Del 5

Tilbake til Johannes 1: 1, 2

58. Hvilken forståelse gir Johannes oss med hensyn til Jesus Kristus i slutten av sitt første brev til de kristne?

APOSTELEN Johannes gir oss også i slutten av sitt første brev til de kristne den forståelse at Jesus Kristus er Guds Sønn, og at mennesker som er født av Gud, er Guds barn sammen med Jesus Kristus. An American Translation gjengir avslutningen av Johannes’ brev på følgende måte: «Vi vet at ikke noe Guds barn begår synd, men at han som ble født av Gud, beskytter ham, og den onde kan ikke røre ham. Vi vet at vi er Guds barn, mens derimot hele verden er i den ondes makt. Og vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss makt til å kjenne ham som er sann; og vi er i forening med ham som er sann.» Hvordan det? «Ved hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. Kjære barn, hold dere borte fra avguder!» — 1 Joh. 5: 18—21.

59. Hvordan gjengir forskjellige oversettere Johannes 1: 1, men hva er vi nå i stand til å avgjøre?

⁵⁹ Ettersom Han hvis Sønn Jesus Kristus er, er «den sanne Gud og det evige liv», og ettersom Jesus Kristus er «han som ble født av Gud», og som beskytter Guds andre barn, hvordan skal vi så forstå Johannes 1: 1, 2, som er blitt oversatt på mange forskjellige måter? Mange oversettelser lyder: «Og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Andre lyder: «Og Ordet (Logos) var guddommelig.» En annen sier: «Og Ordet var gud,» og i andre heter det: «Og Ordet var en gud.» Ettersom vi har undersøkt så mye av det Johannes skrev om Jesus, som var Ordet som ble kjød, er vi nå i stand til å avgjøre hvilken av disse forskjellige oversettelsene det er som er den korrekte. Å gjøre det har med vår frelse å gjøre.

60. Hvilken uttalelse kom grev Leo Tolstoj med angående oversettelsen av Johannes 1: 1, 2?

⁶⁰ La oss først ta for oss disse skriftstedene slik de er gjengitt i den vanlige norske bibeloversettelsen: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» Her kan det være på sin plass å sitere følgende linjer fra boken The Four Gospels Harmonized and Translated, som er skrevet av grev Leo Tolstoj:

Når det sies at i begynnelsen var begrepet eller ordet, og at ordet var til Gud eller hos Gud eller for Gud, er det umulig å gå videre og si at det var Gud. Hvis det var Gud, kunne det ikke stå i noe forhold til Gud.a

Apostelen Johannes var naturligvis ikke så ufornuftig at han sa at noen («Ordet») var hos en annen («Gud») og samtidig var denne andre («Gud»).

61. a) Hva vil det være riktig å si om Ordet ettersom Johannes har bevist at Jesus Kristus var «Guds Sønn»? b) Hva kan i betraktning av Åpenbaringen 19: 13 uttalelsen om Ordet i Johannes 1: 1 ikke bety noe mer enn?

⁶¹ Johannes beviser at Ordet som var hos Gud, «ble kjød» og ble Jesus Kristus, og at Jesus Kristus var «Guds Sønn». Det vil derfor være riktig å si at Ordet var Guds Sønn. Å si at Ordet var Gud, «den eneste sanne, Gud», vil være stikk i strid med det apostelen Johannes beviser ved det han ellers skriver. I Bibelens siste bok, i Åpenbaringen 19: 13, omtaler Johannes ham som «Guds ord» når han sier: «Og han er kalt Guds ord.» Legg merke til at han ikke er kalt «Gud Ordet», men «Guds ord». Johannes 1: 1 kan derfor ikke bety noe mer enn at Ordet var av Gud.

