Finn glede i å gjøre mennesker til disipler
1. a) Hvorfor er det viktig å finne glede i sitt arbeid? b) Hva sa Salomo var en Guds gave?
FINNER du glede i ditt arbeid? Det burde du gjøre. Det er så mye av din tid, ja, så mye av din livstid som er vigd til det, at livet ville være kjedelig for deg hvis du ikke fant glede i den livsgjerning du har valgt. Salomo sa angående dette: «Jeg er blitt klar over at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og å gjøre det gode i livet; og at hvert menneske bør spise og også drikke og se gode resultater av alt sitt harde arbeid. Det er en Guds gave.» (Pred. 3: 12, 13, NW) Ja, det var meningen at mennesket skulle arbeide, og ikke bare det, men det skulle arbeide hardt. Det betydde ikke at det skulle være et slit for mennesket å arbeide, men at det skulle være noe som det fant stor glede i, og som ville gi det en stor og tilfredsstillende lønn. Hvilken velsignelse ville det ikke være for et menneske å få erfare en oppfyllelse av dette løfte og finne et arbeid som det kunne gå inn for av hele sitt hjerte, i forvissningen om at det ikke fantes «noe bedre» som det også var mulig å få se «gode resultater» av! Salomo beskriver dette som «en Guds gave».
2. Hva er hensikten med denne artikkelen?
2 I den forrige artikkel behandlet vi det arbeid som Jehovas vitner nå utfører over hele verden, nemlig arbeidet med å gjøre mennesker til disipler. Det ble undersøkt hvilket eksempel Jesus Kristus satte med hensyn til å gjøre mennesker til disipler, og det ble også vist hvilke forente anstrengelser vitnene gjør seg nå i vår tid for å fullføre dette arbeid. Nå er vi imidlertid interessert i å se nærmere på dette arbeid ut fra den enkelte forkynners synspunkt. Vi vil komme inn på den glede det gir de enkelte å gjøre seg iherdige anstrengelser i dette arbeid.
3. Hva er det som gir et menneske virkelig glede?
3 Hva er det som gir et menneske virkelig glede? Er det arbeid eller lek? Å delta i en lek for å få avkobling, forandring og mosjon kan nok gi en glede, men det er hovedsakelig arbeid som gir glede. Calvin Coolidge, som var De forente staters 30. president, sa i sin tiltredelsestale den 27. juli 1920: «Arbeid er ikke en forbannelse; det er en fornuftutstyrt skapnings forrett, det som gjør et menneske voksent og skaper en sivilisasjon. Primitive mennesker arbeider ikke.»
4. a) Hvilken innstilling hadde Jesus til det å arbeide? b) Hvordan ser Jehova på det å arbeide slik det framgår av det oppdrag han ga Adam og Eva?
4 Bibelen har påpekt dette før Coolidge gjorde det. Jesus Kristus sa angående det harde arbeid han selv var opptatt i: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Joh. 4: 34) Det var arbeid, ikke lek, han fant glede i. Det var mer oppbyggende og tilfredsstillende for ham enn bokstavelig føde. Da Adam og Eva ble skapt og satt i Edens hage, sørget Jehova for at de fikk et arbeid som gjorde dem glade og tilfredse. «Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» (1 Mos. 1: 28) Dette betydde hardt arbeid for menneskene, men at hele denne ordningen hadde Guds godkjennelse, framgår av 1 Mosebok 1: 31: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt.» Gud visste at hardt arbeid ville være godt for menneskene.
5. Hva slags arbeid vil en finne virkelig glede i?
5 Men hva slags arbeid er det en vil finne glede i? Den kjente legen og Nobelprisvinneren Albert Schweitzer viste hva en av de vesentligste betingelsene for å finne glede i et arbeid er, da han sa: «Respekten for livet . . . tillater ikke en vitenskapsmann å leve bare for sin vitenskap, selv om det han er opptatt med, er til stort gagn for samfunnet. Den tillater ikke en kunstner å leve bare for sin kunst, selv om han begeistrer mange mennesker med den. Den tillater ikke en forretningsmann å tro at han oppfyller alle krav gjennom den virksomhet han utfører i sin forretning. Den krever av dem alle at de ofrer en del av sitt liv til gagn for andre.» (New York-bladet Times Magazine for 9. januar 1955, i forbindelse med feiringen av Schweitzers 80-årsdag) Grev Tolstoj sa: «Det er enhver manns og kvinnes oppgave å tjene andre mennesker.» Disse mennene visste av erfaring at det ikke gir noen virkelig glede i selviskhet å strebe etter noe på andre menneskers bekostning, men at det som gir virkelig glede, er å arbeide uselvisk til gagn for andre. Dette er en av de ting som er nødvendige hvis en skal finne virkelig glede i sitt arbeid.
