Guds ords plass i vårt liv

«Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord. I dine forskrifter forlyster jeg meg, jeg glemmer ikke ditt ord.» — Sl. 119: 9, 16.

1. Hvordan og hvorfor har Gud gitt oss sitt ord, og hvilket spørsmål oppstår så angående oss og ordet?

JEHOVA Gud har gitt sitt ord i skriftlig form. Det tok ham over fire tusen år å frambringe dette ord, og han avsluttet den siste av dets seksti-seks bøker i det første hundreåret e. Kr. Det er klart at han ikke brukte all denne tiden på å frambringe noe som ikke ville ha noen verdi for menneskeslekten, ikke engang nå i denne ytterst kritiske tid. Det var hans mening at hans ord skulle tjene et verdig formål i samsvar med hans vilje. Dette kan ikke slå feil. (Es. 55: 10, 11) Det store spørsmål er: Tjener hans ord sitt formål med hver enkelt av oss?

2. Hvordan blir det vist hvilken stor innflytelse Bibelen har hatt på menneskeheten, og hvorfor blir ikke dette motbevist av kristenhetens tilstand?

² Guds skrevne ord, Bibelen, har hatt stor virkning på menneskeheten. Mektige religiøse hierarkier som har innflytelse hos de politiske myndigheter, har sørget for at hundretusenvis av eksemplarer av Bibelen er blitt brent, malt til papirmasse eller ødelagt og gjort uleselig og utilgjengelig på andre måter. En slik handlemåte er en indirekte innrømmelse av at dette ord gjør virkning på dem som hører og leser det. Det må være en drivende kraft i denne hellige bok når den får dem som elsker den til å trykke og spre den i hundrer på millioner av eksemplarer på over elleve hundre språk og overalt på jorden. Den er naturligvis blitt mest spredt i kristenheten. På grunn av dette vil man kanskje trekke den slutning at nåtidens kristenhet er et produkt av Bibelen. Men faktum er at kristenheten er et produkt av sin egen uvitenhet om Bibelen eller av at den har unnlatt å holde seg etter den. Det at kristenheten er i besittelse av Bibelen, har ikke gjort den kristen. Kristenheten har bare et skinn av gudsfrykt, men er ikke kristen. Grunnen er at den har vist seg falsk overfor Bibelen som den påstår seg å følge; den har vist seg falsk overfor Bibelens virkelige kraft. Kristenheten har derfor ikke holdt sin sti ren, men er full av pletter fra denne fordervede verdens urenhet. Etter som den bare er kristen i navnet, er den skyldig i religiøst hykleri. Som straff for all den hån den har ført over den sanne kristendom, skal den om kort tid bli ødelagt av kristendommens sanne Gud, Jehova.

3, 4. Hva er det vi må undersøke Bibelen for å avgjøre, og hvordan blir betydningen av å gjøre dette, vist?

³ Vi er kommet fram til det stadium i verdensforholdene som ble forutsagt av kristendommens grunnlegger, Jesus Kristus. Han sa: «Det skal også være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utveg på grunn av det brusende hav og dets opprør.» (Luk. 21: 25, NW) Kristenhetens folkeslag føler denne angsten i meget sterk grad. Det dens religiøse presteskap utgir for å være Guds vilje, viser seg ikke å ha hans velsignelse. Den gir et falskt bilde av Guds vilje, og folk blir sittende i mørke med hensyn til hva hans vilje er. I denne mørke tiden er det meget viktig å kjenne Guds vilje, for hans ord sier: «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 17) Det er bare ved å undersøke det som er skrevet i hans ord, at vi kan bli klar over hva hans vilje er. At det er på denne måten vi må avgjøre hva som er Guds vilje, antydet hans Sønn Jesus Kristus, for vi leser: «Når han derfor kommer inn i verden, sier han: ... ’Da sa jeg: «Se! Jeg er kommet (i bokrullen står det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, o Gud.»’» (Hebr. 10: 5—7, NW; Sl. 40: 7—9) Da han fastet ved å avholde seg fra materiell føde i førti dager i ørkenen, holdt han et festmåltid på Guds skrevne ord. Dette går klart fram av det som hendte da motstanderen Satan kom for å friste ham til å gjøre noe som var i strid med Guds vilje. Da avviste Jesus hvert av Fristerens uriktige forslag med å si: «Det er skrevet:» og så sitere hva det var skrevet angående det som var Guds vilje med ham. — Matt. 4: 1—11.

⁴ Du kan ikke følge det kristenheten lærer, hvis du vil bli en sann kristen. Du må lære direkte fra selve Bibelen, og gi akt på dens veiledning. Du må lese hva Jesus selv sa og hva hans inspirerte disipler skrev. En kristen nærmer seg Gud gjennom Kristus, og innvier seg til å gjøre Guds vilje i samsvar med Jesu eget eksempel. I oppriktighet ber den kristne med salmisten Davids ord: «Lær meg å gjøre din vilje; for du er min Gud; din ånd er god; led meg i rettskaffenhetens land.» — Sl. 143: 10, AS.

