Beskytt den oppvoksende slekt

«Irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og autoritative råd.» — Ef. 6: 4, NW.

1, 2. Hvordan er allting snudd opp ned i verden i dag, og hvilke hendelser belyser dette?

EN HUSMOR i Englewood i Colorado i USA var på vei hjem, men før hun nådde fram til sitt hjem, stilte en gutt seg i veien for henne. Den blonde gutten rettet en revolver mot henne og befalte: «Kast hit vesken din, ellers skyter jeg deg!» Hun bare lo av ham. Så sa han: «Dette er ingen spøk. Jeg har nettopp skutt ned en kar.» Husmoren, som fremdeles trodde at gutten drev på med skøyerstreker i forbindelse med Allehelgensdag, spurte ham om hvor denne skytingen hadde foregått. Han pekte over skulderen med tommelfingeren. Gutten gjentok så ordren om at hun skulle gi fra seg vesken sin, og trykket på avtrekkeren. Revolveren klikket, men gutten trykket en gang til, og skuddet gikk av. Husmoren vaklet inn i sitt hjem, alvorlig såret. En barnevakt som passet barna hennes, ringte til politiet, som tok opp jakten på en bevæpnet morder som ble anslått til å være om lag sju år gammel.a

² Allting er sannelig snudd opp ned i verden i dag! En bevæpnet morder som bare er et lite barn! I dag trenger de voksne å bli beskyttet mot den oppvoksende slekt. Tenåringsbander i større byer gjør bygatene mer risikable å ferdes på enn stiene i jungelen. Undertiden kan en ikke engang føle seg trygg i sitt eget hjem. En åtte år gammel gutt drepte sin mor fordi hun forlangte at han skulle legge seg tidlig, og en 13 år gammel gutt skjøt sin oldemor fordi hun ikke ville gi ham et glass vann. En 15 år gammel gutt i Redding i California skjøt sine foreldre mens de sov. «Jeg likte ikke at min far plystret under fjernsynprogrammet,» sa han til politiet. «Og jeg likte heller ikke min mor noe særlig.» I 1960 skjøt en tre år gammel gutt i Hayward i California sin mor. Hva er grunnen til at voksne mennesker trenger å bli beskyttet mot den oppvoksende slekt, ja, at til og med foreldre trenger å bli beskyttet mot sine egne barn?

3, 4. a) Når begynner mange barn på sin forbryterbane, slik det framgår av nyhetsmeldingene, og hva må foreldre derfor gjøre? b) Hva er blitt sagt om forholdene i verden og deres virkning på barna?

³ Kjensgjerningene viser med all ønskelighet at det på et tidlig tidspunkt går galt med barna hvis de ikke blir beskyttet, det vil si, hvis de ikke får en beskyttende opplæring og tukt. Mange barn begynner på sin forbryterbane mens de er ganske små. «Antallet av forbrytelser i De forente stater,» sier J. Edgar Hoover, som er sjef for det amerikanske føderale politi, «har nådd et høydepunkt.» Han sa at mange av dem blir begått av unge mennesker mellom ti og 17 år. I en nyhetsmelding fra Marion i Indiana het det: «Politiet fant tre billass med tyvegods i hjemmet til en 12 år gammel gutt og sa at de bare hadde funnet en liten del av en ’fantastisk’ mengde med tyvegods. De sa at gutten fortalte dem at han hadde begynt på sin forbryterbane da han var ni år gammel.» (New York Times for 10. desember 1961) Det er ikke bare det at unge vandaler i vår tid begår tyverier, men det er også vanlig at de knuser bilvinduer og togvinduer og slår i stykker, maltrakterer og ødelegger andre menneskers eiendeler. Hvis voksne mennesker skal bli beskyttet mot den oppvoksende slekt, må de begynne med å beskytte den oppvoksende slekt.

