Har du sagt: «Her er jeg, send meg»?

1. Når fikk den profeti som ble uttalt da Esaias fikk et syn av Jehova i templet, sin annen oppfyllelse, og hvordan kan vi få vite hvem Jehova oppreiste i den forbindelse?

DET har vist seg at en rekke av Bibelens profetier har tre oppfyllelser, og at den tredje oppfyllelsen finner sted nå i det 20. århundre. Slike profetier er derfor av stor betydning for oss, noe som også er tilfelle med den profeti som ble uttalt da Esaias i et syn så Jehova Gud i hans hellige tempel. (Es. 6: 1—13) Denne viktige profeti fikk sin annen oppfyllelse for 1900 år siden, da Jehova Gud oppreiste en annen Esaias, en større Esaias. Hvem var denne større Esaias? Svaret på dette spørsmålet kan vi finne i kapittel 2 i det brev som ble skrevet til de kristne hebreere, og som er bevart i Bibelen, slik at vi kan lese det.

2. Hva sa Esaias om sine barn, og hvordan ble disse ordene senere sitert for å identifisere den større Esaias?

² Esaias var gift og hadde to eller tre barn med sin israelittiske hustru, en profetinne. Han ble inspirert til å si: «Se, jeg og de barn [Jehova] har gitt meg, er til tegn og forbilder i Israel fra [Jehova], hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.» (Es. 8: 18) Nesten 800 år senere skrev en bibelskribent følgende i Hebreerne 2: 11—14 med tanke på Jesus Kristus: «For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én [av Gud]; derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre, når han sier: . . . Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt meg. Ettersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen.» Jesus Kristus blir på denne måten identifisert som den større Esaias.

3. a) Hvorfor trengte ikke denne større Esaias å få et syn av Jehova i hans tempel? b) Hva betydde det navn han fikk her på jorden, sammenlignet med navnet Esaias?

³ Trengte denne større Esaias å få et mirakuløst syn hvor han kunne se Jehova sitte på tronen i sitt tempel med serafer omkring seg, slik den første Esaias hadde fått? Nei, for han hadde vært Guds himmelske Sønn og hadde med sine egne øyne sett «kongen, [Jehova], hærskarenes Gud» sitte på tronen og hadde sammen med ham hatt del i himmelsk herlighet. (Joh. 17: 5, 11, 20—24) Ved å gi avkall på den himmelske herlighet og gå med på at hans livskraft ble overført fra himmelen til jorden ved Jehovas mirakuløse makt, var han blitt mennesket Jesus Kristus. (Luk. 1: 26—38; Fil. 2: 5—11) Det navn som Jehova Gud bestemte at hans Sønn skulle ha på jorden, var Jesus, som er en forkortet form for Jehoshua. Det har samme betydning som navnet Esaias, men betydningen blir gjengitt med en annen ordstilling. Jesus (eller Jehoshua) betyr «Jehova er frelse», mens Esaias betyr «Jahs (Jehovas) frelse». Dette er naturlig i betraktning av at Jesus Kristus er den større Esaias. Før han ble menneske, hadde han som Jehovas himmelske Sønn vært sammen med Jehova, blant annet da Jehova sa følgende til profeten Esaias: «Hvem vil gå for oss?» det vil si: ’Hvem vil gå for meg, Jehova, og for min enbårne Sønn?’ — Es. 6: 8.

4. Når og hvor sa Jesus: «Se, her er jeg, send meg», og hvilket oppdrag fikk han som den større Esaias?

⁴ Jehova Gud sendte altså sin lydige Sønn fra himmelen og ned til jorden. Men når var det at Sønnen på jorden som svar på Jehovas spørsmål sa: «Se, her er jeg, send meg»? Jo, det var om høsten i år 29, da han framstilte seg for døperen Johannes for å bli døpt i Jordan-elven. Det var da Jehova Gud med høy røst bekjentgjorde fra himmelen at han hadde behag i sin døpte Sønn Jesus. I Hebreerne 10: 5—9 blir således Salme 40: 7—9 sitert og anvendt på Jesus Kristus på tidspunktet for hans dåp: «Derfor sier han idet han trer inn i verden: . . . Se, jeg kommer . . . for å gjøre . . . din vilje.» Etter at Jesus var blitt døpt i vann, salvet Jehova Gud ham med hellig ånd, slik at han ble Kristus (den salvede), og ga ham som den større Esaias i oppdrag å forkynne for sitt eget folk, Israel. — Matt. 15: 24; 10: 5, 6.

