Hvor er det blitt av troen?
Ødelegger materialismen menneskenes tro? Kan man få en sterk kristen tro i vår tid?
TRO er ikke en gave som enkelte mennesker får, og som andre ikke får. Et menneske blir ikke født med tro, men det er noe man må erverve seg. Mennesker i fortiden som ble berømt for sin tro, var ikke overmennesker. De var vanlige mennesker i likhet med oss. De måtte bygge opp en sterk tro ved å vokse i kunnskap om Jehova Gud. De kunne se hans visdom og makt gjenspeile seg i skaperverket, og de kjente til hvordan han hadde handlet med mennesker som hadde levd før dem. Den forbindelse de selv hadde med ham, bidro også til å bygge opp deres tro. På grunnlag av den kunnskap de tilegnet seg om ham, fikk de en urokkelig tillit til ham.
Det var fordi Moses hadde tro på Jehova, at han tillitsfullt kunne si til de flyktende, israelittene: «Frykt ikke, stå nå her og se [Jehovas] frelse, som han vil sende eder i dag! For som I ser egypterne i dag, skal I aldri i evighet se dem mer. [Jehova] skal stride for eder, og I skal være stille.» (2 Mos. 14: 13, 14) Han måtte ha tro for å kunne lede en million mennesker eller flere over Rødehavet og inn i ørkenen hvor det var lite mat og vann, men Moses stolte på at Jehova ville være med dem, for han gjorde dette på Guds befaling.
Det var mange mennesker som bygde opp en sterk tro som gjorde dem i stand til å utføre store bedrifter til ære for Jehova. «Hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville bli meg for kort om jeg skulle fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene, som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slokket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike.» (Heb. 11: 32—34) De ble bemerkelsesverdige mennesker på grunn av sin tro.
Hvor finner man tro i vår tid?
Når du leser Bibelens beretning om den sterke tro disse menneskene i fortiden la for dagen, undres du da på hvor en slik tro er å finne i vår tid? Spør du deg selv: Hvor er det blitt av troen? Hvor finnes det mennesker som har en slik tro som Noah, Abraham, Moses, David og Jeremias? Let overalt i verden i vår tid, og du vil finne liten ekte tro på Skaperen. Verden er så behersket av en materialistisk tenkemåte at den stoler mer på menneskers meninger enn på Guds Ord, mer på menneskers lover enn på Guds lover, mer på menneskers styrke enn på Guds kraft.
Ved å sette sin lit til menneskers visdom og stole på militærmakt som sin beskyttende arm viser vår tids mennesker at de ikke har tro på den suverene Overherre. «Så sier [Jehova]: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra [Jehova]. Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke få se at det kommer noe godt.» — Jer. 17: 5, 6.
Fordi Jesus hadde forutviten om at verden ville bli full av mennesker som bare var kristne i navnet, mennesker som æret Gud med leppene, men hvis hjerte var langt borte fra ham, sa han: «Når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» (Luk. 18: 8) Han kan ikke finne den i kristenhetens religionssamfunn, for de har gjort seg til nære venner med denne verdens regjeringer. De er snare til å gi uttrykk for sin tro på, menneskelige ledere og menneskers fredsplaner, men sene til å gi uttrykk for at de setter sin lit til Guds rike som menneskenes eneste håp.
I den nye verdens samfunn av Jehovas vitner kan man imidlertid finne mennesker som har tro på Guds rike, og som stoler på hans makt til å beskytte. Dette samfunnet stoler ikke på at mennesker skal kunne skape en fredelig verden, men det stoler utelukkende på Jehova Gud.
En sterk tro
Hvis du er en innvigd kristen i den nye verdens samfunn, må du stadig legge vinn på å bygge opp en sterk tro og bevare den. Ettersom du lever i en vantro verden, kan du ikke tillate deg å slappe av når det gjelder å styrke din tro. Du må ikke tillate at materialismen får legge beslag på din interesse og din tid, slik at din tro blir svekket. Du må alltid ha den samme innstilling som Jesu disipler som sa til ham: «Øk vår tro!» — Luk. 17: 5.
Hvordan er din tro sammenlignet med Moses’ og apostelen Paulus’ tro? Har du en slik tro som Paulus hadde, en tro som hjalp ham til å holde ut i den kristne tjeneste trass i at han ble utsatt for mange farer? «Tre ganger ble jeg hudstrøket, én gang steinet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blant røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blant falske brødre, i strev og møye, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.» (2 Kor. 11: 25—27) Har du en så sterk tro at du kunne holde ut i Guds tjeneste hvis du ble stilt overfor slike farer og måtte lide slik fysisk overlast? Er Guds tjeneste så viktig for deg? Hvis den ikke er det, hvor er det da blitt av din tro? Har du ikke fortsatt med å holde den ved like?
