Sett pris på grunnleggende kristne publikasjoner
1, 2. Hvordan blir Rikets forkynnere kompetente til å utføre sin tjeneste, og hvorfor er det nødvendig?
TO JEHOVAS vitner gikk fra dør til dør med budskapet om Guds rike. Ved en dør kom en mann med en innvending som den nyeste av forkynnerne ikke kunne svare på. Den andre, som var modnere, trådte fram og besvarte spørsmålet ut fra Bibelen til mannens tilfedsstillelse, og han la fram sannheten på en god måte og banet veien for det kristne budskap de kom med. Senere sa den nyeste forkynneren: «Jeg ville aldri ha klart å besvare det spørsmålet!» Men den modne forkynneren forsikret den nye om at det ville han sikkert snart bli i stand til hvis han fortsatte å studere og delta i tjenesten.
2 Alle Rikets forkynnere har hatt lignende opplevelser. Hvis de er blitt virkelig dyktige i tjenesten slik at de kan besvare spørsmål som oppstår, og gjendrive viktige innvendinger, så kommer det av at de har ervervet seg kunnskap ved å studere Bibelen og bibelske publikasjoner, og av at deres tjeneste har hjulpet dem til å bruke kunnskapen effektivt. Som vi alt har sett i foregående artikkel, kan en hverken forsømme studium eller tjeneste hvis en ønsker å bli sterk i sannheten. Og denne styrken og modenheten er viktig, for våre stridsvåpen må som Paulus sa, være «mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker», og vi bør kunne omstyrte falske tankebygninger som blir reist opp mot den rette kunnskap om Gud. Kan du gjøre dette? Har du oppnådd den nødvendige modenhet ennå? — 2 Kor. 10: 4, 5.
3. Hva får travle forkynnere igjen for å bruke meget tid til videre studier?
3 Mange brødre sitter inne med god kunnskap, er flinke til å besvare spørsmål, kommer med gode presentasjoner i tjenesten og blir gjerne oppsøkt av andre brødre som ser seg om etter hjelp og opplysning, men det er ikke noe mystisk ved den måten de har fått sin gode forståelse på. De har sannsynligvis ikke bedre tid enn du har. De har kanskje både kone og barn og må nok slite like meget som andre brødre for å underholde sin familie, enkelte ganger kanskje mer. Og fordi de bruker mer tid i tjenesten, har de kanskje dagen fullere besatt med gjøremål enn du har. Men de går helt opp i sannheten. De oppnår stor lykke ved å erverve seg sunn kunnskap, og de fryder seg når det ekstraarbeid de nedlegger i sine studier, kommer til spesiell og kanskje uventet nytte i deres forkynnelse av Rikets budskap. De sier ikke at de ikke har tid til å studere, for de vet at det ikke bare fordres mer tjeneste, men også bedre tjeneste. De nøyer seg ikke med å bruke flere timer i Jehovas tjeneste, men de gjør også mer ut av disse timene. De forbedrer sin tjeneste både kvantitativt og kvalitativt. De vet at hvis de ikke fortsetter å gå framover, så vil de etter hvert bli hengende etter — hvis de ikke fortsetter å lære, vil de til slutt ikke vite noe. Den sunne kunnskapen er derfor noe de kan ha fordi de stadig studerer.
4. Hvordan kan du forbedre ditt kristne vitnearbeid?
4 Alle Jehovas tjenere er forpliktet til å tale klart, enkelt og lettforståelig. For å kunne tale klart, må vi imidlertid vite hva vi taler om. Vi må forstå sannheten, og vi må også forstå de oppfatninger menneskene i vårt distrikt har, for vi kan ikke svare klart på deres innvendinger uten at vi kjenner dem. Vi bør stadig granske vår måte å presentere Rikets budskap på, merke oss hvordan folk reagerer på den og bestrebe oss på å gjøre oss forstått. Og når vi kommer ut for en situasjon vi ikke behersker helt, kan vi tenke nøyere over saken senere og finne fram til det rette svar i et slikt tilfelle. Da vil vi vite hva vi skal si neste gang vi kommer ut for samme situasjon.
