Forkynnelse bak jernteppet
«SPLITTET — men likevel forent: Tyskland.» Slik var teksten på en av de nitti vakkert illustrerte plakater med hilsener fra like mange forskjellige land, som dekorerte Yankee stadion da Jehovas vitners sammenkomst «Den nye verdens samfunn» ble holdt der i juli 1953. Rapportene om Jehovas vitners virksomhet bak jernteppet bekreftet denne enheten, og vi skal her gjengi noen av dem.
For tiden er det over elleve hundre brødre som sitter fengslet i østsonen i Tyskland på grunn av at de har vitnet om sannheten. Men ikke engang i fengslene er Guds Ord bundet. Under en vanlig tollkontroll på jernbanen ble en dame som nylig var blitt interessert i Jehovas vitners arbeid, arrestert fordi hun hadde med seg boken Den nye verden [ikke utgitt på norsk], som er en av vitnenes hjelpebøker til bibelstudium. I retten ble hun spurt om hun ville fortsette å tro på Jehova. I samme stund innvigde hun seg til Jehova og svarte: «Ja»! Hun fikk en dom på to års fengsel, og mens hun satt inne, hadde hun anledning til å lære mer om sannheten. Hun ble også døpt i all hemmelighet. Etterat hun ble løslatt igjen, skrev hun til Selskapet Vakttårnet i Vest-Berlin: «Jeg er inderlig takknemlig for at jeg endog under motgang var i stand til å vitne om Jehovas navn. Jeg lærte meget av det.»
Et av Jehovas vitner som gikk til et hjem for å gi familien der ytterligere bibelsk undervisning, oppdaget at det var en politimann til stede. Han merket at stemningen var spent og at familien følte seg beklemt. Hvordan skulle han bære seg at, og hva ville resultatet bli? Etter en stille bønn avla vitnet fryktløst det vitnesbyrd han hadde forberedt. Hans modige handlemåte stimulerte familiens interesse i høy grad. Dens medlemmer forklarer nå: «Vi var så usikre med hensyn til vår tilværelse. Gjennom dette budskap er vårt liv blitt beriket. Du kan ikke forestille deg hvor lykkelige vi er over å ha funnet sannheten.»
Begravelser er blant de beste anledninger til å avlegge vitnesbyrdet i Øst-Tyskland. Det er ofte hundrevis av mennesker til stede på gravlunden. Egentlig er det strengt forbudt for Jehovas vitner å tale ved slike anledninger, men de gjør det likevel, og det skjer oftest så uventet at deres fiender ikke får gjort noe ved det.
En kommunistisk tjenestemann ble arrestert før han fikk anledning til å iverksette sine planer om å flykte til Vest-Tyskland. Mens han sett i fengsel, kom han i forbindelse med Jehovas vitner. Etter en tids forløp begynte han å vitne om Jehova, og som en følge av at han var blitt «fordervet av Jehovas vitner», ble han satt i enecelle. Han måtte lide meget, særlig fordi han nektet å spise blodpølse. En prest som helte til kommunismen, ble så plasert i samme celle som ham for å vinne ham vekk fra Jehova, men forgjeves. Like etterpå ble han døpt i fengselet. Da han ble løslatt, sa han til sine medvitner: «Dette har vært som skolegang og ikke som fengsel for meg.»
En ektemann som var meget imot at hans hustru var et av Jehovas vitner, skrevet brev til politiet der han oppga navn og adresse på de vitner som ledet arbeidet i byen hvor han bodde. Han oppga også navn og adresse på mennesker som var interessert i deres arbeid, og tid og sted for møtene deres. Da han gikk for å poste brevet, fikk han et hjerteanfall og falt død om. Hans hustru fant brevet i lommen hans, fullt frankert og adressert til politiet, og han hadde også på seg en personlig kopi av det.
Vitner som blir arrestert mens de er opptatt i forkynnelsesarbeidet, legger ofte for dagen en vidunderlig ånd overfor sine fiender. Til tross for at de blir slått på det grusomste, holder de tett, og røper ikke sine medtjeneres navn. I en rettssak spurte aktor et vitne om hvor mange eksemplarer av Vakttårnet han hadde brakt inn i en bestemt by. Han svarte: «Herr dommer, De vil umulig kunne tåle påkjenningen ved å høre antallet!»
Ved slutten av sitt forsvarsinnlegg sa et annet vitne: «Om jeg blir nødt til å sitte i fengsel i fem, ti, femten eller tjue år — ingen galge er for høy og ingen øks for skarp — så er og blir jeg et Jehovas vitne.» Jernteppet har avgjort ikke klart å splitte Jehovas vitner i Tyskland.