Flere profetier om frigjøring oppfylles
1, 2. Hvilke andre profetiske uttalelser peker på det faktum at Herrens folk må erfare oppfyllelsen av enda flere profetier etter de 1335 dager?
SELV om ovennevnte del av Daniels profeti er blitt til virkelighet, så er ikke dermed slutten nådd, for Jehova og hans konge er bestemt på å utfri ’alle hans folks barn’. Hvert eneste ett av Guds barn vil bli ført til den elskede by. Noen som allerede er blitt ført tilbake, er nå beredt til å utføre Rikets tjeneste. Forat vi kan få vite hvordan Guds hensikter skrider fram etter de 1335 dagene, knytter vi Daniels profeti sammen med Johannes’ syn i Åpenbaringen, og legger merke til at det fører oss lenger ut i tiden, forbi den tid Daniel taler om. Med dette i tanke henviser vi nå til Daniels syn av engelen som sto ovenover vannet. (Dan. 12: 5—7) Denne samme engelen blir også sett i det syn som er nedtegnet i Daniel 10: 5—7: «Jeg [så] opp, og da fikk jeg se en mann som sto der; han var kledd i linklær, og hans lender var omgjordet med et belte av gull fra Ufas; hans legeme var som krysolitt, hans ansikt skinte som lynet, hans øyne var som ildsluer, hans armer og ben var som blankt kopper å se til, og lyden av hans ord var som et veldig drønn. Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; de menn som var med meg, så ikke synet, men en stor redsel falt på dem, og de flyktet og skjulte seg.» Denne engelen blir identifisert for oss som Herren Jesus Kristus i herlighet ved tiden for hans rikes komme: «Og midt imellom lysestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en kjortel som nådde ham til føttene, og ombundet om brystet med et gullbelte. Og hans hode og hans hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne var som en luende flamme, og hans føtter var lik fint kopper når det ligger glødende i en smelteovn, og hans stemme var som lyden av mange vann. Og da jeg så ham, falt jeg som en død ned for hans føtter. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: ’Vær ikke redd. Jeg er den første og den siste og den levende; og jeg døde, men se! jeg er levende i all evighet, og jeg har nøklene til døden og til Hades.’» — Åpb. 1: 13—15, 17, 18, NW.
2 I Daniel 10: 13 ser vi hvordan den store fyrste Mikael (Kristus) kommer en av de himmelske budbringere til unnsetning, og dette bekrefter ytterligere det faktum at Kristus Jesus profetisk blir omtalt som ham som står over de store vann (skarer). «Så fikk jeg, Daniel, i mitt syn se to andre som sto der, en på den ene elvebredd og en på den andre elvebredd.» (Dan. 12: 5) Her er det mange vann eller en elv (en stor skare), med en engel på den ene yttergrensen og en annen på den andre yttergrensen, for de står nederst ved hver sin elvebredd. Det er tydelig at dette omfatter alle skarene, og så blir spørsmålet stilt: ’Hvor lenge blir det til enden på disse underfulle ting?’ Den herlige konge Kristus Jesus løfter opp sin høyre hånd, noe som viser at det er en ed. Det er liksom da Abram sa «til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til [Jehova], den høyeste Gud, som eier himmel og jord». (1 Mos. 14: 22; se også 5 Mosebok 32: 40) Når vi nå vender oss til Åpenbaringen 10: 5—7 (NW), leser vi: «Og engelen som jeg så sto på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd opp mot himmelen, og ved Ham som lever i all evighet, .... svor han: ’Det skal ikke være noen utsettelse lenger; men i de dager når den syvende engel blåser, når det er bestemt at han skal blåse i basunen, da er Guds hellige hemmelighet ifølge det gode budskap som han kunngjorde for sine slaver, profetene, virkelig brakt til avslutning.’» Her har vi en høytidelig erklæring som sier at det ikke skal bli mer venting. Guds hellige hemmelighet er fullendt. Denne profeti om at Guds hellige hemmelighet fullendes, får sin oppfyllelse etter 1926, etter de 1335 dager, i den tiden da Guds folk er i en salig tilstand.