Studium
5, 6. Hvordan kan vi vinne visdom, hva slags besluttsomhet må vi ha for å klare det, og hva viser hvor viktig det er å studere?
5 Det er sant at «dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord». Men det er ikke nok bare å be. Hvis det var tilfelle, ville vi ikke ha fått denne oppfordringen: «Kjøp forstand for alt ditt gods!» Og heller ikke: «Den rettferdige tenker i sitt hjerte [studerer, AS] på hvorledes han skal svare.» (Jak. 1: 5; Ordspr. 4: 7; 15: 28) Vi kan ikke vente å oppnå visdom hvis vi bare nøyer oss med å be om det og overser de foranstaltninger Gud har truffet for å gjøre det mulig for oss å vinne visdom. Jehova gjør visdommen tilgjengelig, men vi må søke den som man søker en dyrebar skatt, og med den samme besluttsomhet som gullgravere og skjerpere legger for dagen når de leter etter gull. Ordspråkene sier: «Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud. For [Jehova] er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand, og han gjemmer frelse [sunn visdom, AS] for de oppriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig.» — Ordspr. 2: 1—7.
6 Dette er ikke bare en teori. Verdien av et slikt studium viser seg i praksis. De nye i menigheten som blir fortest modne, er de som adlyder denne befalingen: «Bøy ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!» og som husker at «et sanndru vitne frelser liv», og ikke betrakter det at de er forholdsvis nye i sannheten, som en unnskyldning for at de ikke er i stand til å gjøre dette. De forstår betydningen av kristne publikasjoner og av menighetsmøter som blir arrangert for å styrke dem, og de benytter seg av alle metoder for å utvide sin kunnskap og forståelse. — Ordspr. 23: 12; 14: 25.
7. Hvordan er grunnleggende teokratiske publikasjoner til hjelp for kristne som ønsker å bli modne?
7 De som virkelig vokser i modenhet, finner at det er til stor hjelp for dem i tjenesten på feltet å være godt kjent med de grunnleggende teokratiske publikasjoner, for når de det er, har de et vell av solide kunnskaper å øse av, slik at de kan besvare de fleste spørsmålene de blir stilt overfor i tjenesten på feltet. Og når de utarbeider et foredrag som de skal holde på et av menighetens møter, lager de ikke bare et sammenkok av det stoffet de har benyttet i alle sine tidligere foredrag, men de gransker etter ytterligere opplysninger som vil gjøre talen levende og spekket med sunn åndelig veiledning. Deres iver efter å skaffe seg kunnskap er kanskje til og med så sterk at de undersøker publikasjoner som ble utgitt lenge før de kom i sannheten. I så fall oppnår de å utvide sin forståelse og vokse ytterligere i kristen modenhet.
8. Hvilke opplysninger fra Selskapets eldre publikasjoner kan en benytte seg av når en utarbeider foredrag, og hvordan kan en finne slike opplysninger?
8 Finner du fram eldre publikasjoner for å utvide din kunnskap om emner Som kommer på tale? Har du virkelig studert disse eldre publikasjonene? Når en bror holder en tale, kan du da få de opplysningene han gir, til å feste seg enda bedre i sinnet ditt ved at du er i stand til å peke ut nøyaktig hvilken publikasjon han har hentet punktene sine fra? Hvis han taler om Jesu jordiske familie, husker du da at spalten «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 1. juni 1951 klargjorde hvordan vi kan vite at Jesus hadde brødre og søstre? Når han snakker om at kristne mennesker ikke må føre usømmelig tale, husker du da at dette ble behandlet i artikkelen «Gjør framskritt i retning av å temme tungen» i nummeret for 15. juni 1951? Når han forteller om de forskjellige slags åndeskapninger som finnes, nemlig engler, kjeruber, serafer og en erkeengel, og når han beskriver deres respektive oppgaver, husker du da at dette ble behandlet på sidene 46 til 49 i boken «Sannheten skal frigjøre eder»? Sannsynligvis husker du ikke nøyaktig datum eller sidenummer, men husker du selve stoffet? Kan du finne sidenumrene ved hjelp av skriftstedsregisteret? Kan du forklare disse spørsmålene når noen ber deg om det? Brødre med en moden kunnskap har kanskje til og med repetert disse emnene ganske nylig for å gjenoppfriske sin hukommelse før de har drøftet dem med nyinteresserte.