⁴ Forholdene i verden viser at det er absolutt nødvendig å beskytte barna. I denne forbindelse sies det i forordet i brosjyren «Et blikk på ungdomskriminaliteten»:b

«Det som er så fullstendig annerledes i dag, er den verden som disse barna vokser opp i. Når vi er klar over dette, er vi i stand til bedre å forstå noen av sidene ved vår tids ungdomskriminalitet. Aldri før i historien har forandringene funnet sted så hurtig når det gjelder vårt levesett og vår oppfatning av hva som er verdier i livet. Det er framfor alt de unge som mest føler dette. Atombomber og atomkraft, den raske overgang til automatisering, nye oppfatninger av hva som er kulturelle verdier, den hurtige økning av befolkningen, de ustabile forhold i familielivet, den kolossale innflytelse som fjernsyn og andre massemedia har på de unge når det gjelder å forme deres syn på hva som er det virkelige liv, det stadig mindre behov for ikke faglærte arbeidere og flere mødre som arbeider utenfor hjemmet, . . . — dette er bare noen få av de ting i forbindelse med vårt levesett som rammer barna med en voldsom styrke.»

5. Hva trenger barna å bli beskyttet mot i dag, og hvor lenge?

⁵ Barna trenger å bli beskyttet mot kommersielle utbytterforetagender, mot umoral, mot tendensen til å gjøre det som er på mote blant unge mennesker, og som er forbundet med farer, og mot alle andre fristelser i disse onde dager. Denne beskyttelse må ikke bare bli gitt i løpet av barndommen, men også i løpet av den tiden som er særlig kritisk for de unge, nemlig mens de er i tenårene, da de er mer tilbøyelige enn noensinne til å gi etter for verden og begynne å følge dens veier.

6. Hva er det som understreker hvor viktig det er at foreldrene gir en slik beskyttende opplæring, og hva het det i en avismelding angående dette?

⁶ Noe som understreker hvor umåtelig viktig det er at foreldrene gir en slik beskyttende opplæring og tukt, er det faktum at skoler og kirkesamfunn har kommet så sørgelig til kort hva dette angår. En rapport fra De forente stater viser at «ifølge foreliggende statistiske oppgaver hadde bare hver femte elev ved de høyere skoler bevart troen helt til han ble uteksaminert». Foreldre kan ikke stole på at kirkesamfunnene i kristenheten sørger for å beskytte deres barn. Bladet Times, som kommer ut i Carroll County i Maryland, hadde i sitt nummer for 18. mai 1961 en artikkel som kom inn på dette. Der het det blant annet:

«Hvordan kan vår tids kristne ledere inspirere kirkesamfunnenes medlemmer til å sette sin lit til Guds Ord når de ikke selv gjør det? Hvordan kan de vente at medlemmene skal leve i samsvar med de bibelske normer hvis verdi de ved sin egen vantro er med på å undergrave? De er i samme kategori som fabrikanten som ikke har noen tro på sitt produkt. En stor del av vår tids kristenhet forkaster gjennom sine ledere mange bibelske sannheter og fornekter mye som er virkelig bibelsk historie. De sår tvil hos de lett påvirkelige unge mennesker, hvorav mange aldri vil komme med noen innvendinger mot det som deres pastorer og lærere sier. Pastor G. MacGregor Grant, som er prest ved Rosedale United Church i Toronto i Canada, har den oppfatning at 1 Mosebok ikke er noe mer enn en ’veiledning for moralsk oppførsel’, og det er blitt sitert følgende uttalelse av ham: ’Se for eksempel på fortellingen i 1 Mosebok om menneskets fall. Dette er ikke historie, men en fantasifull fortelling av en eller annen hebreer som ikke hadde noen kjennskap til vitenskap.’ . . . De geistlige lederes uttalelser, som viser at de ikke har noen tro på Bibelen, vil når de summeres, utgjøre en kolossal stor sum som er frambrakt under de modernistiske presters formynderskap. Det er ikke så merkelig at den organiserte kristenhet er i tilbakegang. Det er ikke så merkelig at samfunnet i dag har mistet all sans for retningen, både moralsk, etisk og ellers, når de som nettopp burde lede folket på rettferdighetens stier, er så langt borte fra sannheten at de ikke er i stand til å peke ut den veien som menn og kvinner bør gå på. . . . Når så barn retter en revolver eller en kniv mot sine foreldre eller lekekamerater, blir offentligheten rystet. Den burde ikke bli det. Hva annet kan en vente når barna ikke har noe kompass, ikke noen samling av moralregler?»

