Baksiden av en løpeseddel
FØLGENDE opplevelse ble fortalt av et kvinnelig vitne for Jehova på et områdestevne i Illinois: «Jeg vokste opp i en katolsk familie, og jeg hadde gått i flere forskjellige kirker da jeg til slutt bestemte meg for ikke å gå i noen av dem mer, ettersom det var ’noe som manglet’. Da jeg kom hjem fra arbeid en dag for flere år siden, fant jeg en løpeseddel som innbød til et av Jehovas vitners offentlige foredrag. Foredragets tittel eller navnet Jehovas vitner vakte ikke noen interesse hos meg, for jeg hadde aldri hørt om dem før. Jeg visste i virkeligheten ikke engang hvem Jehova var! Men i budskapet på baksiden av løpeseddelen ble følgende spørsmål stilt: ’Hvor godt kjenner du din bibel?’ Dette vakte min interesse.
«Jeg hadde alltid ønsket å kjenne Bibelen, og derfor skrev jeg etter bibeloversettelsen New World Translation og vedla en sjekk og gikk så bort på hjørnet og postla brevet før jeg laget aftens. Etter at jeg hadde fått Bibelen, fikk jeg en lørdag formiddag besøk av et kvinnelig vitne. I løpet av samtalen ble jeg klar over at hun visste en god del om Bibelen. Jeg nevnte at jeg skulle ønske jeg kjente Bibelen, og et studium ble straks opprettet. Da hun var gått, slo min mann ut med hendene og sa: ’Jeg vil ikke ha noe med disse menneskene å gjøre!’ Uten å vite noe om ’disse menneskene’ leste jeg nesten hele boken ’Gud er sanndru’ den natten. Om morgenen sa jeg til ham at dette var den eneste boken om religion jeg noensinne hadde lest, som virket fornuftig. Det tok ikke lang tid før han også begynte å ta del i studiet.
«Så døde min mor. Min søster ringte til meg, og hun sa: ’Studer ikke mer sammen med disse menneskene. Mors død og ditt studium av Bibelen gjør deg helt forvirret. Jeg vil komme og snakke deg til rette og trøste deg.’ Den kvelden leverte jeg boken ’Gud er sanndru’ til henne, og uken etter startet jeg et studium, som fortsatte helt til vi begge innvigde oss til Jehova og ble døpt på den samme dagen. Min mann som ikke ville ha noe å gjøre med ’disse menneskene’, ble døpt 14 måneder senere. Jeg takker Jehova Gud for at han sendte noen for å utbre livets Ord, og jeg takker den som la igjen en liten løpeseddel ved vår dør da vi ikke var hjemme.»