9. Hvordan gjør man det til en fornøyelse å studere Bibelen?
9 Hvor stor kunnskap sitter du inne med? Hvis du er forholdsvis ny i menigheten, har du da studert bare én av Selskapets bøker, for eksempel «Nye himler og en ny jord», eller kanskje et par stykker, eller har du gått så langt tilbake at du er sikker på at du er kjent med de viktige opplysningene i «Gud er sanndru» og «Dette betyr evig liv»? Det er ikke et ork å studere dem, nei, det er en fornøyelse hvis du ikke bare tenker på hvor mange sider du skal lese, men på den kunnskap du vil tilegne deg, og på hvordan den vil styrke din tro og hjelpe deg til å bli en bedre kristen tjener. Tenk aldri som så: «Jeg vet sikkert det meste som står der.» Du vil nemlig finne ut at du på ingen måte gjør det, men at du vil bli styrket ved ytterligere studium.
10, 11. Nevn eksempler enten de som står nevnt her, eller andre du kommer på, som viser betydningen av innholdet i «Dette betyr evig liv».
10 Hva bør du vite av innholdet i «Dette betyr evig liv»? Naturligvis en hel del, men la oss nevne et eksempel: Når du treffer på et menneske som ikke kan forstå hvordan det kan være mulig at Jehova Gud ikke har noen begynnelse, men er fra evighet til evighet og altså har eksistert i uendelige tider før vi ble til, husker du da at det står følgende i annet kapitel i denne boken: «Er det umulig? Hvordan forholder det seg med verdensrommet og tiden? Hvor begynner rommet? Når begynte tiden? Den matematiske vitenskap regner med begrepet uendelighet, og det skulle ikke være vanskeligere å godta at Gud alltid har vært til, enn at tiden og rommet er uendelig i utstrekning, både i fortiden og i framtiden.»
11 Hvis noen benekter at vi trenger Bibelen til å veilede oss i vår tilbedelse, kan du da vise dem at vi etterligner Jesus når vi baserer vår virksomhet på det Bibelen sier? Av Lukas 4: 16—21 ser vi at det var Jesu «sedvane på sabbatsdagen» å gå inn i synagogen og lese høyt fra Bibelen. Av Matteus 4: 4, 7, 10 lærer vi at da Jesus ble fristet av Satan i ørkenen, avviste han tre ganger Fristeren ved å sitere tre skriftsteder fra 5 Mosebok etter hukommelsen. Hver gang sa han: «Det er skrevet.» Dessuten sier Lukas 24: 27: «Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.» Ville du ha husket disse punktene som viser at Jesus ved sitt eksempel viste at vi må la Bibelen veilede oss i vår tilbedelse? De er å finne i kapitel sju, «Boken som inneholder livgivende kunnskap», i «Dette betyr evig liv».
12. Hvilke grunnsannheter bør du kunne forklare etter å ha studert «Gud er sanndru»?
12 Dessuten bør alle i menigheten ha studert og være i stand til å forklare grunnsannhetene, som blir behandlet i «Gud er sanndru», for eksempel hvem Satan er og hvilken innflytelse han har på det nåværende tidspunkt, hva mennesket er, hvorfor treenighetslæren må være falsk, hvorfor det var nødvendig med en gjenløsning og hvordan den ble tilveiebrakt, hvem som utgjør den sanne Guds menighet, og hvordan vi vet at vår tid er «endens tid». Hvert av disse emnene er viet et helt kapitel i «Gud er sanndru». Kan du forklare dem når du nå tenker tilbake på dem? Det er noe alle modne kristne Ordets tjenere bør kunne gjøre.
