Den endelige seier over den babyloniske religion er nær
1. Hvordan er kristenheten nå kommet i fangenskap, i likhet med fortidens Israel? Hvem har den prøvd å holde der sammen med seg?
SATANS verdensorganisasjon blir i Bibelen omtalt som Babylon, fordi den i sine religiøse læresetninger og skikker er lik Babylon, hovedstaden til Nimrod, den første totalitære konge på jorden. Lik fortidens Israel er kristenheten kommet i fangenskap hos denne babyloniske verdensorganisasjon. Den foretrekker å bli der i stedet for å gjøre seg fri og gi sin troskap til Guds rike. Den ber nok om det med sine lepper, men dens hjerte er ikke med. Den har prøvd å trekke hele sin hjord inn i det babyloniske fangenskap i Satans verden sammen med seg, og holde den der i slaveri, borte fra Jehova Gud og borte fra hans Kristus, den salvede konge. Nå i vår tid har den prøvd å holde levningen av Jehovas vitner der. Det var i de siste 25 år av det forrige hundreåret at denne levning, som var salvet med Guds ånd, begynte å ta form. Hans ords lykte strålte med stadig sterkere lys, og levningen fulgte det på sannhetens veg og prøvde å bryte seg fullstendig ut fra det moderne Babylon til friheten i Jehovas teokratiske organisasjon.
2. Hvordan oppnådde levningen et stort mål av frihet, og hva var det de nøyaktig forkynte om 1914? Hvordan kom de likevel i fangenskap under vår tids Babylon?
2 De oppnådde et stort mål av frihet ved å være talsmenn for sannheten så langt den var åpenbart på den tiden. Det var som Jesus hadde sagt: «Sannheten skal frigjøre eder.» Levningen pekte med overbevisning fram til året 1914 og viste ut fra Bibelens profetier at det skulle bli et år med uhørte vanskeligheter for verden, som tegn på at dens ende var nær. Hva verdens vanskeligheter i 1914 angikk, så ble ikke levningen skuffet, for den første verdenskrig med total krigføring brøt ut det året. Men i stedet for å bli begunstiget med å bli overført til det himmelske rike på et tidlig tidspunkt, ble levningen av Jehovas tilbedere undertvunget med makt av sine politiske og religiøse fiender i kristenheten. De forhold krigen førte med seg, ga fienden leilighet til å gjøre dette mot dem. Derfor vansmektet de i babylonisk fangenskap med sorg i hjertet så lenge krigen varte.
3. Hva hadde kristenheten bestemt seg til med hensyn til levningen?
3 Satans tilsynelatende seier den gang var imidlertid bare kortvarig. Kristenhetens guder og mektige personer hadde sverget at dette var slutten for disse vitnene som forutsa verdens ende og som forkynte at Kristus skulle regjere i tusen år, mens Djevelen var bundet. De dødsmerket disse fangne tilbedere av Jehova Gud, om ikke til en fysisk død, så til en åndelig død. «Gå bort og tjen andre guder,» det store Babylons guder. Fiendens hensikt med å forfølge dem var å tvinge dem til en slik handlemåte. (1 Sam. 26: 18, 19) De som holdt Jehovas innvigde folk fanget, var fast besluttet på aldri å åpne fengslets porter og la disse fangene bli fri så de kunne gå tilbake til Jehovas organisasjon. Babylons guder og deres tjenere og tilbedere spådde at det ikke var noen framtid for tilbedelsen av Jehova og for hans organisasjon på jorden, og at hans folk aldri mer ville bli fri, så de kunne vende tilbake. De var fast besluttet på å sette dette igjennom, for å bringe forhånelse over Jehova, Jakobs eller Israels Gud. — Sl. 102: 21; Es. 14: 17.
4—6. Hva ble igjen bevist med hensyn til Satans mektige? Hvilken utfordring hadde Jehova for lang tid siden rettet mot dem, og hvilken hensikt hadde han gitt uttrykk for?
