Velger du livet eller døden?

«Jeg kaller i dag himmelen og jorden til vitne mot dere på at jeg har lagt fram for deg livet og døden, velsignelsen og forbannelsen; velg derfor livet, så både du og dine etterkommere kan få leve, ved å elske Herren din Gud, ved å rette deg etter hans påbud og ved å holde fast på ham; for det vil bety liv for deg.» — 5 Mos. 30: 19, 20, AT.

1. Hva beviser at enhver som er ved sine fulle fem, velger å leve?

JEHOVA Gud skapte mennesket med ønsket om å leve. Hvorfor er det du puster nå? Fordi du velger å leve. Du kommer til å drikke litt vann i dag, fordi du velger å leve. Du kommer til å spise litt mat i dag, fordi du velger å leve. Av samme grunn vil du legge deg til å sove i kveld. Når du våkner, kan du glede deg over å ha fått nye og friske krefter til å leve videre. Og når du står opp om morgenen, vil du gå på arbeidet. Det kan være at du ikke liker arbeidet ditt, men du vil fortsette med det likevel, for å holde deg i live. Det kreves hardt arbeid for å leve. Det er lett å være død. Når du er død, gjør du ingenting, og intet er lettere enn å gjøre ingenting. (Pred. 9: 5, 10) Likevel gjør selv dovne mennesker det som er nødvendig for å leve. Enhver som er ved sine fulle fem, velger å leve.

2. Hvilke store ting skaper ulykke i det nåværende liv?

² Men hva slags liv er det vi velger ved å puste, drikke, spise, sove og arbeide? La oss se litt på det. Se på de skillelinjer som trekkes opp på grunnlag av rasene, og som får noen til å føle seg overlegne og undertrykke dem de mener er mindreverdige. Se på all den urettferdighet og vold og til og med kriger som er blitt følgen av den ene lille ting at noen har en annen hudfarge enn andre. Det er omtrent likså dumt som om alle de hvite blomstene skulle ha fordommer mot de kulørte, eller likså latterlig som om alle hvite fugler og dyr skulle prøve å tilintetgjøre alle de røde eller gule eller brune fuglene og dyrene. Se på den politikk som splitter opp verden i mange kjeklende og krigende grupper, og på alle disse politiske grupper som er beryktet for sin korrupsjon og uærlighet. Se på handelsvesenet som undertrykker de fattige i alle nasjoner forat noen få kan samle opp all rikdommen, og som sender ungdommen ut for å dø på slagmarken forat de selv kan hope opp mer. Se på militarismen, som har til oppgave å gjøre mennesker til krøplinger og drepe dem i stor målestokk. Og overse ikke de falske religioner som også splitter opp menneskeheten i forskjellige grupper, som ikke bare kjekler og forfølger annerledes tenkende, men også frambringer kriger.

3. Hvilke forhold i storbyene, og andre steder i sin alminnelighet, skaper elendighet i dette livet?

³ Men la deg ikke nøye med å se på disse store tingene som hele verden har i søkelyset. Se på slumkvarterene som skjemmer alle storbyer, se på deres fattigdom, skitt og motbydelige sykdommer, og se på deres innbyggere som uten håp trenger seg sammen i storbyenes verste hull — underernært og dårlig kledd. Hold ikke opp med å se deg om. Betrakt de unyttige forbryterne og narkotikaslavene som driver rov på samfunnet, og de som samfunnet holder i forvaring bak murene. Se på de distrikter hvor bordellene florerer, på de fornedrede kvinner som lever der, de fordervede menn som tilfredsstiller sine lyster der og de grufulle sykdommer som lurer der. Se på sykehusene der alle senger er opptatt av forpinte pasienter, og på klinikkene for sinnslidende som er fylt til trengsel av mennesker som ikke lenger har sin forstand i behold. Legg merke til den alminnelige tilstand i verden, umoralskheten, forbryterondet, ungdomskriminaliteten, vanskene i familielivet, skilsmissene, folks upålitelighet og mangelen på rettskaffenhet i forretningslivet og samfunnslivet. Legg merke til den forferdelse, forvirring og frykt som lik en truende sky henger over menneskehavet, og les den håpløshet og desperasjon som står skrevet i millioner av ansikter.

