Et budskap fra det usynlige

OVER hele verden blir store, skålformede antenner brukt til å oppfange svake signaler fra verdensrommet. Når disse signalene blir forsterket og gjengitt i en høyttaler, høres de bare som skurrende og hvislende lyder, men ikke desto mindre er de av stor interesse for mange av verdens kløktigste vitenskapsmenn.

Disse signalene kommer selvfølgelig ikke fra noen forstandsbegavet skapning som søker å meddele seg til menneskene, men er ganske enkelt radiostøy fra fjerne soler, fra vannstoffskyer og fra noen av planetene i vårt eget solsystem. Vitenskapsmennene regner med å kunne utvide sine kunnskaper om universet ved hjelp av disse signalene.

Det finnes imidlertid også et annet budskap fra det usynlige som de ville gjøre klokt i å akte på. Hvis de studerte det med samme iherdighet som de studerer stjernene, ville de kunne skaffe seg en bedre forståelse av det de oppdager i universet.

Dette budskapet er langt annerledes enn støyen fra verdensrommet. Det skriver seg ikke fra ansamlinger av livløst stoff, men utgår fra en intelligens. Det er et budskap som bærer preg av visdom og gir menneskene opplysninger til deres eget beste.

Det lar seg ikke benekte at menneskene trenger slike opplysninger. Dette er blitt mer innlysende enn noensinne etterat atomenergiens hemmelighet ble avslørt. Nasjonene er moralsk sett uskikket til å utnytte atomets skremmende krefter på en forstandig måte. Legg merke til hva dr. Raymond B. Fosdick sa om dette da det 200 tommers teleskopet på Mount Palomar i California ble innvigd:

«Med mindre vi kan knytte vår kunnskap til et moralsk grunnlag, vil sluttresultatet bli støv og aske — støv og aske som kommer til å begrave menneskenes håp og storverk så grundig at de ikke lar seg gjenopprette. Menneskenes truende fiende er ikke deres vitenskap, men deres utilstrekkelighet moralsk sett. Laboratorier rundt omkring i verden i dag, som får nesten ubegrensede bevilgninger, gjør seg febrilske anstrengelser i sin forskning for å utvikle fysiske og bakteriologiske våpen som i løpet av kort tid kan forvandle vår planet til et gigantisk slaktehus.

På hvilket moralsk grunnlag vil avgjørelsen om å benytte disse våpen bli truffet? Hvilke etiske tøyler vil ha utviklet seg så de kan holde menneskenes hysteri, redsel og lidenskap i tømme og beskytte dem mot en slik blind masseødeleggelse? Hvis denne nemesis innhenter vår tids mennesker trass i deres pretensjoner, er det nemlig ikke deres vitenskap som har forrådt dem, men derimot den fullstendige forsømmelse av de moralske verdier. Det vil ikke være dette teleskop og alt hva det symboliserer, som har ført dem til dødens rand, men den omstendighet at deres etikk er umoden og ikke duger.

Det problemet vi står overfor, er naturligvis på en måte ikke nytt. Gjennom mange hundre år har menneskenes tiltagende makt alltid overgått deres evne til å beherske situasjonen, og kløften mellom deres moralitet og den fysiske makt de har hatt rådighet over, har alltid vært foruroligende stor. Men aldri før har deres vitebegjær og oppfinnsomhet i løpet av noen få år satt dem i stand til å lage våpen som fullstendig kan utslette deres egne institusjoner og ødelegge den planeten de lever på.»

Den etikk dr. Fosdick her etterlyser, og som menneskene trenger, inngår i det tydelige budskap menneskene har fått fra det usynlige. Det viser ved hvilke midler menneskene kan rette på sin moralske utilstrekkelighet. Nesten alle og enhver på jorden har adgang til å lese og studere det, for det er blitt oversatt til over tusen språk. Det er å finne i Bibelen.

Her har vi å gjøre med meddelelser fra Ham som har skapt stjernene, Ham som har fastsatt de lovene de beveger seg etter. Her har vi å gjøre med hans tanker, hans råd, hans instrukser. Her kan vi finne visdom som skriver seg fra den største intelligens i universet. Et budskap fra Ham fortjener sannelig å bli omfattet med stor interesse fra menneskenes side. Det fortjener å bli studert omhyggelig.

Hans budskap er ikke mindre viktig fordi det ikke er kommet til jorden ved hjelp av radiosignaler, men ved hjelp av en metode som er ukjent for vitenskapsmennene. Det er like fullt et budskap fra den høyeste Overherre. Det er like fullt et budskap fra det usynlige, fra et sted som befinner seg lenger vekk enn den fjerneste stjerne.

I og med dette budskapet har universets Skaper, hvis navn er Jehova, gitt menneskeheten midlene til å skaffe seg et solid moralsk grunnlag.

Det er ingen moralsk utilstrekkelighet blant dem som erkjenner verdien av dette guddommelige budskap, og som følger dets anvisninger i sitt liv. De går til Bibelen med ønske om å lære Guds instrukser og råd og de rette prinsipper han har fastsatt. De mediterer over dem og respekterer dem. De prøver ikke å vri på Guds budskap for å finne støtte for personlige oppfatninger eller tanker. De studerer det med et ønske om å lære hva Gud sier, og er villige til å forandre sine synsmåter om nødvendig. Som en følge av dette eier de tilfredshet og fred i sinnet og et virkelig framtidshåp. «Megen fred har de som elsker din lov.» — Sl. 119: 165.

De deler ikke nasjonenes frykt, for de stoler på de løfter Jehova Gud har gitt i sitt budskap til menneskeheten. Et av disse løftene går ut på at det skal komme en fredfylt jord med en rettferdig regjering. «Men de saktmodige skal arve landet og glede seg ved megen fred.» (Sl. 37: 11) «Han kalles . . . fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid.» (Es. 9: 6, 7) Gud vil holde disse løfter. Han er alltid ordholden.

Menneskenes eneste virkelige håp om en rettferdig og fredfylt verden er å finne i det budskapet som er kommet fra Jehova Gud. Det gir menneskene det eneste moralske grunnlag som duger i forbindelse med den kunnskap de har tilegnet seg ved å studere det materielle univers. Det er derfor et budskap som bør studeres med større interesse enn radiosignalene fra stjernene blir omfattet med. Det er et budskap som universets Skaper har meddelt oss, og det bør også betraktes som sådant. Det fører til kunnskap, visdom, fred og liv for rådville mennesker.