Vinn livet ved å øve aktivt nå
1. Hvordan stiller Jehova og Jesus Kristus seg til de lunkne, og hvorfor?
JEHOVA og Kristus Jesus hater de lunkne. (Sl. 119: 113, AS; Hos. 7: 8) De lunkne ønsker nok å bli belønnet med liv. De liker å være sammen med Jehovas vitner, men de forholder seg lunkne. De liker oppmuntringer. De liker feststemning. Men de gjør ikke noe som kan bidra til å skape feststemning. Etter som de hverken er kalde eller varme, skal Kristus Jesus utspy dem av sin munn. (Åpb. 3: 14—16) De kommer til å tape løpet.
2—4. Hva må vi gjøre og ha, og hva må til hvis vi skal vinne?
2 Deltagerne i de gamle kamplekene i Korint visste at de måtte legge all sin styrke i konkurransene. En gresk løper som var med i det løpet som gikk stadion rundt 24 ganger, holdt ut helt til slutten og kom først i mål. I det samme kransen ble plasert på hodet hans, falt han død om. Han hadde nådd sitt mål. Han hadde seiret! Men hvordan er det med oss? Lar vi vårt løp komme i første rekke slik at vi kan holde ut til enden? Jesus rådet oss til først og fremst å søke Riket og Jehovas rettferdighet. (Matt. 6: 33) Bare hvis vi gjør dette, kan vi vinne. La ikke noe — hverken familie, forretninger, fornøyelser, ønsker eller noe annet — forstyrre deg i striden. Hvis du lar noe forstyrre deg, er det straks fare for at du går glipp av seieren.
3 Fatt en urokkelig beslutning om å holde ut i striden til den endelige seier er vunnet. Hvilken rolle spiller det om en løper har en sterk kropp, hvis han har en svak vilje? Han vil da løpe i uforstand eller ligne en bokser som under treningen slår ut i løse luften i stedet for å treffe punching-ballen. (1 Kor. 9: 26) En slik mann kan ikke annet enn tape, for han mangler utholdenhet. Han må ha besluttsomhet for å kunne være utholdende. Du må ha ditt hjerte i løpet, og ditt hjerte må være sterkt og fast og stole på Jehova. (Sl. 112: 7) Du må være helhjertet for å kunne fullføre kampen. Ja, bestem deg for å overvinne alle hindringer! Hvis du gjør det, er løpet mer enn halvt fullendt. I egenskap av løper må du vite hvilken fart du bør holde under løpet. Er løpet kort eller langt? Skal man holde et avmålt tempo, eller sette alle krefter inn på å løpe så hurtig man kan helt fra begynnelsen av? En mester i bokse- eller brytesporten må bruke hjernen godt. Han kan ikke bare gyve brutalt løs på motstanderen uten å bruke sin forstand. Slik er det også med oss. Vi kan ikke nøye oss med sterke ben og et svakt sinn. Vi kan ikke bare traske fra dør til dør, men vi må også ha et sterkt sinn og legge våre prekener an slik at vi treffer vårt mål med Bibelen. Løp i forstand! Bruk kunnskapen om Bibelen, og bruk din fornuft slik at du kan vinne løpet eller sikre deg seier. Sørg for at du blir oppbygget og utstyrt med kunnskap om Guds Ord. «I har hørt om Jobs tålmod og sett den utgang som Herren gjorde.» — Jak. 5: 11.
4 Jesus sa at «den som holder ut til enden, han skal bli frelst». (Matt. 10: 22) Vil du holde ut? Hvis du ikke holder ut, kommer du til å tape. Ta Paulus’ ord til deg: «For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» — Rom. 8: 38, 39.
5. a) Hvorfor kan vi ikke vinne hvis vi bare trener ved tilfeldige og spredte anledninger? b) Hva kom det av at Esekias vant?