5, 6. Hvordan viste Jesus hvorvidt han var klar over at han i enda større grad enn Esaias skulle utføre det oppdrag denne hadde fått i sitt syn?

⁵ Esaias utførte det oppdrag han hadde fått i sitt syn av templet. Var nå Jesus Kristus klar over at han var blitt ordinert av Jehova for at han i enda høyere grad enn Esaias skulle utføre dette oppdraget? Ja, Jesus viste at han var klar over det, ved den måten han siterte og anvendte Jehovas ord på. I år 31, etter at han hadde fortalt en stor skare mennesker av sitt eget folk lignelsen om såmannen som sådde sæden i forskjellige slags jord, forklarte han sine disipler hvorfor han talte til folket i lignelser. Han sa:

⁶ «Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. Og på dem oppfylles Esaias’ spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øyne lukker de, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få lege dem.» — Matt. 13: 1—15.

7. Hvordan viste apostelen Johannes at det oppdrag som var blitt gitt til Esaias, også ble utført av Jesus Kristus?

⁷ To år senere, og bare fire dager før Jesus ble drept etter tilskyndelse av de jødiske rådsherrer i Jerusalem, omtalte han seg selv som verdens lys. Angående denne hendelsen sier den kristne apostelen Johannes: «Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte seg for dem. Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham, for at det ord av profeten Esaias skulle oppfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem ble Herrens arm åpenbart? Og de kunne ikke tro, fordi Esaias atter har sagt: Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem. Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.» — Joh. 12: 36—41; Es. 53: 1; 6: 1—10.

8. Hva nektet de fleste av de jødiske rådsherrer å tro angående Jesus, og hva forsøkte de derfor å gjøre?

⁸ De fleste av de jødiske rådsherrer trodde ikke at Jesus var Messias (Kristus), som var utsendt av Gud og skulle tjene som åndelig yppersteprest etter Melkisedeks vis. (Joh. 12: 42, 43; Sl. 110: 1—4; Heb. 6: 19 til 7: 28) De la derfor planer om å drepe Jesus, og de trodde at de derved kunne hindre ham i å tjene som prest og frambære åndelig røkelse for Gud. Denne tjeneste svarte til det at Israels yppersteprest ofret røkelse på den årlige soningsdagen. — 3 Mos. 16: 12, 13.

9. a) I hvilket lys ble de jødiske rådsherrer stilt i Jehovas øyne, og hva var det som skjedde som et tegn på dette? b) Hvordan fortsatte de å vise at de var Jesu motstandere, etter at Jesus hadde fart opp til himmelen?

⁹ Dette stilte selvfølgelig de jødiske rådsherrer i et dårlig lys i Jehova Guds øyne. Det var derfor ikke uten betydning at det da Jesus døde på torturpelen på Golgata, mens de jødiske rådsherrer spottet ham, fant sted et kraftig jordskjelv i Jerusalem, og templets innerste forheng revnet i to stykker fra øverst til nederst. (Matt. 27: 39—54; Luk. 23: 35—48; Joh. 18: 35; 19: 15—21; Ap. gj. 3: 17, 18) Til og med etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde og hadde fart opp til himmelen, ga de jødiske rådsherrer tydelig til kjenne at de var hans motstandere, for de forfulgte hans disipler, som etter å ha blitt salvet med hellig ånd på pinsedagen var blitt åndelige underprester for Jehovas yppersteprest, Jesus Kristus.