7. Hvor kan foreldre få autoritative råd angående det å beskytte sine barn, og hvordan vil dette være til hjelp for foreldrene?

⁷ Foreldre som er klar over sitt ansvar, og som forstår at de straks må foreta seg noe, må få autoritative råd med hensyn til hvordan de skal kunne beskytte sine barn. Men hvor skal de få det? Selv de beste autoriteter blant menneskene har forskjellige syn på dette. «Det å gi tukt i forbindelse med barneoppdragelsen er et problem,» sier en av disse autoritetene, «som er et av de mest omstridte, mest omhandlede og mest misforståtte av alle problemer.» Hvor godt er det da ikke å vite at det finnes bare en autoritet når det gjelder spørsmålet om hva som vil kunne beskytte barna! Jehova Gud, menneskets Skaper, er Kilden til alle autoritative råd hva oppdragelse og beskyttelse av barn angår. Skulle ikke dette hjelpe kristne foreldre til å unngå den forvirring som preger de foreldre som tror at det finnes hundrevis av autoriteter på dette område? Kristne foreldre som vet hvem det er som er den rette autoritet, kan tillitsfullt oppdra og beskytte sine barn og unngå de skuffelser som de foreldre opplever som forsøker å oppdra sine barn uten «Jehovas tukt og autoritative råd». — Ef. 6: 4, NW.

Opplæring fra barndommen av

8. Når bør en slik beskyttende opplæring begynne å bli gitt og hvorfor?

⁸ Den oppvoksende slekt må bli beskyttet helt fra den tidligste barndom av. At det er riktig å beskytte barna fra et så tidlig tidspunkt av, blir tydelig vist av den store Beskytter, Jehova Gud, som sier i sitt Ord: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» Jo mindre et barn er, desto lettere er det for det å tillegge seg gode vaner. Et barn lar seg lære opp uendelig mye lettere enn den klokeste hund. Et barn kan bli lært opp til å løpe, klyve, svømme, stå, gå og til og med tale flere språk. Det kan helt fra den tidligste barndom av bli opplært til å handle i samsvar med moralnormer som vil være til beskyttelse for det. Hunder kan bli opplært til ikke å stjele, og skulle da ikke foreldre kunne lære opp sine egne barn til ikke å stjele? Gi barna en rett opplæring helt fra de er ganske små. — Ordspr. 22: 6.

9, 10. Hvorfor er det så viktig å gi den oppvoksende slekt opplæring helt fra den tidligste barndom av og hvordan har vi i forbindelse med Moses et godt eksempel på at en slik opplæring av barn vil bringe evige velsignelser?

⁹ Det er også viktig å gi den oppvoksende slekt en beskyttende opplæring helt fra den tidligste barndom av fordi det gir de unge et grunnlag for deres tro, et grunnlag for å ta de viktige avgjørelser de må ta når de når en moden alder. En slik opplæring vil gjøre det mulig for den oppvoksende slekt å treffe avgjørelser som er i samsvar med Guds vilje. I forbindelse med Moses har vi et godt eksempel på verdien av å gi en slik beskyttende opplæring. Moses ble født i Egypt på en tid da israelittiske spebarn ble drept på grunn av Faraos bestemmelse. Den bibelske beretning i 2 Mosebok, kapittel 2, forteller om hvordan moren, Jokebed, la spebarnet i en kiste og la den i sivet ved Nilens elvebredd. Faraos datter fant barnet. Moses’ søster, Mirjam, som hadde stått i nærheten, gikk bort til henne og spurte på en beundringsverdig taktfull måte: «Skal jeg gå og hente en amme til deg blant de hebraiske kvinner, så hun kan fostre opp barnet for deg?» Faraos datter svarte bekreftende på dette beleilige spørsmålet og gikk med på at det skulle bli hentet en hebraisk kvinne. Og kvinnen var Moses’ egen mor. «Ta denne gutt,» sa Faraos datter, «og fostre ham opp for meg.» Tiden gikk. «Da gutten [Moses] ble voksen, gikk hun med ham til Faraos datter, og han ble som en sønn for henne.» (2 Mos. 2: 1—10) Moses’ foreldre, Amram og Jokebed, hadde således gitt ham en beskyttende opplæring helt fra han var et spebarn, og de innprentet Guds lover og kjærligheten til Gud i hans sinn.

