Oppfyllelsen i vår tid

1. Hvorfor må den profetiske lignelsen om ’penningen’ få en endelig oppfyllelse på bakgrunn av det som fant sted på pinsedagen i år 33 e. Kr.?

NOE som tilsvarer det som fant sted i forbindelse med arbeiderne i «vingården» i det gamle Israel for 1900 år siden, har funnet sted nå i de siste dager i forbindelse med kristenheten. Den gamle «vingården», Israels nasjon under Moseloven, var et bilde på noe som skulle komme, ja, mange av de ting som fant sted der, var profetiske ’skygger’ av ting som skulle finne sted i framtiden. (1 Kor. 10: 1—6, 11; Kol. 2: 16, 17; Heb. 10: 1) Vi bør dessuten merke oss at profetien i Joel 3: 1—5, som apostelen Peter siterte på pinsedagen, da den symbolske penningen ble utbetalt, ikke ble fullstendig oppfylt for 1900 år siden. Joel 3: 1—5 måtte derfor få en større og endelig oppfyllelse. Dette betyr at Jesu profetiske lignelse om ’penningen’ også ville få en større og endelig oppfyllelse i disse «siste dager» av denne tingenes ordning. (Ap. gj. 2: 17, 18; 1 Tim. 3: 1—5) Kjensgjerninger viser at den har fått det.

2, 3. a) Hva skjedde etter apostlenes død hva bruken av den symbolske penningen angår? b) Hva har kristenheten hevdet at den er, og hvilken tjeneste har presteskapet hevdet at det er i, og hvorfor?

² Slik det var blitt forutsagt i profetien i Esaias 5: 1—7, forkastet Jehova Gud for 1900 år siden sin forbilledlige «vingård» av kjødelige, omskårne israelitter. Han har siden da hatt en annen «vingård», hvor Jesus Kristus er «vintreet», selve stammen, og hans sanne etterfølgere er «greinene». (Joh. 15: 1—8) Han har nå et åndelig «Guds Israel», som ikke er under lovpakten, den pakt som ble opphevet da Jesus døde, men under den nye pakt med Jesus Kristus, Guds himmelske Sønn, som mellommann. (Matt. 26: 26—28; Luk. 22: 19, 20; 1 Tim. 2: 5, 6) Etter Kristi apostlers død, ved slutten av det første århundre etter Kristus, var det stadig færre som gjorde bruk av den symbolske penningen som ble utbetalt på pinsedagen. I den første halvdel av det fjerde århundre etter Kristus ble kristenheten til. Den har siden den tiden vokst verden over, slik at den nå omfatter mange religionssamfunn som har sine religiøse ledere eller prester, både katolske og protestantiske.

³ Kristenheten er i likhet med Israel på Jesu Kristi og hans apostlers tid oppdelt i en presteklasse og en lekmannsklasse og splittet i mange religiøse sekter. Den har imidlertid hevdet at den er Guds åndelige Israel og derfor delaktig i den nye pakt som Gud har opprettet med Jesus Kristus som mellommann. Den har hevdet at den er Guds «vingård», og har omtalt sine mange religiøse kirkesamfunn som «greinene» på «vintreet», Jesus Kristus. Kristenhetens ordinerte prester og predikanter hevder således at de arbeider i Guds, den Høyestes, «vingård». De er av sine respektive kirkesamfunn blitt ordinert til å tjene som prester for lekfolket. Prestegjerningen er deres yrke, et heltidsarbeid for dem, og de har derfor hevdet at de bruker hele sin tid i tjenesten for Gud. Når de en gang er blitt ordinert, har de betraktet seg selv som prester resten av livet, selv etter at de har gått av og ikke lenger gjør tjeneste som prester.

4. Hva har prestene hevdet at de er, og hvordan har de betraktet innvigde, døpte kristne som ikke er blitt ordinert av dem?