Paulus bevarte en sterk tro på Jehova like til han døde, om lag 30 år etter at han var blitt en kristen. Han lot ikke mange års tjeneste få legge en demper på sin nidkjærhet eller få svekke sin tillit til Gud. Han anstrengte seg til det ytterste i tjenesten. Kan du si at du gjør det samme?
Vær iherdig i tjenesten
Den iherdighet du legger for dagen i den kristne tjeneste, vil på en måte vise hvor sterk din tro er. Hvis du gjør deg små anstrengelser for å tjene Gud og lar andre interesser legge beslag på det meste av din tid og oppmerksomhet, har du en svak tro. Din mangel på nidkjærhet i Guds tjeneste viser at du ikke fullt ut stoler på at han vil gjøre det han har lovt. Du trenger da å bygge opp din tro, slik at den kan bli sterk. Dette er nødvendig for at du kan bli frelst og vinne Guds godkjennelse. «Uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» — Heb. 11: 6.
Lar du være å holde elevtaler på tjenesteskolen eller å ta imot en stilling som medfører ansvar i menigheten, fordi du synes at du ikke er dyktig nok? Syntes ikke Moses at han ikke var dyktig nok til å kunne gjøre det Gud ba ham om å gjøre? Følte ikke Jeremias seg bare som et barn da han fikk den ansvarsfulle oppgaven å være Guds profet? Ved tro gjorde likevel disse menn det de trodde de ikke kunne klare å gjøre. Ved den samme tro kan du gjøre ting i tjenesten som du kanskje tror at du ikke vil kunne gjøre. Hvis du avslår tjenesteprivilegier som blir tilbudt deg, hvor er det da blitt av din tro? Stoler du ikke på at Gud vil hjelpe deg ved sin ånd? «Om noen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir.» — 1 Pet. 4: 11.
Anledningen til å bruke en stor del av sin tid i tjenesten som pioner står åpen for dem som tilhører den nye verdens samfunn. Mange gir uttrykk for at de har lyst til å begynne i pionertjenesten, men de er uvillige til å gi avkall på materielle eiendeler og gjøre en forandring med hensyn til sitt verdslige arbeid, slik at de kan bli pionerer. Skyldes dette at de har en svak tro? Er de uvillige til å vise den samme tro som Paulus ved å bruke det meste av sin tid i tjenesten for Gud, slik som han gjorde? Hvis dette er grunnen til at de unnlater å ta opp pionertjenesten, bør de granske seg selv og bygge opp sin tro. Hvis du ikke er bundet av bibelske forpliktelser, bør du vise tro ved å bruke din tid i Guds tjeneste som pioner. Bygg opp en større tillit til Gud og ha den samme nidkjærhet for ham som Paulus hadde.
Mennesker i gammel tid tok nidkjært del i tjenesten for Gud, for de visste at det var rett av dem å gjøre det. De visste at det arbeidet de utførte, var til beste for menneskene og til ære for Jehova Gud. Driver din tro deg til å gjøre det samme som de gjorde? Selv om de på den tiden ikke oppnådde det som Gud hadde lovt dem på grunn av deres trofasthet, vil de i sin tid oppnå det ved at de blir oppreist fra de døde. Vi leser om Abraham, Isak og Jakob: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.» (Heb. 11: 13) De visste at det ikke var forgjeves å tjene Jehova, og at han ville oppfylle alle de løfter han hadde gitt dem. Du kan ha den samme tillit til ham i vår tid uten å bli skuffet. Du kan planlegge med tanke på framtiden «i håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider». — Tit. 1: 2.
En slik sterk tro som mennesker i gammel tid hadde, kan også mennesker i vår tid få. Man kan bygge opp en slik tro ved hjelp av nøyaktig kunnskap fra Bibelen, ved å ta del i forkynnelsen og ved å elske Gud. Selv om verden i alminnelighet setter sin lit til mennesker, setter alle i den nye verdens samfunn som bygger opp sin tro, sin lit til Gud. De ser hen til ham for å få styrke, beskyttelse og håp, og de vil ikke la materialismen eller noe annet få ødelegge sin tro på ham. I likhet med de trofaste mennesker i gammel tid stoler de på ham og bruker sine krefter i hans tjeneste. «Velsignet er den mann som stoler på [Jehova], og hvis tillit [Jehova] er.» — Jer. 17: 7.