Spørsmål fra leserne
• Jehova befalte Bileam å gå til Balak, men da han dro av sted, ble Jehova vred på ham fordi han gikk. Hva er grunnen til det? — G. S., England.
Balak, kongen i Moab, sendte bud til profeten Bileam som bodde i det landet som nå heter Irak. Budbærerne hadde lønn med seg til profeten for å leie ham til å forbanne Israel. Bileam ville ha lønnen, men han hadde en viss forbindelse med Jehova, Israels Gud, og derfor ville han ha Jehovas tillatelse til å gå og forbanne Israel. Imidlertid sa Jehova til profeten: «Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.» Derfor nektet Bileam å dra tilbake med de eldste fra Moab og Midian. Balak sendte flere menn til Bileam for å bønnfalle profeten om å komme og forbanne Israel og vinne stor ære og rikdom. Denne gang sa Jehova til Bileam: «Gjør deg ferdig og dra med dem! Men gjør ikke annet enn hva jeg sier til deg!» Men umiddelbart etter dette forteller beretningen: «Men Guds vrede opptentes fordi han reiste.» Jehovas engel sperret veien, og det eslet som Bileam red på, stanset, og snakket til slutt på en mirakuløs måte og da så også Bileam engelen. Bileam, som ble redd og ville dra tilbake, sa: «[Jeg vil] vende tilbake.» Men Jehovas engel sa: «Følg med mennene! Men tal ikke annet enn hva jeg sier til deg.» Derfor fortsatte Bileam, og da han kom til Balak, velsignet han Israel i stedet for å forbanne det. — 4 Mos. 22: 12, 20, 22, 34, 35.
Bileam ble bedt om å komme og forbanne Israel, derfor sa Jehova først at han ikke skulle dra fordi Israel var velsignet. Men Bileam ønsket å dra og forbanne folket for å få lønnen for det, og han stilte spørsmålet på ny. Denne gang sa Jehova at han kunne dra av sted, men på den betingelse at han bare skulle tale det Jehova sa til ham. Men hvis Bileam ikke forbannet folket, ville han ikke få noen lønn, og da han dro ut på reisen, var det med tanke på lønnen, og han tenkte at han kanskje kunne gå utenom den guddommelige restriksjon på en eller annen måte og forbanne Israel og vinne ære og rikdom. Dette kunne Jehova se, og hans vrede opptentes da Bileam dro av sted med en slik grådig og uærlig innstilling. Jehova skremte Bileam til fornuft ved å la eslet tale og la sin engel vise seg for ham, en engel med draget sverd som var ferdig til å henrette profeten hvis han forfalsket budskapet, hvis han forsøkte å forandre det for å behage Balak og for å få lønnen. Dette synet fikk Bileam til å slå sine planer om å forbanne Israel ut av tankene, og frykten gjorde at han uttalte en velsignelse. Den forbannelsen han tenkte på, ble forandret til en velsignelse; således «[vendte Gud] forbannelsen til velsignelse». — 5 Mos. 23: 5.
Peters ord i forbindelse med begjærlige mennesker viser at Bileam dro av sted med lønnen i tankene, og derfor også med tanke på å uttale en forbannelse etter som det var den eneste måten han kunne få lønnen på: «De har fulgt Bileams, Bears sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn og ble refset for sin egen brøde: et umælende trelldyr talte med et menneskes mæle og hindret profetens dårskap.» Dette beviser at han hadde i sinne å få lønnen ved med urette å forbanne Israel, og at han oppga tanken på det bare av den grunn at eslet talte på en mirakuløs måte og engelen truet ham. Judas viste også at Bileam fremdeles tenkte på den lønnen han ville få for å forbanne Israel med urette, for han sa om lignende grådige mennesker at de hadde «for vinnings skyld kastet seg inn i Bileams forvillelse». — 2 Pet. 2: 15, 16; Judas 11.
Men selv etter all denne formaning og demonstrasjon av Jehovas makt var Bileam fortsatt like forherdet og bestemt på å skade Israel i overensstemmelse med Balaks ønske. Etterat den forbannelsen han tenkte på, ble forandret til en velsignelse, ga han Balak råd om hvordan han kunne få Israel til å snuble og falle og således føre Jehovas forbannelse over seg. Før han vendte tilbake, rådet han øyensynlig Balak til å benytte Moabs og Midians døtre til å forlede dem og til å få dem innblandet i Ba’al-dyrkelse. Etterat Bileam har vendt tilbake, forteller så beretningen om Israels umoralske handlinger med disse kvinnene og om deres utøvelse av Ba’al-tilbedelse, noe som førte Jehovas vrede over Israel og resulterte i at tusener av uskyldige døde. (4 Mos. 25: 1—9) Moses viste at Bileam sto bak det hele, for da noen midianittiske kvinner ble bevart i live, sa han: «Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot [Jehova] for Peors skyld, så sotten kom over [Jehovas] menighet.» Da israelittene tok disse kvinnene til fange, «[slo de] også Bileam, Beors sønn, . . . i hjel med sverdet». Følgende ord som er rettet «til engelen for menigheten i Pergamum», er ytterligere bevis for at Bileam drev Balak til å forårsake at Israel snublet: «Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn, å ete avguds-offer og drive hor.» — 4 Mos. 31: 16, 8; Åpb. 2: 12, 14.
Av det foregående er det tydelig at da Jehova sa til Bileam at han kunne gå for å velsigne Israel, dra profeten av sted i den hensikt å forbanne Israel, og av den grunn var det at Jehovas vrede opptentes mot ham.