’La oss ikke misunne hverandre’

EVNEN til å glede seg over andres hell og framgang er et viktig kjennemerke på kristen modenhet. En er ikke moden hvis en er skinnsyk på grunn av et annet menneskes dyktighet eller framgang. Når ikke alle i en kristen menighet er åndelig modne, kan det oppstå problemer i forbindelse med misunnelse eller skinnsyke. De lar seg imidlertid overvinne. Vi kan overvinne skinnsyken ved hjelp av Guds ånd. En av Kristi apostler skrev: «Hvis vi lever ved ånd, la oss da også fortsette å vandre ordentlig ved ånd. La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger til kappestrid med hverandre og misunner hverandre.» — Gal. 5: 25, 26, NW.

Hva er egentlig misunnelse? Det er egentlig et utslag av selviskhet, av en overdreven selvkjærlighet. Den gir seg til kjenne ved misnøye eller uvilje over at det går andre godt i stedet for en selv. Et skinnsykt menneske harmes over andres framgang. Hvis han ikke selv kan oppnå en slik framgang, vil han heller ikke at andre skal gjøre det. Misunnelse er selviskhet i virksomhet.

Misunnelsen gir seg til kjenne på mange måter. Den misunnelige gleder seg vanligvis ikke over et annet menneskes medgang. Et skinnsykt menneske er full av misunnelse. Han kan ikke glede seg med de glade. Han etterlever ikke denne bibelske befalingen: «Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende!» (Rom. 12: 15) En som er skinnsyk, er ikke lykkelig selv, og han gjør andre ulykkelige. Det er en lidelse for en skinnsyk å tale vel om en han misunner. Ja, den skinnsyke unngår gjerne den han misunner. Dermed kommer vi inn på en annen av de måtene misunnelsen gir seg til kjenne på, nemlig ved kulde.

Den skinnsyke er kald og uvennlig overfor den han misunner. Selv om den som blir misunt, oppfatter denne kulden og kanskje anstrenger seg spesielt for å være vennlig, hjelper det ikke. Den misunnelige har stengt sitt hjertes dør. Dette er grusomt, men «sjalusien er grum som graven». — Høys. 8: 6, RS.

En dødbringende synd

Faren ved å misunne er stor. Misunnelsen er som et infisert sår. Infeksjonen sprer seg. Den skaper friksjon og splittelse i en kristen menighet. Det kommer delvis av at et skinnsykt menneske har lett for å tale nedsettende om den han misunner. Selviskhetens og misunnelsens ånd er nå i virksomhet. Overfor andre mennesker slenger den misunnelige gjerne inn alle de nedsettende bemerkninger han kan, for å gjøre den han misunner, liten i deres øyne. Misunnelige mennesker har nemlig en tendens til å lovprise bare det de selv kan makte, og spotte eller rakke ned på det som går over deres forstand eller evner. Slik legger de for dagen at de fullstendig mangler likevekt. «Den som taler foraktelig om sin neste, er uten forstand.» — Ordspr. 11: 12.

Når misunnelse forekommer i en kristen menighet, er situasjonen meget alvorlig. Hvis den som blir misunt, er en tjener i menigheten, kan arbeidet med å utbre det gode budskap bli hindret. Hvorfor? Jo, fordi den skinnsyke ikke samarbeider helhjertet med den han misunner. Han gir ham ikke sin fulle støtte. Han lar ikke Guds gjerning komme foran sine egne interesser. Hvis ikke misunnelsen blir holdt i tømme, kan den fortsette sin fordervelige vekst. Den kan avle hat, og hatet kan avle strid. Det er sant som det er sagt at «hvor det er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er». — Jak. 3: 16.

Det er få ting som kan forderve menneskenes ånd og forgifte brorskapsforholdet i den grad som misunnelsens ånd. Det er av særlig interesse å legge merke til hvilken plass Bibelens skribenter gir misunnelsen blant andre onder. Den vise kong Salomo trakk en sammenligning mellom harme og avind og sa: «Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå seg mot avind?» (Ordspr. 27: 4) Harme er som en stri flom. Sant nok volder flommen ødeleggelse, men den gir seg da til slutt. Befrielsen kommer omsider. Men misunnelsen — den overvelder. Den virker som et stadig drypp på en stein. Den gir seg aldri, men varer og rekker. Akkurat som ikke engang en sterk stein kan holde seg upåvirket av et vedvarende drypp, så blir det også i lengden uutholdelig for et menneske å omgås en som er misunnelig. Det kommer ingen befrielse.

Abel opplevde ingen befrielse. Hans bror Kain misunte ham. Den rettferdige Abel fikk Jehova Guds velsignelse. Det gjorde ikke Kain. Han lot sin misunnelse gå over til hat, hans hat avlet strid, og denne striden førte til mord. Misunnelse er en dødbringende synd. Hvis den ikke blir overvunnet, fører den til ødeleggelse. For «avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse» er alt sammen «kjødets gjerninger», og i denne forbindelse sier Kristi apostel med ettertrykk: «Om dette sier jeg eder forut, liksom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.» — Gal. 5: 19—21.

