Hvorfor man må bli døpt

1. Hvilken instinktiv trang har menneskene og hvordan kan den bli virkelig tilfredsstilt?

TRANGEN til å tilbe sin Skaper og Gud er en av de mange egenskaper ved sinnet som stiller menneskene på et langt høyere nivå enn dyrene. Denne trang er instinktiv og arvelig, og alle mennesker har den. Både de mest primitive raser og de mest høytstående folk på jorden — selv de såkalte «gudløse» i menneskesamfunnet — alle har de et visst mål av denne medfødte trang til å tilbe en høyere makt eller et eller annet som de i sitt stille sinn anser for å være høyere og mer ære verd enn de selv. Det var Jehova Gud som nedla denne trangen til å tilbe i det første menneskepar, og han gjorde det forat de skulle tilbe sin Skaper og Velgjører, noe som var til deres eget beste og til rettledning for dem. Det varte imidlertid ikke lenge før det lyktes for opprøreren Satan å vende det første menneskepars tilbedelse bort fra deres Skaper, og siden den tid har det store flertall av menneskene hengitt seg til mange falske religioner for å forsøke å tilfredsstille sin trang til å tilbe. Når et ærlig menneske lærer sannheten å kjenne, oppgir han derfor med glede sin falske religion og vender seg til den rene tilbedelse av den høyeste Gud, «hvis navn alene er JEHOVA.» — Sl. 83: 19, KJ.

2. Hvilke tre skritt må først tas av dem som nå blir utfridd av sannheten?

² Som et resultat av det store befrielsesarbeid som nå blir ledet av Kristus Jesus blir nå titusenvis av menn og kvinner hvert år, gjennomsnittlig over tusen i uken, utfridd fra den falske religions fangehus. Hvordan kan man komme løs fra falsk religion?’ Først må hver enkelt av dere ’omvende dere til Herren [Jehova, NW]’, for «hvor Herrens [Jehovas] ånd er, der er frihet». Deretter må dere tro på Gud og hans dyrebare løfter, for «uten tro er det umulig å tekkes Gud». Alle dere som nylig har vendt dere til Jehova for å lære hans veier, må også fortsette å studere Bibelen, for dere må forstå at den inneholder Jehovas åpenbarte hensikt med menneskene, og hva Jehova krever av dem for å gi dem liv. — Gal. 5: 1; 2 Kor. 3: 16, 17; Heb. 3: 12; 11: 6.

3. Hvilken ytterligere framgang gjør man i kunnskap og forståelse som til slutt fører til innvielse?

³ I deres fremadskridende studium av Bibelen lærer dere ikke bare å kjenne de grunnleggende læresetninger i Jehovas rettferdige tingenes ordning, men dere vokser også i forståelse av de dypere ting i Guds Ord. Dere begynner å forstå det store stridsspørsmål som for lang tid siden ble reist av Jehovas store fiende, Satan Djevelen, og dere forstår at Jehova må opphøye og hevde sitt Ord og navn fullstendig i Harmageddon-slaget, som nå er nær. Ved å studere får dere vite hvor vi befinner oss på tidens strøm, at vi er i de «siste dager» av Satans døende, gamle tingenes ordning, og at det gode budskap om Jehovas triumferende rike nå blir forkynt som et vitnesbyrd for alle folkeslag før den gamle verdens ende kommer. Alt dette tar tid, for dere vil ikke kunne forstå og verdsette disse store sannheter før dere i noen tid har drevet et flittig og systematisk studium av de bibelske læresetninger, lover, profetier og historiske begivenheter. En som studerer Guds Ord, er i virkeligheten under opplæring, og blir ved denne opplæring utrustet til å hjelpe andre. Når tiden er inne, vil dere føle et brennende ønske om å ta del i dette forkynnelsesarbeidet. Men dette arbeidet blir ikke utført ved hjelp av leide verdslige menn og kvinner. Nei, det er bare Ordets tjenere, ordinert av Gud, som har del i det — bare mennesker som Jehovas ånd hviler over. Dere har lært at Jehova bare gir sin ånd til dem som helt og uforbeholdent innvier seg til ham gjennom Kristus Jesus. Dere har derfor nylig foretatt eller vil i rette tid foreta en høytidelig innvielse av dere selv til Jehova, for innvielse til Jehova Gud er et guddommelig krav.