⁴ Prestene har hevdet at de er de «første» som ble leid til å arbeide i Guds «vingård», det åndelige Israel, at de har arbeidet der hele dagen. Mennesker som har begynt å bruke en del av sin tid i religiøst arbeid, er blitt betraktet som mennesker som er dem underlegne og uverdige til å få den samme lønn som de ventet å få. Ja, prestene har foraktet og sett ned på innvigde, døpte kristne som har tatt opp forkynnelsen av Guds rike uten at de har fått opplæring ved deres seminarer eller er blitt ordinert av dem, og som derfor ikke har hatt noen bestemt tittel eller noen tillatelse til å forkynne ved deres prekestoler. Grunnen til at kristenhetens ordinerte prester har sett ned på slike mennesker, er at de har tapt av syne at alle innvigde, døpte kristne er ’greiner’ på «vintreet», Jesus Kristus, og forpliktet til å bære frukt som åndelige «prester» for Gud. De har betraktet disse som de «siste» som har fått noen gyldig ordinasjon til å være tjenere for Gud, til å arbeide i Guds åndelige vingård. Slike innvigde tjenere for Gud, som er blitt betraktet som uøvde, uskolerte «lekmenn», har som regel ikke hatt adgang til kristenhetens prekestoler.

5. Hvilken gruppe innvigde kristne var blant dem som kristenhetens prester betraktet på denne måten, og hva klarte prestene under den første verdenskrig?

⁵ Blant dem som kristenhetens ordinerte prester har betraktet på denne måten, er en gruppe innvigde kristne som har holdt seg atskilt fra kristenheten, men som likevel har gjort seg sterkt gjeldende nå i det 20. århundre. I 1884 ble det selskap som nå blir kalt Watch Tower Bible & Tract Society of Pennsylvania, inkorporert som deres administrative organ og deres redskap til å utgi bibler og bøker. Selv ble de kjent som internasjonale bibelstudenter. Kristenhetens prester så ned på disse bibelstudentene, som de mente var ute av stand til å undervise i og forklare Guds Ord, og motsto og la hindringer i veien for deres nidkjære forkynnelse av Guds rike. De fortsatte på denne måten inntil de til slutt, mens den første verdenskrig raste som verst, klarte å få Selskapet Vakttårnets president, dets sekretær og kasserer og en rekke brødre som var knyttet til redaksjonsstaben, arrestert og ført til et føderalt fengsel i De forente stater. Selskapets litteratur ble dessuten helt eller delvis forbudt forskjellige steder.

Hva ’penningen’ ikke var

6. Hvorfor så det ut som om disse kristne var de «siste» som ble leid, og hva mente de selv om «den ellevte time»?

⁶ På grunn av at disse innvigde kristne bibelstudenter opptrådte så sent på den religiøse skueplass og benyttet så uortodokse forkynnelsesmetoder, så det ut som om de var «de siste» som den store Husbond, Jehova Gud, leide til å arbeide i hans åndelige vingård, den sanne kristne menighet. Dette var spesielt tilfelle i betraktning av at hedningenes tid endte i 1914, det år den første verdenskrig brøt ut. (Luk. 21: 24) På bakgrunn av den forståelse disse kristne internasjonale bibelstudenter hadde av profetien angående enden på denne tingenes ordning, og i betraktning av at forholdene i verden under den første verdenskrig ble stadig verre, så det for dem ut som om den siste time, «den ellevte time», for arbeidet i Jehova Guds åndelige vingård snart var omme. De hadde lenge vært interessert i Jesu lignelse om arbeiderne i vingården, og allerede i 1881 ble denne lignelsen omtalt i Zion’s Watch Tower, nærmere bestemt på side sju i aprilnummeret, i en artikkel som het «Vi etterlyser 1000 forkynnere», og som understreket behovet for flere arbeidere.

7. Hvilken bok utga Selskapet Vakttårnet i juli 1917, og hvilken forbindelse mente en at den hadde med den symbolske penningen?