En appell til selv-interessen

Hvordan kan man overvinne skinnsyken? En burde kunne overvinne den bare på grunnlag av sin selv-interesse. Det er riktignok selvkjærligheten som gir næring til skinnsyken eller gir den sin start, men når en virkelig forstår hva skinnsyken fører til og hvor ødeleggende den kan virke, bør en føle seg tilskyndet til å ’avlegge all ondskap og all svik og også hykleri og avind’. — 1 Pet. 2: 1.

En kristen som tenker, ønsker ikke å vende tilbake til verden. Hvorfor så vende tilbake til verdslige handlinger? Bibelen sier: «Også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, treller av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre.» (Tit. 3: 3) Djevelen ser gjerne at han får vendt alle kristne tilbake til den gamle verden. Det ville bety evig død for dem. Den misunnelige gir Satan innpass hos seg, for han ikler seg mørkets gjerninger. Bibelen gir dette påbud: «La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen! La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind.» — Rom. 13: 12, 13.

I forbindelse med selv-interessen spiller også ens legemlige sunnhet inn. Det er en kjent sak at bestemte følelser, som for eksempel skinnsyke, bekymring og engstelse, kan framkalle legemlige eller fysiske forstyrrelser. Uheldige følelser kan derfor skade ditt legeme. Guds Ord sier: «Et sunt hjerte er kjødets liv, men misunnelse er råttenhet i benene.» (Ordspr. 14: 30, KJ) En som virkelig er interessert i sitt eget ve og vel, både åndelig og legemlig sett, vil sørge for å overvinne misunnelsen.

Kjærligheten er ikke skinnsyk

Det finnes en effektiv måte å overvinne misunnelsen på, nemlig ved hjelp av kjærlighet. «Kjærligheten bærer ikke avind.» (1 Kor. 13: 4) Kjærligheten er uforenelig med avind eller skinnsyke. Den kjenner ingen misunnelse. Den driver skinnsyken på flukt. Tenk på den kjærlighet Jonatan nærte til David. Jonatan var kong Sauls eldste sønn, den som skulle ha arvet sin fars trone, men Jehova ga David kongeverdigheten. Rent menneskelig sett skulle man tro at Jonatan ville blitt grepet av en fortærende skinnsyke overfor David. Men det gjorde han ikke. Og hvorfor ikke? Fordi kjærligheten mellom dem var stor. Kjærligheten hadde drevet ut all skinnsyke.

Den kristne kjærlighet bevirker at man setter Gud og hans organisasjon høyere enn seg selv. Noen brødre i menigheten er mer begavet enn andre. De har kanskje visse medfødte evner og forskjellige tilkjennegivelser av Guds ånd som andre ikke har. Brødre som har slike gaver, må ikke misunnes. De er Kristi gaver til menigheten. Disse «gaver i form av mennesker» blir gitt «med tanke på opplæringen av de hellige til tjenestegjerning». (Ef. 4: 7—12, NW) Hva så hvis andre har ferdigheter som du ennå ikke har eller kanskje aldri vil få? Vær glad for det. Vær glad for at disse vel utrustede menneskene bidrar til menighetens oppbyggelse og hjelper til med å lære opp de hellige til tjenestegjerningen. Dra derfor nytte av slike evnerike brødre. Nyt godt av deres tjenester. Gled deg med dem i deres framgang. De ble gitt til gagn for hele menigheten, ikke forat noen skulle misunne dem.

Misunnelsens og skinnsykens kvaler kan lett oppstå når vi betrakter dem som er utstyrt med mer glimrende egenskaper enn oss selv, spesielt hvis de er på vår egen alder. Men sann kjærlighet er sterk. Den er sterk nok til å tåle at andre er bedre utrustet enn en selv. Den kristne kjærlighet er også sterk og ren nok til å skjenke dem som er priviligert på denne måten, vennlighet og ydmykhet. «Kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, oppblåses ikke.» — 1 Kor. 13: 4.

Kjærligheten kjenner ingen misunnelse. Kjærligheten driver oss til å anerkjenne andres gode egenskaper uansett hvilken virkning de kan se ut til å få på vår egen stilling. Hvis du tenker på Guds organisasjons framgang, vil du ikke være selvopptatt. De som virkelig er modne, gleder seg over andres forholdsvis større medgang selv om de befinner seg i omtrent samme stilling selv.