Den annen oppfyllelse

10. Var oppdraget fullført da Jesus døde?

¹⁰ I oppfyllelsen av Esaias’ profeti var ikke oppdraget fullført da Jesus døde, men fra pinsedagen i år 33 og framover ledet den oppstandne Jesus i himmelen sine salvede disipler på jorden og sørget for at de fortsatte arbeidet. Disse disiplene ble forbilledlig framstilt ved Esaias’ barn, som Esaias selv sa, Jehova hadde gitt ham til tegn og forbilder i Israel. — Es. 8: 18.

11. Hvordan viste Paulus at oppdraget fortsatt ble utført da han skrev sitt brev til romerne, omkring år 56?

¹¹ Disse åndelige «barn» fortsatte således å utføre det oppdrag som Jehova Gud hadde gitt den større Esaias, Jesus Kristus. Det er grunnen til at den kristne apostelen Paulus siterte en del av Esaias profeti da han skrev til menigheten i Roma: «Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet, som skrevet er: Gud ga dem en treghets ånd, øyne til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag i dag.» (Rom. 11: 7, 8) Paulus skrev disse ordene omkring år 56, omtrent 23 år etter at Herren Jesus Kristus, den større Esaias, døde og ble oppreist.

12, 13. Hvordan viste Paulus senere, da han var i Roma, at Esaias’ profeti fremdeles fikk sin anvendelse på jødene?

¹² En tid senere, omkring år 60, ble apostelen Paulus satt i husarrest i Roma med en stridsmann til å holde vakt over seg. Da han hadde sittet der noen dager, kom «de første menn blant jødene» og også andre for å tale med ham etter å ha truffet en avtale om det. Etter at de sammen hadde drøftet forskjellige spørsmål, viste Paulus enda en gang at Esaias’ profeti fremdeles fikk sin anvendelse på jødene, for vi kan lese:

¹³ «Og noen ble overbevist ved det han sa, men andre var vantro. De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til eders fedre da han sa: Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øyne lukker de, for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få lege dem.» — Ap. gj. 28: 17—27.

14. a) Hvor lenge viste Jesus i en profeti at jødene skulle fortsette med sin dårlige handlemåte? b) Når og hvordan ble hans profeti oppfylt?

¹⁴ Ødeleggelsen av byen Jerusalem og dens tempel nærmet seg. Den større Esaias, Jesus Kristus, hadde forutsagt at den ville komme, og han hadde dermed vist at jødene i sin alminnelighet ville fortsette å være blinde, døve og hardhjertete — hvor lenge? Jo, helt til det verste kom over dem, noe som ville tilsvare det som hendte med Juda og Jerusalem og det første templet i 607 f. Kr. Det verste som jødene i den apostoliske tid opplevde, var det som kom over dem i år 70 e. Kr. Da ble byen Jerusalem og dens tempel ødelagt, de overlevende jøder ble ført i fangenskap, og Juda land ble lagt øde av de romerske hærer under general Titus, nøyaktig slik Jesus hadde forutsagt det i sin profeti om avslutningen på denne tingenes ordning. — Luk. 21: 5—7, 20—24.

15. a) Ble de kristne jøder i Judea værende der helt til husene var uten mennesker? b) Hva viste de seg i samsvar med Esaias’ profeti å være?

¹⁵ Det er imidlertid én ting vi skal legge merke til. De kristne jøder ble ikke værende i Juda land til byene var ødelagt og «folketomme», husene var uten mennesker og landet var ødelagt og gjort til en ørken av de romerske hærer. Nei, for da de i år 66 så tegnet på at Jerusalems ødeleggelse var nær, fulgte de Jesu råd og dro straks ut fra Jerusalem og hele Judea og flyktet over Jordan-elven til Perea. De unnslapp derved den fryktelige ødeleggelse som kom over jødene i Judea i år 70 som en annen oppfyllelse av Esaias’ profeti. (Es. 6: 11, 12) Disse kristne jøder, som fulgte den større Esaias, viste seg således å være den ’hellige sæd’ som fortsatte å utøve den rene, sanne tilbedelse av Jehova Gud, en tilbedelse som ikke er avhengig av noen jordisk hellig by eller noe jordisk tempel på Moria-fjellet. — Es. 6: 13.