⁷ Midt under den første verdenskrig, i juli 1917, utga så Selskapet Vakttårnet boken The Finished Mystery (Den fuldbyrdede Hemmelighed). Denne boken er den siste i en serie på sju bøker som er blitt kalt «Studier i Skriften», og kom da bare ut på engelsk.a Ettersom en ventet at levningen av den kristne menighet snart skulle bli tatt opp til himmelsk herlighet, trodde en at dette hjelpemiddel til bibelstudium, Den fuldbyrdede Hemmelighed, og de tjenesteprivilegier som var forbundet med denne boken, var den symbolske penningen, som ble gitt til de trofaste arbeiderne i «vingården» før de skulle forlate jorden. Ja, på side to i denne boken ble det trykt en forstørret mynt som skulle forestille en penning, og på den sto det: «Til gagn for hans offervigde hellige som venter på sønnekår, og for ’alle dem som på ethvert sted påkaller Herren’, ’troens egne’, og for den sukkende skapning, som er i nød og venter på Guds barns åpenbarelse, tilegnes dette verk kongers konge og herrers herre.» Samme år, i 1917, hadde dessuten The Watch Tower for 1. oktober (Vagttaarnet for januar 1918) en artikkel hvor denne boken og den «ære» som var forbundet med den, under overskriften «Penningen» ble omtalt som den symbolske penningen.b

8. a) Hva forutså en ikke da en kom med denne forklaringen av hva ’penningen’ var? b) Hva skjedde i Canada og De forente stater etter at Den fuldbyrdede Hemmelighed var blitt utgitt?

⁸ Da det ble forklart at det var Den fuldbyrdede Hemmelighed, det sjuende bind, som var ’penningen’, var det imidlertid ingen som ventet eller forutså at den første verdenskrig skulle ende det etterfølgende år, i 1918, og at det så skulle følge en periode med fred da den salvede levning skulle være her på jorden, ikke oppe i himmelen. Hele 7000 bibelstudenter deltok i et organisert arbeid for å levere Den fuldbyrdede Hemmelighed fra hus til hus.c Våren 1918 ble imidlertid denne boken beslaglagt både i De forente stater og i Canada. Ja, myndighetene i De forente stater, som på det tidspunkt lå i krig med Tyskland, benyttet denne boken som et middel til å få lederne for de internasjonale bibelstudenter arrestert og overført til det føderale fengsel i Atlanta i Georgia.

9. Hva skjedde i forbindelse med Den fuldbyrdede Hemmelighed etter den første verdenskrig, og hva ble en til slutt klar over i forbindelse med ’penningen’?

⁹ Disse kristne bibelstudenters virksomhet ble således sterkt lammet på grunn av myndighetenes tiltak, motstand fra presteskapet og de vanskeligheter som krigen forårsaket. Våren 1919 ble imidlertid de fengslede representantene for Selskapet Vakttårnet løslatt fra det føderale fengsel, forbindelsen med Selskapets avdelingskontorer ble gjenopprettet, og i 1920 ble forbudet mot Den fuldbyrdede Hemmelighed hevet, slik at boken igjen kunne leveres i De forente stater. I 1927 sluttet likevel Selskapet å utgi Den fuldbyrdede Hemmelighed og de andre seks bindene av Studier i Skriften, og de ble erstattet med nye hjelpemidler til bibelstudium som var blitt skrevet etter krigen. I løpet av en periode på ti år ble det således klart at det sjuende bind og den ærefulle tjeneste som fulgte med det, i virkeligheten ikke var ’penningen’.

10. Hva begynte en å bli klar over i 1925 angående Jehovas navn, og hva skjedde i 1931 på bakgrunn av denne forståelsen?

¹⁰ I 1925 begynte disse bibelstudentene å bli klar over at det viktigste for Gud var at hans navn, Jehova, ble opphøyd, og at han hadde bestemt at det skulle skje ved hjelp av hans nyopprettede messianske rike. Fra 1922 av henviste de i virkeligheten gang på gang til Esaias 43: 10—12 for å bevise at de måtte være vitner for Herren Gud i den tiden de hadde igjen å leve på jorden.d Arbeidet med å vitne om hans navn fikk en bredere plass blant dem. Alt dette nådde sin klimaks ved det internasjonale stevnet i Columbus i Ohio i 1931, da disse meget baktalte bibelstudentene vedtok en resolusjon som gikk ut på at de skulle anta navnet «Jehovas vitner», et navn som var basert på Esaias 43: 10—12.

