Vær ikke for snar til å dra andres motiver i tvil

HVOR tilbøyelige er ikke vi mennesker til å dra andres motiver i tvil! Et barn tar kanskje med seg en gave til sin lærerinne fordi det ønsker å vise at det verdsetter hennes bestrebelser, men klassekameratene vil kanskje være snare til å beskylde det for å gi gaven av selviske grunner, nemlig for å bli lærerinnens yndlingselev. Er dette et utslag av smålighet, av barnslighet? Det er det selvfølgelig, men når noen er så snare til å dra andres motiver i tvil, kan det kanskje også være et utslag av litt selviskhet, litt mangel på kjærlighet.

Ja, det å være snar til å dra andres motiver i tvil er ukjærlig, og voksne mennesker er ofte like tilbøyelige som barn til å gjøre det. I vår daglige omgang med andre mennesker bør vi imidlertid ønske å tillegge dem rette motiver, være vennlig stemt overfor dem og være villige til å la tvilen komme dem til gode.

Når en ektemann ønsker å glede sin hustru ved overraskende å ta med seg en bukett blomster eller en eske konfekt til henne, bør hun derfor glede seg over at han gir uttrykk for sin kjærlighet på denne måten. Hun bør ikke, med mindre hun har meget god grunn til det, begynne å lure på hva hans motiv kan være, for eksempel om han har gjort et eller annet galt og nå prøver å gjøre det godt igjen. Hvor ukjærlig og hvor tåpelig ville det ikke være å tenke slik! Ikke desto mindre finnes det hustruer som tenker akkurat slik — og ektemenn også, for den saks skyld.

Vi vil lettere kunne vokte oss mot å være snare til å dra andres motiver i tvil hvis vi har klart for oss at det i Bibelen gjentatte ganger blir vist at Satan Djevelen er snar til å gjøre det. Da Jehova Gud rettet Satans oppmerksomhet mot den rettferdige Job, var Satan således snar til å hevde at Job tjente Gud av selviske grunner. Men trass i alt det Satan gjorde med Job, ble det bevist at han tok feil, og at Job ikke kunne lastes. — Job 1: 7—22; 42: 7—17; Åpb. 12: 10.

Blant dem som har gått lengst når det gjelder å dra andres motiver i tvil, finner vi slike menn som ateisten Marquis de Sade, hvis filosofi gikk ut på å knytte en nedrig hensikt til enhver ærbar menneskelig handling. Ifølge ham — for å gi bare ett eksempel — fortjener ikke foreldre å bli vist respekt eller takknemlighet, for når de setter barn til verden og så oppdrar dem, følger de bare selviske instinkter. Skaperen, Jehova Gud, som skapte mennesket i sitt bilde og etter sin lignelse, skapte det imidlertid slik at det kunne legge stor edelmodighet, godhet og uselviskhet for dagen. — 1 Mos. 1: 26, 27.

Det er ufornuftig å være snar til å dra andres motiver i tvil, for det kan berøve en mange gleder. Særlig når en omgås sine kristne brødre, er det bedre å være for godtroende og tillitsfull enn for kritisk og mistenksom. Hvis en stoler på andre i stedet for å være mistenksom, vil en ikke forårsake unødvendige misforståelser, og en vil ikke bli fristet til å si eller gjøre noe som en kunne komme til å angre på siden. Det er i virkeligheten godt både for sinn og legeme å ha en positiv holdning overfor andre og å ønske å tro godt om dem.

I 2 Samuel 10: 1—19 finner vi et eksempel på hvor dåraktig det er å være for snar til å dra andres motiver i tvil. Kong David av Israel sendte en gang kondolanser til kongen av Ammon fordi dennes far var død. Denne kongen var imidlertid for snar til å dra kong Davids motiver i tvil, og han holdt hårdnakket fast på sin feilaktige oppfatning og forsøkte til og med å påvirke kongen i et av sine naboland til å gå til krig mot kong David. Det endte med at kongen av Ammon bare førte vanskeligheter over seg selv og sitt folk. — 2 Sam. 12: 26—31.

Noe som vil hjelpe en til å bli mindre snar til å dra andres motiver i tvil, er å innse at dette kan være en form for rivalisering eller konkurranse. Hvordan det? Jo, når en er snar til å dra andres motiver i tvil, forringer en dem, samtidig som en opphøyer seg selv. Dette kan en godt gjøre helt ubevisst, for det menneskelige hjerte er svikefullt. — Jer. 17: 9.

Hvis en er snar til å dra andres motiver i tvil, forsøker en å gjøre mer enn en i virkeligheten er i stand til. Jesus Kristus, Guds Sønn, kunne hurtig avgjøre hvilke motiver andre mennesker hadde, noe som framgår av evangelieberetningene. Det kunne også apostelen Peter, for han fikk mirakuløs kraft ved den hellige ånd, noe han viste da han avslørte de hyklerske løgnerne Ananias og Saffira. Gud har imidlertid ikke gitt noe menneske på jorden i vår tid en slik kraft. — Matt. 22: 17, 18; Ap. gj. 5: 1—11.

Empati, det vil si evnen til å sette seg i en annens sted, vil i særlig høy grad kunne hjelpe oss til ikke å være snare til å dra andres motiver i tvil. Vi mener selv at vi vanligvis har rette motiver for det vi sier og gjør, ikke sant? Hvorfor skulle vi så ikke gå ut fra at også andre har rette motiver for det de sier og gjør? Det er i virkeligheten et spørsmål om å gjøre mot andre det vi ønsker at de skal gjøre mot oss. Vi ønsker ikke at andre skal være snare til å dra våre motiver i tvil, gjør vi vel? — Matt. 7: 12.

La det ikke dermed være sagt at det alltid er galt å granske andres motiver. Når en gjør forretninger med noen, må en for eksempel være klar over at de lett kan bli fristet til å legge stor selviskhet for dagen eller til å forsøke å «tøye» sannheten eller være smarte forretningsfolk. Det hører derfor med til sunn fornuft å være forsiktig når en skal kjøpe et eller annet. Det er også på sin plass å granske en persons motiver når de har gitt seg utslag i åpenlyse handlinger, som for eksempel når en person har handlet urett og blir innkalt til et møte med utvalget i en kristen menighet. Vær imidlertid oppmerksom på at det i slike tilfelle ikke er noen som trekker forhastede slutninger med hensyn til andres motiver. — 1 Kor. 5: 1—13; Jud. 4—19.

Med unntagelse av slike tilfelle bør vi derfor når vi forsøker å bedømme hvilke hensikter andre har, være tillitsfulle og villige til å la tvilen komme dem til gode, enten det gjelder våre arbeidskamerater, medlemmene av vår familie eller våre brødre i den kristne menighet. Husk at det bare er Gud som virkelig kan se hva som bor i et menneskes hjerte. Vi kan imidlertid granske vårt eget hjerte, og derfor bør vi framfor alt passe på at vi selv har en god hjertetilstand, og forvisse oss om at vi alltid har rette motiver. — 1 Sam. 16: 7; Ordspr. 4: 23.