Profetiens oppfyllelse i vår tid

16. a) Hvordan får Esaias’ profeti sin endelige oppfyllelse i vår tid? b) Hvor finner oppfyllelsen sted?

¹⁶ Det har nå gått 1900 år siden den gang. Det guddommelige oppdrag som ble gitt i Esaias’ profeti, er ennå ikke fullstendig fullført. Den større Esaias, den herliggjorte Jesus Kristus, leder den tredje og endelige oppfyllelse av profetien. Han har fremdeles en liten levning på jorden av dem som han kan si følgende om: «Se, jeg og de barn [Jehova] har gitt meg, er til tegn og forbilder i Israel fra [Jehova], hærskarenes Gud.» (Es. 8: 18; Heb. 2: 13, 14) Disse befinner seg ikke i det kjødelige Israel, den lille republikken i Midt-Østen, men i det åndelige Israel. På pinsedagen i år 33, da den større Esaias utgjøt hellig ånd over sine trofaste disipler i Jerusalem, ble det åndelige Israel til, mens det kjødelige Israel som nasjon betraktet ble forkastet.

17. Hvordan gikk det til at et falskt åndelig Israel eksisterte side om side med det sanne åndelige Israel?

¹⁷ Om lag tre og et halvt år senere begynte hellig ånd å bli utgytt også over ikke-jøder som ble disipler av den større Esaias, Jesus Kristus. (Gal. 6: 14—16; Ap. gj. 2: 1—42; 10: 1 til 11: 18) Tre hundre år senere ble kristenheten dannet av keiser Konstantin den store, den romerske kirkes Pontifex maximus, og den frafalne kristne religions biskoper. Kristenheten har fram til denne dag hevdet at den er det åndelige Israel. I den, og også utenfor den, finner en den større Esaias’, Jesu Kristi, sanne, gudgitte «barn».

18. Hvem var det imidlertid som sa til Jehova: «Se, her er jeg, send meg», og hva er det som i deres tilfelle svarer til det syn Esaias fikk av Jehova i templet?

¹⁸ Hvem er så de som i kristenhetens midte har sagt til Jehova i hans tempel: «Se, her er jeg, send meg»? Den større Esaias’ åndsavlede «barn» har sagt det. Disse salvede kristne, ikke kristenhetens religionsutøvere, har forstått at Herren Gud Jehova nå er i sitt åndelige tempel, og det at de har fått forståelse av dette, svarer til det at Esaias fikk et syn av «kongen, [Jehova], hærskarenes Gud» i templet i det år Judas konge Ussias døde av spedalskhet. — Es. 6: 1.

19. Når og hvor ble det vist at Jehova hadde kommet til sitt tempel, og hvordan er det blitt bevist at han kom til templet i 1918?

¹⁹ Jehova Gud har vært nærværende i sitt åndelige tempel for å holde dom siden 1918. Fredag 8. september 1922 ble den større Esaias’ «barn» gjort ettertrykkelig oppmerksom på dette på det stevne som de internasjonale bibelstudenter holdt i Cedar Point i Ohio. Hovedforedraget den dagen var bygd over temaet «Himlenes rike er kommet nær». (Matt. 4: 17) Dette foredraget ble senere gjengitt i Vagttarnet for januar og februar 1923, og vi finner de viktige opplysningene særlig på side 14 i januar-nummeret under overskriften «Han skal komme til sitt tempel» og på side 25 i februar-nummeret under overskriften «Forandring av arbeidet». Ut fra Bibelens kronologi og oppfyllelsen av Bibelens profetier er det blitt bevist at Jehova kom til sitt åndelige tempel om våren i 1918 som en oppfyllelse av profetien i Malakias 3: 1—5.a