GUDS HELLIGE HEMMELIGHET
3. Hvilke spørsmål er først siden 1926 blitt klarlagt for Herrens tjenere?
3 Kan du fatte at det bare er omkring tjue-fem år siden det herlige og hellige navn Jehova ble ført fram i forgrunnen, og det ble åpenbart for Guds folk at dette navn skulle forkynnes overalt på jorden? Og vet du at navnet inntil 1926 sjelden ble brukt selv i Guds folks forsamlinger, og aldri i forbindelse med den offentlige tjenesten? At menneskene i verden hadde vanskelig for å forstå hva som mentes med betegnelsen «Jehovas vitner» da den først ble offentlig proklamert i 1931? At det blant Herrens folk oppsto mange forvirrende spørsmål som for eksempel: Hva er grunnen til alle disse forbrytelser og ulykker? Hvorfor blir Guds barn forfulgt? Hvorfor skal det være kriger nå når Riket er kommet, og hvilken stilling står denne verdens herskere i? La Gud merke til disse tingene? Når ville han handle?
4. Hvilke spørsmål blir fremdeles stilt av dem som er utenfor Herrens organisasjon, og hvilket ansvar legger det på Hans tjenere?
4 I dag blir ikke lenger Jehovas barn forvirret av slike spørsmål. «Alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor.» (Es. 54: 13) Men de som er utenfor Jehovas organisasjon, stiller spørsmål om disse sakene, og ber om å få opplysning. Det er bare de som er innenfor, som har svarene, og derfor er det de som må dele ut kunnskapen til dem som er utenfor. De spør nemlig: Hvem er Gud? Kan han være ansvarlig for alle disse fryktelige ulykkene? Bemyndiger han de falske religionsledere til å tale på sine vegne? Er det han som utnevner onde diktatorer? Har han en organisasjon? Har han bare ett folk eller har han hundrevis av forskjellige organisasjoner? Er han en djevel, et uhyre, en blodgud? Hvorfor har de onde framgang? Er Gud rettferdig, ren og hellig? Hvorfor får Satan lov til å kjempe mot Gud? Spørsmål etter spørsmål blir stilt om Gud av dem som er utenfor. Er ikke Guds trofaste folk til stadighet fylt av glede over at de kjenner sannheten? for hva dem angår ’er Guds hellige hemmelighet fullendt’. De lever i salighetens tid.
5, 6. Hvordan kan det nå med rette sies at ’det skal ikke lenger utsettes’?
5 Den dag er ikke langt borte og skal ikke nå utsettes lenger, da Jehova reiser seg for å straffe jordens onde nasjoner og derved gjør seg et navn som vil bli husket til evig tid. For tre tusen fem hundre år siden ødela han egypterne i Det røde hav, og for over fire tusen år siden lot han den store vannflommen komme og ødelegge en verden. Hans navn er fremdeles knyttet til disse mektige gjerninger. Men etter Harmageddon skal hans navn huskes til evig tid. Tiden da de saktmodige, de trofaste, skal befries er meget nær, og opplysningen om dette blir forkynt som et godt budskap for dem. «Guds hellige hemmelighet ifølge det gode budskap som han kunngjorde for sine slaver, profetene, [er] virkelig brakt til avslutning.» — Åpb. 10: 7, NW.
6 Alle Jehovas vitner og deres ledsagere vet at vi lever i en storslagen og herlig tid, for nå er tiden inne til at ethvert syn skal virkeliggjøres. De blir ikke lenger utsatt. Dette er i sannhet den dag som Jehova har beredt, den tid da hans vidunderlige løfter skal bli til virkelighet. La oss som vitner for Jehova tre inn i den helt og fullt, og blant jordens innbyggere ta det standpunkt som viser at vi tilhører Jehovas by, at vi tilhører den nye tingenes ordning, og at vi vet at Riket er opprettet i himmelen og at Jehova regjerer. Lev så i denne kunnskap, og vær lik de forstandige som fører tusener til rettferdighetens veg, ja, inn i den nye verden.
