Del 1
På jakt etter liv i verdensrommet
LIV i verdensrommet. Hva får det deg til å tenke på? Tenker du på science fiction-romaner og filmer om romferder til fjerntliggende planeter, utforsking av nye verdener eller kommunikasjon med sivilisasjoner et helt annet sted i universet?
Eller ser du det som en reell mulighet at det kan være liv utenfor jorden, ekstraterrestrisk liv, som det kalles? Hvis du gjør det, er du kanskje klar over at noen vitenskapsmenn tror at studiet av liv utenfor jorden (som betegnes som «exobiologi») kan gjøre det mulig for deg å leve lenger, oppnå bedre helse og større fred og å øke dine kunnskaper betraktelig.
I dag finnes det en rekke vitenskapsmenn og alvorlige tenkere som er oppslukt av å lete etter eller kontakte livsformer i verdensrommet, for eksempel på andre planeter. Rapporten «Muligheten av at det finnes intelligente livsformer i universet» til De forente staters kongresskomité for vitenskap og teknologi sa:
«Den eldgamle forestillingen om at mennesket er alene i universet, er gradvis i ferd med å forsvinne . . . Beregninger som i den senere tid er foretatt av høyt kvalifiserte folk, tyder på at muligheten for at det finnes minst en million avanserte sivilisasjoner bare i Melkeveien, er til stede. En har satt i gang undersøkelser for å finne ut hvilke metoder som kan benyttes for å kontakte disse andre siviisasjonene.»
Hvorfor er de av den oppfatning at det kan finnes avanserte sivilisasjoner? Noen vitenskapsmenn resonnerer som så: ’Det finnes millioner på millioner av galakser i likhet med Melkeveien, som vårt solsystem tilhører, og disse består igjen av omkring 200 milliarder stjerner på størrelse med vår sol. Derfor må det også finnes planeter rundt mange av disse solene og avanserte sivilisasjoner på noen av disse igjen.’ Synes du det høres fornuftig ut? Denne overbevisningen er så sterk i visse kretser at det forskjellige steder på jorden blir gjort store anstrengelser for å oppdage ekstraterrestriske eller utenomjordiske livsformer og kommunisere med dem.
Hva blir gjort?
Hvis du drog til Arecibo i fjellene på Puerto Rico, ville du få se et gigantisk teleskop. Nei, det er ikke et teleskop med glasslinser eller speil. Det har heller ikke noe okular som du kan se gjennom. Det består først og fremst av en enorm aluminiumsreflektor som har en diameter på over 300 meter og et oppfangingsareal på over åtte hektar, eller omkring 80 mål. Dette er ikke et optisk teleskop, men et radioteleskop. Det er en spesialisert form for antenne som er laget med tanke på å fange opp naturlig radiostøy langt ute fra rommet. Men det kan også motta radiosendinger fra avanserte sivilisasjoner andre steder i universet, hvis det finnes slike sivilisasjoner.
Selv om De forente staters teleskop i Arecibo er eksepsjonelt stort — det veier 625 tonn — er det på ingen måte det eneste. Sovjetunionen, Storbritannia og andre nasjoner lytter også til verdensrommet med denne slags instrumenter. De stiller inn på universet og søker etter budskaper fra intelligente vesener, omtrent som når du stiller inn en reiseradio og dreier på antennen for å kunne få inn din favorittstasjon. Man håper altså på at det ikke bare finnes intelligente vesener på andre planeter, men også på at de sender budskaper som vi kan oppfange.
Det kostet cirka 85 millioner kroner å bygge radioteleskopet i Arecibo, og det koster over 20 millioner kroner pr. år å betjene det. Hvis du forsøker å forestille deg de samlede kostnader som slike anstrengelser i alle land beløper seg til, forstår du kanskje bedre at letingen etter liv i verdensrommet er et seriøst foretagende.
Men slike beløp er bare barnemat sammenlignet med det CYCLOPS ville komme til å koste. CYCLOPS er et prosjekt som vitenskapsmenn i USA har foreslått å sette i gang. Det er meningen at det skal være en gruppe på omkring 1500 antenner som er plassert i nærheten av hverandre, og som hver har en diameter på 100 meter. Disse antennene skal så kunne stilles inn i samme retning ved hjelp av en datamaskin. Utregninger som er blitt foretatt, viser at dette prosjektet kan komme til å omfatte 65 kvadratkilometer og koste 100 milliarder kroner å bygge og 500 millioner kroner i driftsutgifter pr. år.
I sin iver etter å komme i kontakt med liv i verdensrommet er vitenskapsmennene ikke bare opptatt med å lytte. De sender også ut budskaper, for eksempel: ’Hallo, der ute. Forstår dere hva vi sier?’
I hele den tiden vi har hatt radio og fjernsyn, har noen elektromagnetiske sendinger sivet ut i verdensrommet. Men disse sendingene er blitt sendt ut med tanke på at de skal nå andre steder på jordens overflate. Det har ikke vært meningen å sende dem langt ut i rommet. Derfor mener man at om det skulle finnes intelligente vesener på andre planeter eller i fjerntliggende galakser, vil de sannsynligvis ikke kunne oppdage og tyde forholdsvis svake radio- og fjernsynssendinger. Og innholdet av mange av disse programmene tatt i betraktning er det neppe noe stort tap.
