Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w66 1.9. s. 403–406
  • Har kristne behov for å høre «dette gode budskap om riket»?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Har kristne behov for å høre «dette gode budskap om riket»?
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1966
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Vår tids gode budskap blir først rettet til kristne
  • En annen grunn til at de kristne bør lytte
  • Babylons mest fremtredende trekk
  • Babylons religion står overfor noe nytt
  • En hemmelighet i Bibelen blir oppklart
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1966
  • Dommen over den falske religion
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1967
  • Babylon den store — falt og dømt
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1989
  • Verdens ånd identifiseres
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1964
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1966
w66 1.9. s. 403–406

Har kristne behov for å høre «dette gode budskap om riket»?

1. Hvordan reagerer vanligvis folk i kristenheten når «dette gode budskap om riket» blir forkynt?

HVORDAN reagerte du første gang et Jehovas vitne snakket med deg og sa at han hadde kommet for å forkynne «dette gode budskap om riket» for deg? Hvis du er medlem av en av kristenhetens religiøse organisasjoner, tenkte du kanskje det samme som enkelte andre, som i et slikt tilfelle har sagt: ’Hvorfor går De ikke til noen som har behov for å høre det, til dem som ikke tror på kristendommen? Min prest forkynner om Riket, ja, han har gjort det i mange år.’

2. Vis at Gud i fortiden sendte sitt folk fremadskridende budskaper.

2 Det er forståelig at du tenker slik. Men tenk over dette spørsmål: Betyr ikke det at du er medlem av et religionssamfunn, at du venter at noe godt skal komme? Og sendte ikke Gud i fortiden til forskjellige tider nye og fremadskridende budskaper til sitt folk? Da Jesus ble født i Betlehem ved begynnelsen av vår tidsregning, kunngjorde englene dette som et godt budskap. (Luk. 2: 10, NW) Jehova betraktet det at Messias skulle framstå, som et så godt budskap at han om lag 30 år senere eller seks måneder før Jesus ble døpt i Jordan-elven og begynte sin tjeneste, sendte en spesiell budbringer, nemlig døperen Johannes, for å forkynne om dette for jødene. (Matt. 3: 1, 2) Den profeti som Guds evangelium eller gode budskap til Abraham inneholdt, gikk i oppfyllelse. (Gal. 3: 8) Da Jesus døde, ble hans disipler meget bedrøvet, men da han, etter at han var blitt oppreist fra de døde, fortalte dem at han hadde fått all makt i himmel og på jord, var dette det beste budskap de hadde hørt. (Matt. 28: 18—20; Luk. 24: 50—53, NW) Men før Jesus døde, fortalte han sine disipler om et enda bedre budskap som skulle bli forkynt i verdensomfattende målestokk lenge etter deres tid.

Vår tids gode budskap blir først rettet til kristne

3 Hvem blir det gode budskap som Jehovas vitner nå forkynner, først og fremst rettet til, og hvorfor bør alle de som sier at de er kristne, undersøke det?

3 Vi skal nå se på den første av to meget gode grunner til at det gode budskap om Riket, som Jehovas vitner i vår tid forkynner, er av større interesse for kristne enn for andre mennesker. Dette budskap blir i virkeligheten først og i særdeleshet overbrakt dem. Alle som sier at de er kristne, bør i det minste undersøke hva det gode budskap som blir forkynt, går ut på, for det er et særlig godt budskap for vår tids kristne. La oss nå se hvorfor det forholder seg slik.

4. a) Hva var det døperen Johannes og Jesus forkynte da de begynte sin tjeneste? b) I hvilken forbindelse sa Jesus: «Dette gode budskap . . . skal bli forkynt»?

4 Da Jesus var på jorden, begynte han sin tjeneste i Galilea ved å forkynne: «Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 4: 17) Johannes hadde året før begynt å forkynne dette. Jesu disipler tok imot det gode budskap om at kongen Jesus var nærværende på jorden, og forkynte det sammen med Jesus over hele Palestina under hans tre og et halvt år lange tjeneste. Han sa imidlertid til dem at han måtte forlate dem, og at han i sin tid ville komme igjen etter at han var blitt konge. De var svært opptatt av hans gjenkomst, for de visste at når han kom igjen, skulle de sitte på troner sammen med ham i hans rike. De spurte ham derfor kort tid før han døde: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt. 24: 3, NW) Da Jesus svarte dem, beskrev han en lang rekke hendelser som skulle finne sted og avmerke tiden for hans annet nærvær, og han sa blant annet: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag; og så skal enden komme.» — Matt. 24: 14, NW.

