Menigheten var helt fra begynnelsen av i besittelse av de hellige skrifter

1. Hvilken uriktig oppfatning vil en få hvis en sier at den kristne menighet fikk sin begynnelse på pinsedagen uten Bibelen?

FIKK den kristne menighet sin begynnelse på pinsedagen uten Bibelen? Å svare Ja på det vil være det samme som å komme med en delvis sannhet. Det ville få en til å tro at den kristne menighet fikk sin begynnelse uten de hellige skrifter, og at den helt og holdent var avhengig av den muntlige overlevering som apostlene og andre ledende menn i menigheten overbrakte, og at Bibelen derfor ikke er nødvendig for de sanne kristne. Men dette er ikke tilfelle!

2. Begynte Jesus sin gjerning med Bibelen, og hvilke beviser har vi som gjør at vi kan svare bekreftende på dette spørsmålet?

² Til og med Jesus Kristus begynte sin gjerning med de hellige skrifter. Hvordan kunne han ellers tre ganger si da han ble fristet av Satan Djevelen: «Det er skrevet», og så sitere fra det som Moses hadde skrevet? Hvordan kunne han ellers senere sitere fra Malakias’ profeti, den siste boken i de hebraiske skrifter? Og da han på oppstandelsesdagen viste seg for to av sine disipler, «begynte [han] fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham». Senere viste han seg for sine apostler og henviste til alle de tre hoveddelene av de hebraiske skrifter, og sa: «Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennå var hos eder, at alt det måtte oppfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om meg.» (Matt. 4: 1—10; 11: 10—14; Luk. 24: 27, 44) Jesus kunne ikke ha gjort dette hvis han ikke hadde lest alle de inspirerte skrifters bøker eller biblía. Han siterte alltid fra dem når han forkynte.

3. Hva var den kristne menighet fra begynnelsen av besittelse av hva Bibelen angår?

³ Da den kristne menighet fikk sin begynnelse på pinsedagen, var den derfor i besittelse av alle de hebraiske skrifter som var skrevet på hebraisk og arameisk, fra 1 Mosebok til Malakias. Den hadde også hos seg seks av de åtte jødiske troende som ble benyttet til å skrive ned de øvrige 27 bøker i Bibelen på det fellesgreske språk. Men det som var av størst betydning, var at den kristne menighet på pinsedagen ved den hellige ånd hadde hos seg den ene udødelige Forfatter av alle Bibelens bøker, nemlig Jehova Gud. Den kristne menighet hadde også adgang til den første skrevne oversettelse av Bibelen, en oversettelse av de hebraiske skrifter til gresk som ble utført i løpet av det tredje og andre århundre før den kristne menighet ble grunnlagt.

4. Hva ble menigheten grunnlagt på med hensyn til lærespørsmål, og hva siterte den som sin autoritet?

⁴ Den kristne menighet ble derfor ikke grunnlagt på overleveringer. De hebraiske skrifters fullstendige kanon var ferdig før den kristne menighet ble grunnlagt, og menigheten ble grunnlagt på disse skrifter. Som vist av Peters tale festet menigheten lit til disse inspirerte hellige skrifter og gjorde bruk av dem fra pinsedagen av. De åtte jøder som skrev de øvrige bøker i den fullstendige bibel, henviste alltid til og siterte fra disse hebraiske skrifter.

5. Avgjorde den kristne menighet hva som skulle høre med til de hebraiske skrifters kanon, og hvilke historiske kjensgjerninger belyser dette spørsmålet?