5 Resultatet av en tilfeldig trening blir tapte løp. Forkynn ikke bare en gang iblant. Hvis du gjør det, kommer du til å løpe som på det uvisse. Det gjorde ikke Paulus. Vær regelmessig opptatt med å øve deg, slik at du får gode kvalifikasjoner. Du kan ikke løpe rykkevis. Du kan ikke vinne hvis du nøyer deg med å ta et skippertak en gang iblant. Tror du at du kan unngå å bli liggende etter ved at du utfolder en voldsom virksomhet en stund, og så tar det med ro igjen og uteblir i ukevis? Du kan ikke det. Det er ikke «visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene [de sterke, KJ] seirer i krigen». (Pred. 9: 11) Assyrerkongen Sankerib hadde den største og sterkeste hæren, men det var den omringede kong Esekias, som trodde på Jehova, som vant. Husker du den gamle fabelen om haren og skilpadden? Haren satte av gårde i lange byks, men det var likevel skilpadden som vant kappløpet mellom dem. Nå er selvfølgelig Jehovas sikre Ord bedre enn noen menneskelagd fabel. Hvorfor var det Esekias vant? Var han rask på foten? Var han sterk? Han vant fordi han hengir seg til Jehova i bønn. Esekias aksepterte også Jehovas svar. Gjennom sin profet Esaias sa Jehova følgende til Esekias: «Jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.» (Es. 37: 35) Samme natt slo Jehovas engel fienden ned — den drepte 185 000 assyrere. (2 Kongebok 19) Vi kan ikke bekjempe vår fiende med et eneste velrettet slag. Vi må fortsette vår kamp og slå mange slag. Vi kan derfor ikke bare ha et fast sett skriftsteder eller en enkelt preken til bruk i vitnearbeidet. For å kunne variere våre prekener må vi ha mange og forskjellige av dem, og dessuten må vi til stadighet benytte dem på rette måte i våre angrep og i forbindelse med vårt forsvar av det gode budskap.
6. Hvem bør vi ikke frykte? Hvorfor? Hvem må vi frykte?
6 Regelen er at en som deltar i nevekamp eller konkurranse, må være fryktløs. Vi må også være fryktløse når vi er opptatt med vårt vitnearbeid. Vi må stole på vår åndelige styrke og på at vi kan behandle sannhetens ord på rette måte. I tillegg til at Paulus flere ganger benytter bildet med et kappløp, knytter han også ved flere anledninger vår virksomhet sammen med andre konkurranser eller former for strid. (1 Kor. 9: 26; 1 Tim. 6: 12; 2 Tim. 4: 7) Husk: Når du forkynner, blir du motarbeidet! Hva vil du gjøre når du blir motarbeidet? Vil du bli redd og gi opp? I så fall blir du diskvalifisert og satt utenfor kampen. Jehova sier: «De feige og de som er uten tro, og . . . alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel . . . den annen død.» (Åpb. 21: 8, NW) Menneskefrykt fører i snare og bevirker at man taper seierskransen, livet. (Ordspr. 29: 25) «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom.» — Sl. 111: 10.
7. Hva kan vi lære av det at kampene ble vunnet eller tapt av et helt lag?
7 Konkurransene i fortiden ble vunnet eller tapt av et lag, ikke av en enkelt deltager. Et lag besto av spydkastere, diskoskastere, brytere, hoppere, nevekjempere og løpere. Den teokratiske organisasjon er et stort lag. Hver enkelt av oss er en liten del av det. Ett medlem kan ikke klare seg uten de andre. «For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.» (1 Kor. 12: 14—26) La oss nå tenke på lagets bedrifter. Når løpet er vunnet eller seieren er sikret, da er det laget, og ikke den enkelte, som har oppnådd det. La Kristus Jesus, lagets leder, få æren for det. Det er påkrevet at alle tar hensyn til de enkelte, og at hver enkelt tar hensyn til alle som en helhet betraktet. På den måten oppnår vi et godt samarbeid i laget. I en stor maskin er det mange deler. Den må smøres forat den ikke skal bli ødelagt av friksjon. Jehovas ånd og den enhet hans ånd skaper, har samme virkning på vår organisasjon som olje på en slik maskin.