4 Men Satans organisasjon tok ennå en gang feil. Igjen viste det seg at både dens synlige og usynlige mektige var falske guder. Igjen ble de avslørt som falske profeter, ute av stand til å gjennomføre sine ord. For tusener av år siden hadde Jehova denne dagen i tanke og slynget sin utfordring mot alle Babylons guder og mektige menn, som berettet i Esaias’ profeti, kapitel 41, versene 21—29:
5 «Kom hit med eders sak sier [Jehova]; kom fram med eders bevisgrunner, sier Jakobs konge. La dem komme fram med dem og kunngjøre for oss hva som skal hende! Kunngjør hva det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting! Kunngjør hva som skal komme heretter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noe godt eller noe ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen! Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder.»
6 Så hentyder Jehova til Kristus Jesus som han setter på tronen som konge på det himmelske Sion i norden, og som kommer fra øst eller fra solens oppgang. Jehova slår fast at det er hans hensikt å vise at Han i sannhet er Gud. Han sier: «Jeg vakte ham fra Norden, og han kom fra solens oppgang, han som skal påkalle mitt navn: han skal trampe på fyrster [i det store Babylon], som de var ler, lik en pottemaker som elter dynn. Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunne vite det, og fra fordums tid, så vi kunne si: Han har rett? Ingen har kunngjort noe, ingen har forkynt noe, og ingen har hørt eder si noe. Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de, og som sender Jerusalem et gledesbud. Jeg ser meg om, men der er ingen, og ingen av dem kan gi råd, så jeg kunne spørre dem, og de gi meg svar. Se dem alle! Deres gjerninger er intet, ingenting; deres bilder er vind og tomhet.»
7. Hvorfor var Jehova vred på levningen en kort tid? Hvilken hensikt og hvilket resultat i forbindelse med dem kunne ikke fienden forutsi?
7 Ennå en gang overlevde en trofast levning dette forsøket fra Satans babyloniske verdensorganisasjons side på å ødelegge Jehovas folk og utslette tilbedelsen av Jehova fra jorden. Jehova bevarte denne trofaste levning trass i alle fiendens anstrengelser for å volde deres ødeleggelse som Jehovas tilbedere og vitner. En kort tid var han riktignok vred på dem fordi de var blitt tilsmusset ved å ha forbindelse med den babyloniske verden, og fordi de hadde gitt etter for menneskefrykt. Derfor lot han dem komme under fiendens makt og kontroll mens verdenskrigen raste, og da særlig i 1918. Men fordi deres hjerter var sanne og trofaste mot ham og fordi de angret, oppga han dem ikke fullstendig. Han besluttet å befri dem ved sin større Kyros, sin konge Kristus Jesus, som han hadde satt på tronen i himmelen ved slutten av de «fastsatte tider for folkeslagene» i 1914. Den trofaste, fangne levning ventet ikke en slik befrielse på jorden. Babylons guder og mektige menn hadde ikke antydet noe slikt, men spådd imot det. Når de ble spurt og når de ble utfordret til å uttale seg om hva som ville hende i forbindelse med Jehovas arbeid og organisasjon på jorden, kunne de ikke svare noe bestemt.
8. Hvem forutsa resultatet? Når og av hvem ble Esaias 12: 1, 2, 5, 6 oppfylt?
8 Det var Jehova som viste seg å være den sanne profet. Han var den første som fortalte de gode nyheter om befrielse til levningen av sin regjeringsorganisasjon Sion. Han gjorde det gjennom sitt ord Bibelen, og på den lot han lyset fra sin åpenbaring falle. Som de historiske kjensgjerninger viser, brøt han i 1919 det mektige Babylons grep og befridde sitt fangne folk. Han førte dem tilbake til sin teokratiske organisasjon og til dens frie og fryktløse virksomhet. Så oppfylte den frigjorte levning de ord som han for lenge siden hadde sagt til Sion: «På den tid skal du si: Jeg takker deg, [Jehova]; for du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse ... Syng [Jehovas] pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden! Rop høyt og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblant eder!» — Es. 12: 1, 2, 5, 6.