62. Hva viser boken «The Patristic Gospels» at den rette gjengivelse av Johannes 1: 1 sannsynligvis er?

⁶² Vi skal ta for oss en bokb som heter «The Patristic Gospels — An English Version of the Holy Gospels as they existed in the Second Century» (De patristiske evangelier — en engelsk versjon av de hellige evangelier slik de eksisterte i det annet århundre), og som er utgitt av Roslyn D’Onston. På tittelsiden blir det fortalt hvordan denne versjonen ble til. I Johannes 1: 1 lyder det ifølge denne versjonen: «Og Ordet var Gud.» Men den har følgende fotnote: «Den rette gjengivelse er sannsynligvis: av Gud. Se Tekstkritisk bemerkning.» — Side 118.c

63. Hvorfor kan ordstillingen i Johannes 1: 1 i den greske grunntekst være årsak til at oversetterne er uenige med hensyn til hva Ordet var?

⁶³ Hvorfor er så oversetterne uenige om hva Ordet var, om det var «Gud» eller «gud» eller «en gud»? Det er fordi det greske ordet for «Gud» står i begynnelsen av setningen trass i at det hører med til predikatet, og fordi det dessuten ikke har den bestemte artikkel foran seg. For å belyse dette har vi nedenfor i første linje gjengitt den greske tekst slik den finnes i uncialhåndskrifter fra det fjerde århundre, og i den andre linjen har vi gjengitt den greske tekst slik den blir uttalt i vår tid ifølge vårt språk, og i tredje linje er det en ord for ord oversettelse til norsk. Legg merke til de greske forkortelsene av ordet «Gud».

ΕΝ ΑΡΧΗ ΗΝ Ο ΛΟΓΟΣ ΚΑΙ Ο ΛΟΓΟΣ

EN ARKHEI ĒN HO LOGOS, KAI HO LOGOS

I BEGYNNELSEN VAR ORDET, OG ORDET

ΗΝ ΠΡΟΣ ΤΟΝ ΘΝ ΚΑΙ ΘΣ ΗΝ Ο ΛΟΓΟΣ

ĒN PROS TON THN, KAI THS ĒN HO LOGOS.

VAR HOS GUDEN, OG GUD VAR ORDET.

ΟΥΤΟΣ ΗΝ ΕΝ ΑΡΧΗ ΠΡΟΣ ΤΟΝ ΘΝ

HOUTOS ĒN EN ARKHEI PROS TON THN.

DENNE VAR I BEGYNNELSEN HOS GUDEN.

64. Hva sier biskop Westcott, slik han blir sitert av professor Moule, at ordet «Gud» uten den bestemte artikkel beskriver?

⁶⁴ Legg merke til at når «GUD» forekommer annen gang, er den bestemte artikkel utelatt. Professor Moule spør angående denne utelatelsen: «Er utelatelsen av artikkelen i theós ēn ho lógos bare en språklig eiendommelighet?» I sitt annet avsnitt sier så Moule videre:

På den annen side må en være klar over at den fjerde evangelist [Johannes] ikke hadde behøvd å velge denne ordstillingen, og at når han likevel valgte den, kan den til tross for at den har skapt en del uklarhet hva betydningen angår, i seg selv vise hva han mente; og selv om [biskop] Westcotts bemerkning (in loc.) kunne ha inneholdt en opplysning om at det kanskje er en språklig eiendommelighet, representerer den muligens det religiøse syn skribenten hadde til hensikt å gi uttrykk for: ’Det har nødvendigvis ikke artikkelen (theós og ikke ho theós) ettersom det beskriver Ordets natur og ikke identifiserer hans person. Det ville være den rene sabellianisme å si at «Ordet var ho theós». Det ligger ikke noen tanke på forringelse av hans natur i bruken av denne form av ordet, som simpelthen bekrefter Ordets sanne guddommelige natur. Se til sammenligning hvordan det motsatte kommer til uttrykk i 5: 27, som omtaler Kristi sanne menneskelige natur (hóti huiòs anthrópou estín . . .).’d

65. Hvordan har noen oversettere i samsvar med det biskop Westcott har sagt, gjengitt Johannes 1: 1, og hva beskriver disse Ordet som?