7. Hvilket faktum i samband med dom og befrielse gjør jordens folk nå vel i å merke seg nøye?
7 Det er i denne begivenhetsrike tid den syvende engel blåser i sin basun, nemlig etterat de 1260 dager endte i 1918. Da er det at disse underfulle ting kan skje. «Og den syvende engel blåste i sin basun. Og høye stemmer hørtes i himmelen, og de sa: ’Kongedømmet over verden er blitt kongedømmet til vår Herre og hans Kristus, og han skal herske som konge i all evighet.’ Og de tjue-fire personer i høy alder som satt foran Gud på sine troner, falt ned på sitt ansikt og tilba Gud idet de sa: ’Vi takker deg, Jehova Gud, den Allmektige, den som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er begynt å herske som konge. Men folkeslagene ble vrede, og din egen vrede kom, og den fastsatte tid til å dømme de døde, og til å gi lønn til dine slaver profetene og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, de små og de store, og til å bringe ødeleggelse over dem som ødelegger jorden.’ Og Guds tempelhelligdom som er i himmelen, ble åpnet, og hans pakts ark ble sett i hans tempelhelligdom. Og det kom lyn og stemmer og tordener og et jordskjelv og svært hagl.» (Åpb. 11: 15—19, NW) Er det ikke helt klart for Guds barn hvordan nå de mange vann, som er folk, ætter og tunger, alle sammen er blitt underlagt Kristus Jesus? Jo snarere folk skjønner dette, desto bedre vil det være for dem. Dette er en dommens dag. Det er en befrielsens dag. Noen kjenner tilstrekkelig meget til sannheten til å kjempe imot den, fordi den fører ansvar med seg, men dette er en meget uforstandig handlemåte, for Jehova tilbyr ikke noe annet. Det er ikke noe annet sted å gå, for Kristus Jesus har makten, og Gud gjør sin vilje kjent gjennom sin trofaste tjener, og denne vilje er livets ord.
8. Hvilket atskillelsesarbeid finner derfor sted nå?
8 Store skarer av ærlige mennesker kommer til å vende seg til den nye verden og den rettferdige konge, og de som gjør det, finner fred og lykke selv nå midt i den gamle onde verden. Men «de ugudelige skal bli ved å være ugudelige», og deres hat til den Høyestes barn blir sterkere. De vet at de ikke har noen del i Rikets åpenbarelser, begunstigelser og privilegier, og de ser at Jehova har latt disse underfulle ting skje i vår midte, inne i Jehovas vitners organisasjon. De store og vidunderlige profetier, som ble gitt for lang tid siden, er blitt oppfylt på oss. Jehovas ord og de kjensgjerninger som i vår tid oppfyller det, peker derfor med umiskjennelig sikkerhet på Jehovas vitner. Det er dem Gud elsker. De onde vet dette, og ser at de selv blir kastet utenfor, og derfor jamrer de seg og skjærer tenner i ergrelse.
9. Hvilket underlig identifikasjonsarbeid skrider fram år for år, og hvilke nøkterne spørsmål bør de som ikke følger den forstandige handlemåte, stille seg selv?
9 Jehovas bemerkelsesverdige, underlige gjerning med å identifisere sin trofaste tjener, holder ikke opp. Den trer tydeligere fram etter som årene går. Syn og profetier blir oppfylt ved de vidunderlige ting Jehova gjør for oss. «Da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblant hedningene: Store ting har [Jehova] gjort imot disse.» (Sl. 126: 2) Ingen andre er blitt utvalgt blant alle verdens nasjoner. Jehovas vitner er til tegn og under i landet. «Bind vitnesbyrdet inn, forsegl ordet i mine disipler! Jeg vil bie etter [Jehova], som nå skjuler sitt åsyn for Jakobs hus; jeg vil vente på ham. Se, jeg og de barn [Jehova] har gitt meg, er til tegn og forbilder [under, AS] i Israel fra [Jehova], hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.» (Es. 8: 16—18) De som hevder at de elsker Gud og påstår at de gjør hans vilje, og som ikke tjener og tilber sammen med dem som vet at den nye verden er nær, ville være forstandige om de hurtigst mulig tenker over hvilken stilling de står i. De kunne bare stille seg selv ett eller to enkle spørsmål: Vet jeg sikkert om Jehovas gunst hviler over det arbeid jeg gjør? Venter jeg meg en dom fra ham som et resultat av den tjeneste som blir utført, og kan jeg fra Hans hellige ord bevise at mine gjerninger er utført i lydighet mot det? Eller utfører jeg en eller annen tjeneste i selviskhet? Er det til pris for meg selv eller for Jehova? Lærer jeg mer om Guds rike og dets opprettelse? Kan jeg forstå oppfyllelsen av profetiene? Hvis du fremdeles befinner deg i det hemmelighetsfulle Babylon, tenk da over de sannheter som blir lagt fram for deg, og skynd deg å forlate denne fordømte organisasjon. «Og jeg hørte en annen stemme fra himmelen si: ’Kom ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke ønsker å få del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke ønsker å få en del av hennes plager.’» — Åpb. 18: 4, NW.