UTFORDRING TIL BABYLONS GUDER
9. Hvordan har Jehova hevdet seg som den sanne Gud?
9 Jehova har bevist at han har rett, men det har ikke Babylons guder. Da de fikk anledning til å gjøre godt ved frivillig å slippe Jehovas vitner fri fra deres makt, og også fikk anledning til å gjøre ondt ved å utrydde vitnene fra jorden, maktet de ikke å vise seg som guder i sammenligning med Jehova, som er Gud for sin salvede levning. Da det ble krig i himmelen i 1914 etter at Guds Sønn var satt på tronen som en ny verdens konge, ble Babylons demonguder, deriblant Satan, deres hersker, med makt kastet ned fra himmelen til jorden, Guds konges fotskammel. Fra da av lyder ropet gjennom Guds åpenbarte ord: «Falt, falt er Babel, og alle dets guders bilder har han knust og kastet til jorden.» (Es. 21: 9) Jehovas organisasjon av hans befridde levning er hans vekterklasse på jorden, og den oppfanger denne forbausende nyheten og har gjort det særlig etter 1925. Den roper dette til alle innbyggerne i Guds organisasjon, og gjorde det for første gang i The Watchtower for 1. mars 1925. Således har Jehova ved sin konge Kristus Jesus hevdet og rettferdiggjort seg som den sanne Gud, idet han har vist sin makt over fiendens mektige organisasjon Babylon. Han har hevdet seg som den allmektige Gud ved å befri sin levning fra dens makt. Den rene tilbedelse av ham ble på den måten gjenopprettet og fornyet på jorden, og den vil bli bevart. Den vil vinne seier!
10. Hvilket ansvar ble lagt på den befridde levning? Hva måtte de likevel gjennom?
10 Denne levning som ble befridd i 1919, ble betrodd det store privilegium og det veldige ansvar å føre videre på jorden den rene, ubesmittede tilbedelse av den sanne Gud, Jehova, og utbre den til jordens ender. Som den førstnevnte profeti sa: «La dette bli kunngjort over hele jorden!» Da befrielsen fra Babylons makt fant sted, var den befridde levning fremdeles tilflekket av smuss fra Babylon. Dette gagnet ikke deres framtreden som tilbedere av Jehova, som er Babylons fiende. Jehova hadde nå sendt sin yppersteprest, Kristus Jesus, til det åndelige tempel for å holde dom over alle religioner, både sanne og falske. Derfor tok hans yppersteprest fatt på å rense levningen og deres forståelse og deres måte å tilbe den høyeste Gud på. Det var dette Jehovas profeti ved Malakias hadde forutsagt med disse ord: «Hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar seg se? For han er som en smelters ild og som tvetteres lut. Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn [den åndelige levning] og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære fram for Herren offergaver i rettferdighet. — Mal. 3: 2, 3.
11. Hvem ble ikke stående i dommen? Hvem kom igjennom godkjent, og hvorfor?
11 På denne dag da Jehovas bud og yppersteprest er kommet til tilbedelsens tempel, har ikke kristenhetens religiøse systemer utholdt prøven og blitt stående godkjent. Men den salvede levning av Jehovas vitner har underkastet seg renselsen av sin tilbedelse og er kommet igjennom den godkjent. De har forkastet menneskers overleveringer og filosofier av alle slag, og er blitt brakt i fullstendig harmoni med Guds rene ord. Som Jesus sa: «I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder.» (Joh. 15: 3) De er blitt ledet av sin yppersteprest til teokratisk tilbedelse, en tilbedelse som består i å tjene Gud som den høyeste hersker, og som betyr at kontrollen over hans tempel blir utøvd nedover fra ham som det øverste Hode, og ikke oppover fra et lavere plan.
12. Hvordan har Satan prøvd å gjøre levningen til slaver? Med hvilket resultat?
12 Gjennom alle år etter frigjøringen i 1919 har Satan og hans demoner prøvd å forderve Jehovas befridde folks organisasjon og tilbedelse. Men deres yppersteprest i templet har holdt dem rene. Satan har også prøvd å ødelegge dem ved å føre imot dem fascismens og nazismens voldsomme styrker og den annen verdenskrigs og etterkrigstidens militære press, og nå også den internasjonale kommunismes styrker. Men fram til nå har Satans anstrengelser ved hjelp av disse midler vært forgjeves. Ved alle midler har han prøvd å trekke dem tilbake til slaveri og gjøre dem til en del av denne verden, men til ingen nytte, Jehovas frigjorte og rensede folk holder fast på ren, ubesmittet religion i uttrykkets rette betydning. De ser ikke bare til enker og foreldreløse og sørgende i deres trengsel, men de holder seg også rene for verdens flekker. Ved den allmektige Guds kraft gjennom Kristus vil de fortsette å gjøre dette.