5. a) Hva forkynte Jesu disipler om Riket etter Jesu død? b) Var dette og er det kristenhetens predikanter forkynner, «dette gode budskap om riket», som blir nevnt i Matteus 24: 14? Forklar.

5 Etter at Jesus var død, forkynte ikke hans disipler lenger at ’riket er kommet nær’, for kongen var ikke lenger blant dem. De forkynte at Riket skulle komme. Kristenhetens prester og predikanter har i de forløpne århundrer forkynt om et rike som skal komme. Men legg merke til at Jesus talte om endens tid da han sa: «DETTE gode budskap om riket skal bli forkynt.» Det gode budskap om at kongen er kommet nær, skulle igjen bli forkynt, og det skulle bety at kongen hadde fått riket, og at han hadde kommet igjen for å herske som konge. Dette gode budskap om riket skulle med andre ord være det gode budskap om at Riket til slutt var blitt opprettet. Hensikten med at det skulle bli forkynt, var at det skulle være til et vitnesbyrd. Det var derfor Rikets kristne vitner som skulle gjøre det.

6. Hva er det som også viser at det lenge etter Johannes’ tid skulle bli forkynt et særlig godt budskap?

6 Tror du at dette er tilfelle, eller vil du gjerne ha flere beviser for det? Tenk da over dette: Apostelen Johannes arbeidet i over 60 år iherdig for å forkynne det gode budskap om at Riket skulle komme en gang i framtiden. Men mot slutten av det første århundre etter Kristus fikk Johannes et syn hvor han så noe som skulle skje i framtiden, og en av de hendelser som skulle finne sted, var at et særlig godt budskap skulle bli forkynt da nasjonene skulle dømmes:

7. Når skulle ifølge Åpenbaringen 14: 6, 7 et særlig godt budskap bli forkynt?

7 «Og jeg så en annen engel fly under det høyeste av himmelen [under himmelens midte, NW] som hadde et evig evangelium [godt budskap, NW] å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk, og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!» Åpb. 14: 6, 7.

8. a) Hva betyr det at engelen med det gode budskap fløy under himmelens midte? b) Betyr det at det under himmelens midte fløy en engel som talte med høy røst, at folk skulle se en bokstavelig engel som talte med tordenrøst? Forklar.

8 Betyr dette at Johannes fram til da ikke hadde forkynt det gode budskap? Nei, det betyr at et mer betydningsfullt budskap skulle bli forkynt i framtiden.a Legg merke til at engelen fløy forholdsvis nær jorden, for uttrykket «under det høyeste av himmelen» eller «under himmelens midte» (NW) blir i Bibelen benyttet om det sted hvor fuglene flyr. (Åpb. 19: 17) Betyr det at en engel bokstavelig talt skal la sin tordenrøst lyde så jorden ryster? Nei, for Gud kommer ikke til å ta forkynnelsen av budskapet fra Kristi etterfølgere. Kristus sa til dem: «I skal være mine vitner . . . like til jordens ende.» (Ap. gj. 1: 8) Men Jesus sa at da han kom i sin herlighet, skulle han ha englene med seg. (Matt. 25: 31) I profetien i Åpenbaringen viser han at «dette gode budskap» har så stor betydning at han vil benytte mektige himmelske engler til å lede forkynnelsen av det slik at det blir avlagt et vitnesbyrd over hele jorden. Engelen under himmelens midte skulle ikke overbringe budskapet direkte, slik at det kunne høres, men mennesker på jorden, tilbedere som fryktet Gud og ga ham ære, skulle gjøre det. Det at engelen flyr under himmelens midte og har en høy overmenneskelig røst, betyr at budskapet vil bli hørt over et stort område mens den flyr rundt jorden. Det er et godt budskap som fortjener at alle på jorden hører det og vier det oppmerksomhet. Det gode budskap skulle ikke komme fra politikere eller jordiske herskere, men fra himmelen, og det skulle ha betydning for alle mennesker som lever på jorden, både menn, kvinner og barn.