10. Hvilke erfaringer har Herrens tjenere gjort særlig siden 1933 som viser at Djevelens offensiv mot dem er blitt gjort mer intens?
10 De styrker som tilhører denne onde tingenes ordning som skal forgå, vil gang på gang gå til angrep på Herrens folk, men de vil aldri greie å splitte og atspre dem. Satan vet at Jehovas vitner er Guds folk og de eneste på jorden som går inn for å prise Jehova og proklamere Herren Jesu rike, og han vil reise hele verden mot dette folket for å ødelegge dem. Men denne djevelske plan vil han ikke greie å gjennomføre, for «makten til den som atsprer det hellige folk» er brutt. (Dan. 12: 7, Ro, fotnote) Hans motstand og forfølgelse har tiltatt, og er blitt mye sterkere enn i årene fra 1914 til 1918. Den ble gjort mer intens fra 1933 inntil utbruddet av den annen verdenskrig, som ga Sions fiender anledning til å gjøre et stormløp mot oss i en stor offensiv. Det var et fryktelig angrep, for alle deler av organisasjonen ble beleiret, men Guds organisasjon holdt stand under rystelsen og vaklet bare et øyeblikk under det press verden la på den. Sions festning sto fast. Satan, herskeren over de fiendtlige horder, kastet noen brødre i sine fengsler og konsentrasjonsleirer, og noen slo han i hjel, mens han førte savn og stor psykisk og legemlig lidelse over tusenvis av andre. Men hva ble resultatet?
BEVISER FOR LØSLATELSEN
11—13. Hva ble resultatet av denne djevelske offensiv, og hvordan ble dette vist i Vagttaarnets nummer i 1942, 1943 og 1944?
11 Sikkert er det at denne gang ble ikke det «stadige offer» tatt bort, for det ble ofret lovprising daglig, ja, hver time, og noen av de trofaste æret til og med Jehova med sitt livsblod. Guds folk ble styrket med ’passende mat’, for midt under den fryktelige og ødeleggende annen verdenskrig dekket Herren et rikt bord med Rikets sannheter. I denne tiden offentliggjorde Vagttaarnet slike vidunderlige, styrkende og oppmuntrende artikler som «Seier over forfølgelsen» (nummeret for 1. januar 1943), «Den nye verdens forkjemper» (i seks deler fra nummeret for 1. desember 1943 til og med nummeret for 15. februar 1944), «Mika» (i femten deler, fra 1. oktober 1942 til og med 15. mai 1943), «En profetisk sang som maner til virksomhet» (1. juni 1943) og mange andre. Sion fikk ikke bare «den beste hvete» til mat, men det ble også sørget for fellesskap ved konventer. Jehovas folk var bestemte, de var sikre, de var standhaftige, og dette kom tydelig til uttrykk i den resolusjon som ble vedtatt ved Cleveland-konventet:
«.... AT vi er motstandere av alt totalitært styre og dets innskrenkning av tilbedelsen av Jehova Gud gjennom Jesus Kristus. Vi viser ikke troskap mot noen utenlandsk religiøs eller politisk makt, men vårt Hode og vår Fører er Han som Gud har utvalgt og bestemt til det, Kongen Kristus Jesus, hvis eksempel vi følger i tilbedelse av og tjeneste for Gud. Hva Herren enn kan tillate å komme, så vil vi fortsette å tilbe Jehova Gud og motstå alle demoniske overgrep mot Hans tilbedelse og tjeneste, og å kjempe videre i urokkelig enhet inntil Han gir seieren gjennom sin teokratiske regjering ved Kristus Jesus.
Lørdag den 19. september 1942.»
12 Noe som også var av interesse, var brev som ble sendt inn fra avdelingskontorer og kretser ute på arbeidsfeltet. Ett slikt brev, som var fra London, ble sitert i nummeret av The Watchtower for 1. oktober 1942:
«Vi takker Herren for de stadige stimulerende sannheter som vi får så rikelig av gjennom Vakttårnet. Vi vil bevise vår tro på Teokratiet ved våre gjerninger. Vi nekter å bryte våre paktsløfter. ’Ødeleggelsens vederstyggelighet’ kan aldri ta fra oss gleden over å lovprise Jehovas navn. Uten tvil ligger det mange mørke dager foran oss. Mennesker med en god vilje ser hen til Jehovas vitner for å få trøst. Vi kan ikke svikte dem. Vi prøver å være flittige og adlyde Herrens oppfordring ’Fø mine får’. Vi erklærer at vi er bestemt på å bruke enhver mulig anledning nå til å gjøre dette arbeidet. Vi vil stå ulastelige.