⁵ Det var følgelig ikke den kristne menighet som frambrakte de hebraiske skrifter. Det var ikke engang den som samlet dem. Dette arbeidet var blitt gjort over hundre år før menigheten fikk sin begynnelse. Det ble ikke overlatt til den kristne menighet å avgjøre hva som skulle høre med til Bibelens kanon, det vil si den offisielle fortegnelse over de ekte, inspirerte hebraiske skrifter. Den hebraiske kanon ble heller ikke bestemt av den greske oversettelsen som ble omtalt som Septuaginta-oversettelsen. Denne førkristne oversettelse ble foretatt av jøder i Alexandria i Egypt til beste for den jødiske koloni der og for gresktalende jøder andre steder. Til å begynne med inneholdt denne Septuaginta-oversettelsen bare en oversettelse av de inspirerte hebraiske skrifter, men senere ble det tilføyd andre bøker på gresk som er blitt kalt de apokryfiske bøker. Den kanon eller fortegnelse over de hellige bøker som de gresktalende jøder i Alexandria hadde, var derfor forskjellig fra den kanon som man hadde i Jerusalem eller i Palestina forøvrig. Den store synagoge i Jerusalem fastsatte denne kanon i den jødiske stattholder Nehemias’ dager i det femte århundre før Kristus eller litt senere. — Neh. 10: 1—28.

6. a) Ble de førkristne skrifters kanon fastsatt før den greske Septuaginta-oversettelsen ble til, eller ble den ikke det? b) Hvordan bekreftet Jesus Kristus og de åtte disiplene som var med på å nedskrive Bibelen, den ekte kanon?

⁶ Den store synagoge øvde innflytelse til omkring år 300 f. Kr. Etter den tid begynte det jødiske Sánhedrin eller den jødiske domstol å virke. Den kanon man hadde i Jerusalem, var således fastsatt før den greske Septuaginta-oversettelsen ble påbegynt. Den inneholdt bare de 39 inspirerte hebraiskarameiske bøker fra 1 Mosebok til Malakias, og den utelukket de apokryfiske bøker som ble føyd til den greske Septuaginta-oversettelsen. Jesus og de åtte personer som skrev de kristne greske skrifter, bekreftet denne kanon på 39 bøker som var i Jerusalem, for de siterte alle fra denne kanon og aldri fra de apokryfiske bøker som var blitt føyd til den greske Septuaginta-oversettelsen. Når disse åtte inspirerte skribenter som skrev på gresk, siterte fra Septuaginta-oversettelsen, så de helt bort fra de apokryfiske bøker.

7. a) I hvilken forstand mener den katolske kirke at den «laget» Bibelen? b) Hvordan har det seg at den katolske kirkes bibel ikke har det samme antall bøker som den bibel som blir utgitt av ikke-katolikker?

⁷ Den ledende religiøse organisasjon i kristenheten skryter derfor med urette av at den katolske kirke tilveiebrakte Bibelen fordi den på kirkemøtet i Kartago i 397 e. Kr. bestemte hva som skulle høre med til de hellige bøkers kanon. I henhold til den bestemmelse som ble truffet på kirkemøtet i Kartago, inneholder Bibelen 73 bøker, mens den bibel som i vår tid blir utgitt av dem som ikke er katolikker, bare inneholder 66 bøker. Grunnen til dette er at det på det katolske kirkemøtet i Kartago ble bestemt at det til den delen som utgjorde det såkalte gamle testamente i Bibelen, skulle føyes til sju apokryfiske bøker, de deutero-kanoniske bøker som katolikkene kaller dem, og det ble også gjort tilføyelser til to av de proto-kanoniske bøker.

8. Hvilken kanon tok kirkemøtet i Kartago ikke hensyn til, og hvorfor er det uriktig av den katolske kirke å påstå at den i denne henseende er ufeilbar?

