Hvordan kroppsdeler blir brukt i symbolsk betydning i Bibelen

I VÅR dagligtale bruker vi ofte kroppsdeler i symbolsk betydning. Vi kan for eksempel si: «Han våget sin hals for ham.» «Han er av samme kjøtt og blod som jeg.» «De ønsker bare å bli klødd i ørene.»

Slike talemåter gjør vår tale mer fargerik og ofte også mer uttrykksfull. De bidrar til at våre tilhørere bedre forstår hva vi mener. Hvor passende er det derfor ikke at kroppsdeler ofte blir brukt i symbolsk betydning i Guds Ord, Bibelen! De ovenstående uttrykk blir også brukt i Bibelen i en eller annen form.

Apostelen Paulus ba for eksempel dem han skrev til, om å hilse til hans medkristne Priska og Akvilas, som «våget sin egen hals for å berge mitt liv». (Rom. 16: 4, LB) Laban sa til Jakob: «Sannelig, vi er av samme kjød og blod» og mente med det at de var slektninger, for Jakob var Labans nevø. (1 Mos. 29: 14; 2 Sam. 5: 1) Og Paulus skrev om mennesker som ville «ta seg lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret». Slike lærere skulle med andre ord bare si det som folk likte å høre. — 2 Tim. 4: 3.

Ødeleggelse og beskyttelse

Ettersom halsen er både en livsviktig og meget sårbar del av den menneskelige organisme, blir halsen eller nakken ofte satt i forbindelse med at liv blir utryddet når en fiende seirer. Da Jakob på dødsleiet velsignet sin sønn Juda, sa han blant annet: «Din hånd skal være på dine fienders nakke.» Gud skulle med andre ord gi ham hans fiender i hans hånd. (1 Mos. 49: 8) David priste likeledes Jehova med sang og sa at han vil «gi meg [mine fienders] nakke». (2 Sam. 22: 41; Sl. 18: 41, NW) Da Gud uttalte en profeti om det forestående assyriske angrep på Juda, viste han at det nesten ville bli uimotståelig, ved å si: «Den [han, NW] . . . når folk like til halsen.» — Es. 8: 8; 30: 28.

I gammel tid var det vanlig at en satte sin fot på nakken til en fiende som en hadde slått. På egyptiske og assyriske monumenter finner en ofte framstillinger av slagscener hvor herskere setter foten på sin fiendes nakke. Dette var også vanlig blant hebreerne, og dommeren Josva sa til førerne for sine stridsmenn: «Kom hit og sett foten på nakken av disse konger!» — Jos. 10: 24.

Det å fjerne hår og skjegg var også et uttrykk for at en ødeleggelse var forestående. Hva var grunnen til det? Den må utvilsomt ha vært at Østens folk i gammel tid skattet hår og skjegg høyt. Israelittene regnet skjegg for et tegn på maskulin verdighet. (1 Krøn. 19: 5) Det at David ringeaktet sitt skjegg og lot spyttet renne ned i det, bidro uten tvil til å overbevise kong Akis om at han var sinnssyk. (1 Sam. 21: 13) Det var vanligvis et uttrykk for dyp sorg eller stor skam eller ydmykelse å skamfere eller fjerne skjegget. — Esras 9: 3; Es. 15: 2; Jer. 41: 5; 48: 37.

Med denne bakgrunn er det lettere å forstå det som blir sagt om assyrernes erobringer: «På den tid skal [Jehova] med en rakekniv som er leid på hin side elven, med Assurs konge, rake av alt håret både på hodet og nedentil; endog skjegget skal den ta bort.» (Es. 7: 20) Assyrerne skulle falle inn i landet og erobre det. Dette gjorde assyrerne, men ved at Gud utførte et mirakel, ble 185 000 av Sankeribs soldater slått i hjel, og dette forhindret at hovedstaden Jerusalem ble ødelagt av de assyriske angriperne. — Es. 37: 33—38.

Jehova Gud benyttet også en meget beskrivende illustrasjon i sin forutsigelse av babyloniernes ødeleggelse av Jerusalem. Han sa til Esekiel: «Ta deg et skarpt sverd! Bruk det som en rakekniv og la det gå over ditt hode og skjegg, og ta deg så en skålvekt og del både hår og skjegg» i tre like store deler. (Esek. 5: 1, 2) Det at de tre delene av håret og skjegget skulle henholdsvis brennes, hogges i stykker og spres, betydde at en tredjedel av innbyggerne skulle dø på grunn av hunger og pest, at en tredjedel skulle omkomme ved sverdet, og at den siste tredjedelen skulle spres for alle vinder. — Esek. 5: 12.

Når det i et symbolsk språk blir sagt at ens hår ikke skal gå tapt, siktes det til fullstendig sikkerhet eller beskyttelse. Folket sa om den elskede Jonatan, hvis liv var i fare: «Så sant [Jehova] lever, skal det ikke falle et hår av hans hode til jorden.» (1 Sam. 14: 45) Og Jesus sa til sine disipler: «Ikke et hår på eders hode skal gå tapt.» — Luk. 21: 18; 1 Kong. 1: 52.