9. a) Hvilken kjensgjerning bør anspore en til å undersøke det gode budskap som blir forkynt? b) Hvilken virkning har «dette gode budskap om riket»?

9 Over en million mennesker, som for det meste bor i de land som kalles kristenheten, har tatt imot «dette gode budskap» om at Riket, som de har bedt om, er blitt opprettet, og dette bør anspore andre til å lytte til budskapet. Disse menneskene har undersøkt det nøye, og det gode budskap har en slik virkning på dem som hører det, at det i 1965 var 1 034 268 mennesker som regelmessig forkynte «dette gode budskap». De brukte 171 247 644 timer til dette og ledet 770 595 hjemmebibelstudier med andre som også lytter. På grunn av den forkynnelse som ble utført året før (1964), var det 64 393 nye forkynnere som sluttet seg til dem.

En annen grunn til at de kristne bør lytte

10. Hvilken annen viktig grunn er det til at de som sier at de er kristne, bør vise det gode budskap Jehovas vitner forkynner, spesiell oppmerksomhet?

10 Det er også en annen grunn til at alle mennesker som tilhører et av kristenhetens religionssamfunn, bør vise dette gode budskap om Riket som nå blir forkynt, mer enn vanlig oppmerksomhet. Grunnen er at samtidig med at det gode budskap blir forkynt, blir det også forkynt et domsbudskap, for engelen som flyr under himmelens midte, sier med høy røst: «Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!» — Åpb. 14: 7.

11. Hvorfor utgjør den dom som blir omtalt i Åpenbaringen 14: 7, et godt budskap?

11 Ordet «dom» vekker frykt hos mange mennesker, men i dette tilfelle sikter det i virkeligheten til et godt budskap. Hvordan det? Jo, det at timen for Jehova Guds dom har kommet, betyr at han, den høyeste Dommer, i fullkommen rettferdighet vil skape ordnede forhold, hevde sitt herredømme, herliggjøre sitt navn og utfri sine trofaste tjenere fra trelldom under Djevelens undertrykkende organisasjon. Hans iverksatte dommer vil fullstendig fjerne all lidelse og urettferdighet som menneskene har vært gjenstand for.

12. Hvorfor er det et godt budskap å få høre hvilken del av Satans organisasjon som først skal bli dømt?

12 I det neste vers i Åpenbaringen forteller Johannes hvilken del av denne verdens undertrykkende organisasjon som først skal bli dømt. Når du blir klar over hvilken del det er, har du i sannhet god grunn til å glede deg, for den har vært det farligste redskap Satan har benyttet. Den har like fra sin begynnelse vært den største fiende av tilbedelsen av Gud. Den har også vært en uvanlig lumsk fiende, for den har skjult sin identitet og har derved vært i stand til å få oppriktige og ærlige mennesker til å tjene dens usle hensikter. Den har med den falske tilbedelse å gjøre, noe som gjør den til den farligste og mest ødeleggende del av denne verden, for den falske tilbedelse har en sterk innvirkning på sine utøveres moral, livsførsel og framtidshåp. Hvor godt er det ikke å se at dette Djevelens bedragerske redskap blir avslørt og dømt! Johannes beskriver hva han deretter så:

13. Hvilket godt budskap bringer den annen engel?

13 «Og atter en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredes-vin.» — Åpb. 14: 8.

14. Hvordan reagerte folkene da det gamle Babylon falt i det sjette århundre før Kristus, og er dette det Babylon som blir nevnt i Åpenbaringen 14: 5?

14 På den tid Åpenbaringen ble skrevet (omkring år 96 e. Kr.), var det flere hundre år siden Babylon hadde vært en verdensmakt. Det som var igjen av byen, forfalt stadig. Det hadde vært et godt budskap da det gamle Babylon ble omstyrtet i det sjette århundre før Kristus. Da Babylon var til, ble dets navn et symbol på fiendskap overfor den høyeste Gud og på det som er grusomt og undertrykkende. Men i vår tid finnes det noe som er enda verre, nemlig Babylon den store. Vi bør virkelig sette oss inn i hva Babylon den store er.