4. Hvilke spørsmål angående dåp og innvielse blir undertiden reist?

⁴ Når dere foretar denne innvielsen, må dere ta den bestemmelsen i deres hjerte og sinn at dere fra da av vil tjene Jehova Gud med alt dere har, med hele deres hjerte og sjel og av all deres makt. Dere forstår at det bare er ved å foreta denne innvielsen at dere kan få liv fra Jehova gjennom Kristus Jesus. Dere begynner å forstå alvoret i dette. Jehova har ikke behag i dem som gjør løfter, og så bryter dem. Dere må komme til full forståelse av hvor viktig og alvorlig dette er. Men hvorfor skal man så bli døpt i vann når man har foretatt en slik høytidelig innvielse til den levende Gud i sitt hjerte og sinn? Er det nødvendig med vanndåp, er det et guddommelig krav, og må det være en offentlig dåp med hel neddukking?

5. a) Hva er grunnbetydningen av det greske ordet for dåp? b) Hvorfor er det nødvendig at dåpen blir utført i nærvær av vitner?

⁵ Det greske ordet for dåp er báptisma, som kommer av et verbum som betyr «å dyppe, neddukke, nedsenke». Det inneholder ikke noen som helst tanke på stenking. Når man skal bli døpt i vann, må man altså bli dukket helt under, nedsenket fra hode til fot. Dåpen er ikke et hemmelig innvielsesritual som blir utført på et skjult sted eller i ensomhet, men ifølge Bibelen er den en åpen, høytidelig seremoni, i likhet med en vielsesseremoni, som blir utført offentlig og som en kunngjøring eller et vitnesbyrd overfor vitner for å stadfeste lovformelig det som et menneske allerede har besluttet i sitt hjerte og sinn. (2 Kor. 13: 1; Matt. 18: 16; 5 Mos. 19: 15) Når man foretar en betingelsesløs innvielse til Jehova, blir man en fremmed eller utlending i denne gamle djevelske verden. Innvielsen kan derfor lignes med å løse borgerskap i den nye verden, og dåpsseremonien er i virkeligheten en ed som stadfester dette overfor vitner. — Heb. 11: 13; 1 Pet. 2: 11.

6. Hvilket folk kom døperen Johannes til, når kom han og i hvilken hensikt?

⁶ Dåpen er av guddommelig opprinnelse. For nitten hundre år siden «sto døperen Johannes [forløperen for Jesus] fram i ørkenen [våren 29 e. Kr.] og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse». (Mark. 1: 4; Ap. gj. 13: 24) Israels nasjon var under lovpakten, som var opprettet på Sinai berg, men de hadde syndet mot denne pakten som var gitt i den hensikt å lede dem til Messias. (Gal. 3: 24) Nå skulle Messias til å stå fram, og derfor var det nødvendig at de paktsbrytende jøder angret og omvendte seg til Jehova. Dette var Johannes’ budskap, et budskap om at de måtte angre og ’omvende seg til Herren’, og som et offentlig vitnesbyrd om dette overfor vitner døpte Johannes dem som således angret og omvendte seg til Jehova. (Luk. 1: 16, 17) Johannes’ dåp var derfor for et spesielt folk på en spesiell tid og i en spesiell hensikt.

7, 8. a) Hvorfor protesterte Johannes mot å døpe Jesus? b) Hvordan var vanndåpen et passende symbol på Jesu innvielse?