4. Hvordan ga Job en treffende beskrivelse av det nåværende liv, men hva velger menneskene likevel?

⁴ Men selv når det nåværende liv frambyr et så bedrøvelig bilde, velger folk å leve videre. De lider, men de ønsker å leve. De kan bli krøplinger, men de vil leve; de kan bli blinde, men de frykter for å dø. De døve og de stumme velger livet, og de gamle og svake prøver å skyve døden vekk selv når de står og vakler på gravens rand. Menneskenes nåværende liv er som Job så treffende beskrev det: «Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro. Som en blomst skyter han opp og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.» (Job 14: 1, 2) Har du noen gang vært på en åpen slette når et fly fløy over deg, og lagt merke til skyggen som farer bortover marka? Hvor fåfengt ville det ikke være om du prøvde å gripe denne skyggen og stoppe den i flukten! Det er likså fåfengt for et menneske å prøve å holde fast på denne skyggeaktige tilværelsen når livet begynner å ebbe ut. Han og alle hans leger med deres medisiner og forskjellige sykdomsbehandlinger kunne likså gjerne prøve å gripe tak i flyets skygge som farer bortover marka. Menneskets nåværende tilværelse er lik gressbladet som skyter opp bare for å visne og skrumpe sammen og dø etter en kort tid.

5. Hvilket liv kan vi nå velge?

⁵ Det er imidlertid et annet liv som vi nå kan velge. Det er et liv som ikke visner bort som blomsten når våren er slutt eller som skrumper sammen som gresset når sommeren er over. Det er ikke fylt med smerte og skuffelse eller plaget av forsyndelser og forbrytelser, krig og sult, pest og død. Dets dager er ikke bare noen få, de er uten tall. De er ikke fylt med vanskeligheter, men med ubeskrivelig glede. Det er det liv som Jehova Gud fra først av bestemte at menneskene skulle leve. Og hva er det for slags liv? Er det en salighet i himmelen som består i at du ligger makelig henslengt på en duvende sky og klimprer på en harpe, mens du driver av sted i rommet og evigheten? Nei, det er ikke en slik tom og unyttig tilværelse som dovne mennesker har mant fram som det himmelske liv. For klart å kunne se hva slags liv vi nå kan velge, vil vi vende oss til Guds ord og finne ut hva hans hensikt var med å skape mennesket.

JEHOVAS HENSIKT MED MENNESKET

6. Hva slags liv bestemte Jehova fra først av at menneskene skulle leve?

⁶ I 1 Mosebok 2: 15 står det: «Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.» Mennesket ble ikke skapt for å være en dagdriver, men fikk arbeid å utføre selv i det fullkomne Eden. Han fikk en kvinnelig ledsager, og følgende oppdrag ble gitt dem: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» (1 Mos. 1: 28) Etter hvert som den menneskelige familie vokste og Eden ble for liten, ville den voksende befolkning spre seg og dra utenfor hagen. De ville ta med seg frøene fra de fullkomne plantene i Eden, og så dem i nye distrikter. Disse nye områdene ville de så dyrke akkurat som familien gjorde i Eden. Etter som menneskeslekten vokste og spredte seg ut over jorden, ville de derved legge den under seg ved å forvandle den til et paradis, inntil forholdene i Eden rådde overalt og Guds hage var blitt utbredt over hele jorden. Menneskets herredømme over dyrene skulle håndheves med kjærlig omsorg og gjensidig tillit, ikke ved at en dyretemmer stikker dem i buken med en stol eller smeller med en svepe, heller ikke med moderne Nimrod’ers knallende geværer eller med de tilgitrede burene i zoologiske hager.

7. Hvordan sørget han for mat den gang?

⁷ Det var ikke nødvendig for disse levende skapninger som sto under menneskets overherredømme, å drive rov på hverandre for å få den mat de daglig trengte for å oppholde livet. 1 Mosebok 1: 29, 30 sier nemlig: «Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder. Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører seg på jorden, alt som det er livsånde [sjel, Ro] i, gir jeg alle grønne urter å ete.» Før menneskets opprør var alle skapninger i Eden vegetarianere, og det er ingen grunn til å tro at Jehovas hensikt med dem var at de skulle være noe annet noen gang.