15. Hvilken sammenligning hjelper oss til å forstå at Babylon den store i Åpenbaringen ikke er en bokstavelig by?

15 Babylon den store har fått sitt navn etter en by, men den er bare en symbolsk by i likhet med den by som i Åpenbaringen 11: 8 blir omtalt som «den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, der hvor og deres herre ble korsfestet». Hva er så denne åndelige by, Babylon den store?

Babylons mest fremtredende trekk

16. a) Hvordan gikk det til at Babylon ble grunnlagt? b) Særlig når viste Babylon at det var i opposisjon til Gud?

16 Hvis vi skal forstå hva Babylon den store er, må vi ta et kort tilbakeblikk. Babylon ble grunnlagt som følge av at mange hadde falt fra tilbedelsen av Jehova Gud og ikke lenger var trofaste mot ham, og han som grunnla det, opprøreren Nimrod, blir i Bibelen stemplet som «en mektig jeger i opposisjon til Jehova». Innbyggerne kalte denne hedenske byen for «Guds port». Men Jehova kalte byen Babel, som betyr «forvirring», ettersom han forvirret det språk som ble talt av dem som bygde byen og dens tårn. (1 Mos. 10: 8—10, NW; 11: 5—9) Fra den tid av var Babylon alltid i opposisjon til Guds utvalgte folk. På Nebukadnesars tid nådde det høyden av sin makt og benyttet med glede anledningen til å omstyrte kong Davids dynasti, som hersket i Jerusalem. Det så ut til at Babylon hadde oppslukt det utvalgte folk Israel i likhet med «et sjøuhyre» eller en drage. (Jer. 51: 34) Babylon hadde til hensikt å holde Israel nede.

17. a) Hvilket trekk ved Babylon var det mest fremtredende? b) Hva viser kileinnskriftene? c) Hvor mange byggverk i Babylon var vigd til religiøse formål?

17 Hvilket trekk trer klarest fram når vi tenker på den gamle byen Babylon? Hvilken av dets sider blir vi straks minnet om? Babylon var naturligvis en by hvor politikk og militarisme spilte en betydelig rolle. Det var også en viktig handelsby og var preget av materialisme. Men det som stiller alle dets andre trekk i skyggen, og som det i historien er best kjent for, er dets religiøsitet. I Assyria, som var et svært religiøst land, ble det ført detaljerte opptegnelser hvor navnene på Judas og Israels konger og resultatene av deres politikk ofte ble nevnt når historiske begivenheter ble omtalt, men kileinnskrifter som er blitt funnet ved utgravninger i Midt-Østen, viser at det i Babylon ble lagt størst vekt på religionen, for de opptegnelser som ble skrevet i Babylon under Nebukadnesars dynasti, nevner ikke stort annet enn de begivenheter som på den tid fant sted i forbindelse med religion og byggevirksomhet, og de beretter ikke noe om det som skjedde med Juda rike. En gammel kileinnskrift gir oss et visst begrep om hvilken betydning religionen hadde i Babylon:

Alt i alt gis der i Babylon 53 templer for de store guder, 55 kapeller for Marduk, 300 kapeller for jordgudene, 600 for himmelgudene. . . , 180 altere for gudinnen Ishtar, 180 for gudene Nergal og Adad og 12 andre altere for de forskjellige guder.

18. Hva sies det i The Encyclopædia Britannica om Nebukadnesar som religionsutøver?

18 I The Encyclopædia Britannicab sies det om Babylons største konge, Nebukadnesar: «Av Nebukadnesars innskrifter forstår vi at Nebukadnesar var en mann av svært religiøs natur.» Hans etterfølgere var også religiøse.

19. Hvor stor makt hadde den babyloniske religion over folket?

19 Hva den babyloniske religions makt over folket i Babylonia angår, viser den historiske beretning at Babylon var et «land med avgudsbilder» (Jer. 50: 38), at dets prester kontrollerte nesten alt babylonierne foretok seg, og at folket ikke kunne utføre noe viktig gjøremål uten først å ha rådført seg med de babyloniske prester og magikere.

20. Hvordan fikk de babyloniske prester makt over handelen i Babylon?

20 En stor del av handelslivet i Babylon var også under religionens herredømme, for alle de offerdyr og all den tiende som folket hver dag frambar på altrene, særlig de varene som lett ble bedervet, omsatte de babyloniske prestene i penger så snart de kunne. Tempelprestene i Babylon hadde i likhet med tempelprestene i Abrahams hjemby, Ur i Kaldea, de nødvendige lagerhus, og de drev egne forretninger. De ønsket å plassere de penger de tjente, og i den hensikt drev de egne banker.c Kan du finne noe lignende innen vår tids religioner?