Når en kristen menighet kommer sammen for å studere, dra da nytte av dine brødres kommentarer. Misunn dem ikke. Hva så om noen har lettere for å uttrykke seg og er flinkere til å ordlegge seg enn du selv? Det tjener bare til gagn for deg og for hele menigheten. Enten du hører på andre eller kommenterer selv bør du konsentrere deg om den tanken som skal fram. Oppfatt tankene som noe upersonlig, som noe alle skal ha gagn av. Hvis ditt sinn er henvendt på tanken, blir det ikke rom for å misunne den som uttrykker tanken.

Men hva så hvis noen brødre er flinkere til å utbre det gode budskap enn andre? Vær glad for det. Gled deg på deres vegne. Gled deg på organisasjonens vegne.

Når det oppstår misunnelse, får det en hindrende virkning på Guds arbeid. En bror eller en søster i en menighet er kanskje usedvanlig nidkjær. Han eller hun forvandler kanskje gjenbesøk til studier og studier til Rikets forkynnere fortere enn noen annen i menigheten. Enkelte andre brødre legger kanskje merke til vedkommendes utmerkede nidkjærhet og effektivitet og føler at de selv faller igjennom når det kommer til sammenligning. Så blir de misunnelige. De behandler kanskje den nidkjære hensynsløst og unnlater å yte ham den nødvendige hjelp. Slike misunnelige mennesker mangler likevekt. De setter seg selv foran Guds organisasjon. De forstår ikke at de kristne ikke ligger i kappestrid med hverandre. Modne kristne prøver ikke å se hvem som er den mest nidkjære, hvem som holder de beste offentlige foredrag, hvem som kan komme med de fineste kommentarer, eller hvem som kan levere mest litteratur. La oss derfor «ikke bli selvopptatte, så vi egger til kappestrid med hverandre og misunner hverandre». (Gal. 5: 25, 26, NW) La oss heller ’oppmuntre hverandre, og det så meget mer som vi ser dagen nærme seg’. — Heb. 10: 25, NW.

Vær på vakt mot skinnsyken!

Skinnsyke er en så tarvelig og foraktelig følelse at de som lider av den, ikke engang liker å innrømme sin tilstand for seg selv. Deres egen samvittighet forakter og avskyr kanskje skinnsyken. Hvorfor blir de da skinnsyke? Det skyldes ofte at de ikke er på vakt mot dette onde. Misunnelsen er lumsk. Den oppstår gjerne uforvarende i ens sinn. En behøver ikke å si til seg selv: «Jaha, nå er jeg skinnsyk på den eller den,» før en med sine handlinger legger for dagen at en er misunnelig. Du vet hvordan skinnsyken gir seg til kjenne — ved en kald og uvennlig holdning og ved at en taler nedsettende om andre. Hvis du noensinne oppdager noe slikt hos deg selv, så stans og tenk over saken. Tenk dypt nok til å fjerne alle spor etter skinnsyken, som kanskje har festet røtter i sinnet ditt når du ikke har vært på vakt. Jesus sa: «Se til og ta eder i vare for all havesyke!» — Luk. 12: 15.

Vi kan vokte oss mot skinnsyke ved å ’legge vekk den gamle personlighet som svarer til vår tidligere ferd’ og «ta på den nye personlighet som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og miskunnhet». (Ef. 4: 22—24, NW) Da vil vi bli utstyrt med den rette sinnsinnstilling, en vennlig holdning. Romerne 12: 16 (NW) sier: «Ha samme sinnelag overfor andre som overfor dere selv.» Du gremmer deg ikke over dine egne ferdigheter eller din egen framgang. Derfor bør du heller ikke misunne andre det du gleder deg over og setter pris på når du har det selv. Nei, «ha samme sinnelag overfor andre som overfor dere selv».

Vær ytterligere på vakt mot skinnsyken ved å følge apostelens formaning: «Ikke gjør noe av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høyere enn eder selv.» (Fil. 2: 3) Dette vil ikke si at en kristen skal tale med ringeakt om sine egne evner og alltid tale nedsettende om seg selv. Det er falsk beskjedenhet, og er ofte ikke annet en et forfengelighetens skalkeskjul. Det apostelen mener, er at de kristne bør tenke på det felles beste, sette seg selv ut av betraktning og ’i ydmykhet akte hverandre høyere enn seg selv’. I likhet med kjærligheten beskytter også sann ydmykhet mot misunnelse.

Misunnelsen gagner ingen. Djevelen misunte Jehova. Djevelen skal miste alt. Misunnelse fører til ødeleggelse for en. Hvorfor da være misunnelig på andre? Selv på dette tidspunkt befinner de misunnelige seg i en sørgelig tilstand — de plages ikke bare av denne verdens vanskeligheter, men også av alle de goder andre mennesker får å glede seg over. For en bedrøvelig tilværelse! La oss derfor ikke misunne hverandre. Legg virkelig modenhet for dagen. Gled deg med de glade. Stimuler andre til større framgang i Jehovas tjeneste. Slik virker den sanne kristne kjærlighet.