8. Ved hvilken handlemåte valgte Adam og Eva vanskeligheter og død?

⁸ Det var derfor dette som var det liv Jehova bestemte for mennesket på jorden. Og hvis menneskene var lydige, skulle de aldri dø. Jorden var ikke bare et prøvested, som menneskene skulle bruke som springbrett for å oppnå en himmelsk tilværelse. Det var Satan Djevelen som gjennom slangen holdt fram et håp om forfremmelse og opphøyelse, og at de skulle oppnå gud-likhet og immunitet for døden. Alt dette sa han de ville få ved å være ulydige mot Gud. Beretningen om hans listige fristelser og Adams og Evas fall finnes i 1 Mosebok 3: 1—6. Men resultatene ble ikke som Satan hadde lovt. Til den som var mest ansvarlig, mannen, sa Jehova: «Fordi du fulgte din hustrus forslag og spiste av det tre som jeg hadde befalt deg ikke å ete av, så skal jorden være forbannet gjennom deg. Med lidelse skal du tjene ditt levebrød fra den så lenge du lever; torner og tistler skal den frambringe for deg, så du blir nødt til å spise ville planter. I svette fra ditt ansikt skal du tjene ditt levebrød, inntil du vender tilbake til jorden, for det var fra den du ble tatt; for støv er du, og til støv må du vende tilbake.» — 1 Mos. 3: 17—19, AT.

9. Hva førte Adams handlemåte til for ham selv og for jorden?

⁹ I stedet for i det hele tatt ikke å dø, som Satan hadde lovt, skulle mennesket vende tilbake til den tilstand han var i før han ble skapt. Legg merke til at denne tilstanden ikke var en udødelig sjel, men støvet. Adam hadde ingen udødelig sjel før sin skapelse, mens han levde eller etter sin død. Den falske religiøse lære at mennesket har en udødelig sjel, er basert på Satans løgn til Eva om at hun ikke skulle dø, og er i strid med Guds ord. (Esek. 18: 4) I stedet for at jorden ble forvandlet til et verdensomfattende paradis, ble den forbannet, og skulle frambringe en overflod av torner og tistler, og det ville bare være ved tungt arbeid og svettende ansikt at mennesket kunne skaffe seg et levebrød fra den forbannede jorden. Nå måtte han tygge på ville planter i stedet for på den fullkomne maten i Guds hage.

EN FORBANNELSE TATT BORT, EN ANNEN STÅR TILBAKE

10. Hvilke forandringer inntrådte da vannflommen var over?

¹⁰ Seksten hundre år senere bestemte Jehova Gud at han ved en vannflom ville ødelegge hele menneskeslekten, bortsett fra Noah og hans hus. Hvorfor? Jo, på grunn av deres usedvanlig store ondskap og halsstarrige tendens til å gjøre det som var urett. Da Noah og hans familie var kommet ut av arken etter vannflommen, ble oppdraget om å være fruktbare og bli mange og oppfylle jorden, utstedt på ny, men det ble bare utført på en forbilledlig måte. Herredømmet over dyrene ble opprettholdt ved hjelp av frykt og skrekk, ikke med kjærlig omsorg og gjensidig tillit. Slutt var det også med det forhold som hadde vært i Eden, at alle skapninger utelukkende levde på vegetarkost, for nå ble også dyrenes kjøtt en del av menneskets kost. Men etter vannflommen sa Jehova Gud også: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden på grunn av mennesket, selv om menneskesinnets tilbøyelighet kan være ond helt fra hans ungdom av.» — 1 Mos. 8: 21; 9: 1—7, AT.

11, 12. Hvordan vet vi at forbannelsen over jorden ble tatt bort etter vannflommen?

¹¹ Hvordan vet vi at forbannelsen over jorden ble tatt bort etter vannflommen? Fordi det flere hundre år senere ble skrevet følgende i 1 Mosebok 13: 10: «Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens hage, .... — det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra.» Det er klart at det ikke kunne hvile noen forbannelse over jorden på Jordan-sletta når den kunne sammenlignes med Herrens hage i Eden. 4 Mosebok 13: 23 forteller hva speiderne fant ut om dette landet som var lovt til israelittene: «Så kom de til Eskol-dalen; der skar de av en vinranke med en drueklase, og den bar to mann mellom seg på en stang; likeledes tok de granatepler og fikener.» Da speiderne avga rapport om de forhold de hadde funnet, kunne de med fullstendig sannferdighet si: «Det flyter virkelig med melk og honning.» (4 Mos. 13: 27) Dette lyder ikke som om det skulle være et land som var forbannet, og som bare kunne frambringe torner og tistler og ville planter til menneskets livsopphold.