⁶⁵ Avdøde biskop Westcott, som var med på å utarbeide den berømte Westcott og Horts greske tekst av de kristne skrifter, taler om «Kristi sanne menneskelige natur», men likevel hevder han at Jesus Kristus ikke hadde en ’sann menneskelig natur’, men at han var en blanding, et såkalt gudmenneske. Legg imidlertid merke til at biskopen sier at utelatelsen av den bestemte artikkel foran det greske ordet theós får ordet theós til å bli likt et adjektiv som snarere «beskriver Ordets natur» enn identifiserer hans person. Dette er grunnen til at noen oversettere har følgende gjengivelse: «Og Ordet var guddommelig.» Dette er ikke det samme som å si at Ordet var Gud og var identisk med Gud. En grammatiker har gjengitt denne setningen med «Og Ordet var en guddom» for å framholde sitt syn på at Ordet ikke var «Gud selv».e ifølge treenighetslærens tilhengere var Ordet bare en tredjedel av Gud, en likestilt armen person i en tre-i-én-Gud. Vår undersøkelse av alt det Johannes har skrevet, har imidlertid vist hvor falsk en slik læresetning er, og at ikke engang treenighetslærens tilhengere kan forstå eller forklare den. Ordet er Guds Sønn, ikke den annen person i Gud.

66, 67. a) Hvordan blir Johannes 1: 1 gjengitt i Torreys oversettelse? b) Hvordan blir det gjengitt i The Emphatic Diaglott?

⁶⁶ The Four Gospels av C. C. Torrey viser forskjellen mellom theós med ho (den bestemte artikkel) og theós uten ho ved å gjengi det slik: «Og Ordet var hos Gud, og Ordet var gud.» (Annen utgave av 1947)

⁶⁷ The Emphatic Diaglott, som ble utarbeidet av Benjamin Wilson i 1864, viser forskjellen ved å gjengi det slik: «Og LOGOS var hos GUD, og LOGOS var Gud.»

68. a) Hva blir i slike oversettelser vist med hensyn til Ordet? b) Hvilket spørsmål melder seg derfor?

⁶⁸ Oversettelser hvor det blir benyttet forskjellige bokstavtyper for disse ordene, viser også at Ordet i sin førmenneskelige tilværelse i himmelen sammen med Gud hadde en guddommelig natur, men at det ikke var Gud selv eller en del av Gud. Ordet var Guds Sønn. Det melder seg derfor følgende spørsmål: Hva skal vi så kalle en slik Guds Sønn som framfor alle Guds sønner i himmelen hadde denne guddommelige natur? Vi husker at Jesus Kristus sa til jødene at de menneskelige dommere som Guds ord utgikk til med et budskap om dom, ble kalt «guder» i Salme 82: 1—6. — Joh. 10: 34—36.

«Guds sønner»

69. Hva sier Gesenius’ Hebrew Grammar angående uttrykket «Guds sønner» i de hebraiske skrifter?

⁶⁹ De hebraiske skrifter taler om «Guds sønner» (beneí ha-Elohím) i 1 Mosebok 6: 2, 4; Job 1: 6; 2: 1 og 38: 7. På side 418, avsnitt to, i Gesenius’ Hebrew Grammar blir disse skriftstedene kommentert, og der sies det blant annet:

Det er også en annen måte å bruke ben-[«sønn av»] eller beneí [«sønner av»] på, nemlig for å betegne medlemskap i et laug eller samfunn (eller av en stamme eller en bestemt klasse.) Beneí Elohím [«sønner av Gud»] eller beneí ha-Elohím [«sønner av Guden»] i 1 Mosebok 6: 2, 4; Job 1: 6; 2: 1; 38: 7 (se til sammenligning også beneí Elím i Salme 29: 1; 89: 7) betyr derfor i egentlig forstand ikke sønner av gud(er), men personer som tilhører klassen elohim eller elim; . . .

Deretter forklarer denne grammatikken at den egentlige betydning av det hebraiske uttrykket i 1 Kongebok 20: 35 er «profetenes sønner», og viser at det betyr «personer som tilhører profetlauget», og at den egentlige betydning av det hebraiske uttrykket i Nehemias 3: 8 er «apotekernes sønn», og viser at det betyr «en som tilhører apotekernes laug». — Se også Amos 7: 14.

