Kan du klare deg uten Gud?
Trenger menneskene Gud? Er alt liv avhengig av ham?
FOR nesten 200 år siden spurte Napoleon Bonaparte den berømte franske astronomen Pierre Simon Laplace om hvorfor han ikke hadde skrevet noe om Gud i en bok om stjernene som han nylig hadde utgitt. Laplace svarte: «Jeg trengte ikke den hypotesen.» Den oppfatning at Gud er overflødig, var på den tiden temmelig radikal, men det er den ikke nå lenger.
Det er i vår tid mange mennesker som tror at de kan klare seg uten Gud. Mange sier riktignok at de tror at han eksisterer, men de fleste av dem gjør lite eller ingenting for å vise at de forstår at de trenger ham. De ber ikke regelmessig til ham, gjør ikke noe for å lære hva hans vilje er, og forsøker heller ikke å leve i samsvar med de gode prinsipper som finnes i hans Ord, Bibelen. De mener kanskje at Bibelen framholder gode idealer, men forsøker ikke å leve opp til disse idealene.
Enkelte mennesker skryter av at det de har, har de skaffet seg ved sine egne anstrengelser, helt uten Guds hjelp. Har de rett når de påstår dette? Står vi ikke på noen måte i gjeld til Gud, og er vi ikke avhengig av ham? Kan vi i virkeligheten klare oss uten ham?
Livets kilde
Hvem er det som har gitt oss livet? Som individer har vi naturligvis fått livet fra våre foreldre. Men hvem er livets kilde? Vi står åpenbart i gjeld til den som er det. Eller kan det være at livet har oppstått ved et tilfelle, og at det derfor ikke har sin opprinnelse hos en vis Skaper?
Dette spørsmålet ble nylig behandlet av den berømte franske filosofen Claude Tresmontant, som underviser i vitenskapsfilosofi ved det kjente universitetet Sorbonne i Paris. I et intervju uttalte han: «Bare meget få vitenskapsmenn mener nå alvorlig» at en ren tilfeldighet kan «ha vært årsak til at selv den enkleste levende organisme har oppstått».
Han fortsatte så med å forklare hvorfor en ikke lenger kan ta den teori at livet har oppstått som følge av en tilfeldig sammenblanding av grunnstoffer, alvorlig. «Vi er nå klar over hvor uhyre kompliserte de store molekyler som finnes i den levende celle, er,» sa han. «Det er blitt foretatt beregninger for å finne ut hvor stor sannsynlighet det er for at det enkleste av disse store molekyler skulle kunne dannes ved en tilfeldighet i en opprinnelig tilstand av kaos, og det viser seg at den tid og den mengde materie som trengs for at et eneste molekyl skal kunne dannes ved en tilfeldighet, ikke på noen måte står i forhold til vår galakses alder.»
Tresmontant framholdt at hvis materien skulle kunne danne kompliserte livsformer, «måtte den ha stor visdom og en uforlignelig genius». Hvis en sier at tilfeldigheten har forårsaket noe som er stikk i strid med sannsynlighetslovene, staver en i virkeligheten ordet tilfeldighet med stor forbokstav og bruker det som et synonym for Gud.
Det er åpenbart ikke en meningsløs tilfeldighet, men den allmektige Gud som er livets kilde. Et ærbødig menneske vil samstemme med salmisten, som sa: «[Jehova] er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv.» «For hos deg er livets kilde.» (Sl. 100: 3; 36: 10) Vi står i sannhet i gjeld til Gud fordi han har gitt oss livet, og vi bør takke ham for denne enestående gave som han har gitt oss.
Han som opprettholder livet og gir oss det vi trenger
Men trenger vi Gud for å leve? Er vi på noen måte avhengig av ham? Et barn kan ikke klare seg uten sine foreldre. Noen må gi det mat og klær og sørge for det på andre måter. Er menneskene på samme måte avhengig av Gud, deres himmelske Far eller Livgiver?
Det er mange som ikke tror det. ’Hva har Gud gjort for meg?’ spør de kanskje. De arbeider kanskje hardt for å fø og kle sin familie. Kanskje strever de lenge med å så og senere med å høste. Men hvem er det som får sæden til å spire og bli til næringsrik føde som kan gi dem nye krefter og få deres barn til å vokse? Hvordan kan et korn i forening med litt vann og jord tilveiebringe nærende føde? Er det mennesker som har gjort det mulig?
