«Melkisedeks vis»
1. Hvem var Melkisedek, og hvem ble gjort lik ham?
MELKISEDEK var en kongelig prest, og det kongelige presteskap ble gjort lik ham. Apostelen Paulus lærer: «Således tiltok heller ikke Kristus seg selv den ære å bli yppersteprest, men han fikk den av ham som sa til ham: ’Du er min sønn! Jeg er i dag blitt din far!’ Liksom han også på et annet sted sier: ’Du er prest til evig tid på Melkisedeks vis.’ . . . hilst av Gud som yppersteprest ’på Melkisedeks vis’.» (Heb. 5: 5, 6, 10, LB) Hva er hans vis, og hva betyr dette?
2. Fortell kort hvilke omstendigheter som fører Melkisedek inn i bildet i 1 Mosebok 14, og hva har Paulus å si om denne kongeprest?
2 Den opprinnelige beretning om denne kongelige prest handler om hans fremtreden på skueplassen i forbindelse med den første krig det berettes om i Bibelen. Det ble gjort invasjon i Jordan-dalen. Dette førte til et stort slag mellom kongene på den tiden og dalboerne. Angriperne vant og tok bytte og fanger, og blant fangene var Lot og hans familie. Da Lots onkel, Abram, fikk nyss om bortførelsen, samlet han sammen sine våpenvante slaver og satte etter seierherrene, overvant dem, befridde fangene og leverte byttet tilbake. Det var da Abram var på hjemvei fra den seierrike krigen at Melkisedek trådte fram. (Se 1 Mosebok 14: 1—20.) Paulus forklarer på en høyst interessant måte i Hebreerne 7: 1—3: «For denne Melkisedek, konge i Salem, den høyeste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham, han som Abraham også ga tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernest også Salems konge, det er freds konge, som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn — han blir prest for alltid.»
3. Hva har Paulus å si i forbindelse med «Melkisedeks vis» i Hebreerne 7?
3 Etter disse begivenheter skjedde det at «Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høyeste Gud. Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høyeste Gud, som eier himmel og jord! Og lovet være den høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!» (1 Mos. 14: 18—20) Paulus sier: «Og se, hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, endog ga tiende av byttet! . . . og [Melkisedek] velsignet ham som hadde løftene. Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høyere. Var det da fullkommenhet å vinne ved det levittiske prestedømme . . . hva trang hadde det da vært til at en annen prest skulle oppstå etter Melkisedeks vis og ikke nevnes etter Arons vis? Og enn mer klart er det når det oppstår en annen prest etter Melkisedeks vis, . . . ifølge et uforgjengelig livs kraft; for han får det vitnesbyrd: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.» Paulus fortsetter utredningen, siterer igjen Salme 110: 4, og sier: «Herren [Jehova, NW] svor, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid.» Hvem sies dette om? Om Kristus Jesus. «Denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.» — Heb. 7: 4—7, 11, 15—17, 21—25.
4. Hvorfor ble Jesus gjort til en fullkommen prest i og med at Jehova erklærte at han var Hans sønn?
4 Jehova anerkjente Jesus ved hans dåp i Jordan. «Og se! det kom en røst fra himlene som sa: ’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.’» Det gjorde han også da Jesus ble forklaret: «Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!» Og angående hans annet nærvær som Konge, sier den profetiske salme: «[Jehova] sa til meg: Du er min sønn, jeg har født deg i dag.» (Matt. 3: 17, NW; Luk. 9: 35, Sl. 2: 7) Guds Sønn og hans andre salvede sønner er medlemmer av det kongelige hus og kommer til å leve bestandig, og derfor går det i denne forbindelsen ut på ett å tilhøre sønnene og presteskapet. Kristus Jesus ble utvalgt som prest fordi han var Guds Sønn. Han lever til evig tid.