Babylons religion står overfor noe nytt

21. a) Hvordan ble Babylons religion utbredt? b) I hvor stor grad påvirket den babyloniske religion den jødiske religion? c) Hvilken ny makt sto den babyloniske religion overfor i det første århundre etter Kristus?

21 Det religiøse Babylon var i opposisjon til Guds sanne tilbedere da Nimrod grunnla det. Senere, da språket ble forvirret og menneskene i Babylon ble atspredt, førte de sin falske religion med seg til andre deler av jorden. Følgen av dette ble at på de steder hvor den sanne tilbedelse ble utøvd, fantes det også babylonisk religion, som var i opposisjon til den. Da Babylon i 539 f. Kr. falt for mederne og perserne, fortsatte dets religion å være til. Da Babylon førte jødene i fangenskap, hadde det forsøkt å oppsluke dem, for all tid, men det ble tvunget til å slippe dem fri. Dets religionsutøvere gjorde seg imidlertid store anstrengelser og klarte å påvirke og forderve den jødiske religion, slik at da Jesus kom til jorden, møtte han stor motstand og ble til slutt slått i hjel. Men da kristendommen ble innført, sto Babylons religion overfor noe nytt, selv om kristendommen fikk sin begynnelse blant jødene. Dets religion sto overfor Kristi apostlers tro. Babylons religion hadde vært i opposisjon til det jordiske Sion, og den kom nå i opposisjon til det åndelige Sion, som ble representert ved Jehovas kristne vitner. Ville Babylons religion seire?

22. a) Hvorfor har de som sier de er kristne, behov for å høre «dette gode budskap om riket»? b) Hva vil bli behandlet i de neste numre av Vakttårnet?

22 Satan Djevelen har hele tiden benyttet babylonisk, falsk religion som et redskap i sin kamp mot Guds folk, og vi kan være forvisset om at denne listige fiende av Jehova nå ville føre sin krig mer ondskapsfullt enn noen gang før. I neste nummer av dette bladet skal vi undersøke hvordan han ved hjelp av babylonisk, falsk religion har fått i stand den mest forræderske og djevelske plan som noen gang er blitt uttenkt og gjennomført. Vi skal se hvordan den har ført til at mange er blitt bedratt og villedet, at sanne kristnes tro er blitt satt på den største prøve, og at det er blitt ulykkelige forhold blant alle jordens folk. Vår tids budskap om at en domstid har kommet, er derfor i sannhet et godt budskap, noe en kan glede seg over. «Dette gode budskap om riket» er derfor noe alle har behov for å høre, særlig de kristne, for det er bare det opprettede rike med Jesus Kristus på tronen som kan fullbyrde dommen over Babylons religion. Hvis du ikke er fullt ut klar over at Kristus har mottatt Riket og kommet igjen usynlig som konge, og hvis du ikke vet i hvilken utstrekning Satan har benyttet babylonisk religion til å besmitte kristenheten og dens religionssamfunn, bør du vie dette gode budskap om Riket oppmerksomhet. Du vil sikkert glede deg over de kommende numre av dette bladet, for der vil det bli redegjort for hva denne planen går ut på, og der vil det bli vist hvordan Gud har blottstilt Babylon den store og avslørt dens hemmeligheter i vår tid da den skal bli dømt og ødelagt, noe som vil være til stor lettelse og velsignelse for alle sanne kristne, som støtter den rene tilbedelse av Jehova Gud.

[Fotnoter]

a Hvis du ønsker å få vite mer om dette og om hvordan en i 1920 for første gang fikk forståelse av at «dette evangelium om riket» som omtales i Matteus 24: 14, er budskapet om at Riket er blitt opprettet i himmelen og snart skal utøve et fullstendig herredømme over jorden, se da boken «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules!, utgitt av Selskapet Vakttårnet (1963), sidene 462—467.

b Bind 19, side 332a (utgaven av 1911).

c Se Men Bibelen hadde rett av W. Keller, sidene 249, 251. Se også tillegget til Youngs Concordance (1879-utgaven), sidene 33, 34.

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del