Lær av fortiden
HVIS du kunne leve de ti siste årene omigjen, ville du da benytte dem på en annen måte? Har du noensinne tenkt på hvorledes det ville ha vært dersom du ikke hadde truffet den og den bestemmelse eller dersom du hadde gjort det og det?
Uansett hvor inderlig man måtte ønske å skru tiden tilbake og leve den omigjen på en annen måte, går det ikke an å forandre fortiden. Den er lik et ord som går ut av en manns munn. Så snart det har kommet over hans lepper, kan han ikke gripe fatt i det og ta det i seg igjen.
Ens levnetsløp er preget av det man har gjort, akkurat som fotspor i våt sement på en uutslettelig måte vil vise hvor man har gått. Man kan se tilbake på de ting som preger ens liv, men alt man kan gjøre, er å se; man kan ikke gjøre noe ugjort og ikke forandre noe. Hvis man har vært uforstandig og selvisk, ligger det kanskje strødd brutte vennskap og ødelagte ekteskap langs den veien man har fulgt i livet. Den skjemmes kanskje av uærlighet og bedrag og til og med av voldshandlinger. Tenk hvorledes det kunne ha vært hvis man hadde handlet forstandig og vært hensynsfull overfor andre og lagt kjærlighet for dagen.
Men framtiden behøver ikke bli lik fortiden. Du er ikke nødt til å gjenta dine feilgrep eller fortsette å følge samme kurs. Vit hva som er det rette valg, før du bestemmer deg, og vit hva det er riktig å gjøre, før du gjør noe. Dette er ikke umulig når du har forstandig veiledning å rette deg etter og mange eksempler å høste lærdom av.
Bibelen inneholder den nødvendige veiledning. Dens visdom virker som en lykte for ens føtter. «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» (Sl. 119: 105) Så lenge man treffer avgjørelser som er i harmoni med dens prinsipper, og handler i overensstemmelse med dens råd, vil man ikke komme på avveier. Den er som et vindu mot fortiden. Den lar en se hvorledes enkelte mennesker har skaffet seg vanskeligheter ved sin handlemåte, og hvorledes andre har høstet velsignelser. Når man betrakter deres liv, kan man få hjelp til å innrette sitt eget. På den måten kan man lære av fortiden.
Hvis en som levde i fortiden, begikk en feil som førte til sorg, vanskeligheter eller til og med til ulykke for ham, ville det være dumt av en som lever nå, å begå samme feil og høste samme dårlige resultater. Israels folk er et klassisk eksempel på slike som ikke lærer av tidligere feilgrep. Israelittene hadde ikke vært lenge i det lovte land før de vendte seg bort fra Jehova Gud og begynte å dyrke umælende avguder. Dette feilgrepet førte til at de kom i trelldom og ble undertrykt av sine fiender. Etter som årene gikk, gjorde den ene generasjonen etter den andre akkurat samme feil og høstet de samme frukter.
Bibelen peker på at det som hendte disse menneskene, ble skrevet ned som et eksempel for oss, forat ikke vi skulle gjøre de samme dumheter. «Nå er disse ting blitt eksempler for oss, så vi ikke skal bli mennesker som har lyst til skadelige ting, slik som de hadde lyst til det. Bli heller ikke avgudsdyrkere som noen av dem, . . . La oss heller ikke praktisere utukt, som noen av dem drev utukt, for så å falle, tjuetre tusen av dem på en dag. La oss heller ikke sette Jehova på prøve, slik noen av dem satte ham på prøve, for så å bli drept av slangene. Nå fortsatte disse ting å hende dem som eksempler, og de ble skrevet til advarsel for oss, som de fullbyrdede ender på tingenes ordninger er kommet til.» — 1 Kor. 10: 6—9, 11, NW.
Rett ledelse nødvendig
Det er lett å se tilbake på sitt liv og forstå i hvilke tilfelle man har truffet gale avgjørelser, men det er vanskelig å se framover og skjønne hvorledes man skal kunne treffe rette avgjørelser. Man trenger god ledelse, forstandige råd og rett veiledning. Bibelen gir alt dette, i tillegg til mange eksempler fra fortiden.
Jerusalem ville ikke ha blitt ødelagt i 607 f. Kr. og i 70 e. Kr. hvis dens innbyggere hadde hørt på de forstandige råd fra Guds profeter. Disse rådene er blitt bevart i Bibelen til gagn for oss som lever nå. Menneskene på Noahs tid ville ikke ha gått til grunne i vannflommen hvis de hadde gitt akt på Noahs advarsel og ikke truffet samme dårlige avgjørelser som sine forfedre. Bibelen inneholder lignende advarsler til beste for menneskene som lever nå i endens tid.
En som er forstandig, vil ikke ringeakte Guds skrevne Ord, men han vil vende seg til det for å dra nytte av den gode rettledning det kan gi ham. Han vil omhyggelig undersøke hva det har å si om fortiden. Han vil få greie på hvorfor noen mennesker fikk Guds velsignelse og løfte om evig liv, mens andre fikk hans mishag og ble dømt til tilintetgjørelse. Han vil ikke føre Guds mishag over sitt eget hode ved å begå de samme feil som andre i sin dårskap har gjort. Han vil være klar over de dårlige følger det vil få hvis han gjør noe som er i strid med de gode råd og den veiledning som kommer til uttrykk i Bibelen. Det han på denne måten lærer av fortiden, kan lede ham i framtiden.
På samme måte som Noah advarte om vannflommen, advarer Bibelen om en større katastrofe, nemlig Harmageddon-slaget. Denne Guds krig som er blitt forutsagt for lenge siden, kommer til å gjøre ende på den nåværende ugudelige tingenes ordning. En som er forstandig og lar seg lede av Guds Ord, vil være oppmerksom på denne katastrofen som nærmer seg, og søke Guds beskyttelse mot den. «Den kloke ser ulykken og skjuler seg, men de uerfarne går videre og må bøte.» — Ordspr. 22: 3.
De uerfarne lærer ikke av fortiden og hører ikke på råd. De snubler av sted på samme måte som fortidens uforstandige mennesker. Man trenger ikke være som dem når man kan rette seg etter Skriftens veiledning. Det denne boken lærer en om fortiden, kan tjene som rettledning for en i framtiden.