13. Av hvilke grunner bør du undersøke Selskapets eldre publikasjoner?
13 De to bøkene «Gud er sanndru» og «Dette betyr evig liv» inneholder grunnleggende kunnskap. Og når du har fullført ditt studium av dem, kan du gå tilbake til enda eldre publikasjoner. Husk: «Det åndelige menneske undersøker [ransaker] imidlertid virkelig alle ting,» og det bør også kjenne til «dybdene i Gud». Guds Ord er så rikt og inneholder så meget verdifullt at det er umulig å få repetert alt sammen med noen få måneders mellomrom. Men over halvparten av dem som er Jehovas vitner i dag, var det ikke så sent som i 1949! Og en million flere mennesker leser dette bladet nå enn i mai 1955, for bare 28 måneder siden! Hvordan skal alle disse menneskene få lært det de tidligere har gått glipp av? Det kan de bare ved å studere eldre bøker og undersøke tidligere årganger av Vakttårnet, som de forskjellige menigheter har i sitt bibliotek. Disse eldre publikasjonene inneholder en hel del åndelige rikdommer som kan hjelpe deg til å oppnå en moden kunnskap, og den tiden du bruker på å studere dem, er i sannhet vel anvendt. Ved at du gjør deg kjent med Selskapets eldre publikasjoner, lærer du hvor du kan finne svarene på spørsmål som oppstår, og du vil glede deg når du ser at din forståelse stadig blir dypere. Den utvidede kunnskap du erverver deg på denne måten, vil gjøre deg sterkere i troen, mer verdifull for dine brødre og nyttigere for organisasjonen. Derfor har vi god grunn til å etterligne salmisten, som sa: «Jeg vil ettertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunne.» — 1 Kor. 2: 15, NW; Sl. 77: 13.
14. Hvordan ble betydningen av å tjene Jehova i ungdommen belyst i artikkelen «Å bære frukt i alderdommen»?
14 La oss nå trekke fram noen eksempler på hva vi kan lære ved stadig å gå tilbake til de eldre publikasjonene: I et foredrag om betydningen av å bruke sin ungdom i Jehovas tjeneste, bygger foredragsholderen sine uttalelser på Predikeren 12: 1—7, som begynner slik: «Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem.» Deretter benytter han de etterfølgende vers til å male et livaktig bilde av hvordan de «onde» dager kommer over dem som ikke har brukt sitt liv i Jehovas tjeneste, men som har misbrukt sin ungdom og styrke og ikke har noe minne om sin Skaper eller noen forståelse av hans storslagne gjerninger i vår tid. Alt fortonte seg lyst for dem i livets sommer, men i alderdommens vinter blir alt mørkere. Armene og hendene skjelver, bena blir svake og krokete, føttene sleper seg av sted. Den gamle sover ikke godt, for han faller ikke i en søt søvn liksom den vise og forstandige, eller liksom en ærlig arbeider. Han er redd når han går i trapper, og fryktsom når han ferdes i travle gater, og selv en liten bør virker som en tung byrde. Til slutt mister han livets «sølvsnor», og «gullskålen», selve hjernen, går i stykker, og legemets støv «vender tilbake til jorden og blir som det var før». Foredragsholderen viser videre at vi står overfor den mest idelige tomhet når en ungdom ignorerer Skaperen og blir gammel i sin overlagte uvitenhet og blir sittende der sorgfull og nedbrutt med et bortkastet liv å se tilbake på, mens han kunne ha levd et lykkelig og velsignet liv. Da er det noe langt annet med den tilfredse modenhet som preger et menneske som fremdeles nyter de samme velsignelser som han mottok i sin lykkelige ungdom, som han var vis nok til å benytte i tjenesten for Jehova. Og hvordan har foredragsholderen lært så meget interessant om anvendelsen av dette skriftstedet? Jo, ved å lese artikkelen «Å bære frukt i alderdommen», som sto i Vakttårnet for 15. februar 1949.
15. Hva er den egentlige betydning av ordet «minister», hva kan vi vise ut fra dette, og hvor er disse opplysningene å finne?