5. I hvilke henseender var Melkisedek et forbilde på den store kongelige Prest?
5 Paulus forteller at det i forbindelse med Melkisedek ikke var nedtegnet noe om «dagers begynnelse eller livs ende», at denne presten kunne motta tiende og velsigne Abram, og at han var ’freds og rettferdighets konge’, og han viser at alt dette passer godt som beskrivelse av Jehovas evige Sønn. Han er guds kongelige Yppersteprest og hodet for Guds kongelige presteskap.
6. Hva viser salme 110 og Åpenbaringen 19 i forbindelse med det kongelige presteskap?
6 Salme 110 lærer profetisk om det store arbeid denne kongelige Yppersteprest skal utrette. «Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender! Herren ved din høyre hånd knuser konger på sin vredes dag. Han holder dom iblant hedningene.» (Sl. 110: 2, 5, 6) Denne Hersker er den samme som er omtalt i Åpenbaringen: «Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet. . . . og han treder vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin. Og [han har] et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.» (Åpb. 19: 11, 15, 16) Han som er større enn Melkisedek, er ikke bare en prest med offer til å frambære, mener også en konge som skal erobre og herske, og denne motbilledlige Rettferdighets Konge fører krig i rettferdighet. Vi kan derfor stole fullt og fast på at all ondskap og motstand mot Jehova Gud skal forsvinne, for Kristus hersker med rettferdighet, og etterpå skal alle få nyte fred til evig tid. Han kommer til å være Fredsfyrsten og den kongelige Yppersteprest i all evighet.
Den første oppstandelse
7. Hvordan oppnår man en fullstendig forvissning om en oppstandelse?
7 Johannes skrev følgende angående dette kongelige presteskap under Kristus: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt.» (Åpb. 20: 6) Hva betyr dette? Enhver skapning med frykt for Jehova ønsker å eie en fullstendig forvissning om en oppstandelse. Hvis man kunne være absolutt sikker på å få en oppstandelse, ville døden være bare som en søvn. Hvem har en slik overbevisning? Hvem er så fylt av tro på Skaperen at de ikke nærer den minste tvil om at de kommer til å bli gjenreist? Svaret er at de eneste som på noen måte kan ha en slik forvissning, er de som helt og fullt er innvigd til Jehova, og som i sannhet tjener Ham av hele sitt hjerte og sinn og av all sin sjel og styrke. Gud kjenner og velsigner slike trofaste mennesker og gir dem tro: Vi kan alle øke vår tro. — Se Lukas 17: 5, 6 og 1 Korintierne 12: 4, 9.
8. Er det noen mulighet for at noen av de oppreiste kan dø, og finnes det noen anledning nummer to?
8 Det sikre håp om en oppstandelse betyr en mektig styrke, i livet. Noen vil bli oppvekket fra dødens søvn under det tusenårige styre ved den større Melkisedeks kongelige presteskap. De vil bli opplært i Jehovas lov, og hvis de er lydige, får de fortsette å leve. Hvis de er ulydige, vil de bli ’avskåret’ fra livet. De vil i så tilfelle dø for annen gang, og fra den annen død kommer det ikke til å bli noen oppstandelse. Den første død kom som et resultat av den fordømmelse som hviler over menneskene på grunn av Adams første synd. Den annen død må de selv bære ansvaret for. Dette er ikke noen lære om en «anledning nummer to», men det viser at noen av dem som har dødd av jordens mangfoldige millioner mennesker, kommer til å bli oppreist.