⁷ Da tiden var inne, kom Jesus ned til Jordan og ba Johannes døpe ham. Men Jesus var ikke noen synder mot lovpakten. Han var jo «hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere», han brøt ikke loven, men oppfylte den. (Heb. 7: 26; Matt. 5: 17) Johannes forsto dette og prøvde å hindre at denne hellige ble døpt på denne måten, men Jesus svarte ham og sa: «La det nå skje, for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet.» Jesus var nå blitt tretti år gammel, og innvigde seg så uten forbehold til å gjøre Jehovas vilje fra da av og for evig. Og som et symbol på dette fant Jesus at det ’sømmet seg’ og var ’rettferdig’ at han ble døpt. — Matt. 3: 13—15.

Et godkjent symbol

⁸ Hvordan var så vanndåpen et passende symbol på Jesu innvielse? Jesus overga seg villig og uten motstand til den som døpte ham, og det viste at Jesus overga seg uten forbehold. Da han ble senket baklengs ned i vannet av Johannes og fullstendig neddukket i vann, var det en utmerket illustrasjon av hvordan han var blitt død og begravet for sitt tidligere jordiske livsløp. Hvis han ikke var blitt reist opp av vannet, kunne det meget godt ha blitt hans død. Det at han ble reist opp igjen, viste derfor at han ble gjort levende for å gjøre Jehovas vilje for framtiden. Vanndåpen er derfor i alle henseende og detaljer noe som ’sømmer seg’ og er ’rettferdig’ som et passende symbol på personlig innvielse.

9. Hvilken befaling ga Jesus angående dåp, og i hvilken utstrekning er den blitt utført?

⁹ Jesus viste at han godkjente vanndåpen, ikke bare ved sin egen handling da han lot seg døpe, men også ved den spesielle befaling han ga kort før sin himmelfart. Han sa til sine trofaste etterfølgere: «All myndighet er gitt meg i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 18—20, NW) Noen dager senere, på pinsedagen, holdt Peter sin vekkende tale så det ’stakk dem i hjertet’, og det sies videre at omkring tre tusen jøder ’nå tok imot hans ord og ble døpt’. Om lag tre og et halvt år senere ble de første av de uomskårne ikke-jødiske (eller «hedenske») folkeslag døpt i vann som et symbol på fullstendig innvielse, nemlig den italienske høvedsmann Kornelius og hans «frender og nærmeste venner», alt i alt «mange» mennesker. Nå er vi kommet fram til «avslutningen på tingenes ordning», og Kristus Jesus leder nå dette arbeid med å undervise og døpe et stort antall mennesker av alle folkeslag, som han sa han ville gjøre. — Ap. gj. 10: 22, 24, 27, 47, 48.

10. Hva betyr så vanndåpen for sanne kristne?

¹⁰ Hva betyr så dåpen i dag for sanne kristne? Det samme som den gjorde for Jesus. Kristus etterlot oss et eksempel som vi skulle følge. (1 Pet. 2: 21) «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Ja, «den som ikke . . . følger etter meg, han kan ikke være min disippel». (Luk. 9: 23; 14: 27) Å fornekte seg selv må bety å oppgi retten til å bestemme over seg selv og i stedet gi seg selv til Gud som hans slave og begynne å gjøre Guds vilje. Det er nettopp dette Jesus gjorde helt til det siste, som han sa om og om igjen på Oljeberget den siste aftenen: «Ikke som jeg vil, men som du vil!» «Ikke hva jeg vil, men hva du vil!» «Skje ikke min vilje, men din!» (Matt. 26: 39, 42; Mark. 14: 36; Luk. 22: 42) I Jesu tilfelle symboliserte ikke dåpen hans anger over synder mot lovpakten, og det gjør den heller ikke for vårt vedkommende. Jesu dåp hadde ikke noe med tilgivelse for adamittiske synder å gjøre, og det har heller ikke vår dåp. Både for Jesus og hans etterfølgere etter pinsedagen er dåpen i vann et symbol på innvielse, et bekreftende tegn, synlig for andre, som viser dem at den som er blitt døpt, har gitt seg selv til Jehova for å gjøre hans vilje, koste hva det koste vil.