11. Hva begynte en å undres på ettersom det hadde vist seg at Den fuldbyrdede Hemmelighed ikke var ’penningen’?

¹¹ Det så ut til at arbeidet med å samle inn den salvede levning av arvingene til Guds himmelske rike snart var fullført. Da de i 1931 fikk dette navnet, som var basert på Bibelen, var det som om de fikk en belønning for at de i 12 år, fra 1919 av, hadde arbeidet hardt i den kristne gjerning. Det hadde vist seg at boken Den fuldbyrdede Hemmelighed og den ære som var forbundet med å distribuere den, ikke var ’penningen’. Kunne det så ikke tenkes at det nye navn som de internasjonale bibelstudentene hadde fått, var ’penningen’?

12. Hva sto det i The Watchtower i slutten av 1933 angående ’penningen’?

¹² The Watchtower for 15. november og 1. desember 1933 (Vagttaarnet for 15. januar og 1. februar 1934) hadde en hovedartikkel i to deler som het «Arbeidernes lønn», og som omhandlet Jesu lignelse om arbeiderne i vingården. I det annet avsnitt i den første delen av denne artikkelen sto det: «Arbeiderne er de som befinner seg i templet og skal dømmes, og som utfører Rikets arbeid. Lønnen eller denaren er den ære å motta det nye navn som Jehova gir sitt folk.» (Side 19) I avsnitt 21 på side 24 sto det: «Det kunne ikke utbetales skapninger på jorden noen større lønn enn den å motta et navn av Jehova Guds munn, et navn som gir uttrykk for det fortrolige forhold mellom Jehova og hans trofaste folk. Aldri før har han gitt skapninger en slik lønn.»

13. Hva begynte en å forstå i 1937 angående det å være vitner for Jehova, og hva ble det vist i boken The New World, som kom ut i 1942, angående den ’store skare’ av de «andre får» i vår tid?

¹³ I 1937 fikk en imidlertid en klarere forståelse av at de trofaste profeter og ulastelige menn som hadde levd på jorden tidligere, fra Abel, den første martyren, og helt fram til døperen Johannes, også hadde vært vitner for Jehova, ja, at de utgjorde «så stor en sky av vitner». (Heb. 11: 1 til 12: 1) Senere, i boken The New World (Den nye verden), som kom ut i 1942, ble det vist at den ’store skare’ av de «andre får» som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9, 10, også er vitner for Jehova. (Sidene 368, 369 og 375) I vår tid blir denne ’store skare’ av de «andre får» som er blitt samlet inn og nå er forent med den salvede levning, alltid regnet med blant Jehovas vitner. Hvis de siden 1935 ikke har vist at de er Jehovas vitner, hva viser så de historiske kjensgjerninger at de er? Hvem er de hvis de ikke er Jehovas vitner i vår tid?

14. Hva forstår vi nå angående navnet «Jehovas vitner», og hvordan var det på pinsedagen i år 33 e. Kr. med hensyn til et ’nytt navn’?

¹⁴ Vi ser derfor nå at navnet «Jehovas vitner» ikke utelukkende blir anvendt på den salvede levning, og at det nye navn som de kristne har fått, derfor ikke kan være den symbolske penningen i Jesu lignelse. På pinsedagen i år 33 e. Kr. var ikke ’penningen’ et ’nytt navn’, for Jesu jødiske disipler var allerede Jehovas vitner ettersom de fra fødselen av tilhørte Jehovas utvalgte folk, det folk som blir omtalt i Esaias 43: 1—12.

15. a) Hvordan kan vi i vår tid forstå hva ʼpenningen’ symboliserer? b) Når kom i vår tid ’aftenen’ og slutten på arbeidsdagen i «vingården», og hvordan?

