Unngå skam ved å studere
EN POPULÆR fabel forteller oss om et esel som så gjerne ville være lik den ville løven som kunne jage av sted med kraftige brøl og få folk til å løpe til alle kanter i vill panikk. Dette eslet kom en dag over et løveskinn. Nå hadde det sin sjanse. Det dekket kroppen sin med det, og styrtet inn i en flokk med mennesker. Til eslets store fornøyelse løp de til alle kanter, og i sitt overmot glemte det seg selv og tenkte at nå ville det sannelig brøle som en løve. Men det skrek nok bare som et esel. Komedien var forbi. Folk hadde gjennomskuet det, og vendte tilbake og ga det en god drakt pryl.
Ordspråksboken 17: 28 sier: «Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine lepper lukket.» Ordspråksboken 18: 6 framholder: «Dårens lepper volder trette, og hans munn roper etter pryl.» Eslet så ut som en løve, og så lenge det holdt munn, narret det menneskene, men da det åpnet munnen, røpet det sitt sanne jeg. Dets eseltunge førte til at det fikk pryl.
Slik er det med mange som påstår at de er Guds ordinerte tjenere. De tar på seg de plikter som følger med det. For syns skyld tar mange på seg for store plikter, forat deres fromhet skal bli lagt merke til. De er lik de skriftlærde og fariseerne som Jesus sa følgende om: «Alt hva de gjør, gjør de forat folk skal legge merke til dem. For sine bønnesedler gjør de brede og duskene på sine kapper gjør de store.» (Matt. 23: 5, LB) Hvis de forholdt seg tause og var fornøyd med å la det se ut som om de tok på seg en ordinert tjeners plikter, da kunne de kanskje til og med få opplyste mennesker til å tro at de var representanter for løven av Juda stamme. Istedenfor oppløfter de sin munn og mens de lik et esel skriker ut gammel hedenskap og trosbekjennelser, eller moderne filosofi og politikk, avslører de seg selv som bedragere, og forårsaker at de får pryl fra Guds ord. — Jer. 23: 25—32.
Disse som bekjenner seg for å være Guds ordinerte tjenere, forkaster hans uforfalskede ord; endog i deres verdslig-vise taler forsøker de å forvrenge hans ord for å få støtte for sine egne løgner. Om slike mennesker sier Jehova: «Mitt folk kjenner ikke Herrens lov. Hvorledes kan I si: Vi er vise, og Herrens lov har vi hos oss? Sannelig, se, til løgn har de skriftlærdes løgnpenn gjort den. De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulle de da ha visdom fra? (Jer. 8: 7—9) Deres ubibelske uttalelser gjør at de i stadig større grad fortjener en fordømmelse fra Guds ord, og etter som de blir mer og mer avslørt, kommer deres skam til å øke: «På den dag skal alle profeter skamme seg over sine syner når de vil profetere, og de skal ikke kle seg i en lodden kappe [profetens kledning] for å lyve. Men hver av dem skal si: Jeg er ikke noen profet; jeg er jordbruker, for det var en som kjøpte meg til trell da jeg var ung gutt.» — Sak. 13: 4, 5.
For en forskjell! Nå forsøker de å maskere seg for å skjule sitt tidligere foregivende av å være en ordets tjener! Akkurat som to krokete ting ikke kan utgjøre én rett, kan heller ikke to forkledninger gi det rette utseende. Først utgir de seg for å være Guds tjenere, så utgir de seg for å være jordbrukere, mens de i virkeligheten hele tiden er Satans tjenere. Men det er ikke noen grunn til å undre seg. «Satan selv gjør seg stadig om til en lysets engel. Det er derfor ikke noe stort om hans tjenere også stadig gjør seg om til rettferdighetens tjenere.» (2 Kor. 11: 14, 15, NW) Men når de ikke greier å gjennomføre sitt bedrag, tar de heller på seg en annen falsk kappe, istedenfor å innrømme sin falskhet.
Hvis de i oppriktighet hadde studert Guds ord, ville de ha snakket på en måte som hadde vist at deres krav på å være ordets tjenere var sant. At de har unnlatt å studere i en saktmodighetens og ydmykhetens ånd, har ført skam over dem. Dette kan tjene til lærdom for de sanne ordets tjenere. Det bør gjøre dem oppmerksom på nødvendigheten av å studere Guds ord flittig. Når du ruster deg med «åndens sverd, som er Guds ord», står på gaten og går fra dør til dør og til folks hjem idet du forkynner evangeliet som Jesus gjorde det, da foregir du å være hans etterfølger og en ordinert Guds tjener. (Ef. 6: 17) Så stiller folk deg bibelske spørsmål. Nå kan du ikke lenger bare foregi å være en tjener. Du må åpne munnen din og snakke. Vil dine ord avsløre deg som en bedrager, eller vil de bekrefte at du er en velunderrettet tjener for Jehova? Vil du vise deg å være lik eslet i løveskinnet eller de geistlige ulvene i fåreklær? Du vil være det hvis du ikke har studert, så du kan svare. — Matt. 7: 15.
Men hvis du har gjort det som Jehova Gud forlanger at du skal gjøre, da vet du hvordan du skal svare og unngå skam. «Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare.» Gjør dette, «så dere vet hvorledes dere bør svare hver især.» Dere vil være «alltid rede til å forsvare dere overfor enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere». Uten skam vil du være i stand til å bruke sannheten på en kyndig måte og fullføre din tjeneste, selv i en tid da folk foretrekker å bli kildret i ørene av intetsigende snakk og usunn lære: «Streb selv efter å fremstille deg for Gud som en mann som står sin prøve, en arbeider som ikke behøver å skamme seg ved sitt verk, men rettelig forvalter sannhetens ord. Det vanhellige, intetsigende snakk skal du derimot holde deg fra. Med det vil de bare gå videre og videre i ugudelighet. For det skal komme en tid, da folk ikke skal tåle den sunne lære, men efter sine egne lyster søke seg lærere i hopetall, eftersom det kildrer dem i ørene; og mens de vender sitt øre bort fra sannheten, skal de isteden vende sin hu til fabler. Men vær du nøktern i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» — Ordspr. 15: 28; Kol. 4: 6; 1 Pet. 3: 15; 2 Tim. 2: 15, 16; 4: 3—5, LB.
La bare kristenhetens presteskap fortsette å studere denne verdens visdom som er dårskap. Det vil til slutt føre skam over dem. (1 Kor. 3: 19) «Men fortsett du i de ting du har lært,» i likhet med den unge Timoteus, og som du «ble overbevist til å tro på, for du vet hvem du lærte dem av og at du fra barndommen av har kjent de hellige skrifter, som er i stand til å gjøre deg vis til frelse gjennom troen i forbindelse med Kristus Jesus. Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til rettledning, til opptuktelse til rettferdighet, forat gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2 Tim. 3: 14—17, NW) Da kan det både ses og høres at du er en sann representant for Kristus, løven av Juda stamme, istedenfor at du blir funnet som en bedrager, lik det eslet som forsøkte å brøle som en løve.