⁸ Ved å gjøre dette gikk kirkemøtet i Kartago ut over den fortegnelse over de inspirerte hebraiske skrifter som fantes i Jerusalem, og som var blitt stadfestet av Jesus Kristus og hans åtte disipler som ble inspirert til å skrive ned deler av Bibelen. Hvordan kan så den religiøse organisasjonen i Vatikan-staten hevde at det var den som ved sitt kirkemøte i Kartago i 397 e. Kr. «laget» Bibelen? Den sanne bibel inneholder bare de inspirerte bøker som Jehova Gud har forfattet, og ikke de sju uinspirerte apokryfiske bøker og tilføyelser, som er fulle av feil, og som ikke ble frambrakt ved Jehovas vitner i fortiden. Kirkemøtet i Kartago bestemte riktignok hva som skulle tas med i den autoriserte latinske oversettelsen, den latinske Vulgata, som da var under utarbeidelse av Hieronymus, men det avgjorde ikke for godt hva som skulle tas med i Bibelen for ikke-katolikker i vår tid. Det bestemte ikke for vår tids Jehovas vitner hvilke bøker som skulle høre med til Bibelen, og det laget heller ikke Bibelen for dem. Den katolske kirkes påstand om at den på en ufeilbarlig måte laget Bibelen, blir således tilbakevist som en falsk påstand.

Bibelens bevarelse

9. a) Ville vi ikke ha hatt Bibelen i vår tid hvis det ikke hadde vært for den katolske kirke? b) Hva er det som viser hvorvidt dens offisielle bibeloversettelse er inspirert eller ikke?

⁹ Er det da sant at vi ikke ville ha hatt Bibelen i vår tid hvis det ikke hadde vært for den katolske kirke? Når vi undersøker kjensgjerningene, blir svaret Nei! Bibelens opprinnelige bøker ble skrevet under inspirasjon på hebraisk, arameisk og gresk. De måtte bli oversatt til latin og andre gamle språk og til moderne språk. En oversettelse er imidlertid ikke inspirert, ikke engang den latinske oversettelsen som ble utført av Hieronymus, for den er flere ganger blitt revidert av katolikkene.

10. a) Hvor mange greske manuskripter har oversettere av «det nye testamente» i nyere tid hovedsakelig bygd på? b) Hvor finnes Det vatikanske manuskript nr. 1209, og hvordan er Det sinaittiske manuskript blitt tilgjengelig?

¹⁰ Når det gjelder «det nye testamente», har bibeloversetterne i nyere tid bygd på tre viktige greske manuskripter. Det ene er Det vatikanske manuskript nr. 1209, som daterer seg fra det fjerde århundre etter Kristus. Det finnes nå i det vatikanske bibliotek i Roma, men i henhold til opptegnelsene har det vært i dette biblioteket bare fra 1481. Det later til at det ikke er noen som vet hvordan det kom dit. Det andre er Det sinaittiske manuskript, og det stammer også fra det fjerde århundre. Det ble funnet i 1844 av en tysk lærd, Tischendorf, og det ble ikke funnet i Roma, men i det gresk-katolske St. Katarinaklosteret ved fjellet Sinai i Arabia. Den russiske tsar beordret Tischendorf til å offentliggjøre Det sinaittiske manuskript i 1862. Britene kjøpte det av den kommunistiske sovjetiske regjering i 1933, og det går nå an å få se det i det britiske museum i London.

11. Hvordan gikk det til at Det aleksandrinske manuskript kom dit hvor det nå finnes, og hva inneholder både det og Det sinaittiske manuskript som Det vatikanske manuskript nr. 1209 ikke inneholder?

¹¹ Det aleksandrinske manuskript er det tredje av de gamle manuskripter som finnes i kodeksform. Det stammer fra det femte århundre. Den gresk-ortodokse Cyril Lucar, som var en innbitt motstander av en forening mellom de greske kirker og pavens Roma, brakte det med seg fra Alexandria i Egypt til Konstantinopel i Tyrkia. I 1602 ble Lucar den greske patriark i Alexandria, og i 1621 ble han valgt til patriark i Konstantinopel. I 1624 ble han overtalt til å forære Det aleksandrinske manuskript til den protestantiske kong Jakob I av England, men det kom ikke til England før i 1628, da Karl I styrte. Dette er også utstilt i det britiske museum i London. Det aleksandrinske og Det sinaittiske manuskript inneholder de bibelske bøkene 1 og 2 Timoteus, Titus og Åpenbaringen (Apokalypsen), som Det vatikanske manuskript nr. 1209 nå ikke inneholder.