9. Hvordan vil den nye jords innbyggere i den nye verden bli hjulpet slik at de kan få leve evig?
9 På oppstandelsens dag vil enhver selv være ansvarlig for den dom han får. Jehovas vilje blir iverksatt av den større Melkisedek. Den Høyestes hensikter vil fullt ut være kjent av det kongelige presteskap i himlene. Jordens mange millioner vil få alle mulige anledninger til å innrette sitt liv i overensstemmelse med Jehovas vilje, for de kommer til å ha et folk av prester til å herske over seg. Alle deres feilgrep og alle deres anstrengelser vil bli forstått og verdsatt etter fortjeneste. Barmhjertighet, medlidenhet og tilgivelse vil i rikt mål bli alle til del. Alle de onde, hyklerske og troløse skal det imidlertid bli gjort kort prosess med etterat de har fått full anledning til å søke og oppnå fred og rettferdighet. Forvaltningen av den nye himmel og jord kommer til å være helt forskjellig fra forvaltningen i den nåværende onde tingenes ordning. I dag råder hårdhet og mangel på forståelse, det er vanlig å dømme etter ytre tegn, og hykleri er en utbredt foreteelse. I den nye tingenes ordning vil det kongelige presteskap herske med rettferdighet, barmhjertighet og godhet. Alle dets medlemmer vil ha erfart det menneskelige kjøds svakheter, og enhver av de 144 000 vil ha opplevd hva det vil si å tjene Jehova selv om man ofte blir misforstått, og hva det vil si å fortsette å elske selv om motivene kanskje ikke blir verdsatt. De vil ha vært belemret med menneskelige skrøpeligheter, og vil elske å hjelpe dem som kjemper seg framover til tross for sine handikap. Er det kanskje ikke slik i dag? Jehova må elske dem som tilhører hans folk og som fortsetter kampen og ikke gir opp, dem som holder seg i virksomhet til tross for at de ofte plages av vissheten om sin egen svakhet, dem som hater det svake kjød. Slik kommer det også til å være i Riket, for en høy stilling og herlighet vil ikke forandre det kongelige presteskaps sinnsinnstilling eller gripe forstyrrende inn når de lydig håndhever Guds rettferdige dommer.
10. Er det noen av de onde som fortjener den «annen død» alt før det tusenårige styre begynner?
10 Noen av jordens mange millioner beboere fortjener å bli dømt til den annen død mens de lever på jorden og før Rikets tusenårige styre begynner. Den store ilden i Hinnoms dal (Gehenna), som brant til stadighet for å fortære avfallet fra Jerusalem, ble brukt som en illustrasjon på den endelige utslettelse av slike uverdige mennesker. Ja, også likene av forbrytere, slike som ikke skulle minnes, ble kastet i denne store ildsjøen. De ble ikke begravd i minnegravstedene. De skulle gå til grunne for evig, og deres navn skulle glemmes. La oss imidlertid huske at disse kroppene var døde da de ble kastet i den brennende Hinnoms dal for å bli, ødelagt. Denne ilden ble derfor et sinnbilde på den skjebne de får som dør den annen død, for de blir ødelagt. De forgår uten noe håp om en oppstandelse.
11. Nevn noen av de klasser mennesker som skal bli ødelagt.
11 Noen av de klasser mennesker som skal bli ødelagt på denne måten, blir nevnt i Åpenbaringen 21: 8 (NW): «De feige og de som er uten tro, og de som er avskyelige i sin urenhet, og mordere og utuktige mennesker og de som praktiserer spiritisme, og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres del vil være i sjøen som brenner.» De som hater Jehova og hans folk, får denne advarsel: «Slanger, hoggormyngel, hvordan skal dere kunne flykte fra Gehennas dom?» Herren Jesus rettet oppmerksomheten mot en annen uverdig, gjet-lignende klasse mennesker, og sa følgende til dem: «Jeg var hungrig, og I ga meg ikke å ete; jeg var tørst, og I ga meg ikke å drikke; jeg var fremmed, og I tok ikke imot meg; jeg var naken, og I kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til meg.». De som behandler Herrens brødre på denne måten, vil bli domfelt av Jehovas kongelige Prest, for han erklærer videre: «Gå bort fra meg, I forbannede, i den evige ild.» Også de som forfølger Guds folk, de vantro, skal lide denne død: «Det er rettferdig av Gud å gi trengsel som lønn til dem som fører trengsel over dere, men til dere som lider trengsel, befrielse sammen med oss når Herren Jesus åpenbares fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, og fører fortjent straff over dem som ikke kjenner Gud og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus.» Videre heter det: «Om nå det gode budskap vi forkynner, virkelig er tildekket, da er det tildekket blant dem som går til grunne, blant hvem guden for denne tingenes ordning har forblindet de vantros sinn.» Det er derfor tydelig at det vil bli ødelagt mange flere mennesker i denne tilstand som kalles den annen død, enn enkelte har vært tilbøyelig til å tro, men det er Jehovas ord vi må akseptere, og ikke våre egne ønsker og sentimentale tanker. — Matt. 23: 33, NW; 25: 41—44; 2 Tess. 1: 6—8, NW; 2 Kor. 4: 3, 4, NW.