Lendene brukt i symbolsk betydning

Fordi det i bibelsk tid var alminnelig å bruke løstsittende kjortler, var det tydeligvis nødvendig å binde opp kjortelen når en for eksempel skulle løpe. En dro den bakerste kanten fram mellom beina og festet den i det beltet som en hadde rundt hoftene. Det står om profeten Elias: «Han omgjordet sine lender og sprang foran Akab like til Jisre’el.» (1 Kong. 18: 46) Da Elias gjorde seg klar til sin lange og slitsomme løpetur, trakk han uten tvil opp sin kjortel og festet den ved hoftene. Uttrykket «å omgjorde sine lender» ble derfor brukt for å vise at en forberedte seg til stor aktivitet.

Da israelittene forberedte seg til å dra ut av Egypt, skulle de spise med «ombundne lender». (2 Mos. 12: 11) De skulle være forberedt til å dra av sted på et øyeblikks varsel. Da Elisa skulle sende sin tjener Gehasi ut i et viktig oppdrag, sa han likeledes til ham: «Omgjord dine lender og ta min stav i hånden og gå av sted!» (2 Kong. 4: 29; 9: 1) Og da Gud ga sin fryktsomme tjener Jeremias hans oppdrag, sa han til ham: «Du skal omgjorde dine lender og stå opp og tale til dem alt det jeg byder deg.» (Jer. 1: 17) Jeremias ble oppfordret til å samle styrke og forberede seg til stor virksomhet i tjenesten for Gud.

Et menneske har sterke muskler i lendene eller hoftene. Når disse musklene blir spent, ligger det stor potensiell kraft i lendene. I et av Bibelens ordspråk blir det sagt at en dyktig hustru «omgjorder sine lender med kraft». (Ordspr. 31: 17) I symbolske vendinger sier derfor profeten Nahum til dem som skulle oppleve at deres land ble invadert: «Vokt festningen, sku ut på veien, styrk dine lender, samle all din kraft!» (Nah. 2: 2) Her blir lendene brukt i symbolsk betydning i forbindelse med styrke eller kraft.

Dette er også tilfelle i Jehovas profeti angående den persiske erobreren Kyros. Det heter der: «Jeg holder i hans høyre hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers lender.» (Es. 45: 1) Denne uttalelsen betyr at Gud skulle frata disse kongene deres styrke eller makt, slik at Kyros kunne seire over dem. De som har mistet sin makt og befinner seg i en svekket tilstand, sies derfor å ha vaklende lender. — Sl. 69: 24; Esek. 29: 7.

Det er interessant å merke seg at apostelen Peter bruker uttrykket «omgjord eders sinns lender». For at den moderne leser skal oppfatte tanken klart, gjengir imidlertid New World Translation of the Holy Scriptures hans uttalelse på denne måten: «Stålsett derfor deres sinn for virksomhet.» — 1 Pet. 1: 13.

Bryst og innvoller

Andre deler av menneskekroppen ble knyttet til bestemte egenskaper og følelser. Det var for eksempel da som nå vanlig å holde en som en elsket høyt eller holdt meget av, tett inntil sitt bryst. (Rut 4: 16, NW; Høys. 1: 13) Dette ble derfor et uttrykk for gunst eller fortrolighet. Når det står at Jesus har plassen foran Faderens bryst, og at Lasarus lå opp mot Abrahams bryst, betyr det at de hadde en begunstiget stilling. (Joh. 1: 18, NW; Luk. 16: 22, 23, UO) Og når det står at Gud bærer sine lam ved sin barm, betyr det at han holder av dem og har stor omsorg for dem. — Es. 40: 11.

I samsvar med dette finner vi i Bibelen uttrykket «din hustru i din favn». (5 Mos. 13: 6; 28: 54, 56) For at tanken skal bli klarere, sier New World Translation of the Holy Scriptures i 5 Mosebok 13: 6: «Din elskede hustru.»

Både i de hebraiske og de greske skrifter blir innvollene forbundet med dype følelser. En hadde utvilsomt lagt merke til at sterke følelser kan framkalle smerter eller i hvert fall ubehag i underlivet. De dårlige nyhetene om den kommende ulykke over Israel fikk Jeremias til å utbryte: «Mine innvoller, mine innvoller! Jeg pines! Å mitt hjertes vegger!» (Jer. 4: 19) Senere, da Jerusalem var blitt ødelagt, sørget Jeremias så sterkt at han følte smerte inne i seg, og han klaget: «Det gjærer i mitt indre.» — Klag. 1: 20; 2: 11.

Også det å føle medlidenhet kan ha innvirkning på de indre organer. Dette framgår av det Gud sa da han betraktet den tilstand tistammeriket Israel, representert ved Efra’im, befant seg i: «Derfor røres mitt hjerte av medynk med ham, jeg må forbarme meg over ham.» — Jer. 31: 20; Es. 63: 15; 1 Kong. 3: 26.

I de kristne greske skrifter er ordet innvoller oversatt fra det greske ordet splagkhnon. Dette ordet blir riktignok brukt i bokstavelig betydning (Ap. gj. 1: 18), men det blir mye oftere brukt i symbolsk betydning, og det står da for medfølelse eller hengivenhet. New World Translation of the Holy Scriptures gjengir derfor dette ordet med «øm hengivenhet» i Filippenserne 2: 1 og «inderlig medfølelse» i 1 Johannes 3: 17. — Kol. 3: 12, NW.

Det er virkelig forbausende hvor ofte kroppsdeler blir brukt i symbolsk betydning i Bibelen. Det gir framstillingen farge og liv. En bibeloversettelse som viser hva slike uttrykk betyr, er imidlertid til stor hjelp for leseren, særlig når det ikke er vanlig at slike kroppsdeler brukes i symbolsk betydning på det språket han leser Bibelen på.