12. Ble således Vatikanets religiøse organisasjon betrodd å ha de eldste greske manuskripter i sin varetekt?

¹² Vatikanets religiøse organisasjon er således ikke blitt betrodd å ha i sin varetekt alle de eldste tekster til det såkalte nye testamente, de 27 bøker som ble skrevet av Jesu Kristi åtte inspirerte jødiske disipler.

13. Hvilke gamle manuskripter, som inneholder hebraiske og arameiske bibeltekster, og som nylig er blitt funnet, har den katolske kirke ikke hatt noe å gjøre med oppbevaringen av?

¹³ Hva så med hensyn til manuskriptene til de 39 inspirerte bøker som utgjorde den delen av Bibelen som ble skrevet på hebraisk og arameisk før den kristne tid? Det er sikkert at den katolske kirke ikke hadde noe å gjøre med oppbevaringen av Dødehavsrullene som ble funnet i 1947. Den hadde ingenting å gjøre med bevarelsen av Geniza eller lagerrommet i den jødiske synagogen i det gamle Kairo i Egypt som først ble oppdaget i 1890 av Solomon Schechter, hvorfra det er blitt hentet forbausende store mengder med bibelsk materiale og annet religiøst materiale, som er blitt sendt til forskjellige biblioteker og manuskriptsamlinger.

14. Fra hvilken tid skred arbeidet med å ta avskrifter av de kanoniske hebraiske skrifter framover, og hvilke kjensgjerninger viser hvorvidt jødene hadde Bibelen på Jesu og apostlenes tid?

¹⁴ Den katolske kirke var ikke den eneste religiøse organisasjon som hadde noen som tok avskrifter av Bibelen. Fra den tiden den jødiske skriftlærde, presten Esras, levde, det vil si samtidig med stattholderen Nehemias i Jerusalem, skred arbeidet med å ta avskrifter av de kanoniske hebraiske skrifter framover. Jødiske skriftlærde sørget for at det ble tatt avskrifter til bruk i de jødiske synagoger som var blitt bygd i de landene som jødene var blitt spredt til. Jesus leste fra Esaias’ bokrull i synagogen i Nasaret. Paulus talte i synagogen i Antiokia i Pisidia etter at han hadde lyttet til den offentlige opplesning av loven og profetene. (Ap. gj. 13: 15, NW) Og på et møte som apostlene og menighetens eldste hadde i Jerusalem omkring 49 e. Kr., ble det sagt følgende i et vedtak som ble gjort: «For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat oppleses i synagogene.» (Ap. gj. 15: 21) Det fortelles om de jøder som året etter hørte apostelen Paulus forkynne i deres synagoger i Berøa i Makedonia, at de gransket daglig i skriftene for å avgjøre om det som apostelen fortalte dem, var i samsvar med de bibelske profetier. (Ap. gj. 17: 11) Etter at Paulus var kommet til Roma omkring 59 e. Kr., forsøkte han å overbevise jødene der om Jesus Kristus ut fra deres egne avskrifter av Moses’ lov og profetene. (Ap. gj. 28: 16—23) Det er derfor sikkert at jødene hadde sin bibel på den tiden.

15. Hva skjedde i forbindelse med arbeidet med å ta avskrifter av de hebraiske skrifter etter at hele Bibelen med dens 66 bøker var blitt skrevet?

¹⁵ Selv etter at den bibelske kanon med de 66 inspirerte bøker var fullført i slutten av det første århundre, fortsatte jødene med å ta håndskrevne avskrifter av sine hellige skrifter, de 39 inspirerte hebraiske bøker. Med tiden ble arbeidet med å ta avskrifter overtatt av noen skriftlærde som ble kalt masoreter, og de var ytterst samvittighetsfulle når det gjaldt å bevare den kanoniske tekst i de hebraiske skrifter. Masoretene, som hadde slike foregangsmenn som Ben Naphtali i de østlige områder og Ben Asher i de vestlige områder, var virksomme fra det sjette til det niende århundre etter Kristus.