12. Hvorfor må alle Jehovas tjenere alltid være takknemlige for hans ufortjente godhet, og hva kommer til å skje hvis vi mister vår takknemlighet?
12 Disse skriftstedene er sannelig en påminnelse for alle Guds tjenere om hvor varlig de må vandre på denne dommens dag. Enten du nå håper å tilhøre det evige kongelige presteskap eller å være en av undersåttene til Jehovas kongelige Prest i de tusen årene, kreves det trofast lydighet. Alle må vandre i frykt og beven, for både forsømmelighet, troløshet, vantro og ulydighet fører til at en blir satt ut av betraktning, og for dem som er forkastet, «er det ikke mer tilbake noe offer for synder». Kristi åndelige brødre blir advart på denne måte: «Hva angår dem som en gang for alle er blitt opplyst og som har smakt den himmelske frie gave og som har fått delaktighet i hellig ånd og som har smakt Guds rette ord og den kommende tingenes ordnings krefter, men som har falt fra, så er det umulig å vekke dem til anger på nytt, for de pelfester atter en gang Guds Sønn for seg og framstiller ham til alminnelig spott.» «For vår Gud er en fortærende ild.» (Heb. 6: 4—6, NW; 12: 29) Alle som tilhører Jehovas folk, bør, uansett hvilken framtid de er utsett til, bevare sin tillit og alltid være takknemlige for Jehovas ufortjente godhet og for hans elskede Sønns offer.
13. Hvordan kan det ha seg at den «annen død» ikke har noen makt over dem som tilhører det kongelige presteskap?
13 De som skal bli den større Melkisedeks himmelske medtjenere, kommer til å bli oppreist udødelige. Derfor har den «annen død» ingen makt over dem. «Elskede, nå er vi Guds barn, men det er ennå ikke tilkjennegitt hva vi skal bli. Vi vet at når han enn blir tilkjennegitt, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham akkurat som han er.» «Han er begynnelsen, den førstefødte fra de døde, forat han kunne bli den som er først i alle ting.» Videre står det skrevet: «Nå er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.» (1 Joh. 3: 2; Kol. 1: 18, NW; 1 Kor. 15: 20; Joh. 14: 2, 3; Åpb. 1: 5) Paulus framholder: «Det oppstår en annen prest [Jesus Kristus] etter Melkisedeks vis, som ikke er blitt det ifølge et kjødelig buds lov, men ifølge et uforgjengelig livs kraft.» (Heb. 7: 15, 16) Medlemmene av det kongelige presteskap under den større Melkisedek vil derfor heller aldri bli skadet av døden, for også de kommer til å være uforgjengelige. Paulus sa: «Så er det og med de dødes oppstandelse. Det såes i forgjengelighet; det oppstår i uforgjengelighet; . . . der såes et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme. . . . kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.» — 1 Kor. 15: 42, 44, 50.