70. Hvordan samstemmer The Lexicon for the Old Testament Books av Koehler og Baumgartner med Gesenius’ Hebrew Grammar?

⁷⁰ The Lexicon for the Old Testament Books av Koehler og Baumgartner framholder det samme som Gesenius’ Hebrew Grammar. På side 134, spalte en, linjene 12 og 13, utgaven av 1951, gjengir The Lexicon for the Old Testament Books først det hebraiske uttrykket og deretter dets betydning både på tysk og engelsk og sier: «BENEI ELOHIM (individuelle) guddommelige personer, guder». Og på side 51, spalte en, linjene to og tre, sier den: «BENEI HA-ELOHIM (de enkelte) gudene 1 Mosebok 6: 2; Job 1: 6; 2: 1; 38: 7.»

71. Hva kaller David himmelens engler for i Salme 8, og hvordan gjengir derfor forskjellige oversettere Salme 8: 6?

⁷¹ I Salme 8: 5, 6 taler David profetisk om hvordan Guds Ord ble kjød, og David kaller himmelens engler for elohím eller «guder» og bruker det samme ordet som forekommer i Salme 82: 1, 6. Den autoriserte engelske oversettelse, King James Version, sier: «Hva er mennesket, at du kommer det i hu, og menneskesønnen, at du ser til ham? For du har gjort ham litt ringere enn englene, og du har kronet ham med herlighet og ære.» Hebreerne 2: 6—9 anvender disse ordene på Jesus Kristus og viser at han ved å bli kjød «ble gjort litt ringere enn englene». (KJ) An American Translation gjengir imidlertid Salme 8: 6 slik: «Dog har du gjort ham bare litt ringere enn Gud.» The Book of Psalms av S. T. Byington gjengir det på følgende måte: «Og du har gjort ham litt mindre enn Gud.» Moffatts oversettelse lyder: «Dog har du gjort ham litt ringere enn guddommelig.» Den vanlige norske oversettelsen sier: «Og du gjorde ham lite ringere enn Gud.»

72. Hvordan blir Salme 8: 6 gjengitt i New World Translation, og hvorfor støtter ikke dens gjengivelse læren om polyteisme?

⁷² I New World Translation er det oversatt slik: «Du gjorde ham også litt ringere enn de gudlignende.» Støtter denne siste oversettelsen læren om polyteisme, det vil si tilbedelse av mange guder? Nei, på ingen måte! Hvorfor ikke? Fordi det er slik det egentlig lyder i de hebraiske skrifter. Der blir tittelen elohím eller «guder» brukt om mennesker og engler, men likevel holdt jo ikke disse hebraiske skrifter fram for jødene noen lære om polyteisme.

73, 74. a) Hva var opprinnelig Satan Djevelen og hans demoner, og hva er de blitt for denne verden og dens nasjoner? b) Hvorfor støttet ikke Paulus’ ord i 1 Korintierne 8: 5, 6 noen lære om polyteisme?

⁷³ Glem ikke at Bibelen lærer at den åndeskapning som gjorde seg selv til Satan Djevelen, opprinnelig var en av disse «Guds sønner» eller en av disse «gudlignende», en av disse elohím. De åndene som ble demoner under Satan, ble også engang regnet med blant disse «gudlignende». Det er derfor ikke noe å undres over at apostelen Paulus kaller Satan for «denne verdens gud», eller at han sier at de hedenske nasjoner har gjort de onde ånder til sine guder og ofrer til dem. — 2 Kor. 4: 4; 1 Kor. 10: 20, 21.

⁷⁴ Paulus sa: «For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden — som det jo er mange guder og mange herrer.» Paulus støttet ikke med dette noen lære om polyteisme, for han tilføyde: «Så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.» (1 Kor. 8: 5, 6) Vi tilber den samme Gud som Herren Jesus Kristus tilber, og det er den ’ene Gud, Faderen’. Vi tilber ham gjennom Guds Sønn, vår ’ene Herre, Jesus Kristus’.

75. Hvordan gjengir New World Translation Johannes 1: 1—3, og på bakgrunn av hva gjør den det?

⁷⁵ På bakgrunn av det som blir framholdt av apostelen Johannes, ja, i hele Bibelen, blir Johannes 1: 1—3 gjengitt på følgende måte i New World Translation of the Holy scriptures: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud. Denne var i begynnelsen hos Gud. Alle ting ble til ved ham, og atskilt fra ham ble ikke en eneste ting til.»