¹⁵ Det er nå 34 år siden 1933, da den grusomme forfølgelsen av Jehovas vitner under Adolf Hitlers naziregime ble satt i gang. Vi kan i vår tid forstå hva ’penningen’ i Jesu lignelse om arbeiderne i vingården symboliserer, ved å se på den første oppfyllelse av den profetiske lignelsen, den som fant sted for 1900 år siden, på apostlenes tid. I oppfyllelsen i vår tid kom ’aftenen’ og slutten på den 12 timer lange arbeidsdagen under den første verdenskrig, som begynte høsten 1914 og avmerket avslutningen på hedningenes tid. De som hadde arbeidet i vingården hele dagen, de «første» som ble leid, kristenhetens presteskap, vendte sin oppmerksomhet mot det de krigførende nasjoner var opptatt med. Hva de «siste» som ble leid, angår, fikk de sin virksomhet lammet og praktisk talt stanset i 1918, da Selskapet Vakttårnets litteratur ble forbudt og de internasjonale bibelstudenters offisielle representanter ble kastet i fengsel. Det at deres arbeid så å si ble stanset, tilsvarte det at Jesus døde, og at hans disipler ble atspredt.

Bruken av ’penningen’ inntil nå

16. a) Når kom den tid da en kunne vente at lønnen skulle bli utbetalt? b) I hvilken forstand hadde våren 1919 for de «siste» som var blitt leid, en viss likhet med pinsedagen?

¹⁶ Da den første verdenskrig sluttet, den 11. november 1918, var menneskene meget interessert i fred og reorganisering. Folkeforbundet ble opprettet som et middel til å bevare freden og sikkerheten i verden. Den tid hadde nå også tydeligvis kommet da alle som hadde gitt seg ut for å arbeide i Jehovas åndelige vingård, og alle som virkelig hadde arbeidet der, skulle få sin lønn. Hva skulle ’penningen’, som de skulle få nå i etterkrigstiden, vise seg å være? For dem som var de «siste» som var blitt leid til å arbeide i «vingården», hadde våren 1919 en viss likhet med pinsedagen. Det var som om disse kristne internasjonale bibelstudenter hadde oppstått fra de døde. Den 26. mars 1919 ble deres ledende representanter løslatt fra fengslet, og det arbeid som skulle utføres i etterkrigstiden, ble straks planlagt. Arbeiderne i «vingården» ble reorganisert verden over, et stevne ble arrangert i Cedar Point i Ohio i dagene 1.—8. september 1919, hvor det var hele 7000 til stede ved det offentlige foredraget, og i oktober 1919 begynte Selskapet Vakttårnet dessuten å utgi et søsterorgan til bladet The Watch Tower, nemlig bladet The Golden Age (Den Gylne Tidsalder), nå Awake! (Våkn opp!). Det at de internasjonale bibelstudentenes virksomhet på den måten ble gjenopptatt, var noe som førte til at kristenheten ble både forbauset og forferdet.

17. Hva var den «penning» som ble utbetalt til de «siste» som ble leid?

¹⁷ Som en parallell til det som fant sted på pinsedagen for 1900 år siden, ble ’penningen’ utbetalt til dem som ble leid sist til å arbeide i Jehovas åndelige vingård. Guds messianske rike var blitt opprettet i himmelen da hedningenes tid endte i 1914, og den «penning» som ble utbetalt til arbeiderne i «vingården», var det privilegium og den ære som var forbundet med å tjene som det nyopprettede messianske rikes salvede ambassadører fra da av og fram til det kommende Harmageddon-slaget, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Disse ambassadører utførte sin tjeneste ved Guds hellige ånds hjelp. De fikk det privilegium å ta del i den forkynnelse av dette gode budskap om Guds nyopprettede messianske rike som ifølge Matteus 24: 14 (NW) skulle utføres til et vitnesbyrd for alle folkeslag på hele den bebodde jord før enden på denne tingenes ordning. (Åpb. 16: 14—16; Mark. 13: 10) Hvor verdifull har ikke denne «penning» vært for dem!

18. Hvem var det som knurret på grunn av dette, og hva gjorde de foruten å knurre?

¹⁸ Kristenhetens prester, som hevder at de er Guds «vingård», knurret da denne «lønn» i form av åndelige privilegier ble utbetalt, og de forfulgte disse Rikets forkynnere. Prestene kunne også ha tatt del i forkynnelsen av Riket, men de forkastet Guds nyopprettede rike ved å gjøre seg til talsmenn for Folkeforbundet og omtale det som «det politiske uttrykket for Guds rike på jorden», og de opprettholdt et fredelig forhold til verdens politikere.