6. Hva sier Bibelen om det å arbeide til gagn for andre?
6 Det er dessuten i overensstemmelse med Bibelens prinsipper å ha en slik innstilling til sitt arbeid. Apostelen Paulus sa: «I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere [mer lykke ved, NW] å gi enn å ta.» (Ap. gj. 20: 35) Det er det å arbeide til gagn for andre som gir en virkelig glede.
7. Hvorfor bør en kunne finne glede i arbeidet med å gjøre mennesker til disipler?
7 Hvordan oppfyller arbeidet med å gjøre mennesker til disipler denne betingelsen? Finnes det noe annet arbeid som er til større gagn for menneskene enn arbeidet med å lære dem den sannhet som vil føre dem inn på veien til evig liv? Nei, det gjør det ikke. Det å gjøre slutt på menneskenes uvitenhet og befri dem fra de falske religiøse oppfatninger som de har vært trellbundet av, er noe som er til det aller største gagn for dem. «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er i i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» — Joh. 8: 31, 32.
Finn glede i arbeidet
8. Hvordan begynner arbeidet med å gjøre mennesker til disipler, og hvorfor kan en finne glede i det?
8 Arbeidet med å gjøre mennesker til disipler begynner med en grundig gjennomarbeidelse av et distrikt for å finne dem som har en rettferdig innstilling, et øre som er villig til å høre, og et sinn som er villig til å tenke. Det betyr at en må gå fra dør til dør og snakke med alle en treffer, uansett hvem de er og hvilket yrke eller hvilken religiøs oppfatning de har. Noen vil kanskje tro at det er vanskelig å finne glede i et slikt arbeid. Men det er det ikke. En som tar del i et slikt arbeid, gjør det med det rette motiv, for han gjør det av kjærlighet. Han elsker sin neste og ønsker ikke at han skal gå glipp av det evige liv hvis han virkelig har en slik rettferdig innstilling som nevnt ovenfor. Han elsker Gud og ønsker at hans navn skal bli renset for all den hån og spott som er blitt ført over det på grunn av folks motvilje mot det og på grunn av deres uvitenhet om Guds hensikter. Når en som tar del i dette arbeid, utfører det av kjærlighet, vil han finne glede i det, selv om de fleste mennesker han treffer, legger likegyldighet for dagen.
9. a) Hvordan blir en forkynner ofte mottatt, og hvordan forholder han seg i en slik situasjon? b) Hvilken veiledning følger han?
9 Mange steder er det vanskelig for en forkynner å få komme inn og sitte ned noen få minutter og forklare hensikten med sitt besøk. Dette skyldes vanligvis at menneskene har lukket sitt sinn, enten på grunn av fordommer eller fordi de ikke er interessert i å anta en ny oppfatning. Forkynneren må derfor tilpasse seg de forskjellige situasjoner han kommer opp i. Hvis han treffer en person som tydelig viser at han er motvillig og fiendtlig innstilt, kaster han ikke bort tiden med å fortsette å snakke med ham. Det beste er høflig å trekke seg tilbake og gå videre til neste dør. Jesus ga følgende veiledning for slike situasjoner: «Om noen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter!» (Matt. 10: 14) Når en forkynner følger denne utmerkede veiledning, vil han ikke bli skuffet i sin tjeneste. Når han har gjort sitt beste for å presentere det gode budskap på en tiltalende måte, er han tilfreds. Han ryster støvet av sine føtter og går glad videre. Hans interesse samler seg nå om det neste besøk han skal avlegge.