8. Hvorfor er det så farlig å ha dårlig omgang?
8 En annen regel som gjelder for kampdeltagere, går ut på at de må sky dårlig omgang. Noen har vanskelig for å rive seg løs fra sine venner i den gamle verden. Paulus ga denne formaning: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Det er til og med enkene innen organisasjonen som følger den gamle verdens seder eller skikker. De virker som surdeig. Surdeigen gjennomsyrer hele ditt liv. Hvis du ikke avholder deg fra å ha dårlig omgang, kommer du til å tape løpet. (1 Kor. 5: 9, 10; 6: 9, 10) Dette er hard trening, og tjener til å myke opp våre åndelige muskler. Det kommer ikke an på om de vi omgås, er ’hyggelige mennesker’. ’Hyggelige mennesker’ kan nok være underholdende, men er de teokratiske? Hvis de ikke er det, bør vi holde oss vekk fra dem. Løp bare sammen med dem som deltar i løpet. Husk det gamle ordtaket: «Krake søker make.» Du har kanskje også hørt den gamle historien om en bonde som hadde en svane som alltid svømte blant tranene. Tranene ødela avlingen for bonden, og han bestemte seg derfor til å skyte dem. Han drepte tranene, og sammen med dem også sin vakre svane, sin dyrebareste fugl. Sørg for at du ikke befinner deg i en lignende situasjon som denne vakre, men uheldige svanen når Harmageddon kommer.
9. Hva må vi utvise for å unngå å bli kjent uverdig?
9 Paulus skrev at «hver mann som deltar i en dyst, utviser selvkontroll i alle ting. . . . jeg undertvinger mitt legeme og leder det som en slave, forat jeg etter å ha prekt for andre, ikke selv på noen måte skal bli kjent uverdig». (1 Kor. 9: 24—27, NW) De gamle atleter øvde kontroll over sin oppførsel, sitt liv, sine spisevaner, sin omgang, sine drikkevaner og sine fornøyelser. De unngikk alt og alle som hindret dem i å trene eller opphevet virkningen av deres øvelser. Vi som deltar i den teokratiske strid, må også hver for oss øve kontroll over oss selv for å kunne seire.
10, 11. Hvilken regel er den største? den siste som er omtalt? Hvilken forbindelse er det mellom dem?
10 La oss avslutte vår gjennomgåelse av reglene og virkningen av dem med å drøfte det største av alle krav, kravet om kjærlighet. Paulus sa at den som ikke har kjærlighet, er 1) som «en lydende malm eller en klingende bjelle», 2) som intet, og 3) at han ikke har noe gagn av sitt strev. (1 Kor. 13: 1—3) Jesus fastslo regelen da han sa: «’Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’ . . . ’Du skal elske din neste som deg selv.’ Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse.» — Mark. 12: 30, 31, NW.
11 Husk: Det er ingen tid å miste. (Ef. 5: 16; Åpb. 10: 6) Sett deg godt inn i reglene og hvordan du skal anvende dem i praksis. Følg dem også. Hvis du holder deg etter reglene, vil du vinne seieren og unngå ulykke. Den siste regel går da ut på at vi må følge alle de regler som gjelder for løpet eller dysten, og den kan uttrykkes med Jesu ord: «Dersom I elsker meg, da holder I mine bud.» (Joh. 14: 15) Vi må føye oss etter alle reglene. Man kan ikke ustraffet bryte en eneste én av dem.
Fremtredende deltagere som har seiret
12—14. Hvordan la Jesus for dagen at han var en overordentlig seierrik kampdeltager, og hvilken belønning fikk han?
12 Vi kan ikke slutte vår drøftelse av deltagerne i den teokratiske kamp før vi har omtalt noen av Jehovas mest fremtredende tjenere som har kjempet for troen, gått inn for striden uten frykt og løpt løpet til ende.
13 Den største av alle deltagerne på Jehovas lag er vår Leder, Jesus Kristus. Etter som han er vårt forbilde, vil vi først betrakte ham. (1 Pet. 2: 21) Den første virkelig store hindringen, som ble stilt i veien for ham i hans løp, var anledningen til å få alle denne verdens riker. Jesus fortsatte standhaftig sitt løp ved å gi Djevelen dette svar: «Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Matt. 4: 10) Et annet hinder Satan stilte opp for å stanse Jesus i hans løp, var Peter og hans menneskelige, gudløse tenkemåte. Peter tok Jesus til side og reiste sterke innvendinger mot den skade som skulle påføres Jesus. Peter sa: «Vær god mot deg selv, Mester.» Lot Jesus seg hemme av dette? Han svarte: «Vik bak meg, Satan! Du er en snublesten for meg.» (Matt. 16: 22, 23, NW) Da Jesus sto for Pilatus, kjempet han også for troen. Han sa til Pilatus: «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» — Joh. 18: 37.