20. Hvem var Ussias, Judas konge, et bilde på, og hvorfor ble han slått med spedalskhet?

²⁰ Kristenhetens politiske herskeres ugudelige oppførsel, som svarte til den overmodige oppførsel som kong Ussias av Juda rike la for dagen, nådde sin klimaks i 1918. Ussias var konge, men han hadde ikke det privilegium å tjene som prest. Han er derfor et godt bilde på de politiske, herskende elementer innen kristenheten, som hevder at den er det åndelige Israel. Etter at Ussias hadde gjort riket til en stormakt i militær og økonomisk henseende, ble han overmodig. Han gikk så langt at han tilrante seg den oppgave som prestene i Guds hellige tempel hadde, og han ringeaktet derved Jehovas utvalgte presteskap, som utelukkende skulle bestå av medlemmer av Arons, profeten Moses’ brors, familie. Det var før Esaias fikk sitt syn av Jehova på tronen i templet, at kong Ussias av Juda stamme trengte seg inn i det Hellige i templet for å ofre røkelse i likhet med de aronittiske prester av Levi stamme. Ypperstepresten Asarja og 80 andre prester protesterte mot dette. Da den overmodige kong Ussias ble vred på disse trofaste prestene, slo Jehova Gud ham med spedalskhet. Han måtte overgi «[Jehovas] trone» til sin trofaste sønn Jotam og døde i 774 f. Kr. — 2 Krøn. 26: 1—23.

21. a) Hva gjorde kristenhetens politiske herskere for å vinne den første verdenskrig? b) Hvilket standpunkt inntok den større Esaias’ gudgitte barn, og hvilket arbeid måtte de konsentrere seg om?

²¹ I årene 1914—1918 utfoldet kristenhetens herskende elementer i likhet med den ugudelige Ussias i fortiden sin store militære makt. De satte alt inn på å vinne den første verdenskrig. Hele folk ble utskrevet til krigstjeneste, og det var bare fire av de 29 nasjoner som var innblandet i krigen, som ikke var en del av kristenheten. Den større Esaias’ gudgitte «barn», Jehovas salvede vitner, kunne imidlertid ikke støtte de politiske herskere i deres verdenskrig, som gjaldt spørsmålet om verdensherredømmet. Spesielt i Vagt-Taarnet og Forkynder af Kristi Nærværelse for mars 1916, på sidene 38 og 39, under overskriften «Militarismen — hvor lenge skal den eksistere?», erklærte disse barn-lignende disipler for den større Esaias, Jesus Kristus, sin nøytralitet.b De var klar over at de var åndelige underprester for Jesus Kristus, Jehovas himmelske yppersteprest, slik det framgår av 1 Peter 2: 5—9. De var klar over at hedningenes tid for de verdslige nasjoner hadde utløpt i 1914, og at Guds messianske rike hadde tatt makten i himmelen. De måtte derfor konsentrere seg om sin tjeneste som prester for Gud.

22. Hvordan fortsatte kristenhetens politiske herskere å handle lik den overmodige Ussias?

²² Kristenhetens herskende elementer begynte så å trenge seg inn i deres område som var eller hevdet at de var ordinerte Ordets tjenere og prester for den høyeste Gud. For å gjennomføre total ensretting forsøkte de politiske herskere med støtte av de militære myndigheter å tilrane seg den oppgave som Guds tjenere hadde. De oppfordret dem til å be om at deres side måtte vinne krigen, fikk prestene til å drive propaganda fra prekestolene, omgjorde kirkene til rekrutteringsstasjoner, tilskyndet prestene til å tjene som feltprester og utmalte kampen som en «hellig krig» som kristne Ordets tjenere var forpliktet til å støtte opp om. I likhet med kong Ussias, som trengte seg inn i det Hellige i templet, trengte de seg inn i den kristne tjenestes «Hellige» for å ofre noe som de mente Gud ville betrakte som røkelse.