10. Hvordan vil en rett innstilling hjelpe en forkynner til å finne glede i arbeidet fra dør til dør?
10 Hvis en forkynner utfører dette grunnleggende arbeid med en urett innstilling eller uten å ha det rette mål i tankene, vil han komme til å bli meget ulykkelig og skuffet. En likevektig forkynner vil imidlertid huske på at det er forholdsvis få mennesker som helhjertet vil gå inn for å bli en disippel eller så meget som vise litt interesse for å få en bedre forståelse av Bibelen. Jesus Kristus viste dette da han sa: «Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt. 7: 13, 14) Det er derfor ikke forkynnerens mål å omvende verden, for han er klar over at det er umulig. Nei, hans mål er å finne dem som er villige til å høre. Han vet hva han kan vente seg i distriktet, og derfor finner han også glede i sitt arbeid.
11. Hvilket trekk ved arbeidet med å gjøre mennesker til disipler gir større glede, og hvorfor gjør det det?
11 Når en i arbeidet med å gjøre mennesker til disipler finner noen interesserte, kommer et nytt trekk ved dette arbeidet inn i bildet. Hvis det ser ut til at disse interesserte menneskene vil sette pris på å få en større forståelse av Bibelens sannheter og har lyst til å drøfte tingene nærmere, blir det foretatt gjenbesøk hos dem. Nå får en enda større grunn til å glede seg. Det gir en nemlig stor glede å kunne gi mennesker som viser interesse for Rikets budskap, mer nøyaktig bibelsk kunnskap. En kan finne glede i de grunnleggende greiner av arbeidet med å gjøre mennesker til disipler, men det å kunne konsentrere seg om å hjelpe en som er interessert i å lære om Skaperen og hans gjerninger, gir en større glede. Det er imidlertid fortsatt av kjærlighet en utfører dette arbeidet.
12. Hvorfor er hjemmebibelstudiearbeidet noe som gir enda større glede?
12 Det gir forkynneren enda større glede når den interesserte har kommet så langt at det er blitt opprettet et hjemmebibelstudium med ham. Et slikt studium blir vanligvis holdt en time i uken på en bestemt tid som er satt til side til dette. Alle som tar del i studiet, vet hvilket emne som skal drøftes hver gang, og forbereder seg til studiet. Etter hvert som tiden går, og studiet skrider framover, får lærer og elev gjensidig respekt for hverandre, og det utvikler seg et vennskap mellom dem som knytter dem nærmere sammen. De får et ønske om å dele med hverandre. Dette er i samsvar med det prinsipp som kommer til uttrykk i Galaterne 6: 6: «Den som opplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.» De timer de tilbringer sammen på denne måten, er lykkelige timer som de aldri vil komme til å glemme.
Finn glede i å forberede deg
13. Kan en tjener for Gud bare vente å finne glede når han er direkte opptatt i selve arbeidet med å gjøre mennesker til disipler?
13 Det er ingen tvil om at en kan finne glede i arbeidet med å gjøre mennesker til disipler, men hvordan er det med den tid en ikke direkte er opptatt med det? Kan en bare vente å finne glede når en er direkte opptatt i selve arbeidet med å gjøre mennesker til disipler, eller bør en også kunne finne glede i alle andre sider av det liv en lever som en innvigd forkynner for Gud? En bør finne glede i alt det en er opptatt med. En av disse tingene består i å forberede seg til forkynnelsesarbeidet.
14. a) Hva er nødvendig for å kunne undervise andre i Bibelens sannheter? b) Hva har en tjener for Gud ubegrensede muligheter til, og hvilket mål bør han ha i tankene?
14 For å kunne undervise andre i Bibelens sannheter må en dyktiggjøre seg. Dette er i virkeligheten en av de ting som bidrar til at en stadig holder ved like interessen for dette arbeidet. Ordspråkene 22: 29 sier: «Ser du en mann som er dugelig i sin gjerning — han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.» Dette prinsippet får særlig sin anvendelse på Guds tjenere. Det er derfor det sies i 2 Timoteus 2: 15 (NW): «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du bruker sannhetens ord på rette måte.» Det finnes ubegrensede muligheter når det gjelder å øke sin kunnskap om Bibelen og emner som har tilknytning til den, og mulighetene for å forbedre sine metoder hva det å holde fram denne kunnskap for andre angår, det vil si ’å bruke sannhetens ord på rette måte’, er også ubegrensede. Det mål en bør ha i tankene, er naturligvis å etterligne Jesus Kristus, om hvem det ble sagt: «Aldri har noe menneske talt således som denne mann.» — Joh. 7: 46.