«Som en fast sammentømret by møter vi med full tillit til Herren det truende assyriske inntog i Jehovas land. Seieren tilhører Teokratiet, den hellige by. Komme hva som komme vil, vi er rede og villige til å bære all den hån og forfølgelse som Herren kan tillate til opphøyelse av sitt navn.»
13 Og i 1943, 1944 og 1945 steg stadig det samme «lovprisningsoffer» opp fra Jehovas folk. Hvor sant var det ikke at Satan ikke nå kunne fjerne det stadige offer slik han hadde gjort i 1918! Herren var midt iblant oss, og selv om alle nasjoner kjempet ved våre porter og prøvde å nedbryte vår ustraffelighet, så bevarte Sions barn sin trofasthet.
14, 15. Hvordan har tilstanden vært blant Hans tjenere etter den annen verdenskrig, stikk i strid med hva man skulle kunne vente seg?
14 Hva er det så som har skjedd etterat den annen verdenskrig sluttet? Deres salighet er blitt større, og det er kommet større lys over Guds ord. Kunnskapen er blitt gitt. De rettferdige som kom ut av den tunge tid med forfølgelse, lidelser og forbud og andre former for motstand, var lik solen som skinner igjennom skydekket. Nå trenger sannhetens strålende budskap ut med kraft til alle fjerntliggende steder, for ingen steder ser ut til å være skjult for sannhetens solskinn. Det skulle være naturlig å vente at Jehovas vitner etter alle sine strabaser og erfaringer i fengslene ville være utslitte og trette, og at de i en slik tilstand ikke kunne greie å drive på med Guds arbeid i etterkrigstiden.
15 Men husker du den store internasjonale sammenkomsten i New York i 1950? Var de vitnene som var der, i en slik forfatning? Nei, tvert imot! De var kraftige, fylt av en brennende nidkjærhet for sannheten, ivrige etter å gripe enhver anledning til tjeneste. Der var det ingen av vitnene som klaget, knurret eller var misfornøyde. Nei, disse tusener av mennesker hadde fred med hverandre og var fylt av glede, og deres ansikter og samtaler viste at de var lykkelige. Og enda var det nettopp disse menneskene som var blitt utsatt for så kraftig press fra Satan. Satan er ingen seierherre; hans makt er brutt. Alt han nå kan gjøre, er å skrape sammen det som er igjen av de hedenske makter, og holde fast på dem som best han kan inntil Jehovas sterke arm ødelegger dem fullstendig.
16. Hvilke særlige uttalelser fra profetiene kan vi nå se er fylt av en herlig mening for Herrens folk?
16 Hvor passende og megetsigende er ikke salmistens ord for disse vitnene: «Da [Jehova] lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende; .... Store ting har [Jehova] gjort imot oss; vi ble glade. De som sår med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæd de strør ut; de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.» «Hadde ikke [Jehova] vært med oss — så sie Israel — hadde ikke [Jehova] vært med oss da menneskene sto opp imot oss, .... Lovet være [Jehova] som ikke ga oss til rov for deres tenner! Vår hjelp er i [Jehovas] navn, han som gjorde himmel og jord.» «De som setter sin lit til [Jehova], er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig. Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og [Jehova] omhegner sitt folk fra nå av og inntil evig tid. For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender etter urettferdighet.» «Våkn opp, våkn opp, ikle deg din styrke, Sion! Kle deg i ditt høytidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mer komme inn i deg.» — Sl. 126: 1, 3, 5, 6; 124: 1—6, 8; 125: 1—3 og Es. 52: 1.
