Spørsmål fra leserne
● Da Jesus uttalte de ordene som står i Matteus 5: 5: «Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden,» hvem snakket han da om? — H. S., U.S.A.
Jesus anvendte her uttrykket «saktmodige» om sine disipler på den tiden, mennesker som skulle arve det himmelske rike. Han var selv den fremste blant disse saktmodige, og han var deres eksempel. Hebreerne 1: 1, 2 og 2: 5, 6 viser at Jesus skal arve jorden eller ta den i besittelse. Hans disipler ble gjort til medarvinger med ham til Riket, og kommer til å arve jorden eller ta den i besittelse sammen med ham. Matteus 5: 5 gjelder derfor strengt tatt ikke de «andre får». Det er imidlertid blitt sitert i forbindelse med dem, og det med rette, for de må etterligne Jesus Kristus og være saktmodige, og det er bare fordi de er det, at de vil få leve på jorden i den nye verden. De overtar ikke eiendomsretten til jorden noe mer enn Adam gjorde i Edens hage, men likevel kan Matteus 5: 5 anvendes generelt fordi de har fått seg betrodd å forvalte jorden for hovedarvingen, Herren Jesus Kristus. På denne måten får også de en arv. De kan glede seg over å være i et område Kongen hersker over. Som Jesus sa i lignelsen om fårene og gjetene: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» (Matt. 25: 34) Det er derfor ikke galt å benytte dette skriftstedet på en generell måte når man taler om de velsignelser som venter de «andre får» i den nye verden.
• Er det riktig av kristne å be andre hjem til seg eller å ta imot en innbydelse til å komme og spise hos andre på en verdslig helligdag? — G. B., U.S.A.
Bibelsk sett er det ikke noe galt i at kristne nyter et måltid hjemme hos seg selv eller som gjester hjemme hos venner eller slektninger noen dag i året. Det kan være at en slik verdslig helligdag er den eneste dagen da flere har fri fra arbeidet sitt samtidig, slik at de kan ta seg tid til å nyte et måltid med sine venner. Selvfølgelig ville det ikke være bibelsk eller kristent å komme sammen spesielt i den hensikt å feire den verdslige helligdagen og spise et måltid som en anerkjennelse av den. Selv om enkelte på visse dager gjør en religion ut av handlinger som ville være helt ordinære andre dager, behøver ikke vi på den annen side gjøre en religion ut av å unngå noe på visse dager i året som vi i alminnelighet ville gjøre andre dager.
I denne forbindelse er det bra å huske dette bibelske rådet: «Mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noe om vi eter, eller taper noe om vi ikke eter. Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!» «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» — 1 Kor. 8: 8, 9; 10: 31.
• I forbindelse med den arken Noah bygde, nevner 1 Mosebok 6: 16 en «glugg» eller «lysåpning» (NW), og 1 Mosebok 8: 6 taler om «vinduet». Er disse to ting ett og det samme? Og hva var det «taket» på arken som det står om i 1 Mosebok 8: 13? — E. F., U.S.A.
Arkens «vindu» og dens «glugg» eller «lysåpning» er ett og det samme. Denne lysåpningen ga også ventilasjon i arken, så den må ha løpt rundt hele arken øverst oppe under takskjegget, som beskyttet arken slik at ikke vannmassene som strømmet ned, kom inn i den. Det «taket» på arken som er nevnt i 1 Mosebok 8: 13, var utvilsomt noe ovenpå arken. Enten det var hele taket eller bare en del av det, kjenner vi ikke til. Men da dette taket ble tatt bort, ble det lett for fuglene å fly ut av arken og opp i luften over den. De andre dyrene måtte gå ut gjennom døren, som var den eneste andre åpning i arken utenom vinduet eller lysåpningen.