¹⁰ Den opplæring Moses fikk fra barndommen av, ga ham et grunnlag for hans tro, et grunnlag for en meget viktig avgjørelse som han senere måtte ta. Ja, på grunnlag av den opplæring Moses fikk i sitt hjem i Gosen, valgte han å være sammen med Guds folk og ga avkall på et liv ved det kongelige hoff med all den materielle velstand og luksus som fulgte med det, trass i at han hadde fått opplæring i all egypternes verdslige visdom. «Moses ble opplært i all egypternes visdom.» (Ap. gj. 7: 22) Hensikten med den utdannelse Moses fikk i Egypt, var å gjøre ham skikket til å få en høy stilling i regjeringen, ja, kanskje til og med til å bestige den egyptiske trone. Men sa Moses: ’Det later til at jeg kommer til å få en høy stilling i regjeringen, ja, kanskje til å bestige selve tronen. Nå vil jeg gjerne hjelpe mitt folk, men jeg vil vente til kongen dør, for fra Egypts trone vil det være lettere å hjelpe mitt folk’? Nei! Moses tenkte overhodet ikke slik. «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn, idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.» (Heb. 11: 24, 25) Moses traff det rette valg, for hvis han hadde fått en slik høy stilling, kunne han ha blitt stilt overfor meget store fristelser. I forbindelse med Moses har vi et eksempel som tydelig taler til fordel for å gi de unge en beskyttende opplæring helt fra de er ganske små. En slik opplæring bringer evige velsignelser!

11. Hva er også nødvendig for at det skal kunne lykkes for foreldrene å gi barna en beskyttende opplæring, og hvordan kan foreldrene vise at de er klar over dette?

¹¹ For at det skal kunne lykkes for foreldrene å gi barna en beskyttende opplæring i vår tid, er det ikke nok at de begynner å gi den helt fra barna er ganske små, men de må også selv ha en enig opptreden og sette det rette eksempel. Foreldre som er sanne kristne, må ikke ha forskjellige meninger når det gjelder opplæringen av sine barn. Hvorfor skulle de ikke være enige seg imellom ettersom de bare holder seg til en autoritet, en autoritativ myndighet? En enig opptreden innebærer at hustruen ikke vil handle i strid med det hennes mann bestemmer angående opptuktelsen av barna, og han vil heller ikke handle i strid med det hun bestemmer. En enig opptreden innebærer at begge foreldrene anvender Jehovas tukt, og at ikke bare faren gjør det. Det kan ikke gjøres ved at moren lar barna få gjøre som de vil, og at de så plutselig må rette seg etter Jehovas vilje når deres far kommer hjem. Det program som har til hensikt å beskytte den oppvoksende slekt, må ikke bare følges til bestemte tider, men det må gjennomføres alle 24 timer i døgnet.

Gi barna Guds sinn

12. Hvilket råd gir Paulus, og hvordan kan barna bli oppdratt i Jehovas autoritative råd?

¹² Barna trenger å få Guds sinn når det gjelder synet på de forskjellige ting. Denne kunnskap som barna bør få helt fra de er ganske små, må de fortsette å få etter hvert som de vokser opp, og ikke minst i løpet av de kritiske tenårene. Apostelen Paulus ga følgende råd: «Fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og autoritative råd.» (Ef. 6: 4, NW) Hvordan kan barna bli oppdratt i Jehovas autoritative råd? Den bokstavelige betydning av de greske ordene Paulus brukte for «autoritative råd», innebærer tanken om å gi noen et bestemt sinn. Hvilket sinn er det så barn og unge mennesker trenger å ha for å kunne bli beskyttet? Jehovas sinn, naturligvis! For å kunne oppdra barna i Jehovas autoritative råd må en inngi dem Jehovas sinn, ikke bare mens de er spebarn eller ganske små, men til stadighet.