STORE SKARER AV FANGER ER NÅ KOMMET HJEM
17. Hvordan vitnet sammenkomsten i New York i 1950 om hvilken virkelig salig tilstand Herrens folk nå var kommet inn i?
17 Fangene er kommet hjem! Tusener på tusener, alle er de kommet tilbake! Hvem ville i 1919 ha drømt om at Jehova ville fått alle disse til å strømme til hans by? For en økning! I takknemlighet samlet hans folk seg i New York i 1950 for å feire «Teokratiets økning». Og for en feiring! Se hva som hendte: Der i den største og viktigste by i denne verden ble folk vitne til hvordan den høyeste Guds hellige og deres trofaste ledsagere holdt sammen i et skjønt fellesskap, og solte seg i Jehovas kjærlighet og omsorg. Disse Guds barn som denne verden hadde prøvd å ødelegge og gjøre det av med, de var nå ute av fengslene, konsentrasjonsleirene og den brennende forfølgelses tid, og vandret omkring i fred og ro, med Guds velsignelse over seg. «Se min tjener [Kristus Jesus], som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene.» «Fra Sion skal lov utgå, .... Og han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker .... et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.» — Es. 42: 1; 2: 3, 4.
18. Hvordan kan vi forstå at det ligger enestående privilegier foran Herrens tjenere i de dager som kommer?
18 «Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre deg til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende.» (Es. 49: 6) «Således skal han få mange folkeferd til å fare opp, for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.» (Es. 52: 15) Ja, Guds tjener Kristus Jesus inntar en meget begunstiget stilling, og er av sine trofaste etterfølgere på jorden blitt opphøyd som lærer for folkeslagene. Legg merke til Esaias 52: 13: «Se, min tjener skal gå fram med visdom; han skal bli oppløftet og opphøyd og være meget høy.» Sikkert er det at Guds trofaste tjenere under Kristus Jesus ennå har meget arbeid igjen å utføre, et arbeid blant folkeslagene som det aldri er sett maken til. Før arbeidet er ferdig, kommer de til å lede mange flere mennesker inn i Sion, ja, muligens millioner! Sions dag er her. Sions konge vil arbeide gjennom sin synlige organisasjon, sin «tro og kloke slave». (Matt. 24: 45—47, NW) Alle hans befalinger vil bli gitt gjennom den.
19. Hvilke viktige sannheter bør de som nå leser og skjønner betydningen av Daniels «dager», flittig studere og tilegne seg?
19 Befrielsens dag er kommet. Etterat vi har behandlet noen av de profetier Daniel skrev ned, og etterat du har forstått betydningen av de 1260, 1290 og 1335 dager, bør du ikke «forakte den ringe begynnelses dag». Men når du vet dette, vær da klar over at den organisasjon som frambringer beviser for at profetiene går i oppfyllelse på og gjennom den, må være Jehovas folk. Gud lar sitt ord skje, og han åpenbarer sine hellige hemmeligheter til hvem han vil. Få tak i meningen med disse oppfylte syn, innse hvilken betydning de har og vær klar over at vi lever på framgangens dag og at salighetens tid er kommet. Guds tjener blir åpenbart for folkeslagene ved Hans vitner på jorden, og denne tjener blir de nødt til å anerkjenne før de kan få Guds gunst. Det er ingen annen måte å få kunnskap om sannheten på. «Bind vitnesbyrdet inn, forsegl ordet i mine disipler!» sier Jehovas store tjener. (Es. 8: 16) Forakt ikke det redskap Gud bruker; overvei først det betydningsfulle budskap den teokratiske organisasjon kommer med og de beviser som blir lagt fram.
20. Hva må nå Sions barn gjøre som en erkjennelse av den herlige tid vi lever i?
20 Sions barn, deres konge er her. Han bor midt inne i byen. Nå er ikke tiden til å vente og være uvirksom. Byen skal bli en glede for hele jorden. Ingen by kan sammenlignes med den, ’fagert hever den seg’. (Sl. 48: 3) Sett opp portene på vidt gap, ta varmt imot de fanger som vender tilbake, tilby dem byens gjestfrihet. Syng så høyt og harmonisk at det blir hørt av dem som ennå er fanger, så det kan gi dem mot og trøst. La dem få høre det gode budskap som de har lengtet etter. Rop høyt, og la andre få vite at Jehova regjerer, for det er ennå mange som kommer til å reagere på dette ropet. Blås i basunen så de søvnige kan våkne opp. Slå an tonen for de marsjerende fanger som vender tilbake, så de kan synge når de kommer fra det hemmelighetsfulle Babylon til Sion, ut fra fangenskapet og til friheten, ut fra mørket og inn i lyset. «Pris Jah, dere folk, for Jehova vår Gud, den Allmektige, er begynt å herske som konge.» — Åpb. 19: 6, NW.