76. a) Hva må Ordet eller Logos ha vært i himmelen i betraktning av at han ble brukt i forbindelse med skapelsen av alle andre skapninger? b) Hva er Ordet i likhet med et ord som blir frambrakt av en taler, og hvilken stilling innehar han?

⁷⁶ Ja, Ordet eller Logos som Gud, hans Far, brukte i forbindelse med skapelsen av alle andre skapninger, var den fremste eller den førstefødte blant alle de andre engler som de hebraiske skrifter omtaler som elohím eller «guder». Han er ’den enbårne Sønn’, for han er den eneste som Gud selv skapte direkte uten noen skapnings bistand eller medvirkning. (Joh. 3: 16) Hvis Ordet eller Logos ikke var den første levende skapning Gud skapte, hvem er da Guds første skapte Sønn, og hvordan er denne første skapning blitt æret og brukt i egenskap av den som innenfor Guds familie av sønner var den første som ble frambrakt? Vi vet ikke om noen andre enn Ordet eller Logos, «Guds ord». I likhet med et ord som er frambrakt av en taler, er Ordet eller Logos Guds frambringelse, Guds første skapning. Ettersom urettferdige dommere på jorden som Guds ord utgikk til med et budskap om dom, blir kalt for «guder» (elohím) i Bibelen, blir også Ordet eller Logos, som Gud har utnevnt til å være en rettferdig dommer, og ved hvem Guds Order kommet til oss, omtalt som «en gud» i Bibelen. Han er mektigere enn menneskelige dommere.

«Ordet»

77. Hva viser hans tittel «Ordet» at han er, og hvilken legende minner dette oss om?

⁷⁷ Selve tittelen «Ordet» viser at han er den fremste blant Guds sønner. Dette minner oss om den abyssinske Kal Hatzè, som blir omtalt av James Bruce i Travels to Discover the Source of the Nile in 1768, 1769, 1770, 1771, 1772 and 1773:f

Det finnes en offiser med navn Kal Hatzè som alltid står på en stige ved siden av det blyinnfattede vindu, hvor det er et hull som på innsiden er tildekket med en gardin av grønn taft. Bak denne gardinen sitter kongen, og gjennom dette hullet gir han sine beskjeder til Rådet, som reiser seg og står når budbringeren kommer. . . . Tidligere ble hans ansikt aldri sett, nei, ikke noen del av ham, bortsett fra hans fot av og til. Han sitter på en slags balkong, og foran seg har han blyinnfattede vinduer og gardiner. Likevel tildekker han sitt ansikt under audienser eller ved offentlige anledninger og ved rettssaker. Når saker i forbindelse med forræderi blir behandlet, sitter han på sin balkong og taler gjennom et hull på siden av den til en offiser som heter Kal Hatzè, «kongens stemme eller ord», som han bruker til å overbringe sine spørsmål eller en hvilken som helst beskjed til dommerne som sitter ved rådsbordet.

78. Hva vil det si at presidenten i en republikk blir kalt folkets tunge?

⁷⁸ Noe som minner om dette, er artikkelen under overskriften «Indonesernes avgud — Soekarno» som sto i New York Times for 12. september 1961. Under et bilde av ham sto det: «Det indonesiske folks tunge,» og i artikkelen het det blant annet:

. . . Taleren vil nesten helt sikkert tilføye: «Når jeg dør, så skriv ikke med gullbokstaver på min gravstein: ’Her ligger Hans eksellense dr. ing. Soekarno, president i Republikken Indonesia.’ Skriv bare: ’Her ligger Bung [bror] Karno, det indonesiske folks tunge.’»

Det at han blir kalt «tunge», vil si at han taler for hele folket.

79. a) Hvilket lignende uttrykk blir brukt om Aron i 2 Mosebok 4: 16? b) Ved hvilke uttalelser til jødene viste Jesus at han var Guds Ord?