15. Hvordan bør en se på det å sette opp en timeplan for personlig studium?
15 De som til stadighet oppriktig bestreber seg på å gjøre framskritt når det gjelder å tilegne seg nøyaktig kunnskap og bli dyktige til å holde fram denne kunnskapen for andre, setter opp en timeplan for personlig studium. Disse timene som de setter til side for i fred og ro å kunne forberede seg og meditere, gir dem stor glede og tilfredshet. Noen finner det vanskelig å få tid til slikt personlig studium, men ved hjelp av en omhyggelig planlegging og ved nøye å overholde den timeplan en har satt opp, skulle det være mulig å få tid. Personlig studium er av altfor stor betydning til at en kan ta det lett. Dessuten bidrar det mye til å øke ens glede.
Finn glede i å omgås andre
16. a) Hvordan er menneskene anlagt, men har de lett for å komme ut av det med hverandre? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv hva vårt samvær med andre mennesker angår?
16 Du kan bare finne glede i livet hvis du gleder deg over å være sammen med andre. En eneboer er ikke et lykkelig og likevektig menneske. Av natur er menneskene selskapelig anlagt. De ønsker å omgås hverandre og bo sammen. De ønsker ikke å leve atskilt fra hverandre. Det er en tilbøyelighet de er blitt skapt med, og det er en god, gudgiven egenskap. Men hva er det vi ser omkring oss? Menneskene ønsker å være sammen, men de kan ikke komme ut av det med hverandre. To unge mennesker kan være dypt forelsket i hverandre når de gifter seg, men deres følelser for hverandre kjølner hurtig etter at de ha giftet seg. Nasjonene ønsker å leve i fred med hverandre, men for hver dag som går, finner de at det blir vanskeligere og vanskeligere å gjøre det. Apostelen Paulus forutsa at menneskene i vår tid skulle legge for dagen dårlige egenskaper: «Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft — og disse skal du vende deg fra.» (2 Tim. 3: 1—5) Det er tydelig at de som legger for dagen slike egenskaper, ikke vil være lykkelige, hverken når de er alene eller når de er sammen med andre mennesker. Men vil det store arbeid som Guds tjenere er travelt opptatt med, beskytte dem mot å tillegge seg slike dårlige egenskaper? Vil deres arbeid hjelpe dem til å være glade og likevektige i sin omgang med alle slags mennesker, uansett hvor det måtte være nødvendig for dem å omgås andre mennesker?
17. Hvordan vil de egenskaper som en kristen etter hvert framelsker i forkynnelsesarbeidet, være til hjelp for ham i hans omgang med andre mennesker?
17 Ja, det vil det. De rette motiver som en kristen har, og de gode egenskaper som han etter hvert framelsker i arbeidet med å lete etter interesserte mennesker og undervise dem i Guds Ords sannheter, kan ikke bli skjøvet til side når han omgås mennesker i forbindelse med andre ting. Sanne tjenere for Gud har ikke en splittet personlighet. Hvis en kristen legger kjærlighet for dagen når han er opptatt med å forkynne og undervise, vil han også legge kjærlighet for dagen når han omgås mennesker i forbindelse med andre ting. Han følger apostelen Paulus’ formaning, som er gjengitt i Galaterne 6: 10: «La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» Når han gjør det, kan han ikke annet enn finne glede i å omgås andre mennesker ved alle anledninger.
18. Hvordan kan en trass i det som står i 1 Korintierne 15: 33, finne glede i sin omgang med utenforstående?
18 Men står det ikke i 1 Korintierne 15: 33: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder»? Jo, det gjør det, og det som står der, er sant. En kristen søker ikke slik dårlig omgang. Han vil i så stor utstrekning som mulig omgås dem som har den samme dyrebare tro som han selv har. Men i sitt verdslige arbeid og i det daglige liv må han stadig omgås andre mennesker. Men ettersom han til alle tider har håpet om Riket som et sikkert anker, blir han ikke fristet til å etterligne disse verdslige menneskers handlemåte. I sin omgang med verdslige mennesker vil han huske på at han har vigd sitt liv til Gud og tjenesten for ham, og derfor er han interessert i andre menneskers evige velferd hvis de viser at de er interessert i det gode budskap. Han er ikke interessert i andre mennesker av selviske grunner, men av helt uselviske grunner. I sin omgang med alle slags mennesker har han derfor en positiv innstilling og et optimistisk syn på tingene. Han kan finne glede i nesten all sin omgang med andre mennesker.