Nei, det er Guds verk! For lang tid siden behandlet apostelen Paulus spørsmålet om vekst og sa: «Jeg plantet, Appollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.» (1 Kor. 3: 6, 7) Paulus talte her om åndelig vekst, men det samme prinsipp gjelder for bokstavelig vekst. Gud underholder de fantastiske prosesser som får planter til å vokse og frambringe mange av de ting menneskene trenger.
Den franske astronomen Laplace hevdet hovmodig at fordi han hadde oppdaget noen av de lover som styrer himmellegemenes ordnede og kompliserte bevegelser, hadde Gud ingenting med himmellegemene å gjøre. Men hvem er det for eksempel som har sørget for at jorden roterer om sin egen akse med nøyaktig den rette hastighet (om lag 1600 kilometer pr. time ved ekvator), slik at alt som lever på jorden, får lys og mørke i passelig lange perioder? Og hvem er det som har fått jorden til å bevege seg i en bane rundt solen med en hastighet på om lag 107 000 kilometer i timen, akkurat den hastighet som trengs for at den skal holde seg i den rette avstand fra solen, slik at mennesker, dyr og planter kan leve på den?
Den enestående lovmessighet og orden som preger universet, utelukker muligheten for at universet kan ha blitt dannet ved et tilfelle. Jehova Gud er den som har skapt og konstruert stjerne- og planetsystemene. Som Bibelen sier: «Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.» (Sl. 147: 4; Es. 40: 25, 26) Og det at stjernenes og planetenes bevegelser fortsetter å bære preg av lovmessighet og orden, vitner om at Gud fremdeles eksisterer og opprettholder universets lover. Menneskene kunne i virkeligheten ikke klare seg uten ham, og uten ham ville det ikke kunne være liv på jorden.
Akkurat som et barn er avhengig av sine foreldre for å få det det trenger til livets opphold, er alle mennesker avhengig av Jehova Gud. Apostelen Paulus hadde rett da han sa til mennesker på sin tid: Gud «ga eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede». (Ap. gj. 14: 15—17) Vi bør derfor av hele vårt hjerte takke Gud for disse ting. For, som Bibelen sier, «[han] gir alle liv og ånde og alle ting», og «i ham er det vi lever og rører oss og er til». — Ap. gj. 17: 25, 28.
Enten menneskene ønsker å innrømme det eller ikke, står de altså i gjeld til Gud fordi han har gitt dem livet, og de er avhengig av ham fordi han tilveiebringer ting som de trenger for å leve. Men er det slik at den himmelske Far bare tilveiebringer føde for legemet og ikke for sinnet? Kan menneskene klare seg uten de foranstaltninger Jehova Gud har truffet med tanke på deres åndelige velferd?
Å leve uten Gud
Selv om flesteparten av menneskene på jorden sannsynligvis sier at de tror at Gud eksisterer, velger de fleste av dem å være uvitende om hvilke foranstaltninger han har truffet med tanke på deres åndelige ve og vel. De vender det døve øre til det Bibelen sier. De gjør lite eller ingenting for å lære om de foranstaltninger Gud har truffet for å befri menneskene fra syndens skadelige virkninger og velsigne dem med fullkommen helse og evig liv i en rettferdig, ny tingenes ordning.
Den tilstand slike mennesker befinner seg i, ligner den tilstand noen mennesker i fortidens Efesos befant seg i før de ble kristne. Apostelen Paulus skrev følgende til dem: «I [sto] på den tid . . . utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden; men nå, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.» — Ef. 2: 12, 13.
Før efeserne fikk kunnskap om Guds hensikter, var de «uten Gud». De levde i uvitenhet om de foranstaltninger han hadde truffet med tanke på deres åndelige velferd, og hadde ikke noe sant håp om evig liv i lykke. Det eneste de hadde å se fram til, var å få leve et kort liv og så dø. Etter å ha godtatt Bibelens budskap kunne de komme i et nært forhold til Gud og glede seg over å ha et sikkert håp om evig liv. De kunne ha et slikt håp fordi de hadde godtatt Guds foranstaltning i forbindelse med Jesus Kristus, for ved hans offer ble de løskjøpt fra den fordømmelse som er en følge av den nedarvede synd, og ført nær til Gud. — Ef. 1: 7; Rom. 5: 12.