14. Hva menes det med den «første oppstandelse»? Hvordan vet vi at Paulus så fram til å få del i den?
14 Apostelen Paulus’ hensikt kommer til uttrykk i det følgende: «Om jeg på noen måte kunne nå fram til den tidligere oppstandelse fra de døde.» (Fil. 3: 11, NW) Den «tidligere oppstandelse» er det samme som den «første oppstandelse». Uttrykket «tidligere oppstandelse» skriver seg fra det greske ordet exanástasis. Det blir her brukt i en spesiell betydning, og er forskjellig fra anástasis, som betyr «oppstandelse». Det er ikke den «alminnelige» oppstandelse Paulus her sikter til, men han ønsker å bli en av dem som skal oppreises «tidligere» fra de døde, for de har forrang framfor de døde i sin alminnelighet. Det er en spesiell oppstandelse. Det er den viktigste, både med hensyn til tid og betydning. Paulus sa: «Men hver i sin egen klasse: Kristus er førstegrøden så kommer de som hører Kristus til under hans nærvær.» (1 Kor. 15: 23, NW) Kristus har vært usynlig nærværende i sitt rike siden 1914 e. Kr., og de som har dødd trofaste av dem som tilhører ham som medlemmer av det kongelige presteskap, har fått del i denne «tidligere oppstandelse» etter hans komme til templet i 1915. — Mal. 3: 1—5; Åpb. 11: 15 til 12: 5.
Det tusenårige styre
15. Vil Satan bli bundet før eller under det tusenårige styre? Og kan Kristus være innsatt på tronen som Konge før det tusenårige styre?
15 Det kongelige presteskap skal herske i tusen år. Under dets styre kommer Satan, den store motstander, til å være fullstendig maktesløs. Det står skrevet: «Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, forat han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende.» (Åpb. 20: 2, 3) Dette enestående innblikk i den høyeste Guds framtidige hensikter er til stor glede for dem som lever i harmoni med Guds organisasjon. En slik framtidsutsikt virker oppløftende på oss og gjør at vi kan se for oss den herlige tid vi har like foran oss. Når vi kan se den lovte nye verden og forstå at den er så nær, ønsker vi derfor bestemt å gjøre alt vi på noen måte kan for å sikre oss å komme inn i den. Vår kongelige Prest regjerer nå i himmelen. «Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet.» (Åpb. 19: 11) «Kom! Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut med seier og til seier.» (Åpb. 6: 1, 2) Denne Konge og Prest hersker nå mens Satan og hans organisasjon fremdeles er til. Den større Melkisedek hersker blant sine fiender.
16. Forklar hvordan Salme 2 og 110 beviser at Kristus etter sin innsettelse som Konge har meget arbeid å utrette i forbindelse med Satan og hans organisasjon.
16 Kristus Jesus ble i himmelen innsatt på tronen som Konge i 1914, og han har et arbeid å gjøre fra det året av og inntil Harmageddon. Denne tidsperioden kalles «Jehovas dag». Jehova kommer med følgende erklæring om sin kongelige Yppersteprest: «Jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg! . . . Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.» Gud fører ham fram som Herskeren, og befaler: «Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie.» Fremad! Du er nå den konge som skal herske! Overvinn dem! Legg folkeslagene under deg! «Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.» (Sl. 2: 6—9) Jehova sier videre: «Hersk midt iblant dine fiender! . . . Du er prest evindelig etter Melkisedeks vis. Herren ved din høyre hånd knuser konger på sin vredes dag.» (Sl. 110: 2, 4, 5) Ypperstepresten Jesus Kristus, som nå er innsatt på tronen som konge, utfører disse mektige gjerninger før det herlige tusenårige fredsherredømme tar til: «Etterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.» — 1 Kor. 15: 24, 25.
17. a) Hva gjør oss sikre og gir oss visshet for at Kristus Jesus ble innsatt på tronen i 1914 e. Kr., og er vår tro bygd på årstall? b) Hvilket bevis er det sterkeste og sikreste vi har angående opprettelsen av Jehovas rike?