’Gi ikke opp’
19. a) Hvilken veiledning får de som begynner i arbeidet med å gjøre mennesker til disipler? b) Kan en finne glede i dette arbeid år etter år?
19 Apostelen Paulus sier til dem som begynner i dette arbeid: «La oss ikke bli trette av å gjøre det som godt er; så sant vi ikke gir opp, skal vi høste i sin tid.» (Gal. 6: 9, UO) Du synes sikkert at dette er en god formaning, og at det er en stor belønning som blir holdt fram for dem som følger den. Men kan et menneske virkelig finne glede i å gjøre forkynnelsesarbeidet til en livsgjerning og således fortsette i dette arbeidet år etter år? Ja, naturligvis! De som har gjort det, finner i virkeligheten at deres glede blir større og større og rikere og rikere for hvert år som går. Ønsker du å få bekreftet at dette virkelig er tilfelle? Les da følgende beretninger som noen som har erfart dette, har fortalt:
20. Hva forteller et Jehovas vitne som har gjort forkynnelsen til sin livsgjerning, om den første gang han gikk ut i tjenesten?
20 Et Jehovas vitne som begynte sin tjeneste som forkynner for om lag 40 år siden, forteller følgende: «Jeg kommer aldri til å glemme den første gang jeg gikk ut i tjenesten for den høyeste Gud. Det var en vakker høstdag i 1920 i Winnipeg i Canada. Min bror og jeg leverte bare løpesedler, men den tilfredshet og fred i sinnet det ga meg å utføre denne ringe tjenesten, overbeviste meg om at den Allmektige, i motsetning til jordiske herrer, finner behag i selv små og ufullkomne tjenester som blir utført for ham. Det å høre sannheten gir en glede og fred i sinnet, men det å ta del i tjenesten gir en enda større glede.
21. Hva forteller dette vitnet at han erfarte etter hvert som han utvidet sin virksomhet i forbindelse med det arbeid han hadde tatt opp?
21 «Da jeg senere begynte å levere litteratur fra hus til hus, fikk jeg del i enda større gleder og velsignelser. Like fra den dagen og inntil nå har jeg aldri vært ute i tjenesten fra hus til hus uten å oppleve at noen har vist vennlighet eller verdsettelse av Jehovas Ord, og framfor alt har jeg erfart Jehovas velsignelse i form av tilfredshet og fred i sinnet.»
22. Hva sier han etter å ha tatt del i tjenesten i om lag 40 år?
22 Etter å ha tjent trofast som heltidsforkynner i Canada og De forente stater og vært misjonær i et fremmed land sier han: «Jo lenger jeg nyter dette store privilegium, jo mer takker jeg Jehova for at han viser større godhet enn det er mulig for noen annen herre å vise, og for at han har bevart meg og ledet meg.»
23. Hva forteller et annet vitne som også har gjort forkynnelsen til sin livsgjerning, om den tid da han begynte i tjenesten?
23 En annen som har vigd hele sitt liv til arbeidet med å gjøre mennesker til disipler, sier: «De som lærer Bibelens storslåtte sannheter fra barndommen av, blir i sannhet rikelig velsignet. Jeg har alltid vært takknemlig mot min far for alt det han helt fra jeg var liten, trofast har lært meg om den store Gud, Jehova, om hans hensikter i forbindelse med Riket, om sjelen og håpet om å oppnå evig liv. Den første del av mitt liv tilbrakte jeg i Christchurch i New Zealand. Da jeg gikk på skolen, leste jeg iherdig og vant et stipendium som elevene ved alle New Zealands høyere skoler kappes om å vinne. Jeg begynte å utdanne meg til atomfysiker, men nå ble jeg omgitt av mennesker som hadde en materialistisk og evolusjonistisk tenkemåte som jeg fant var like ufornuftig som prestenes lære om et ’brennende helvete’. Bibelen begynte nå å øve en sterk innflytelse på mitt liv. Jeg fortsatte mine studier inntil jeg hadde tatt eksamen ved universitetet, men det meste av den tiden jeg gikk der, benyttet jeg nesten, like mange timer i tjenesten som en pioner. Jeg tok ofte del i feriepionertjenesten.»
