Tanker omkring julen

PÅ DENNE tiden av året kan folk nesten ikke la være å tenke på julen. Til tross for høytidens fornøyelser og fester, kan noen av ens tanker likevel virke foruroligende på en. De blir slik på grunn av de ting som ofte finner sted på en dag som kristenheten har satt av til å ære Kristus på.

Ja, mange mennesker undrer seg når de ved juletider ser mange ting som Kristus fordømte, bli praktisert, for eksempel drukkenskap, brutalitet, fråtseri og andre former for tøylesløs oppførsel. Alt dette vanærer Kristus.

Det er ikke bare det at disse ting virker høyst gremmende på tenkende mennesker, men en undrer seg også over den økonomiske utarming og fysiske og mentale utmattelse som så ofte plager dem som feirer julen. Det hektiske strevet for å skaffe presanger, det travle arbeidet med å pynte treet og hjemmet og de herkuliske anstrengelser med å sende julekort gjør at folk undrer seg over hvorfor julen er som den er.

Det er også noe annet som får en til å tenke: Julenissen blir viet større oppmerksomhet enn Kristus. En hedning som besøkte kristenheten ved juletider, ville sannsynligvis tro at julenissen var den sentrale skikkelse i feiringen. Hva ville Kristus si hvis han var på jorden og uttalte seg om julen? undrer en seg. Ville han i det hele tatt forstå at dagen var spesielt satt av til ære for ham? Av den vekt som blir lagt på julenissen, forretningene, festingen og fornøyelsene, ville han neppe forstå det.

Tankene kommer også i opprør av et økende antall slike avisartikler som den lederartikkelen som sto i Washington Post: «Den amerikanske julen er blitt kommersialisert i en utstrekning som forbauser mange utlendinger, og som nesten omdanner den til en nasjonal orgie av sentimental materialisme. Men det er også et faktum at det er ikke bare forretningsfolkene og avertissementsbladene, men størstedelen av det amerikanske folk som foretrekker å ha det slik.»

Det virker unektelig støtende på tenkende mennesker at mange som bekjenner seg til kristendommen, ønsker julen på denne måten — en tid med materialistisk utveksling av presanger, noe som på ingen måte er i samsvar med Kristi eksempel. Kristne som leser Bibelen, vet at Kristus anbefalte det å gi, men de vet også at det var den måten å gi på som ikke krevde gjengjeld. Kristus sa: «Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innby ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be deg igjen, så du får gjengjeld! Men når du gjør gjestebud, da be de fattige, vanføre, halte, blinde! så er du salig; for de har ikke noe å gi deg igjen.» «Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hva er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.» — Luk. 14: 12—14; 6: 33.

Det er virkelig så at materielle ting vanligvis trenger åndelige ting i bakgrunnen ved juletider. De som feirer julen, bruker altfor ofte sin tid til å være brydd og opptatt med å behage sine venner og slektninger, mens de neppe tenker på å behage Kristus. Denne mangel på åndelighet får en til å tenke på den gangen Jesus irettesatte Marta fordi hun gjorde seg strev og uro med materielle ting, mens hun først og fremst burde ha konsentrert seg om åndelige ting. — Luk. 10: 38—42.

Det var evangelisten Billy Graham som ga dem som feirer julen, grunn til ettertanke da han sa: «La oss gi Kristus tilbake hans plass i julen.»

Nå dukker kanskje denne tanken opp i ens sinn: Befalte Kristus de kristne å feire hans fødselsdag? De som leser Bibelen, vet at det ikke finnes noen slik befaling. Kristus befalte sine etterfølgere å feire hans død: «Gjør dette til minne om meg!» (Luk. 22: 19) Ingen steder i Bibelen er det sagt noe om en kristen som feirer fødselsdag. Ifølge Bibelen feiret bare hedninger fødselsdager.

Det er derfor ikke noe overraskende at aviser og tidsskrifter ofte forteller oss at de første kristne ikke feiret jul. En undrer seg også over selve datoen den 25. desember når en leser slike uttalelser som den i Woman’s Home Companion for desember 1956: «Ingen vet nøyaktig dagen eller året for Kristi fødsel — kanskje fordi ingen tenkte på å feire den før fire hundre år etter hans død.»

Når man leser om julens opprinnelse i et slikt pålitelig konversasjonsleksikon som Encyclopedia Americana, undrer man seg, for under overskriften «Jul» sier denne autoritet: «Feiringen fant ikke sted i de første århundrer av den kristne kirkes historie. . . . I det femte århundre bestemte den vestlige kirke at festen skulle feires på dagen for Mithra-seremoniene for solens fødsel og i slutten av Saturnalia-festen, da det ikke fantes noen sikker opplysning om dagen for Kristi fødsel.

«Hos de germanske og keltiske folkeslag ble vintersolverv betraktet som en viktig tid på året, og for å feire solens tilbakevending holdt de sin største fest, nemlig jul, som i likhet med andre hedenske feiringer ble overført til den kristne høytid. De fleste av de skikker en nå forbinder med julen, var opprinnelig ikke kristne skikker, men snarere før-kristne og ikke-kristne skikker. . . . Saturnalia-festen, en romersk fest som ble feiret midt i desember, dannet mønsteret for mange av de lystige juleskikkene.»

Hva skal vi så tenke om julen? Hvordan vet vi ut fra Bibelen at Kristus ikke ble født i desember, men snarere omkring den første oktober? Du kan få svar på disse og andre lignende spørsmål som du kanskje går og tenker på. Jehovas vitner vil være glad over å gi deg disse svarene gratis og ut fra din egen bibel. Spør dem.