5. Hvorfor oppstår det problemer i en kristens liv, og hvilke spørsmål kan trenge seg på?

⁵ Mange problemer oppstår i en kristens liv her i verden, særlig når han oppdager at verden er blitt fiendtlig innstilt mot ham og han likevel må gjøre det Gud vil han skal gjøre. Mange personlige forhold skaffer ham vanskeligheter, og han blir stående rådvill uten å vite hva den guddommelige vilje går ut på i hans tilfelle. Vanskeligheten er ofte denne: Den himmelske visdom trekker opp en bestemt sti som sikrer ham velsignelser og privilegier, men i sitt hjerte tar han selviske hensyn, og ønsker å velge en annen veg, som ikke er den beste. Det spørsmålet dreier seg om, kan være: Skal jeg gifte meg eller fortsette å være ugift? Skal jeg slutte i mitt verdslige arbeid og begynne å arbeide på feltet som en heltidsforkynner av det gode budskap om Guds rike, eller skal jeg fortsette å gi det meste av min tid og det beste av min kraft til å tjene penger, så jeg kan leve behagelig? Spørsmålet kan til og med være: Skal jeg slutte i en gren av tjenesten i Guds organisasjon og forlate dens anledninger og privilegier og ta opp en annen gren av arbeidet? Bibelen ble ikke skrevet for ham personlig, så den peker ut hvert enkelt skritt han bør ta, og hvordan skal han da kunne avgjøre hva som er Guds vilje i hans tilfelle?

6. Hvordan kan noen feilaktig vente å få svar på sitt problem?

⁶ Den som er i tvil, legger kanskje sitt problem fram for Gud i bønn. Men hvordan skal han nå få svar? Kan han gjøre det bare ved å ta Bibelen etterat han har bedt, åpne den på slump og sette fingeren på et skriftsted i blinde, og så gå ut fra at dette skriftstedet er det svaret som viser hva Guds vilje er i hans tilfelle? Nei, det ville være å overlate saken til tilfellet, og ikke å behandle Guds ord på rette måte. 2 Timoteus 2: 15 (NW) sier imidlertid: «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men behandler sannhetens ord på rette måte.» Skal han kanskje vente på at en stemme fra den usynlige verden skal hviske ham noe i øret og si ham hvilken veg han skal gå eller hvilket valg han skal treffe? Nei, det ville være clairaudience, en form for spiritisme. Det ville gjøre ham til gjenstand for bedrag fra demonene, Satan Djevelens engler. Nå, men da må han vel vente på at en engel fra himmelen skal vise seg og gi ham veiledning direkte, så han unngår å gjøre et feiltrin. Viste kanskje ikke englene seg for de trofaste mennesker i gammel tid og bar fram budskap for dem? Grep de kanskje ikke inn i Kristi disiplers liv i det første hundreåret? Hvorfor skulle det så ikke skje nå?

NÅR ENGLER GRIPER INN

7. Hvilke eksempler blir gitt på tilfelle da Guds tjenere i det første hundreåret erfarte at engler grep inn eller fikk syner?

⁷ Vi kan ikke nekte for at engler i mange tilfelle viste seg for de første kristne og opplyste dem om hva Guds vilje med dem var den gang. Det er ikke berettet noe sted at en engel viste seg for Jesus for å si ham hva han skulle gjøre, men vi leser at Jesus, like etter at han var døpt i vann og Guds ånd var kommet over ham, «av ånden [ble] ført ut i ørkenen for å fristes av Djevelen». Han sa til sine disipler: «Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned til Menneskesønnen.» Dette var for at disse englene skulle tjene ham, og ikke for at de skulle gjøre Guds vilje kjent for ham. (Matt. 4: 1, 11, og Joh. 1: 52, NW) Men da Jesu apostler ble arrestert fordi de drev sitt kristne arbeid i Jerusalem, og ble satt i fengsel, kom Jehovas engel og førte dem ut og sa: «Gå av sted, og stå fram og tal i templet alle dette livs ord for folket!» Senere ledet en engel disippelen Filip dit hvor vognen til den etiopiske embetsmannen ville komme forbi, og sa: «Gå bort til denne vogn og hold deg nær ved den!» Etterat Filip hadde forkynt for denne etiopieren og døpt ham, ’rykte Jehovas ånd Filip bort’, og Filip ble dernest funnet i Asdod. Så var det en engel som ledet den hedenske høvedsmann Kornelius til å sende bud til Joppe etter Peter, og Gud sendte et syn til Peter som viste ham at han skulle gå med Kornelius’ budbringere og forkynne for de uomskårne ikke-jøder eller hedninger. Foruten disse tilfelle fikk apostelen Paulus forskjellige syn som skulle lede ham, og den hellige ånd var i virksomhet for å lede ham i hans forkynnelse og forsikre ham om at han hadde Guds støtte.a