I alle fall er det i den senere tid blitt gjort alvorlige anstrengelser for å sende kraftige budskaper ut i verdensrommet. Vi vet at dette er mulig, for det har eksistert radio- og fjernsynskommunikasjon med romfartøyer på månen og med romsonder som er blitt sendt til Venus og Mars. Et uvanlig forsøk på å få i stand kommunikasjon fant sted den 16. november 1974. Radioteleskopet i Arecibo ble gjort om til en kolossal radarsender. Den sendte ut et budskap mot Messier 13, en stjernehop mot utkanten av melkeveisystemet, omkring 24 000 lysår fra jorden. Budskapet var formet som en spesifikk kode som vitenskapsmennene mener kan tydes av en hvilken som helst sivilisasjon som står på et høyt nok teknologisk nivå til å kunne motta det.
Men ikke alle de budskaper som er blitt sendt ut i verdensrommet, har vært så avansert. Romsonden Pioneer 10, som ble sendt mot Jupiter og deretter ut av vårt solsystem, hadde med seg en spesiell plakett med opplysninger til eventuelle ekstraterrestriske vesener som kunne komme til å finne den. På denne plaketten var det et bilde av to mennesker, en mann og en kvinne, og et diagram over solsystemet som viste at romsonden kom fra jorden.
Et annet slikt forsøk ble gjort i og med at en slags grammofonplate av kobber som inneholdt et to timer langt opptak av karakteristiske lyder fra jorden, ble festet til romsondene Voyager I og II, som ble sendt ut i rommet gjennom vårt solsystem. Platen inneholdt opptak av hilsener på 50 språk, av hvaler som «snakker», og av lyden av regnvær, biler og vulkanutbrudd. Den inneholdt til og med opptak av forskjellige former for musikk, for eksempel jazz, popmusikk og klassisk musikk.
Andre vitenskapsmenn har bestemt seg for ikke å vente til de kan kommunisere med intelligente vesener utenfor jorden ved hjelp av radio. De har konsentrert seg om å gå til det mer fundamentale skritt å forsøke å bevise at det virkelig eksisterer slikt liv.
Du husker kanskje den spenningen som gjorde seg gjeldende i forbindelse med at «månesteiner» ble tatt med til jorden. Spørsmålet var: Ville det vise seg at de inneholdt tegn på liv eller spor av tidligere liv? Dessverre, dette viste seg ikke å være tilfelle. Da ble oppmerksomheten konsentrert om planetene, særlig Mars.
Selv om seriøse vitenskapsmenn for lang tid siden hadde forlatt tanken på at det skulle være mulig å finne ’marsbeboere’, ønsket de å lete etter mikroskopiske livsformer. Romsondene Viking I og Viking II, som landet på Mars’ overflate i 1976, hadde med seg spesielle laboratorier som skulle analysere prøver fra marsoverflaten. Spesielle mekaniske armer med graveredskaper samlet inn materiale som ble ført inn i laboratoriene. Der ble det underkastet lange og innviklede prøver med instrumenter for påvisning av tegn til liv. Dette var et viktig skritt i jakten på liv i verdensrommet.
Hvorfor? Hva betyr dette for deg?
Så store beløp og så store anstrengelser. Hvorfor? Er det bare nysgjerrighet som ligger bak? «Langt ifra,» er kanskje det svaret du får av astronomer, biologer og mange helt alminnelige mennesker. «Hvis vi fant liv på en annen planet, ville det være den mest epokegjørende oppdagelse innen vitenskapen,» sier astronomen Frank Drake, som er knyttet til Areciboprosjektet. Astronomen/biologen Carl Sagan — sannsynligvis den best kjente og ivrigste exobiologen — gir uttrykk for noe lignende: «Den vitenskapelige, logiske, kulturelle og etiske kunnskap vi vil kunne tilegne oss ved å lytte til galaktiske radiosignaler, kan i det lange løp bli den enkeltstående begivenhet i vår sivilisasjons historie som har fått de mest dyptgående konsekvenser.»
Men nøyaktig hva venter man å oppnå? spør du kanskje. I sin bestseller Broca’s Brain hevder Sagan at avanserte teknologiske samfunn på andre planeter vil kunne gi oss løsningen på jordens problemer: hungersnød, befolkningsveksten, energiforsyningen, minkende ressurser, krig og forurensning. Bladet Omni lyder enda mer optimistisk når det forsøker å se inn i framtiden: «En avansert sivilisasjon vil kunne lære oss hvordan vi kan forlenge livet, hvordan vi kan unngå ulykker og selvutslettelse ved kjernefysisk krig eller ved en skjødesløs ødeleggelse av miljøet her på jorden. Men en slik sivilisasjon vil kanskje til og med kunne fortelle oss hvordan vi kan oppnå udødelighet.»
Det er lett å se hvordan slike utsikter kan skape entusiasme. Men er dette reelle muligheter som vi med rette kan ta i betraktning i forbindelse med leting etter liv i verdensrommet?
Du kan selv bestemme hva du vil tro angående letingen etter ekstraterrestrisk liv. Du behøver ikke å basere dine meninger på gjettverk. Det finnes et bevismateriale som du kan ta i betraktning, og som kan ha betydning for din framtid.
[Uthevet tekst på side 6]
’Hallo, der ute. Forstår dere hva vi sier?’
[Uthevet tekst på side 7]
Karakteristiske lyder fra jorden sendt med Voyager: Hilsener på 50 språk, hvaler som «snakker sammen», lyden av biler og regnvær og jazz og popmusikk