Spørsmål fra leserne

• Hvis min kjødelige bror, som er utstøtt, og hans familie kommer utenbys fra for å besøke meg, kan jeg da be dem inn og også la dem bli natten over hvis det er nødvendig? — E. T., USA.

Utstøtelsen av en av ens slektninger oppløser ikke det kjødelige slektskapsbånd. Utstøtelse oppløser for eksempel i seg selv ikke det ekteskapelige bånd. Hvis derfor en kjødelig bror som er utstøtt, besøker en med sin familie på grunn av slektskapsforholdet og ikke på grunnlag av kristen enhet, da er man berettiget til å ta høflig imot ham på grunn av slektskapsforholdet, men naturligvis ikke til å ha åndelig samfunn med ham og behandle ham som et medlem av menigheten. Man kan bare drøfte familieanliggender og andre verdslige ting med ham.

Man må være rimelig og fornuftig i en slik sak som denne, og hvis slektningen var fra en annen by og ikke kunne reise hjem igjen samme dag, men måtte ha hus for natten, da ville det ikke være noe galt i å vise høflighet og la ham bli natten over. Men det er bare fordi han og de som var med ham, var knyttet til en med slektskapsbånd, ikke med åndelige bånd.

Det vil naturligvis ikke være riktig å oppmuntre til stadig samvær bare fordi man er i slekt med vedkommende. Det ville gripe forstyrrende inn i ens forpliktelser overfor Herren Gud, og kunne sette ens åndelige sunnhet og ulastelighet i fare. Man bør ha klart for seg det prinsippet som kommer fram i Matteus 12: 47—50. Da noen sa til Jesus: «Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få deg i tale,» svarte han: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? . . . den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor.»

• I hvilken skikkelse eller på hvilken måte kom Satan for å friste Jesus? Viste han seg i skikkelse av et menneske, eller var det bare en stemme Jesus hørte? Hvordan kan det også ha seg at Jesus ville tillate Satan å bringe ham bort fra ørkenen, gjennom byen og opp på templets tinde? Ble Jesus i bokstavelig forstand tatt opp på templets tinde? — D. A., Sierra Leone.

Vi leser i Judas 6 om de engler som «forlot sin egen bolig», at Gud holder dem «i varetekt i evige lenker under mørket til dommen på den store dag». Vakttårnet for 15. desember 1955, side 372, viser at dette mørke er et åndelig mørke, og sier videre: «Det at de blir ’holdt i forvaring med evige lenker’ betyr tydeligvis også at de ikke lenger får materialisere seg i kjød, slik de gjorde det før vannflommen. Guds trofaste engler, deriblant også Jesus Kristus, benyttet seg av en slik evne til å materialisere seg i tusenvis av år etter vannflommen — helt til Kristi trofaste apostlers tid. De gjorde det i overensstemmelse med Guds vilje og for å tjene hans hellige hensikter. De syndige englene derimot, fikk ikke lov til å bruke denne evnen lenger, for de ville bare misbruke den.» Vi må ut fra dette trekke den slutning at Satan Djevelen også var forhindret i å materialisere seg for å friste Jesus.

Hva angår spørsmålet om hvorvidt Jesus tillot Satan å bringe ham opp på templets tinde, vil det ikke være rimelig å ta bokstavelig alt som står i beretningen om Jesu fristelse i ørkenen. Det finnes selvfølgelig ikke noe fjell som man kan se «alle verdens riker og deres herlighet» fra. Vi må også trekke den fornuftige slutning at Satan ikke i bokstavelig forstand tok Jesus med seg «til den hellige stad» og «stilte ham på templets tinde». Dette var ikke nødvendig for å kunne friste ham. — Matt. 4: 3—10.

• Hva er betydningen av Job 19: 26? Ifølge King James Version står det følgende: «Likevel skal jeg i mitt kjød se Gud.» American Standard Version sier det motsatte, nemlig: «Uten mitt kjød skal jeg så se Gud.» — J. G., USA.

New World-oversettelsen gjengir Job 19: 26 slik: «Redusert i mitt kjød skal jeg likevel se Gud.» Under fotnote b oppgir den to andre mulige gjengivelser: «Ut fra mitt kjød» og «borte fra mitt kjød». American Standard Version, som sier «uten mitt kjød», har en fotnote som sier: «Fra mitt kjød skal jeg likevel se Gud.» (Den vanlige norske bibeloversettelsen sier: «[Jeg skal] ut fra mitt kjød skue Gud.»)

Hva er grunnen til disse forskjellige gjengivelser og fotnoter? Det skyldes uten tvil den omstendighet at den hebraiske tekst har en usikker betydning. Meningen synes imidlertid å være at Job, som var så uttært at det bare var skinn og bein igjen av ham, og som praktisk talt var «uten kjød» eller ’redusert i sitt kjød’, skulle «se» Gud. Job kan ikke bli beskyldt for at han her talte utilrådelig, slik som noen hevder at han gjorde, men han talte profetisk. Han fikk virkelig senere «se» Gud i og med at han fikk se tilkjennegivelsen av hans makt, høre hans stemme representert ved Ordet eller Logos og fikk sin forstands øyne åpnet slik at han kunne forstå sannheten om Gud. Av den grunn kunne han si: «Bare hva ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg; men nå har mitt øye sett deg.» — Job 42: 5.

Dette betyr ikke at Job fikk se Jehova Gud med sine bokstavelige øyne, for Gud kom med følgende klare uttalelse til Moses: «Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se meg og leve.» Apostelen Johannes kom med et lignende vitnesbyrd da han sa: «Ingen har noensinne sett Gud.» — 2 Mos. 33: 20; Joh. 1: 18; 1 Joh. 4: 12.