13. Hvordan kan foreldrene inngi Guds sinn i sine barn helt fra barna er ganske små, og hvilket eksempel viser at det lar seg gjøre?

¹³ For å gi barna Guds sinn er det nødvendig for foreldrene å lære dem Guds påbud ved å benytte et språk og illustrasjoner som passer for deres alder. Gjør Guds ord lettfattelig for dem slik at til og med ganske små barn kan forstå det. Sørget ikke Eunike for å inngi Guds sinn i Timoteus helt «fra barndommen av»? Det kan gjøres. Det krever tålmodighet, mye tid og at en klargjør de guddommelige prinsipper slik at barnesinnet kan oppfatte dem. Men så er det også noe som vil føre til store velsignelser, slik det også gjorde i forbindelse med Timoteus. — 2 Tim. 3: 15.

14, 15. a) Hva må foreldrene gjøre klart for sine barn? b) Forklar hvordan foreldrene kan inngi Guds sinn i sine barn når det gjelder synet på det å stjele og lyve.

¹⁴ Foreldre inngir sine barn Guds sinn når de gjør det helt klart at de må og vil hevde Jehovas lovs suverenitet. Når de for eksempel lærer barna at de ikke må stjele, må de forklare dem hvorfor de ikke må gjøre det, at det dreier seg om noe langt mer enn bare å etterkomme et ønske fra foreldrene. Gjør det klart for barna at dette ikke bare er din personlige mening, men at det er Guds mening, og at du overfor Gud er forpliktet til å håndheve de guddommelige lover. Når du har forklart hva det vil si å stjele, så ta fram Bibelen, finn fram noen passende vers og les for barnet om hvordan Gud ser på det å stjele. Det er Gud som kommer med følgende befaling: «Du skal ikke stjele.» Men stopp ikke med å lese 2 Mosebok 20: 15. Les også andre vers, for eksempel Efeserne 4: 28: «Den som stjal, stjele ikke lenger.» Ved at du gjør dette, vil barnet bli klar over at det å stjele er noe alvorlig, at det å gjøre Guds vilje er av størst betydning, og at dets foreldre alltid ønsker å handle i samsvar med Guds bud.

¹⁵ Beskytt den oppvoksende slekt ved gradvis å inngi den Guds sinn. Når et punkt er blitt klargjort, så gå videre til det neste. Forklar for eksempel for barnet hva det vil si å lyve, hvem som var den første løgner, hvorfor Gud hater løgn, og hvordan det vil gå med løgnere. Sett deg igjen ned sammen med barnet, slå opp i Bibelen og vis barnet hvordan Gud ser på dette. Les ikke bare skriftsteder som viser at Gud hater løgn, men vis hvordan Gud setter det rette eksempel, ved at du for eksempel leser følgende skriftsteder: «Alle Jehovas stier er miskunnhet og sannferdighet.» «Det er umulig for Gud å lyve.» (Sl. 25: 10; Heb. 6: 18, NW) Det å benytte skriftsteder som forklarer hva som er Guds vilje i forbindelse med saker som har med oppførsel å gjøre, og som viser hvordan Gud selv setter det rette eksempel, vil i tillegg til at foreldrene foregår barna med et godt eksempel hva alle disse ting angår, gi dem en god beskyttelse mot alt det onde i vår tid.