23. Hvilken holdning inntok kristenhetens presteskap overfor vår tids kong Ussias’ overmodige handlemåte?

²³ Inntok så det katolske og protestantiske presteskap samme standpunkt som ypperstepresten Asarja og hans 80 underprester, og protesterte mot dette? Nei! De ’presenterte gevær’ og brøt sin kristne nøytralitet og stemplet dem som av samvittighetsgrunner nektet å ta del i krigen, som «kujoner». De sluttet opp om kristenhetens politiske herskere og militarister. De valgte «keiseren» til konge i stedet for Gud.c

24. Hvordan opptrådte kristenhetens politiske herskere overfor den større Esaias’ prestlignende «barn» fordi de nektet å støtte dem?

²⁴ Det de politiske myndigheter gjorde, var virkelig ugudelig og bespottelig. Men denne vår tids kong Ussias handlet enda mer overmodig. Fordi den større Esaias’ gudgitte «barn», Jehovas vitner, nektet å gå med på hans overmodige oppførsel, ble han vred og forfulgte den større Esaias’ prestlignende disipler. Med kristenhetens presteskaps godkjennelse og bifall gikk de politiske herskere til slutt så langt at de forbød den bibelske litteratur som ble distribuert av disse vitner for Jehova Gud. De sørget for at presidenten, kassereren og seks andre brødre i ledende stillinger ved Watch Tower Bible & Tract Society ble kastet i et føderalt fengsel og dømt til å sitte der i minst 20 år.d

25. Hva trodde vår tids kong Ussias at han hadde gjort, og hvilke profetier av den større Esaias var dette en oppfyllelse av?

²⁵ Vår tids kong Ussias trodde nå at disse prestlignende vitner for Jehova, som protesterte mot den form for gudsdyrkelse som ble diktert av politikerne, var blitt brakt til taushet for bestandig. Dette var en oppfyllelse av det den større Esaias hadde sagt i Matteus 24: 9, og av det han hadde åpenbart om det bespottelige dyr som steg opp av avgrunnen, og som er omtalt i Åpenbaringen 11: 7—10 og 13: 7—12, 18.

26. Hva ble vår tids kong Ussias slått med, og i hvilken forstand?

²⁶ Det var på dette tidspunkt Jehova Gud, som var nærværende i sitt åndelige tempel, slo vår tids kong Ussias med åndelig spedalskhet.e Ikke bare fordi hedningenes tid, den tid da de politiske herskere utøvde sitt herredømme over jorden, hadde utløpt i 1914, men også fordi de politiske herskere satte seg opp mot Guds yppersteprest, Jesus Kristus, og hans underprester, ble de politiske herskere lik avskyelige, spedalske personer i Jehovas øyne. De hadde ikke noen del i Guds presteskap og rike. Deres politiske styre på jorden er dømt til undergang i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. — Åpb. 16: 14, 16.

Guds oppfordring blir fulgt

27. a) Når og under hvilke omstendigheter spurte Jehova i sitt tempel om hvem han skulle sende til kristenheten? b) Hvem var det som svarte, og i hvilken tilstand var de?

²⁷ Den første verdenskrig endte 11. november 1918, og året etter ble de fengslede brødre ved Selskapet Vakttårnet løslatt. Over hele verden fikk den større Esaias’ forfulgte «barn» litt etter litt friheten tilbake, en frihet som de hadde mistet særlig fordi de viste menneskefrykt. Etter krigen ble det rik anledning til å forkynne om Guds opprettede rike. Fra 1919 av begynte Jehova Gud i sitt åndelige tempel å spørre om hvem han skulle sende, og hvem som ville gå for ham og den større Esaias og tale til menneskene i kristenheten, som i åndelig henseende var blinde, døve og hardhjertete. Det var ikke kristenhetens presteskap, som er under politikernes innflytelse, men den større Esaias’ rensede «barn», Jehovas salvede vitner, som svarte med Esaias’ ord: «Se, her er jeg, send meg!» Med lepper som var renset av Guds ånd som med et glødende kullstykke holdt de sitt første stevne etter krigen i Cedar Point i Ohio 1.—8. september 1919 og reorganiserte arbeidet for å utvide sin tjeneste.