11. Hva betyr det å bli døpt ’i Faderens navn’?

¹¹ Men hva mente Kristus da han sa at man skal bli døpt «i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn»? For det første: Faderens «navn» innbefatter mer enn bare det navn han har gitt seg selv, det hebraiske tetragrammet som blir gjengitt med «Jehova». ’Faderens navn’ refererer seg til den faderverdighet, den rettmessige overhøyhet og uforlignelige myndighet som Jehova er i besittelse av. Han er universets Overherre, himmelens og jordens Skaper, den allmektige, suveréne livets kilde. Det store stridsspørsmål som hele universet er stilt overfor og som skal bli avgjort i Harmageddon, dreier seg om stillingen og myndigheten til denne evige lysets og sannhetens Far. Ved å bli døpt ’i Faderens navn’, viser man at man forstår og anerkjenner den store Teokrat Jehovas enestående stilling, makt og myndighet.

12. Hva betyr det å bli døpt ’i Sønnens navn’?

¹² For det annet: Ved å bli døpt i Sønnens navn viser man likeledes at man anerkjenner den stilling og den store myndighet Jehovas elskede Sønn Kristus Jesus nå har etterat Jehova oppreiste ham fra de døde. Vi leser om denne trofaste Sønn: «Han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.» (Es. 9: 6) For dere som tror på Jehova, er derfor denne hellige Sønn ikke bare deres Frelser og Gjenløser, men han er også Guds salvede Konge over den nye verden, Yppersteprest etter Melkisedeks vis, den verdige forsvarer av Jehovas navn og universelle overhøyhet.

13. Hvilken funksjon har Guds hellige ånd? Hva betyr det derfor å bli døpt i dens navn?

¹³ For det tredje: Man må også på rette måte anerkjenne den funksjon som Guds hellige ånd har. Den hellige ånd er ikke den tredje person i en hedensk treenig gud, men den er Jehova Guds virksomme kraft som han gir villige mennesker forat de i forening kan utføre hans vilje og hensikt. Den hellige ånd var den kraft som inspirerte fortidens profeter til å skrive Guds hellige Ord. Den var den kraft som ledet de første kristne etterat deres oppstandne, åndsledede Hode og Herre hadde fart opp til himmelen. (Luk. 4: 18—21; Ap. gj. 2: 16—18; 2 Pet. 1: 21) Den hellige ånd er den samme guddommelige virksomme kraft som leder Guds teokratiske organisasjon på jorden i dag, og som oppholder og driver alle Guds innvigde tjenere. Det å bli døpt i den hellige ånds navn viser eller bevitner derfor at den døpte anerkjenner denne Guds usynlige virksomme kraft, villig lar den drive seg og ønsker å bli ledet og styrt av den til enhver tid i samsvar med den levende Guds vilje.

Døpt for annen gang

14. Bør man, selv om man er blitt døpt tidligere, bli døpt om igjen etterat man har innvigd seg til Jehova?

¹⁴ Det kan ofte bli spørsmål om hvorvidt en som er blitt døpt tidligere ved en seremoni som ble utført av en annen religiøs gruppe, bør bli døpt om igjen når han kommer til nøyaktig kunnskap om sannheten og innvier seg til Jehova. På grunn av det som allerede er sagt, er det nå tvingende grunner for å svare: Ja, man må bli døpt om igjen. Det er innlysende at man ikke i noen av disse religiøse systemene virkelig ble døpt «i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn», for hvis man var blitt døpt på den måten, ville man ha anerkjent de sanne foresatte øvrigheters myndighet og stilling. Og hvis man tidligere hadde vært innvigd til Jehova, ville man ha skilt seg fra slike babyloniske systemer, som vanærer Gud, allerede før man lot dem døpe seg. Det er altså ikke det å bli døpt som er det betydningsfulle, men det som handlingen symboliserer.