17 Kongen Kristus Jesus er innsatt på tronen i himmelen, og denne gamle tingenes ordnings siste dager er kommet. Satan vet at han bare har en liten tid igjen, og Jesus forsikret «denne slekt» om at den ’ingenlunde skal forgå før alt dette skjer’. (Matt. 24: 34; Åpb. 12: 12) Vår tro er fast når vi kjenner til og tror på disse sannheter. Vår fortrøstning er ikke bygd på årstall og har aldri vært det, for tegnene på profetienes oppfyllelse er langt mer overbevisende enn selv årstall. Det er sant at Jehova har latt nevne år og dager, og det behager ham at vi skaffer oss forståelse av dette, men la oss alltid huske at Jehova Gud er den Høyeste, og at det er en virkelig tro på ham som teller. Slik har det alltid vært. Troen på Kristus Jesus, den elskede Sønn, og på hans offergjerning og strålende prestetjeneste er vår forsikring. Ved kunnskapen om hans herredømme og ved å akseptere det får vi håp og glede. Det er ikke av så stor betydning akkurat hvilket år eller hvilken måned vi skal få kjennskap til at Satan faktisk er blitt overvunnet og bundet for de tusen år. Vi vet at disse begivenheter, som ble forutsagt for lenge siden, snart kommer til å skje, og lykkelige og velsignede er våre øyne hvis vi ser dem. De handlinger Jehova Gud foretar seg i og ved sin teokratiske organisasjon, utgjør i virkeligheten de sterkeste beviser for Rikets opprettelse, selv om det er til stor hjelp for oss alle at de forutsagte begivenheter inntreffer blant nasjonene.
18. Hvordan er det nye folk blitt født, og hva betyr dette?
18 Dette er Jehovas dag. «Dette er dagen som [Jehova] har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!» Med henblikk på denne dagen er det skrevet: «Dette er [Jehovas] port; de rettferdige skal gå inn gjennom den.» «Lat opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.» Det står atter skrevet: «Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang?» Jo, vi ’har hørt sådanne ting’. Jehova har innfridd sitt ord og frambrakt sådanne ting nå på Jehovas dag. Dette er underfullt i våre øyne. Det folk som består av hans gjenopprettede, åndelige Israel, er født. Det har vært til siden 1919 e. Kr. som kjernen til den nye verdens samfunn. Dette faktum er et sterkere bevis på Riket enn selv de tegn man kan se i de konflikter og tretter og den slåssing som pågår blant denne gamle verdens nasjoner. Det åndelige folk er til stede, og Kongen, Kristus Jesus, den større Melkisedek, hersker. — Sl. 118: 24, 20; Es. 26: 2; 66: 8.
19. Hva vil det si at Jehova nå har opprettet et teokratisk folk med et kongelig presteskap?
19 Denne vidunderlige begivenhet kan tydelig merkes på jorden ved utviklingen i dette synlige teokratiske folk. Jehova Gud er Overherren, og han hersker over det. Om kort tid vil alle medlemmene av det kongelige presteskap være samlet sammen i himmelsk herlighet, og da kommer kongeriket av prester til å herske fra himmelen og over alle. På jorden skal det være synlige representanter for denne teokratiske regjering. Disse representantene blir «fyrster» (sarim’) som fører tilsyn med alle saker vedrørende det synlige menneskelige samfunn. Kjernen til dette menneskelige samfunn blir nå forent, organisert og opplært til den framtidige tusenårige tjeneste.
20. Hva blir vist og antydet ved at det tusenårige styre tilsvarer den sjuende tusenårsperiode?
20 Den forestående tusenårsperioden er den sjuende tusenårsperiode etter menneskenes skapelse, og dermed de siste tusen år av Jehovas store sabbatsdag. Det er til denne store sabbat, Jehovas hvile, hans trofaste kommer inn. «For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger; og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.» Paulus viser at det finnes et hvilested, «en sabbatshvile for Guds folk.» (Heb. 4: 4, 5, 9, vers 9 fra NW). Ved tro kommer medlemmene av det kongelige presteskap inn til Guds hvile eller sabbat nå. Om kort tid vil den tusenårige sabbat i forbindelse med Kristi regjeringstid ta til for menneskene og vare i de tusen år. . . . Jehovas velsignelse kommer til å hvile over den dagen. Peter forteller hvor lang den er. Han sier: «Dette ene må dere ikke unnlate å være oppmerksom på, elskede, at en dag er for Jehova som tusen år og tusen år som en dag.» (2 Pet. 3: 8, NW) Salmisten sa til Gud: «For tusen år er i dine øyne som den dag i går når den farer bort, som en vakt om natten.» (Sl. 90: 4) Jehova, den Absolutte, er uten begrensninger. Tenk på at tusen år for ham er som dagen i går — som en dag som svinner hen — vekk! Når Jehova betrakter og tar et overblikk over de tusen årene, forekommer hele perioden ham å være som dagen i går er for oss når den svinner bort. Som en brøkdel av natten er tusen år for Skaperen. De etterlater ingen spor. Det finnes neppe den lignelse vi kan benytte for å gi uttrykk for Jehovas tidløshet. Dette inngir sannelig frykt og ærbødighet.
