Hvorfor jødene vender tilbake til Palestina

● Mange av dem som bekjenner seg til kristendommen, hevder å kunne se en likhet mellom jødenes tilbakevending fra Babylon til Jerusalem i 537 f. Kr. og jødenes tilbakevending til Israel i vår tid. Det var imidlertid religiøse beveggrunner som fikk israelittene til å vende tilbake i 537 f. Kr.; de jøder som vendte hjem til sitt land, og de som ble tilbake, bodde alle i det samme landet, nemlig Babylon, og de som dro hjem, måtte trosse store vanskeligheter i stedet for å oppnå forbedrede økonomiske og politiske forhold. I dag kan man tydelig se at det motsatte er tilfelle; hovedgrunnene for tilbakevendingen er politiske og økonomiske. Beviser for at det virkelig er slik, går fram av den omstendighet at etter hvert som anti-semittismen tiltar, øker immigrasjonen til Israel, noe den stadige strøm av jøder fra Ungarn, Marokko, Egypt, Tunis og Polen i den senere tid bærer tydelig vitnesbyrd om. Alle disse jødene har grunn til å håpe at de skal kunne forbedre sine økonomiske og politiske forhold. På den annen side viser kjensgjerningene at i løpet av de første sju årene etter staten Israels opprettelse, var det nesten 5000 flere jøder som forlot Israel for å dra hjem til vestlige land hvor forholdene er mer gunstige, enn antallet på dem som i det samme tidsrom forlot disse landene for å dra hjem til Israel. Det er således ganske innlysende at man ikke kan trekke noen sammenligning mellom de hensikter og motiver som lå til grunn for jødenes tilbakevending til Israel i 537 f. Kr., og de hensikter og motiver som driver de jøder som vender tilbake til Israel i vår tid.