15 En annen bror ønsker å belyse hvilke plikter en Ordets tjener har. I en tale på et tjenestemøte viser han at det er vanlig i kristenheten at prestene, som smykker seg med titelen verbi divini minister (Det guddommelige Ords tjener), inntar en opphøyd stilling, men at ordet minister i seg selv innebærer tanken på tjeneste fordi det betegner en underordnet stilling. Han forklarer at det latinske ordet «minister» er avledet av uttrykket minus, som betyr mindre, og endelsen ter, som betegner graden, akkurat som det ordet som har den motsatte betydning, nemlig magister eller mester, er avledet av uttrykket magis, som betyr mer og endelsen ter, som, betegner graden. Det ord i Bibelens hebraiske skrifter som på engelsk vanligvis blir gjengitt med «minister», blir også fullstendig like godt oversatt med «tjener», slik som i den norske bibelutgaven. Og det tilsvarende greske ordet, diákonos, betyr bokstavelig «gjennom støv», og hentyder til en som er blitt støvet av å skynde seg og løpe i tjenesten for en annen. Hvor annerledes, sier han, er ikke denne sanne og bibelske betydning av det omtalte ordet enn den betydning kristenhetens presteskap ofte legger i det ved den opphøyde stilling det gjerne inntar, og hvor godt passer ikke dette ordet som en betegnelse på dem som deltar i tjenestevirksomheten for den sanne Gud! Hvor har foredragsholderen hentet disse interessante opplysningene? Jo, i artikkelen «Guds ordinerte tjenere med gode nyheter» i Vakttårnet for 15. mai 1948. Ville du ha falt på den tanken å lete der?
16. Hvordan kan vi svare en spotter som latterliggjør beretningen om at dyrene overlevde vannflommen i arken, og hvor er disse opplysningene å finne?
16 Ved en annen anledning er du kanskje ute i tjenesten sammen med en moden forkynner, og dere treffer da en spotter som ikke har noen tillit til Bibelen, men som sier at beretningen om vannflommen er latterlig fordi arken umulig kunne ha rommet alle dyrene. Den modne broren påviser imidlertid at denne innvendingen ikke har noe for seg. Arken var mellom 137 og 167 meter lang (alt etter hvilken alen som ble benyttet i dens mål) mellom 23 og 28 meter bred og mellom 14 og 17 meter høy — den hadde altså en ganske betraktelig størrelse og kunne uten vanskelighet romme de forskjellige «slag», blant dyrene som står omtalt i 1 Mosebok, og som alle de raser eller varieteter vi nå kjenner til, stammer fra. Hvor har han funnet disse opplysningene, som viser at Bibelen har rett? Jo, i artikkelen «Noahs passasjerliste» som sto i Våkn opp! for 22. mars 1952. Ville du ha husket det?
17. Hva er galt ved den oppfatningen at den store pyramiden ved Gize var Guds stenvitne?
17 Ved et hjemmebibelstudium treffer du et menneske som har latt seg fortelle at målene på den store pyramiden ved Gize stemmer overens med Bibelens profetier, og at vi bør studere den for å lære Guds hensikter å kjenne. Du vet ikke hva du skal si om dette, men vet at dette spørsmålet er blitt behandlet i Selskapets publikasjoner en gang i tiden. Derfor tar du for deg den ene etter den andre av Vakttårnets årganger bakover i tiden, helt til du kommer til numrene for 1. og 15. januar 1929. Der lærer du hva som er galt ved denne oppfatningen, og du bestemmer deg for å legge fram disse punktene for den som stilte spørsmålet. For det første: Egypt var et hedensk land under Djevelens herredømme, ikke et sted hvor det ville passe å gi guddommelige åpenbaringer. For det annet: Gud utfører ikke sin gjerning ved den slags slavearbeid som ble benyttet da pyramidene ble bygd. For det tredje: De kristne har fått påbud om å vandre i tro, ikke i beskuelse. Og for det fjerde: Hvis det hadde vært meningen at den kristne menighet skulle lære noe av målene til denne steinbygning fra fortiden, ville enten Jesus eller noen av apostlene, ha sagt noe om det, men det har de ikke gjort. En kortere beretning om dette spørsmålet står i Vakttårnet for 1. januar 1957.