15. Hvorfor var det nødvendig at de intresserte i Efesus ble døpt om igjen?

¹⁵ Det er berettet i Bibelen om et tilfelle da nettopp denne situasjonen oppsto. I Efesus var det en jøde som hadde fått omkring tolv menn interessert i sitt budskap, og de ønsket å bli døpt, men han visste ikke om annet enn Johannes’ dåp, og den forkynte han for dem. En tid senere besøkte apostelen Paulus denne byen og fant dem, og da han spurte dem om de hadde fått den hellige ånd, innrømmet de at de ikke visste hva han snakket om. Paulus spurte dem: «Hva dåp ble I da døpt med?» De sa: «Med Johannes’ dåp.» Paulus korrigerte dem så på dette punkt og forklarte dem at Johannes’ dåp var for jøder som hadde syndet mot lovpakten, og etter som denne pakten nå var blitt oppfylt og naglet til Kristi torturpel av Jehova, var den ikke lenger gyldig. «Da de hørte dette,» sier beretningen videre, «lot de seg døpe [om igjen, men denne gang] til den Herre Jesu navn.» Da var det de fikk et godt mål av Guds hellige virksomme ånd. — Ap. gj. 18: 24, 25; 19: 1—7; Matt. 5: 17; Rom. 10: 4; Kol. 2: 13, 14.

16. Hvorfor er dåpen så alvorlig for de sanne kristne?

¹⁶ Det framgår klart av alt det vi her har drøftet, at de sanne kristnes dåp ikke rett og slett er en alminnelig opptagelsesseremoni som blir utført ved innmeldelsen i en menneskelig organisasjon. Nei, dåpen er en meget alvorlig handling som har med livet å gjøre, for den innebærer at man avlegger et løfte overfor den allmektige Gud. Predikeren 5: 4—6 sier: «Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! . . . si ikke . . . Det var av vanvare jeg gjorde det!» Paulus sier at mennesker som ikke holder sitt ord og sin avtale, «fortjener døden». (Rom. 1: 31, 32; 4 Mos. 30: 2—4) Det er derfor på sin plass at den som taler til dåpskandidatene, ber dem som ønsker å bli døpt, å reise seg og svare på noen spørsmål. Før taleren går videre, må han la dåpskandidatene få tid til å reise seg, og så kan han si noe slikt som dette:

Til dåpskandidatene

17. Hvilken bemyndigelse har Jehovas vitner til å gjøre disipler av og døpe mennesker av alle folkeslag?

¹⁷ Da den oppstandne Jesus Kristus enda var på jorden, sa han: «All myndighet i himmel og på jord er gitt meg. Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt. 28: 18—20, NW) I samsvar med denne befalingen går Jehovas vitner omkring i verden for å gjøre disipler av alle slags mennesker.

18. Hvorfor ønsker dåpskandidatene å bli döpt «i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn»?

¹⁸ Dere dåpskandidater er blitt Kristi lærlinger eller disipler, og dere har derfor fått lære Faderen å kjenne. Dere har antatt Faderens navn ved at hver enkelt av dere kaller seg et av Jehovas vitner. Dere ønsker derfor å bli døpt i Faderens navn. Jesus sa at hans disipler også skulle bli døpt i Sønnens navn, og dere har også antatt hans navn, for dere er kristne. Dere må også følge de høye prinsipper som han gikk inn for, og være ivrige etter å vandre i hans fotspor, for han gjorde alltid sin Faders vilje og vitnet om ham. For å kunne bli døpt i den hellige ånds navn må dere anerkjenne at den er Jehovas virksomme kraft, og at den virker på dem som elsker Jehova og er villig til å holde hans bud. I Johannes 14: 15—17 sa Jesus til sine apostler: «Dersom I elsker meg, da holder I mine bud, og jeg vil be Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig, sannhetens ånd.» Jesus har også lært oss at Jehovas Ord er sannhet, og når dere stadig studerer hans sannhetsord, vil dere forstå Jehovas vilje. (Joh. 17: 17) Dere vil få forståelse av det vidunderlige arbeid som Kristus gjorde og gjør, og dere vil anerkjenne Jehovas ånds kraft.

19—22. a) Hvilke to spørsmål bør bli stilt til dem som ønsker å bli døpt? b) Hvis man kan svare ja på disse spørsmålene, bør man da nøle med eller utsette å la seg døpe?