¹² En annen beskrivelse av dette lovte land gis i 5 Mosebok 8: 7—9; 11: 10—15: «Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rinnende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene, et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning, et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor stenene er jern, og hvor du kan hugge ut kobber av fjellene.» «For det land du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som Egypts land, som I dro ut fra, hvor du sådde din sæd og så vannet jorden med din fot som en kålhave. Men det land I drar over til og skal ta i eie, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn, et land som Herren din Gud bærer omsorg for; alltid hviler Herrens, din Guds øyne på det, fra årets begynnelse til dets ende. Dersom I nå er lydige mot mine bud, som jeg gir eder i dag, så I elsker Herren eders Gud og tjener ham av alt eders hjerte og av all eders sjel, da vil jeg gi eders land regn i rette tid, høstregn og vårregn, og du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje, og for ditt fe vil jeg gi deg gress på dine marker, og du skal ete og bli mett.»

13. Hvorfor har da ikke menneskene lagt jorden under seg?

¹³ Men hvis forbannelsen over jorden er blitt tatt bort, hvorfor har da ikke menneskene lagt jorden under seg? 5 Mosebok 11: 16, 17, 26—28 viser hva som er grunnen: «Ta eder i vare at eders hjerte ikke dåres, så I viker av og dyrker andre guder og tilber dem, og Herrens vrede opptennes mot eder, og han lukker himmelen til, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde, og I hastig blir utryddet av det gode land Herren gir eder. Se, jeg legger i dag fram for eder velsignelse og forbannelse: velsignelsen, så sant I lyder Herrens, eders Guds bud, som jeg gir eder i dag, og forbannelsen, dersom I ikke lyder Herrens, eders Guds bud, men viker av fra den vei jeg i dag byr eder å vandre på, og følger andre guder, som I ikke kjenner.» 5 Mosebok 30: 19, 20 beretter om et lignende valg mellom liv og død: «Jeg kaller i dag himmelen og jorden til vitne mot dere på at jeg har lagt fram for deg livet og døden, velsignelsen og forbannelsen; velg derfor livet, så både du og dine etterkommere kan få leve, ved å elske Herren din Gud, ved å rette deg etter hans påbud og ved å holde fast på ham; for det vil bety liv for deg.» (AT) 3 Mosebok 26: 14—43 og andre skriftsteder advarer også om de forbannelser som ulydighet ville føre med seg.

14. Hva kunne menneskene gjøre for jorden, men hva er det de hovedsakelig gjør?

¹⁴ Det som nå hindret menneskene i å legge jorden under seg i harmoni med Jehovas opprinnelige hensikt, var derfor de forbannelser de fikk over seg for sin ulydighet. Det var disse forbannelser som plaget dem nå, og ikke den forbannelse over jorden som ble uttalt da menneskene ble drevet ut av Eden. Men selv nå kunne menneskene gjøre mye for å forskjønne jorden, hvis de ikke i ulydighet misbrukte sitt jordiske hjem i den grad som de gjør. De har laget mange vakre parker, og noen av de mest enestående av naturens under som vitner om Skaperens majestet, har de reservert som nasjonalparker. På disse stedene er freden mellom menneskene og dyrene til en viss grad gjenopprettet. Men menneskene har ikke forskjønnet jorden og gjenopprettet freden med dyreriket i den utstrekning de kunne ha gjort det. I stedet har de drevet rovdrift på jordens naturrikdommer, og slått i hjel dyrene for sportens skyld eller for å ha økonomisk vinning av det. I sin griskhet har de gjort fjellene bare for skog og hentet metallene fram fra jorden og omgjort dem til skip og fly som senere enten er blitt senket i havet eller skutt ned fra lufta.

15. Hva vil bli høydepunktet på forbannelsene for ulydighet?

¹⁵ I stedet for å legge jorden under seg, er menneskene i ferd med å ødelegge jorden, og i Åpenbaringen 11:18 sies det at Jehova Gud skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». I betraktning av menneskenes tiltagende ulydighet, øker deres daddelverdighet mer og mer i Herrens øyne, og snart vil forbannelsene for ulydighet nå sitt høydepunkt med Jehovas Harmageddon-slag. Om denne fortærende forbannelse som skal ramme jorden, sier Guds ord følgende: «Jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt. Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen. Gru og grav og garn over deg, du som bor på jorden! Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer opp av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver. Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes. Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøy, og dens misgjerning skal tynge på den, og den skal falle og ikke reise seg mere.» — Es. 24:5, 6, 17—20.