24. Hva sier han etter at han i mange år har tjent som misjonær i et fremmed land, om det å finne glede og tilfredshet?
24 Etter mange års glederik tjeneste for Gud i New Zealand, Australia, De forente stater og Japan sier han videre: «En gang hadde jeg anledning til å besøke mine gamle foreldre i New Zealand, og dette var jeg meget takknemlig for. Det er nå [27] år siden jeg forlot et lykkelig, teokratisk hjem for å reise hvor som helst Jehova ønsket å sende meg i heltidstjenesten. I vår familie er vi sterkt knyttet til hverandre i kjærlighet, men de bånd som knytter oss sammen i tjenesten for Riket, er enda sterkere, selv om vi befinner oss langt fra hverandre i forskjellige land. Det var en stor glede for meg å se at mine foreldre fortsatt var ivrig opptatt i tjenesten for Riket. Jeg følte det imidlertid ikke lenger som om New Zealand eller Australia var mitt hjem. Sammenlignet med det liv jeg var blitt vant til å leve som misjonær i Japan, virket livet i New Zealand og Australia ’fremmed’ for meg. Dette besøket fikk meg virkelig til å forstå at ’hjemme’ det er der hvor Jehova sender oss i sin teokratiske tjeneste.»
25. Hvordan begynte et medlem av Betel-familien i Brooklyn sin livsgjerning som forkynner, og hva sier han om alle de årene han har tjent Jehova?
25 En annen forteller: «Jeg ble født i Calitri i Italia i desember 1879. Mine religiøse foreldre sørget for at jeg ble døpt og konfirmert i den romersk-katolske kirke. Ingen av oss hadde den gang noen anelse om at jeg når jeg ble [85] år gammel med glede skulle komme til å se tilbake på [59] år som et Jehovas vitne.» I 1900, da han var 21 år gammel, flyttet han til De forente stater og fikk kjennskap til sannheten fire år senere. I 1909 ble han knyttet til hovedkontoret for Selskapet Vakttårnet og har i alle år vært en trofast og nidkjær tjener for Gud. Han sier videre: «Når jeg ser tilbake på de [59] år jeg har tjent Jehova, kan jeg oppriktig si at disse årene har vært de lykkeligste årene i mitt liv. I [56] år har jeg vært medlem av Betel-familien i Brooklyn — et privilegium som jeg av hele mitt hjerte anbefaler alle unge kristne mennesker. Det har riktignok vært noen prøvelser, men de har bare styrket vår tro på Jehova. Jeg har aldri tvilt på at han bruker Selskapet Vakttårnet til å lede det verdensomfattende vitnearbeid som Jesus forutsa i Matteus 24: 14. Som Paulus sa, er slike trengsler ’ikke for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss’.»
26. Hvordan betrakter mange eldre medlemmer av Betel-familien i Brooklyn de anledninger de har til å komme sammen med sine brødre?
26 Det finnes mange slike eldre mennesker som trofast fortsetter sin tjeneste for Gud ved hovedkontoret i Brooklyn. Noen av dem har vanskelig for å høre alt som blir sagt, men de er aldri borte fra møtene av den grunn. Selv om det i mange tilfelle krever store anstrengelser fra deres side og undertiden kjærlig hjelp fra noen av de yngres side, unnlater de aldri å overvære drøftelsen av dagsteksten før frokost, store og små stevner eller møtene i menigheten, selv om møtestedet ligger et stykke unna og det er nødvendig for dem å gå. De finner fortsatt stor glede i å komme sammen med andre som er interessert i Guds gjerning.
27. Hva er noen av de ting en bør ha i tankene hvis en ønsker å finne virkelig glede?
27 Ja, det er ikke lek, men hardt arbeid som gir glede. Men det må være det rette slags arbeid, det vil si, arbeid som blir gjort til gagn for andre. Det finnes ikke noe annet arbeid som oppfyller dette kravet i en slik grad som arbeidet med å gjøre mennesker til Jesu Kristi disipler. Du vil ikke bare finne glede i selve arbeidet med å gjøre mennesker til disipler, men du vil også finne glede og tilfredshet i alt annet du er opptatt med. Ja, når du vier ditt liv til dette arbeid, vil det innvirke på hele ditt liv. Finner du virkelig glede i ditt nåværende arbeid? Hvis du ikke gjør det, da har du antagelig ikke valgt den rette livsgjerning. Du bør finne glede i å gjøre mennesker til disipler.