16. Hva bør barna få kjennskap til etter hvert som de blir eldre, og hva bør foreldrene gjøre hva dette angår?

¹⁶ Etter hvert som barna blir eldre, kommer den tiden da foreldrene trenger å inngi dem Guds sinn når det gjelder synet på hva som er en rett moralsk oppførsel mellom kjønnene. Det at foreldrene bare forbyr dem å gjøre det som er galt, er heller ikke i dette tilfelle nok. Gjør dem kjent med Jehovas «autoritative råd» ved å gå til Bibelen og lese skriftsteder som viser at Gud krever at de kristne skal ha en ren oppførsel. Gi dem også kunnskap om de forskjellige fallgruver i verden. Piker i tenårene som har kristne foreldre, kan for eksempel bli advart om at etter hvert som de blir mer tiltrekkende, vil verdslige gutter og menn sannsynligvis gjøre tilnærmelser overfor dem og utsette dem for fristelser. Foreldrene trenger å beskytte den oppvoksende slekt ved å gjøre de unge kjent med Jehova Guds beskyttende, autoritative råd før de kommer ut for slike fristelser.

Innskjerp Guds påbud i deres sinn

17. a) Hva er like viktig som gradvis opplæring når det gjelder barneoppdragelsen, og hvorfor? b) Hvordan blir betydningen av dette understreket av Moses?

¹⁷ Repetisjon er like viktig som gradvis opplæring hva det å beskytte den oppvoksende slekt angår. Opplæringen slutter ikke i og med at et barn er blitt lært opp til å ha Guds sinn når det gjelder synet på visse prinsipper angående oppførselen. Et påbud kan lett bli utydelig og uklart. Når en, blir utsatt for en fristelse, trenger en å ha Guds ord så godt innprentet i sitt sinn at en kan motstå fristelsen like raskt og bestemt som Josef motsto den fristelse som Potifars hustru utsatte ham for. Det var ikke den minste tvil i Josefs sinn om at hvis han ga etter for fristelsen, ville han synde mot Gud. (1 Mos. 39: 7—12) Tanken bak Moses’ ord i 5 Mosebok 6: 6, 7 er at vi må repetere i den hensikt å innskjerpe Guds påbud i vårt sinn: «Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.»

18. a) Hvorfor ga Moses israelittene dette påbud, og hvorfor er hans ord så betimelige i dag? b) Hvordan er det til gagn både for barna og foreldrene at dette guddommelige råd blir fulgt?

¹⁸ Denne stadige repetisjon for å tilegne seg Jehovas sinn når det gjelder synet på alle saker, er til beskyttelse både for barna og foreldrene. I denne verden hvor det er så alminnelig med ondskap, og hvor en nesten overalt blir utsatt for fristelser til å handle galt, er det viktigere enn noensinne alltid å bevare Guds Ord, Guds påbud, friskt i sitt sinn. Moses advarte israelittene om de tilstander som ville oppstå når de kom i kontakt med hedenske folkeslag. Han visste at de ville ha en tilbøyelighet til å unnlate å følge Guds lover, og han formante dem derfor til å være trofaste og ga dem det påbud at de skulle beskytte den oppvoksende slekt ved regelmessig å innprente Guds lover i de unges sinn. I denne verden hvor det er umulig for de kristne å unngå enhver kontakt med dem som ikke er sanne tilbedere av Gud, vil en likeledes kunne bli beskyttet ved å ha Guds påbud klart i sitt sinn. Når foreldre innprenter disse guddommelige lover i sine barn og ’taler om dem når de sitter i sitt hus, og når de går på veien, og når de legger seg, og når de står opp’, vil også foreldrene selv høste stort gagn av det. Foreldrene får Guds sinn innprentet i sitt eget sinn. Det er derfor om å gjøre å inngi Guds sinn i barna og ved repetisjon stadig innskjerpe Guds påbud i dem og gjøre det helt klart for dem hva de går ut på.

19. Hva bør bli gjort helt klart for barna hva det å adlyde Guds lover angår, og hvordan bør både de voksne og barna oppføre seg uansett hvor de befinner seg?