28. Når gikk de med dypere verdsettelse og større begeistring inn for å fullføre sitt oppdrag?

²⁸ Det var på det annet stevne som de internasjonale bibelstudenter holdt i Cedar Point i Ohio, nemlig det som ble holdt 5.—13. september 1922, at den større Esaias’ salvede «barn» virkelig fikk sine øyne åpnet ved hjelp av Guds hellige Ord og ånd og Guds tempelorganisasjon, og de ble klar over at Jehova Gud hadde vært nærværende i sitt åndelige tempel, ikke fra 1878, men fra et senere tidspunkt.f Med dypere verdsettelse og enda større begeistring gikk de derfor i likhet med Esaias inn for å fullføre sitt oppdrag.

29. Hvem har senere svart på oppfordringen om å tjene, og hva må de nå gjøre?

²⁹ Også andre av den større Esaias’ salvede «barn», som ikke var til stede ved de to stevnene i Cedar Point i 1919 og 1922, har forstått at Jehova Gud har vært i sitt åndelige tempel siden 1918, og gitt akt på hans oppfordring om å tjene. Ja, de har i virkeligheten sagt: «Se, her er jeg, send meg!» En levning av disse lever fremdeles her på jorden. Er du en del av denne levningen? Har du sagt: «Se, her er jeg, send meg»? Hvis du har det, må du nå fullføre ditt oppdrag.

30. Hvem har særlig siden 1935 inntatt samme standpunkt som den større Esaias’ «barn»?

³⁰ Særlig siden 1935 har mange får-lignende mennesker hørt den større Esaias’ salvede «barn» tale og tjene som tegn og forbilder midt i kristenheten, som gjør krav på å være det åndelige Israel. De som utgjør denne ’store skare’ av får-lignende mennesker, har vist at de ikke har gjort sine ører tunghørte og klint sine øyne til og gjort sitt hjerte sløvt, slik som kristenhetens tilhengere har gjort. De har nå, før den forutsagte ødeleggelse kommer over kristenheten, inntatt samme standpunkt som den større Esaias’ salvede «barn», og gleder seg over synet av Jehova i hans tempel.

31. a) På hvilken oppfordring har denne ’store skare’ av «andre får» i virkeligheten svart: «Se, her er jeg, send meg»? b) Hva bør de derfor fortsette å gjøre, og hvorfor har de all grunn til å være lykkelige?

³¹ På Jehovas oppfordring om å samarbeide med den salvede levning har denne ’store skare’ av «andre får» i virkeligheten sagt: «Se, her er jeg, send meg!» (Åpb. 7: 9—15; Joh. 10: 16) Er du et av disse «andre får»? Har du som et slikt får sagt disse ordene? Hvis du har det, så fortsett å støtte den større Esaias’ salvede «barn» i deres bestrebelser for å fullføre sitt guddommelige oppdrag. Slutt deg til dem i det arbeid som går ut på å tale til menneskene i kristenheten og advare dem om at kristenhetens «hus» skal bli uten mennesker, og at kristenhetens område skal bli «til en ørken» fordi den hårdnakket har nektet å se, høre og forstå. Lykkelig er du fordi du ser, hører og forstår med ditt hjerte og handler i samsvar med det. Fordi du gjør det, kommer du til å bli spart fra den evige ødeleggelse som vil ramme kristenheten. — Matt. 13: 13—16.

(I neste nummer av «Vakttårnet», som blant annet inneholder en verdensrapport, vil vi komme nærmere inn på hvordan dette oppdraget i vår tid blir utført over hele jorden av Jehovas vitner.)

[Fotnoter]

På den ovennevnte side 14 het det blant annet: «Vi tror derfor at forberedelsens dag endte i 1914, og at Herren kom til sitt tempel i 1918 eller deromkring. Herren kom da til sitt tempel for å holde dom, for dommen må begynne med Guds hus. (1 Peter 4: 17)»