14 Like etterpå var Jesus fullstendig overlatt til seg selv — han hadde ingen venner hos seg. Han var alene i løpet til det siste, og var forlatt av sine medarbeidere, men han var likevel trofast helt til det siste. Han henga seg til løpet med alt han hadde, også selve livet. Han ble avkledd og naglet til pelen med en tornekrone på sitt hode. For alle fortonet det seg som om Jehova hadde forlatt ham fullstendig. I Satans og hans jordiske redskapers øyne døde Jesus som en forbryter. Men Jehova omskiftet hastig bildet like for øynene på Satan. Før tre dager var omme, belønnet Jehova Jesus med en oppstandelse til evig liv, og noen få uker senere steg Jesus opp for å ta plass ved sin Gud og Fars høyre hånd. — Sl. 110: 1; Joh. 20: 17.
15. Hvordan viste Stefanus seg som en seierrik kampdeltager? Hvordan gjorde Paulus det?
15 Den første av Jesu Kristi etterfølgere vi kjenner til som fullførte sitt løp i trofasthet etterat Jesus fullførte sitt løp, var Stefanus. Han befant seg i sine fienders klør under siste fase av sin strid. Han forkynte endog mens de holdt på med å stene ham til døde. Han løp og vant seierskransen. Døden kunne ikke ta belønningen fra ham. En annen seiervinner var Paulus. Han overvant mange hindringer som ble lagt i hans vei for å stanse ham i løpet. Legg merke til hans beretning i 2 Korintierne 11: 23—27. Han sa at han hadde «vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær; tre ganger ble jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blant røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blant falske brødre, i strev og møye, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet». Senere tilføyde Paulus: «Jeg har . . . fullendt løpet, bevart troen.» — 2 Tim. 4: 7.
16, 17. Hvordan godtgjorde de tre hebreere og Samson at de var på det seirende «lag»? Hva resulterte dette i for hver enkelt av dem?
16 Noen som i tidligere tider la en bemerkelsesverdig tro for dagen, var Sadrak, Mesak og Abed-Nego. Disse tre trofaste hebreerne fikk befaling om å bøye seg ned og tilbe det bilde av gull som var stilt opp i Duradalen. Ville de nekte å gjøre dette selv om de da ville bli kastet i den brennende ildovn? Etter som de alt hadde gått inn for sitt løp, besluttet de seg for å holde stand og fortsette løpet. De sa ganske rolig til kongen: «Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare deg et ord på dette. Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbilde du har stilt opp.» Deres fryktløse og steile opptreden gjorde kongen harm. Han befalte at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig, og at de tre mennene skulle kastes inn i den. De ga ikke etter, men nektet å bøye seg ned, og fortsatte striden. Det endte med at de ble kastet inn i den brakende ilden. Jehova belønnet dem ved å la dem komme uskadd ut av ilden igjen, og slik vant de seier på grunn av sin tro og sin utholdenhet. — Dan. 3: 1—27.
17 La oss ikke glemme Samson. Mens han var i sine fienders varetekt før håret hans vokste ut igjen, malte han korn i fangehuset. Han tenkte på de krenkelser som ble forøvet mot hans Gud Jehova og mot ham selv der han ble hånt og spottet og slått av sine fiender, filistrene, som hadde stukket øynene ut på ham. Hans følelser kom i kok, og han holdt nesten på å sprenges av besluttsomhet om å hevde Jehovas navn. Han visste at livet hans sto på spill i den sluttkampen han utkjempet. For å opphøye Jehovas navn la Samson hele sitt hjerte og all sin styrke i sluttkampen i templet til de Dagon-dyrkende filistrene. Han visste at det ville koste ham livet. Likevel uttalte han: «Herre, [Jehova]! Kom meg i hu og styrk meg bare denne ene gang, min Gud, så jeg kan få hevne meg på filistrene for ett av mine to øyne! Så grep Samson om de to mellomste stolper, som huset hvilte på, og trykte seg inn til dem; den ene grep han om med sin høyre, og den andre med sin venstre hånd. Og Samson sa: La meg dø sammen med filistrene! Så bøyde han seg framover av all sin makt; da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne, og de som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.» — Dom. 16: 28—30.