¹⁹ Gjør det også klart for barna at det er like viktig for dem å adlyde Guds lover når de er hjemmefra, som når de er hjemme. Unge mennesker reiser undertiden til steder eller byer hvor de for en tid ikke er under oppsyn av foreldrene. Lær barna at selv om de ikke er under direkte oppsyn av menneskelige tilsynsmenn, har de alltid Jehova Guds øyne rettet mot seg! «[Jehovas] øyne er allesteds, de ser både etter onde og etter gode.» (Ordspr. 15: 3) Dette skriftstedet viser at ikke noe unngår Jehova Guds oppmerksomhet. Han har evnen til å iaktta alt, enten det er lite eller stort. Men i motsetning til den spionering som blir drevet av verdslige nasjoners hemmelige politi, er Jehovas overvåkning til beste for oss. Barna bør vite dette, og de bør bli underrettet om at når de er hjemmefra, har de ingen frihet til å følge verdslige skikker som de aldri ville følge hvis de var under oppsyn av sine foreldre eller av tjenere i den kristne menighet. De voksne bør selv alltid foregå den oppvoksende slekt med et godt eksempel når de er borte fra hjemmet og fra sin egen menighet.

20. Redegjør for noen av de ting som Jehovas autoritative råd innbefatter, og som barna bør bli gjort kjent med. Hva vil dette føre til?

²⁰ Det er således mange prinsipper i forbindelse med oppførsel som barna bør bli undervist i helt fra barndommen av. Hvor omfattende Jehovas beskyttende, autoritative råd er! Lær barna å ha det rette syn på penger, slik at de hverken tillegger dem for stor eller for liten betydning. Lær dem å være måteholdne i alle sine vaner. Lær dem hva Guds lov sier angående omgang med andre mennesker, og at dårlig omgang helt sikkert vil forderve deres gode vaner. Lær dem å lese det som er gagnlig og oppbyggende. Lær dem å holde stand mot den store masse av verdslige mennesker og unnfly det som er dåraktig og galt, uansett hvor mye de vil bli spottet for dette av verdslige unge mennesker. Lær dem å ’slutte med å la seg forme etter denne tingenes ordning’. (Rom. 12: 2, NW) Lær dem å påta seg ansvar ved å gi dem ansvar. Lær dem å ha respekt for andres eiendom. Lær dem å ha respekt for livet. Hvor ofte kan en ikke lese i avisene om et eller annet barn som har skutt et annet menneske, enten ved et uhell eller med overlegg! Hvorfor skal barn i det hele tatt rette en revolver mot et annet menneske, uansett om det er en leketøysrevolver eller en virkelig revolver? Lær barna å ikle seg «lysets våpen» og å svinge «Åndens sverd», Guds Ord. La dem få sin egen bibel mens de er ganske små. Lær dem hva Guds lov sier angående ekteskapet, at en kristen ’bare har frihet til å gifte seg i Herren’. La barna bli gjort kjent med de sørgelige følger det får når en ringeakter Jehovas lover. Alt dette viser at foreldrene har et kolossalt ansvar når det gjelder å inngi Guds sinn i barna, men det at de gjør dette, vil føre til at den oppvoksende slekt blir beskyttet. — Rom. 13: 12; Ef. 6: 17; 1 Kor. 7: 39.

21. Hva vil kristne foreldre gjøre for at de rette forhold skal kunne råde i deres hjem og hvilke velsignelser vil det føre til for deres barn?

²¹ Det er nok så at forholdene i verden er slik at de voksne trenger å bli beskyttet mot den oppvoksende slekt, men kristne foreldre vil ikke tillate at slike forhold får råde i deres hjem. Gi barna opplæring helt fra de er ganske små, slik Moses’ foreldre gjorde. Fortsett med å gjøre barna kjent med Jehovas autoritative råd og forviss dere om at den store Beskytters påbud ved repetisjon blir grundig innprentet i barnas sinn. Inngi de unge Guds sinn i løpet av de kritiske tenårene da de blir utsatt for stadig større fristelser, Beskytt den oppvoksende slekt ved å vise en helhjertet interesse for den og inderlig kjærlighet til den. Da vil den oppvoksende slekt kunne bli brukt både nå og i den nye verden til evig ære for ham hvis autoritative råd gjør det mulig at den kan bli beskyttet, nemlig Jehova Gud!

[Fotnoter]

[Bilde på side 7]

At Moses ble overgitt til sin mor for at hun skulle fostre ham opp, gjorde det mulig at han kunne bli opplært i gudsfrykt