21. Vis hvordan Salme 110: 3 blir oppfylt i vår tid.
21 Det er ikke til å undre seg over at de fromme blir oppfordret til å fryde seg og juble. (Sl. 149: 5) Vi står på treskelen til dette fredens tusenårsrike. Den dagens strålende lys viser seg allerede i horisonten. «Om morgenen er det frydesang.» (Sl. 30: 6) Sions glede er uovertruffen. Den store Hersker er kommet. Jehovas kongelige presteskap i himmelen overtar bemyndigelsen til å styre jordens anliggender. Salmisten utbryter: «Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød.» (Sl. 110: 3) Profetienes storslagne oppfyllelse i vår tid i forbindelse med Kristus Jesus, det strålende embete han innehar og alle de underfulle gjerninger han nå utfører og skal gjøre i framtiden, tilsvarer den motbilledlige oppfyllelse av de hellige, vakre klær som ble båret av den fungerende yppersteprest ved festlige anledninger. Jehovas Sønn fører denne kongelige presteklasse fram til hellig kamp mot Satan og hans ondskap. Et nytt folk er blitt til, og det er blitt frambrakt på en forunderlig, ja, mirakuløs måte, ved Jehovas ånd og kjærlighet. Det består av mangfoldige friske og kraftige mennesker som kan lignes med duggdråper, daggryets barn. Medarbeidere og medkjempere i hundretusenvis blir frambrakt sammen med det nye folk. Dette skriftstedet innebærer nemlig tanken av noe som tiltar en talløs skare. Ja, en hær av villige mennesker tropper opp, og de har alle ungdommens iver. Dette er en dag da Jehovas folk blir samlet til organisert tjeneste.
22. Hvorfor er Jehovas nye folk så kraftig og aktivt, og hva er det som gir dette hans folk så stor tilfredsstillelse?
22 Jehovas folk er kraftig og aktivt. Dets borgere er som unge krigere, og de følger sin Prest og Konge hvor han enn går. De utgjør ikke noen leiehær, men en hær som tjener på grunn av kjærlighet. De er kledd i hellige klær, og alle er de sangere. De er i sannhet en prestekonges stridsmenn. De tjener i rettferdighet og for en hellig, rettferdighetens sak, og ingen ting kan stoppe dem. Det er sant at dette folket først har stått fram nå i våre dager, og det er nettopp slik Jehova sa det skulle være — en stor mengde skulle stå fram plutselig, uventet og på forunderlig måte. Liksom ungdom «fra morgenrødens skjød» er Jehovas trofaste opptatt med å «tilbe Jehova i hellig prydelse». (Sl. 29: 2, AS) Vi er overbevist om at Jehova er i himlene. Han er himmelens og jordens Gud. Hans Sønn, Kristus Jesus, er den universelle Konge og Prest, den større Melkisedek, som nå er blitt innsatt på troner og virker som en prest og konge. Han skal ha 144 000 medlemmer med seg. De fleste av dem er nå oppreist til himmelen, og levningen befinner seg fremdeles på jorden. For tiden samles den «store skare» av jordiske etterfølgere sammen, for Gud har rettet sin gunst mot folkeslagene for å frambringe denne klassen. (Åpb. 7: 9—14) Om kort tid vil Satan bli bundet for de tusen år, og så kommer det kongelige presteskap til å herske på denne store, tusenårige sabbat og bringe velsignelser i form av fred, liv og lykke til jordens mange millioner innbyggere. La oss derfor i takknemlighet «tilbe Jehova i hellig prydelse!»