18. Hvordan kan vi påvise at det er både viktig og riktig å sitere fra Bibelens forskjellige bøker?
18 En av dine naboer, som du snakker med om Guds rikes velsignelser, sier: «Nå ja, ved å lese litt her og litt der i Bibelen kan man bevise hva som helst, også de mest fantastiske dogmer.» Men du forklarer at en ikke kan bevise hva som helst ut fra Bibelen og likevel få denne boken til å være i harmoni med seg selv! Og hvis du skal kunne påvise at alle profetene forutsa våre dager og vår tids begivenheter, og at de alle lærte bestemte lærdommer i harmoni med hverandre, må du selvfølgelig sitere flere av disse profetene, kanskje alle sammen. Er dette en bibelsk metode? Ja, du kan vise ham at det er det. Bare i bergprekenen siterte Jesus 21 ganger fra De hebraiske skrifter. I de fem kapitlene i 1 Peter finnes det 34 sitater fra ti forskjellige bøker i loven, profetene og salmene. Bare i Matteus’ evangelieberetning finnes det 122 slike sitater! Skal vi tro at disse trofaste Guds menn rotet sammen en hel del skriftsteder for å støtte hva som helst av, gamle forestillinger? Nei, på ingen måte! Og vi som lever i «endens tid», har nå det privilegium å granske Bibelen og skaffe oss kunnskap om hva den sier, og denne «kunnskapen skal bli stor», som Jehovas profet Daniel (12: 4) forutsa for lenge siden. Hvor fant du disse talende opplysninger om hvor tilbørlig det er å sitere fra Bibelen? I artikkelen «Nøkkelen til studium av Bibelen» i Vakttårnet for 15. juni 1949.
19. Hvordan kan vi svare et menneske som påstår at ikke hele Bibelen er ekte?
19 Den samme artikkelen kan forsyne deg med et godt argument som du kan benytte deg av når et menneske sier at vi må være forsiktige med hvilke deler av Bibelen vi benytter oss av, etter som ikke alle dens bøker er ekte. Den viser nemlig at de som skrev De greske skrifter, kom med noe slikt som 740 sitater fra og henvisninger til de eldre, hebraiske skriftene, og at de siterte fra 35 bøker i De hebraiske skrifter, eller fra alle unntatt Rut, Esras, Predikeren og Salomos høysang. Når Jesus og hans apostler uten videre anerkjente disse bøkene, hvordan kan da noe menneske driste seg til å si at han vet mer om Bibelens pålitelighet enn de gjorde? Hvis du er en av de over halvannen million som leser dette bladet nå, men som ikke leste det da disse opplysningene ble gitt, da vil vi oppfordre deg til å grave tilbake i de eldre bladene og dra nytte av det stoff de inneholder.
20. Hvordan vil Jehovas trofaste tjenere gi akt på sin kunnskap og sin undervisning, og hva vil det føre til for dem?
20 Ved at du på denne måten repeterer en del av den litteraturen som har kommet i de forløpne år, vil det snart gå opp for deg hvorfor noen brødre har en langt større kunnskap enn andre, som ikke har gjenoppfrisket sin hukommelse på dette området. Hvis vi som trofaste Jehovas tjenere er ivrige etter å skaffe oss forståelse og forbedre vår evne til å undervise, vil vi dra nytte av alle tilgjengelige midler for å øke vår kunnskap. Vi vil regelmessig og stadig gjøre bruk av opplysningene i «Dette betyr evig liv» og «Gud er sanndru» og eldre nummer av Vakttårnet og Selskapets andre publikasjoner. Vi vil følge Paulus’ råd til Timoteus og fortsette å legge oss etter offentlig opplesning, formaning og undervisning. Vi vil grunne på disse ting, og vi vil være oppslukt av dem og la vår framgang bli åpenbar for alle. Vi vil fortsette å forbedre vår tjeneste, granske den, merke oss hvilken virkning våre vitnesbyrd har på våre tilhørere, overveie deres synspunkter og gjøre oss alle mulige anstrengelser for å tale enkelt, klart og forståelig. På den måten følger vi Paulus’ oppfordring, og da vil vi også bli rikt belønnet: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med disse ting, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» — 1 Tim. 4: 13, 15, 16, NW.