19. Hvem er de «siste» som tar imot ’penningen’, hvis de i det hele tatt tar imot den?

¹⁹ Den salvede levning av Rikets arvinger, innbefattet dem som Jehova har utvalgt siden 1919, er takknemlig for den «penning» den har fått. Helt siden disse Rikets arvinger fikk den utbetalt i 1919, har de vist stadig større verdsettelse av å kunne bruke den. Kristenhetens religiøse ledere vil vise seg å være de «siste» som tar imot denne verdifulle «penning», hvis de i det hele tatt tar imot den før Babylon den store, som kristenheten er en del av, blir ødelagt på Jehovas store og forferdelige dag, som nå er nær. — Joel 3: 4, 5; Ap. gj. 2: 20, 21.

20. Hvordan er de som i takknemlighet har gjort bruk av ’penningen’, inntil nå blitt belønnet?

²⁰ Spesielt siden året 1935 er ’penningen’ blitt brukt til å samle inn den ’store skare’ av får-lignende mennesker som blir omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17. Disse har tatt imot budskapet som Rikets salvede ambassadører har forkynt, og inntil nå har om lag en million av dem gått ut av Babylon den store og sluttet seg til den salvede levning i dens lovprisning av Jehova Gud og hans messianske konge, Jesus Kristus. Hvilke velsignelser har ikke Rikets ambassadører på den måten allerede fått del i fordi de i takknemlighet tok imot og brukte ’penningen’ som de fikk fra Jehovas hånd!

[Fotnoter]

«I mange år er sjuende bind blitt lovt oss. Alle har vi speidet etter det, og de siste som var kommet inn i sannheten skulle ha samme rett som de første til å motta det. Lignelsen viser at noen ville knurre og være utilfredse. I overensstemmelse med denne lignelsen ser vi noen knurre og forkaste sjuende bind. De er altså ikke tilfredse med penningen — den ære Herren har tilbudt dem, delaktighet i høstens vidunderlige avslutningsarbeid. Slike tar ikke nå mer noen del i høsten, men er mer opptatt av å knurre, finne feil og prøve på å hindre arbeidet.»

«Hvorledes man bør gå fram

«Den organisasjon som lå til grunn for arbeidet med utbredelsen av det sjuende bind, ble til en storslått suksess. Sju tusen av vennene [i Amerika] tok del i denne gjerning. Vi anmoder nå alle de forskjellige vennekretser om å få denne organisasjon i stand på ny, slik at dere kan stå parat til å ta en gjerning opp igjen.»

«Hvorfor skal vi så forkynne budskapet for dem som ikke forstår? Vil noen høre? Herrens profet svarer: ’Før fram et blindt folk som dog har øyne, og døve som dog har ører! La alle hedningefolk samle seg, alle folkeferd komme sammen! Hvem blant dem er det som kunngjør slikt? La dem si oss hva de tidligere har spådd! La dem stille sine vitner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, . . . I er mine vitner, sier [Jehova], og jeg er Gud.’ — Esaias 43: 8—12.

«Vi ser således at de som tilhører tempelklassen, klart betegnes som Guds vitner nå i tiden for at de skal bringe folket et trøstens budskap om at himlenes rike er kommet nær, og at millioner av nålevende mennesker aldri skal dø. Vi ser altså at det er Guds hensikt at hans navn skal opphøyes, og at folket skal kjenne at han er Herren. Vi ser at Gud vil ha et folk på jorden i denne nødens tid, et folk som er tydelig kjennetegnet som atskilt og forskjellig fra alle andre, et folk som står som hans vitner og uten frykt roper ut budskapet: ’Himlenes rike er kommet nær!’»

[Bilde på side 255]

Fra «The Finished Mystery»

[Bilde på side 257]

De har det privilegium å være ambassadører for Guds rike