OVERFOR ALLE FOLKESLAGENES GUDER
13. Hva kan man sammenligne denne befrielsen i var tid med? Hva har Jehova forutsagt mot sine fiender?
13 I vår tids kamp mellom gudene har Jehova sannelig vunnet en stor seier ved å befri, rense og bevare sin åndelige levning, sine åndelige israelitter, trass i alt som det moderne Babylon kan gjøre. Det har vært som da han befridde sitt utvalgte folk Israel fra trelldommen i Egypt. Det var da han sa: «Over alle Egypts guder vil jeg holde dom; jeg er [Jehova].» (2 Mos. 12: 12) Og nå i «endens tid» holder han ikke bare dom over det gamle Egypts demonguder, men over hele den babyloniske verdens guder. Han er oppmerksom på hva fiendene har gjort og fremdeles gjør mot hans trofaste levning. Derfor vil han nå gjøre det han forutsa mot disse fiendene: «Dette skal være deres lodd til gjengjeld for deres hovmot, fordi de hånte og fór overmodig fram mot hærskarenes Guds folk ... for han vil utsulte [han vil gjøre kampudyktig] alle jordens guder, slik at alle folkeslagenes kystland [eller: øyer] skal bøye seg ned for ham, hvert fra sitt sted.» (Sef. 2: 10, 11, AT; Mo) Disse profetiske ordene gir til kjenne at Jehovas befridde levning som hans medarbeidere må ha del i å sulte ut alle jordens guder eller å få dem til å svinne hen ved å gjøre dem kampudyktige. Hvordan?
14. Hvordan tar den befridde levning del med Jehova i å ‘utsulte alle jordens guder’?
14 Jo, ved å opphøye Jehova overfor alle folkeslagene som den eneste levende og sanne Gud, den uovervinnelige Gud som bringer befrielse. Ved å kunngjøre at hans redskap til denne befrielsen, nemlig Guds rike ved Kristus Jesus, er kommet, og at derfor denne befrielsen fra det store Babylon nå er mulig for alle mennesker med god vilje blant alle folkeslag, ja, og på øyene i havet. Også ved å demonstrere sin egen gudgitte frihet fra Babylon og vise at den allmektige Jehova har brutt Babylons åk fra deres nakke. Og ved å vise at folkeslagenes guder er falske guder, at de ikke har noen makt imot Jehovas ord, arbeid og organisasjon, for han er «gudenes Gud». Også ved å bevise at den sanne, antagelige religion, den rene, ubesmittede tilbedelse, finnes i den teokratiske organisasjon av Jehovas frie folk.
15, 16. Hva er levningens plikt, hvilke profetiske ord oppfyller de, og hvilke profetiske ord uttaler de?
15 En slik handlemåte som dette vil nødvendigvis vekke forbitrelse og vrede hos alle folkeslagenes demonguder og også hos deres religiøse offer, de som praktiserer falske former for tilbedelse. Men det er vår plikt å utfordre disse falske Babylons guder, og det vil være i frihetens interesse for alle rettsindige mennesker at vi gjør det og oppfyller salmens profetiske ord: «Jeg takker deg av hele mitt hjerte, i gudenes nærvær lovsynger jeg deg. Jeg kaster meg ned foran ditt hellige tempel, og jeg priser ditt navn for din godhets og din trofasthets skyld; for du har opphøyd ditt navn over alt annet. Den dag jeg ropte, svarte du meg; du økte din kraft i meg. Alle jordens konger skal takke deg, Herre [Jehova], når de har hørt din munns ord. Selv om jeg vandrer midt i fiendtlighet, så bevarer du mitt liv; mot mine fienders vrede; du rekker ut din hånd, og din høyre hånd frelser meg.» (Sl. 138: 1—4, 7, AT) Det var nettopp i denne hensikt at levningen ble spart og befridd i denne «endens tid» for verden, nemlig forat de skulle være vitner om den sanne Gud Jehovas allmakt og overhøyhet overfor alle de falske guder i denne dødsdømte verden.
16 Den salvede levning verdsetter at de er blitt befridd og bevart, og de stemmer videre i salmistens profetiske ord: «Det er ingen lik deg blant gudene, Herre, og det er ingen gjerninger som er lik dine gjerninger. Alle folkeslagene, som du har skapt, skal komme og tilbe foran deg, Herre; og de skal herliggjøre ditt navn. For du er stor og gjør undergjerninger. Du alene er Gud ... O Jehova.» — Sl. 86: 8—11, AS.