⁷⁹ Bibelen har en lignende uttrykksmåte i 2 Mosebok 4: 16, hvor Gud sier til profeten Moses angående hans bror Aron: «Og han skal tale til folket for deg; han skal være din munn, og du skal være Gud for ham.» Som talsmann for den gudlignende Moses tjente Aron som hans munn. På samme måte er det med Ordet eller Logos, som ble Jesus Kristus. For å vise at han var Guds Ord eller talsmann, sa Jesus til jødene: «Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg; vil noen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.» Og da Jesus forklarte at han talte for Gud, sa han: «Det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt meg.» — Joh. 7: 16, 17; 12: 50.

80. Hva kan vi nå i betraktning av at han er Guds Ord, forstå med hensyn til Johannes 1: 1, 18 og 20: 28?

⁸⁰ Ettersom Jesus Kristus som Guds Ord innehar en stilling som ingen andre av Guds skapninger har, kan vi forstå hvorfor apostelen Johannes ifølge Johannes 1: 1 (NW) skrev: «Og Ordet var en gud.» Vi kan også forstå Johannes’ ord i Johannes 1: 18: «Ikke noe menneske har noensinne sett Gud: en enbåren Gud, den som eksisterer ved Faderens bryst, han har forklart ham.» (Ro) Ettersom han er «en enbåren Gud»g som har forklart sin himmelske Far for oss, kan vi forstå den rette betydningen av de ordene apostelen Tomas kOm med til den oppstandne Jesus Kristus: «Min Herre og min Gud!» — Joh. 20: 28.

81. Ettersom han er Guds Ord, hva var da hovedformålet med at han ble kjøtt og blod på jorden?

⁸¹ Ettersom Jesus Kristus som «Guds ord» er den universelle Talsmann for Gud, sin Far, framstiller apostelen Johannes meget passende Jesus Kristus som Guds fremste vitne. Å avlegge et vitnesbyrd var hovedformålet med at Ordet eller Logos ble kjød og tok bolig iblant oss skapninger av blod og kjøtt. Da Ordet som ble kjød, sto foran den romerske landshøvding Pontius Pilatus og skulle bli dømt av ham, sa han: «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» — Joh. 18: 37.

82. Hva kunne derfor Ordet med rette bli kalt i Åpenbaringen 3: 14 og 1: 5?

⁸² På bakgrunn av den handlemåte «Guds ord» fulgte da han var på jorden som Guds fremste vitne, kunne han i himmelsk herlighet si det som står i Åpenbaringen 3: 14: «Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vitne, opphavet [begynnelsen, NW] til Guds skapning.» Av den grunn kunne apostelen Johannes be om nåde og fred for de kristne menigheter fra Gud og «fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte blant de døde og herren over kongene på jorden». (Åpb. 1: 4, 5) Han er den fremste av Jehova Guds kristne vitner.

83. a) Hva er det derfor klokt av oss å gjøre, og hvorfor? b) Hva vil også vi være hvis vi lytter slik Johannes gjorde?

⁸³ Ettersom Jesus Kristus nå er det herliggjorte «Guds ord» i himmelen, er det klokt av oss å lytte til det han sier, for når han taler, er det som om Jehova Gud selv talte. (Åpb. 19: 13) Ved å lytte til det herliggjorte, levende ’Guds ords’ røst viser vi at vi er «av sannheten». Ved å kjenne hans røst og høre og følge hans røst viser vi at vi er hans «får». (Jah. 10: 3, 4, 16, 27) Hvis vi hører hans røst og åpner døren og lar ham komme inn der hvor vi bor, vil han gjøre det og holde en åndelig nattverd med oss. (Åpb. 3: 20) Apostelen Johannes skrev mer om vitner og det å vitne enn noen annen av dem som ble inspirert til å skrive Bibelen. Hvis vi i likhet med Johannes lytter til det kongelige ’Guds ords’ røst, vil også vi være trofaste vitner ved å vitne om sannheten som frigjør menneskene og fører dem til evig liv i Guds rettferdige, nye verden. La oss derfor til slutt takke Jehova Gud for at han brukte apostelen Johannes til å opplyse oss om hvem Ordet er.

[Fotnoter]

Det greske ordet theoũ betyr «av Gud».