16. Hvordan ble jødene og deres dyrebare avskrifter av de hebraiske skrifter behandlet i kristenhetens mørke middelalder, men hvilket arbeid med å ta avskrifter fortsatte trass i dette?

¹⁶ Det mørke som rådet i den katolske kristenhet i middelalderen, ble stadig større, og det katolske hierarki fortsatte å forfølge jødene ved hjelp av sine forferdelige korstog og sin religiøse inkvisisjon. Jødiske synagoger hvor dyrebare avskrifter av de hebraiske skrifter fantes, ble brenta, og jødene ble jaget ut av landene. De ble drevet ut av Spania i 1492, det året Columbus oppdaget Amerika. De ble holdt innestengt i sine ghettoer, og den jødiske ghetto i pavens Roma var den første som ble åpnet, og det var i 1870 da italienske befriere invaderte byen og tok makten fra paven. Trass i all denne forferdelige behandling som kristenheten utsatte jødene for, fortsatte de med å skrive avskrifter av de hebraiske hellige skrifter til bruk i de jødiske synagoger og til privat bruk.

17, 18. a) Hvordan dro jødene tidlig nytte av oppfinnelsen av boktrykkerkunsten? b) Når utkom den første hebraiske bibel, og hvem ble den utgitt av? Hvorfor benyttet en protestantisk reformator seg av en hebraisk bibel?

¹⁷ I 1450 ble så boktrykkerkunsten oppfunnet i Tyskland. Den første boken som ble trykt, var den latinske Vulgata-bibelen. Jødene benyttet seg snart av denne oppfinnelsen til å trykke sin bibel på hebraisk til privat bruk, men bokruller til bruk i synagogene laget jødene fortsatt for hånden. I 1473 fikk man så den første boktrykkerpresse for hebraisk skrift, og det ble i 1477 trykt 300 eksemplarer av en del av Bibelen.

¹⁸ Den 23. februar 1488 ble så den første fullstendige utgave av den hebraiske bibel, forsynt med vokalpunkter og aksenttegn, sendt ut fra jøden Josva Salomo Israel Natans trykkeri i Soncino i hertugdømmet Milano. Gerson ben Moses Soncino tok så i bruk en boktrykkerpresse i Brescia, og i mai 1494 ble det på den trykt en fullstendig bibel på hebraisk. Det var et eksemplar av denne hebraiske bibel reformatoren Martin Luther brukte da han utarbeidet sin bibeloversettelse til tysk i 1534.

19. Hvilket religiøst verk har jødene fremdeles i vår tid, og hvem er de ikke skyldige å takke for dette?

¹⁹ Jødene har like til denne dag sin bibel, som er identisk med den delen av protestantiske og ikke-katolske bibler som blir kalt det gamle testamente. Det at de hebraiske skrifters inspirerte tekst er blitt bevart, skyldes ikke den katolske kirke, som gjør krav på å være Bibelens eier, fortolker og bevarer ifølge Guds bestemmelse. Denne påstand kommer den med til tross for de mange skammelige beretninger om dens ødeleggelse av bibler.

20. Hvem må tilskrives æren for å ha bevart Bibelens inspirerte tekst, ved hvem ble den frambrakt, og for hvem er den blitt bevart?

²⁰ Nei, det er ingen religiøs organisasjon innen kristenheten som kan få æren av å ha bevart Bibelen. Det er Jehova Gud som må tilskrives æren for å ha bevart sitt hellige Ords inspirerte tekst, for han er Bibelens eneste forfatter. I Esaias’ bokrull (40: 8) lot han følgende bli nedskrevet: «Guds ord står fast til evig tid.» Han frambrakte hele Bibelen ved sine trofaste vitner. Han har bevart den for at den i vår tid kan bli brukt av Jehovas vitner verden over. (1 Pet. 1: 25) La oss ved Jesus Kristus takke ham for dette!

[Fotnote]

[Bilde på side 88]

En del av Kairo-kodeksen som viser et kolofon av den skriftlærde masoreten Moses Ben Asher, 895 e. Kr.