17. Hva er deres virksomhet bevis for? Hvilke resultater gir det?
17 Disse profetiske ordene som Jehova inspirerte ved sin ånd, ble ikke skrevet forgjeves. De vender ikke tomme tilbake til ham i dag. Det er allerede en kjensgjerning at de er oppfylt, for Jehovas befridde levning har trådt fram i mange land og har gitt vitnesbyrd om at Jehova er Gud. Ved sin egen fryktløse virksomhet har de gitt bevis for den frihet Han gir de fanger som han frir ut fra Babylon ved det rike som han har opprettet og latt sin salvede konge, Kristus Jesus, få hånd om. På grunn av dette trofaste og uforferdede vitnesbyrd like for øynene på alle Babylons ydmygede guder, kommer de rettsindige mennesker fra alle folkeslag og tilber foran ham sammen med levningen. Sammen med den salvede levning herliggjør de hans navn, og de gjør det trass i alle denne verdens synlige og usynlige guder. Med mot og gudsfrykt drar de inn i andre land og avslører de falske guder og viser at tilbedelsen av dem er falsk og fører til ulykke og død. Som følge av dette er det i dag forkynnere som lovpriser Jehovas guddommelighet og rike i 67 land hvor det ikke var noen i året 1928. Så sent som i 1938 var det 45 av disse land som var uten vitner og uten tilbedere av Jehova Gud, og der er det nå titusener av dem.
18. Hva betyr denne ekstra befrielsen av en «stor skare»? Inntil når må offensiven mot de falske guder bli drevet fram?
18 Denne befrielse av en «stor skare» andre tilbedere er betydningsfull. Den avmerker en ytterligere seier for Jehova som den levende og sanne Gud. I denne tiden da alle religionene står til doms, betyr den en triumf for den rene, ubesmittede tilbedelse av Jehova. Men nå presser hans yppersteprest og konge på for å vinne ytterligere triumfer over Babylons falske guder, og han går fram for å «seire og fullstendiggjøre sin seier». (Åpb. 6:2, NW) Under hans ledelse må vi drive offensiven enda lenger fram mot denne verdens guder og falske tilbedelse, inntil de er avslørt for alle får-lignende mennesker med god vilje i alle nasjoner, og inntil disse vender seg til tilbedelsen av gudenes Gud, Jehova, og oppnår befrielse fra denne dødsdømte verden. — Sl. 135: 5; 136: 2.
19. Hva er det som gjør fortsatt vitnesbyrd presserende? Hvilket mirakel er det som bringer den rene tilbedelse en seier som varer for alle tider?
19 Det er ennå mange land og områder å gå inn i; det er ennå en mengde rettsindige mennesker som skal opplyses og bli befridd. Det er meget presserende at vi nå når dem. «Endens tid» for denne verden nærmer seg nå sin avslutning. Den falske religion, tilbedelsen av falske guder, fører til død og til ødeleggelse i Harmageddon-slaget som nå ligger foran oss. Om vi nå antar og holder fast på den rene, ubesmittede religion, tilbedelsen av den sanne Gud, Jehova, gjennom hans yppersteprest Kristus Jesus, fører det til evig liv i den nye verden. I den avgjørende strid mellom gudene i Harmageddon skal alle denne verdens synlige og usynlige falske guder ramle ned fra den pidestall de er satt opp på, og bli ødelagt, og deres urene falske tilbedelse og religion skal gå til grunne med dem. Det betyr at de som tilber dem, skal gå til grunne sammen med dem, til evig vanære for de falske guder og den falske tilbedelse. Men den høyeste Gud, Jehova, skal ved sin kongelige yppersteprest, Kristus Jesus, bevare de sanne tilbedere gjennom denne mektige, ødeleggende, verdensomfattende kamp. Ved dette veldige mirakel vil den rene, ubesmittede religion bli ført igjennom sammen med dem inn i den endeløse nye rettferdighetens verden, og den rene tilbedelse vil kunne glede seg over en seier som varer for alle tider, og som ble vunnet for den av dens tilbedelsesverdige Gud, Jehova, og hans yppersteprest Kristus Jesus.