NÅR JEHOVAS HENSIKT MED JORDEN VIRKELIGGJØRES

16. Hvilket arbeid skal så begynne hva jorden angår?

¹⁶ Hva så? Etter denne katastrofe, når Satans verden er blitt slått ned som en fullbyrdelse av Jehovas brennende dommer, et fall som hverken dens himmelske eller jordiske del noen gang skal reise seg etter, da vil de overlevende som er på Jehovas side, kunne nyte de nye himler og den nye jord som er lovt i Jehovas ord. I denne nye teokratiske ordning av de ting som er på denne varige, bokstavelige jord, vil det ikke lenger være forbannelser for ulydighet, for de ulydige vil være feid vekk i Harmageddons rensende stormvind. (Pred. 1: 4; 2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 1; 22: 3) Da kommer jorden til å bli lagt under menneskene i samsvar med den guddommelige hensikt som først ble gjort kjent i Eden, for da vil den ikke lenger lide under noen forbannelse, og den vil heller ikke være forbannet på grunn av sine menneskelige beboeres ulydighet. Nå kan man av og til skofte arbeidet på en «blåmandag», fordi den er begynnelsen til en uke med et arbeid som ofte er ubehagelig. Men i den nye verden skal blåmandager være gjemt og glemt, for arbeidet med å gjøre denne jordkloden til et paradis vil gi menneskene en glede og tilfredsstillelse som ikke kan beskrives. Da vil menneskene lenge kunne glede seg over sine henders gjerning. I stedet for å frambringe torner og tistler, vil jorden gi en rikelig belønning for den omsorg som blir vist den, og når landet gir sin grøde, skal det være i rikt monn. (Sl. 67: 7; Es. 55: 13) Selv ørkenområdene skal blomstre som en lilje, ved at menneskene dyrker dem opp og Jehova gir sin velsignelse. — Es. 35: 1.

17. Hva slags forhold vil rå mellom menneskene og dyrene?

¹⁷ Dyrene skal bli holdt under kontroll, og det vil bli fred mellom dem og menneskene. Nå kan vi ha katter og hunder som kjæledegger, og i enkelte parker kan vi ha fornøyelsen av at et ekorn eller en due spiser av hånden vår. Ja, når vi går gjennom en zoologisk hage, kan vi kanskje til og med få lyst til å kjærtegne løvens lodne manke eller klappe tigerens stripete pels. Men vi undertrykker klokelig denne naturlige lysten, for vi vet at mens vi lot våre hender gli gjennom dens manke, ville den sannsynligvis kjøre sine tenner gjennom våre hender. De ville dyrene mistror oss likså meget som vi mistror dem. Men i den nye verden skal virkelig menneskene utøve et herredømme, ikke ved frykt og skrekk, heller ikke ved jegere eller voktere i zoologiske hager eller dyretemmere, men ved en så fullkommen gjensidig tillit at selv et lite barn kan lede det villeste av dyrene. Selv løven skal da bli vegetarianer. — Es. 11: 6—9; Hos. 2: 18.

18. Hvilke ord vil da få sin fullstendige oppfyllelse, og hvem garanterer det?

¹⁸ Da skal også det oppdrag å oppfylle jorden med en rettferdig menneskeslekt bli fullstendig oppfylt. For en glede vil det ikke være på den paradisiske jord når alle barna blir oppdratt i «Jehovas tukt og myndige råd» og kan ha alle dyrene til kjæledegger! (Ef. 6: 4, NW) Det skal ikke være kriminalitet hverken blant voksne eller barn, vanskeligheter i familielivet vil ikke eksistere og ingen hjem skal bli oppløst på grunn av skilsmisse eller død. I den nye verden skal den hensikt som Jehova først trakk opp i Eden, bli virkeliggjort, nemlig at jorden skal være til bolig for folk. (Es. 45: 18) Og hva angår hans ord om at jorden skal oppfylles, at den skal bli underlagt menneskene og at menneskene skal herske over de andre skapninger som er på den, så skal ingen av disse ord vende tomme og uoppfylte tilbake til ham som var de bare vind. «Mitt råd [hensikt, AT] skal bli fullbyrdet,» erklærer Jehova, «og alt det jeg vil, det gjør jeg, .... jeg har både sagt det og vil la det komme; jeg har uttenkt det, jeg vil også gjøre det.» Og igjen erklærer han: «Således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» — Es. 46: 10, 11; 55: 11.

19. Hva velger menneskene nå mellom?

¹⁹ Det er dette liv under fullkomne forhold menneskene nå har anledning til å velge, dette liv som det fra først av var bestemt de skulle leve, og som skal vare gjennom tidsaldrer uten ende. Ja, de som nå lever på jorden, velger enten dette livet eller en evig død.