¹⁹ Gi derfor nå med deres munn en offentlig tilkjennegivelse av deres tro ved å svare på de to spørsmålene som jeg vil stille dere, og la deres svar være hørlige, slik at alle som er omkring dere, kan være vitne til den høytidelige erklæring dere vil komme med:

²⁰ 1) Har du framfor Jehova Gud erkjent at du er en synder som trenger frelse, og har du overfor ham erkjent at denne frelse kommer fra ham, Faderen, ved hans Sønn Kristus Jesus?

²¹ 2) Har du på grunnlag av denne tro på Gud og på hans foranstaltning for frelse innvigd deg uforbeholdent til Gud for heretter å gjøre hans vilje slik han åpenbarer den for deg gjennom Kristus Jesus og gjennom Bibelen ved den hellige ånds opplysning?

²² Alle dere som svarte «Ja» på disse spørsmålene, bør bli døpt uten nøling eller utsettelse. Dere har tilstrekkelig kunnskap og har forståelse av hva dere gjør, og Gud holder dere ansvarlig for å gjøre hans vilje ved at dere lar dere døpe i vann.

23. Hva bør man alltid ha i tankene når man er blitt døpt?

²³ Ha alltid i tankene Jehovas triumferende rike og dets herlige Konge, Kristus Jesus, som avmerket veien som vår leder og anfører. Ha den samme innstilling overfor Jehova som han hadde, og som er beskrevet i Salme 40: 9: «Å gjøre din vilje, min Gud er min lyst, og din lover i mitt hjerte.» Ja, husk Jehovas lov, hans ufeilbare skrevne Ord Bibelen! Studer den omhyggelig og lev i samsvar med dens rettledning, for den er et lys for deres sti. Husk Jehovas ånd! La den få lede alle deres handlinger, for den er meget sterkere enn Djevelens ånd. Husk Jehovas organisasjon! Hold dere alltid nær til den, for den er som en mor for dere og vil nære, undervise og beskytte dere.

24, 25. Hvilken handlemåte vil gi innvigde og døpte kristne den største lykke fred i sinnet og tilfredshet?

²⁴ Dere vil ønske å huske den dagen dere ble døpt i vann, og dere bør derfor notere ned datoen så dere kan henvise til den i framtiden. Denne dagen, som har forbindelse med deres ordinasjon og bemyndigelse av Gud, er virkelig en stor dag og en lykkelig begivenhet i deres liv, for i dag har dere gitt til kjenne overfor mange vitner at dere har forlatt deres tidligere levemåte i den falske religion og har valgt å tilbe Jehova for evig sammen med hans sanne vitner. Da dere vendte dere til den rene tilbedelse av deres Skaper og begynte å tjene ham, fikk dere mange vidunderlige gaver fra hans gavmilde hånd. Alt dette har gjort dere meget lykkelige, men etter som det er enda mer lykke ved å gi enn ved å ta imot, vil dere ikke være tilfreds med bare å glede dere over disse gode tingene og beholde dem for dere selv. Dere vil derfor med iver oppfordre andre i denne verden med dens mange falske religioner, til å ta standpunkt for Jehova og sammen med dere lovsynge ham. Når dere følger en slik gudfryktig handlemåte, vil dere komme til å ha stor glede i hjertet og fred i sinnet og tilfredshet selv nå før krigen på Guds, den allmektiges, store dag i Harmageddon, og dere vil i de kommende tidsaldre få oppleve overstrømmende og ubegrenset glede og lykke, alt til ære, pris og opphøyelse for den levende Guds, Jehovas, Ord og navn! Den som holder dåpstalen, sier så: «La oss alle bøye vårt hode i bønn til Jehova.»

²⁵ Med disse tankene i sitt sinn og med sitt hjerte vendt mot Jehova vil så dåpskandidatene gå til dåpsstedet og bli døpt i vann. Hver enkelt som således har innvigd seg og er blitt døpt, bør for alltid deretter forkynne Jehovas rike og leve i samsvar med Guds skrevne Ord, for han må fortsette å bevise at han er et av Jehovas vitner.