18. I hvilken spesiell dyst viste David seg som en mektig stridsmann?
18 En annen mektig stridsmann var David. Selv i sin ungdom var han fryktløsheten selv. Han lot seg ikke skremme ut av striden. Han var modig i sin tillit til Jehova. Goliat hadde hånt den allmektige Gud og hans folk. Den unge David brente av rettferdig harme på grunn av denne tross mot hans Gud, Jehova. I sin indignasjon sa han: «Hvem er denne uomskårne filister, at han har hånt den levende Guds hær? . . . Men David svarte Saul: Din tjener voktet småfeet for sin far; kom det da en løve eller en bjørn og tok et får av hjorden, sprang jeg etter den og slo den og rev fåret ut av gapet på den; og reiste den seg så imot meg, tok jeg fatt i dens skjegg og slo den og drepte den. Både løve og bjørn har din tjener slått i hjel, og det skal gå denne uomskårne filister som dem, fordi han har hånt den levende Guds hær.» Fryktløst trådte David fram for å utkjempe dysten. Til tross for at han bare var en ungdom, gikk han modig i møte med den brutale kjempen Goliat. David henvendte seg til denne filisteren og sa:· «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i [Jehovas], hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger — han som du har hånt.» Legg merke til forskjellen: På den ene siden sto en kjempe i fullt krigsutstyr, en dyktig kriger, og på den andre siden sto en unggutt i sine gjeterklær, og han hadde ikke annet utstyr enn sin slynge og noen stener! Men forlot David kampplassen? Var han redd for å miste livet? Uten å skjelve ropte han: «På denne dag skal [Jehova] gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille ditt hode fra din kropp, . . . og all jorden skal få se at Israel har en Gud.» (1 Sam. 17: 26, 34—36, 45, 46) Dermed slynget David en sten rett i kjempens panne! Den traff målet! Jehova ga David seier. Kjempen falt død om. På grunn av sin fryktløshet og sin kjærlighet til Jehova blir David regnet opp blant dem som har fått Jehovas godkjennelse. (Heb. 11: 32—34) Han er sikret sin seierspris.
19. Hvorfor regnet Paulus opp noen av disse seierrike stridsmenn i Hebreerne kapitel 11?
19 Paulus regnet opp noen av troens seierrike forkjempere blant fortidens Jehovas vitner for å oppmuntre oss i vår tid til stadig å løpe på samme triumferende måte som dem. Han skrev følgende til beste for oss: «Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus.» — Heb. 12: 1, 2.
20—22. Hvilken handlemåte får døden til følge og hvilken handlemåte fører til at man vinner livets seierspris i Guds nye verden?
20 Spørsmålet er nå: Vil du være en av de aktive kristne som løper seierrikt framover mot seiersprisen, mot livet? Eller vil du være blant de uvirksomme paktsbrytere eller de late og bare drive av sted, slik at du blir dømt til evig død? (Rom. 1: 28—32) Vær ikke blant de uvirksomme dovenkropper som ikke engang gider å ta næring til seg, slik at du må dø. (Ordspr. 19: 24; 14: 14), Husk: Hvis du ikke virker aktivt for Jesus, da er du imot ham, og da må du også dele skjebne med hans fiender. (Matt. 12: 30) Har du trukket deg fra løpet og hengitt deg til en fordervelig uvirksomhet? I så fall bør du øyeblikkelig ta deg sammen og gjenoppta løpet! Den siste og mest spennende av alle kamper, Harmageddon, er like foran oss. La oss alle ved vår virksomhet ’kjempe en hard kamp for troen’ og seire! — Jud. 3, NW.
21 Ingen unngår Jehovas granskende blikk. Måtte vi alle, når vi ser det triumferende rike som er opprettet i himmelen, fatte en beslutning om å unngå uvirksomhet og død. La oss i stedet ved å være virksomme vinne seiersprisen, nemlig LIV i den nye verden under Jehovas rike.
22 Måtte Jehova vår Gud velsigne deg i din kamp «for seier i troens rette strid». — 1 Tim. 6: 12, NW.