En kan følgelig leve en stund uten åndelig veiledning fra Gud. Et menneske kan en viss tid holde seg i live bare ved hjelp av bokstavelig føde. Det kan imidlertid ikke unngå syndens virkninger, og til slutt dør det. Selv om menneskene har gjort store framskritt på legevitenskapens område, klarer de ikke å forhindre dette. Hvor tydelig er det derfor ikke at menneskene trenger Gud! De kan ikke leve evig uten å kjenne ham og hans foranstaltninger. Jesus Kristus understreket dette faktum en gang da han var sammen med sine disipler, ved å si: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.
Ha klart for deg at du trenger Gud
Mange mennesker tviler på at det finnes en Gud, fordi de ser hvor mye ondskap og lidelse det er i verden, men de ser ikke at Gud øver noen innflytelse, og de trekker den slutning at hvis Gud likevel finnes, kan de klare seg uten ham. Dette har til og med fått noen til å begynne å begå onde handlinger, slik en av Bibelens skribenter påpekte: «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er.» — Pred. 8: 11.
Det at Gud ikke øyeblikkelig griper inn og fjerner det onde, er imidlertid ikke noe bevis for at han ikke eksisterer, eller at menneskene kan klare seg uten ham. De som tror det, trekker en forhastet slutning, kanskje fordi de i sin selviskhet ønsker at det skal være slik. Salmisten skrev under inspirasjon: «Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.» (Sl. 10: 4) En som på denne måten unnlater å undersøke kjensgjerningene på en fordomsfri måte, vil aldri finne sannheten. Hvis en fortsetter å lukke sitt sinn og vise mangel på takknemlighet, vil en ikke få del i de storslagne velsignelser som Jehova Gud har i beredskap for dem som benytter seg av de foranstaltninger han har truffet.
Legg derfor verdsettelse og takknemlighet for dagen. Takk Gud for at du har fått livet. Vis ham at du er takknemlig for at du har mat å spise og luft å puste i, og for at du kan glede deg over å betrakte maleriske landskaper og høre vakker musikk, og for de mange andre velsignelser han lar deg få del i. Begynn å vise din takknemlighet nå! Hvorfor ikke takke Jehova Gud for maten neste gang du skal innta et måltid? Det er jo han som får alle ting til å vokse.
Det er imidlertid ikke nok at du bare benytter deg av de foranstaltninger Gud har truffet med tanke på din fysiske velferd. Livet blir kort og tomt hvis vi ikke tar til oss av den åndelige føde Gud tilveiebringer for at vårt sinn og hjerte skal kunne få næring. (Matt. 4: 4) Vis derfor at du verdsetter denne foranstaltningen, ved regelmessig å studere Bibelen. Vent ikke! Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å få kunnskap om Gud og hans hensikter. Du kan ikke fortsette å leve uten slik kunnskap. Husk at Jesus sa at det betyr evig liv å ta til seg slik kunnskap.
Hvor godt vil det ikke bli å leve når Kristi offers gjenløsende kraft blir anvendt til gagn for alle som verdsetter det deres store Skaper gjør for dem! Døde mennesker vil oppstå. Da vil millioner av mennesker, ikke bare noen få, erfare den samme glede som to foreldre i fortiden erfarte da Jesus Kristus oppreiste deres 12 år gamle datter fra døden. Bibelens beretning lyder: «[De var] ute av seg selv av begeistring.» (Mark 5: 42, NW) Forestill deg hvilken glede det vil bli på jorden når dette sikre løfte som ble gitt av Jesus, blir oppfylt: «Den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut»! (Joh. 5: 28, 29) Dette kan ikke skje ved menneskelig makt. Det kan bare skje ved hans makt som er livets Kilde, Jehova Gud, som vil bruke Jesus Kristus til å oppreise de døde. Hvor tydelig er det ikke at vi trenger Gud, og at vi ikke kan klare oss uten ham!
Hvis du i likhet med de kristne i fortidens Efesos godtar den foranstaltning Gud har truffet for å befri menneskene fra syndens og dødens fordømmelse, vil du aldri være uten Gud. Du vil i stedet få oppleve de enestående forhold som på følgende måte blir beskrevet i Guds Ord, Bibelen:
«Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.»
Kan du være forvisset om at dette løfte vil bli oppfylt? Ja, det kan du, for Bibelen kommer deretter med følgende forsikring: «Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til meg: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.» — Åpb. 21: 3—5.