilegier i tjenesten i Guds jordiske organisasjon og ha håp om å få overleve Harmageddon, som hele menneskeslekten nå står overfor.