BALAK

(Bạlak) [han har lagt øde].

Ba’al-dyrkende konge i Moab på 1400-tallet f.v.t.; Sippors sønn. Da Balaks folk så hva Israel hadde gjort med amorittene, ble de grepet av frykt og begynte å føle «en knugende redsel». Balak slo seg sammen med midjanittene og sendte bud etter Bileam i byen Petor ved elven Eufrat for at han skulle komme fra Mesopotamia og forbanne Israel med «mystisk kraft». De håpet på den måten å oppnå en militær fordel. (4Mo 23: 21) «Se,» sa Balak til Bileam, «[israelittene] har dekket jorden så langt en kan se, og de bor like foran meg.» Først ville Bileam ikke gå med dem, men etter at Balak hadde sendt en delegasjon med fyrster som nøt større ære, og hadde kommet med et bedre tilbud, gjorde den griske profeten med Jehovas tillatelse til slutt som de bad om. Da han kom til bredden av elven Arnon, begynte Balak å skjenne på ham og sa: «Hvorfor kom du ikke [straks] til meg? Skulle jeg virkelig ikke være i stand til å vise deg ære?» – 4Mo 22: 2–37.

Balak førte Bileam til tre utsiktspunkter hvorfra de kunne se Israels leir. På hvert sted ble den samme offerhandlingen utført: Balak fikk beskjed om å bygge sju altere som det så ble ofret sju okser og sju værer på. Men hver gang velsignet Bileam israelittene i stedet for å forbanne dem. – 4Mo 22: 41–24: 9; Mi 6: 5.

Nå «blusset Balaks vrede opp mot Bileam». Han slo hendene sammen i raseri og utbrøt: «Det var for å forbanne mine fiender jeg tilkalte deg, og se, du har velsignet dem over all måte disse tre gangene. Og nå, kom deg av gårde til ditt eget sted.» Før profeten drog av sted, forutsa han imidlertid at det ville tre fram en «stjerne», Messias, i Jakobs ætt. – 4Mo 24: 10–17; Jos 24: 9, 10; Dom 11: 25.

Av det som skjedde etterpå, framgår det at Bileam også «begynte å lære Balak å legge en snublestein for Israels sønner – å spise slikt som var ofret til avguder, og å drive utukt». – Åp 2: 14; 4Mo 25: 1–18.