8. Hvordan ordnet de sine vanlige affærer i tiden mellom slike syner og tilsynekomster av engler?

⁸ Men vi spør: Hva gjorde disse Kristi første disipler i tiden mellom slike syner eller tilsynekomster av engler for å forvisse seg om hva Guds vilje var når det gjaldt deres daglige gjøremål og forhold? De tilfelle da det ble sendt syn eller engler var helt spesielle, for da gjaldt det Guds folks interesser. Den retning forkynnelsen av Guds budskap skulle ta, var innbefattet i saken, og de menn som er nevnt, var særlige representanter som skulle brukes i forbindelse med disse viktige sakene. Men i rent personlige saker og i deres daglige gjøremål måtte de avgjøre hva Guds vilje var akkurat på samme måte som vi må nå. Den tid er forbi da englene trådte åpent fram og Guds hellige ånd ga sin ledelse på en hørbar måte, akkurat som tiden for de mirakuløse åndens gaver er forbi. (1 Kor. 13: 1, 2, 8—11) Men heldigvis har vi fremdeles Guds hellige ånd eller virksomme kraft hos oss, og vi kan fremdeles stole på hans hellige englers tjeneste, selv om de ikke blir synlige.

9. Hva kan vi ikke vente fra disse englenes side, og hvilke forsikringer har vi llkevel om deres tjeneste nå?

⁹ Vi kan ikke vente at Guds usynlige engler stadig skal kretse over hver enkelt av oss og lede oss i hvert skritt vi tar, så vi ikke skal ta feil veg eller komme ut for en ulykke. Men likevel har vi fått den trøstende forsikring at Guds engler yter en viktig tjeneste til gagn for oss. Vi kan fremdeles hente personlig trøst fra Jesu ord: «Pass alltid på at dere ikke forakter en av disse små, for jeg sier dere at deres engler i himmelen alltid har adgang til min Far som er i himmelen.» Disse engler er nå underlagt den herliggjorte Jesus, og vi vet at han bruker dem til hjelp og tjeneste for sine trofaste etterfølgere på jorden, forat de kan vinne frelse i den kommende nye verden. «Er de ikke alle ånder til offentlig tjeneste, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse?» Svaret på dette spørsmål fra apostelen er: Jo. (Matt. 18: 10 og Hebr. 1: 14, NW) Vi lever i den tiden da Kristus Jesus er nærværende i sitt herlige rike, og et av de synlige beviser for dette er at han skiller menneskene fra alle folkeslag i to klasser, får og gjeter, billedlig talt. Mektige engler tar del i dette atskillelsesarbeidet, for Jesus forutsa om denne tiden: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlignets trone.» Disse englene er ikke bare til pynt, men er med Jesus for å utføre en tjeneste i det arbeid som skal gjøres. — Matt. 25: 31.

10, 11. Hvordan blir vi forsikret om at englene samarbeider med oss i denne tiden da hvete og klinte høstes?

¹⁰ Vi lever i avslutningen på denne tingenes ordning. Englene er derfor ikke bare opptatt med å samle fårene til Kongens høyre side, gunstens side, men også med å holde de sanne kristnes organisasjon ren for alle bedragere. Med nær bistand av sine engler har Kongen samlet ut av Guds synlige organisasjon alle som bedragersk har gitt seg ut for å være arvinger til Guds himmelske rike, men som i virkeligheten er sønner av den onde, Djevelen, og som ikke hører hjemme blant arvingene til Riket. Jesus viste ved en illustrasjon hvordan de blir renset ut liksom ugress som blir sanket ut av en hveteåker før innhøstingen. Han sa:

¹¹ «Høsten er en avslutning på en tingenes ordning, og høstfolkene er engler. Derfor, liksom ugresset sankes og brennes opp med ild, slik skal det være i avslutningen på tingenes ordning. Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut fra hans rike alt som volder anstøt, og personer som gjør det som er ulovlig, og de skal kaste dem i ildovnen. Det er der de skal gråte og skjære tenner. På den tiden skal de rettferdige skinne så klart som solen i deres Fars rike.» (Matt. 13: 39—43, NW) Hvis nå vi er aktive med å la lyset fra det gode budskap om Guds rike skinne og øve sin atskillende virkning på dem som elsker lyset og dem som elsker mørket, da vil englene under Kongen Jesu Kristi kommando samarbeide med oss.

12, 13. Hvorfor er vår tid særlig farlig, og hvordan blir det billedlig framstilt at vi har den overmenneskelige beskyttelse som er nødyendig?

¹² Det er en meget farefull tid vi lever i. Den har vært særlig farefull etterat krigen i himmelen drev Satan og hans demoner ut fra deres stilling der oppe og begrenset deres virkefelt til jorden. Satan Djevelen er rasende over den ydmykelse som er bhtt ham til del, og vet at den korte tid som er gitt ham inntil Harmageddon-slaget tvinger ham ned i avgrunnen for tusen år, stadig skrumper inn. Derfor er han oppsatt på å ødelegge dem som viser troskap mot Gud og hans Kristi rike.

¹³ Hvis du holder Guds bud og arbeider med å bære vitnesbyrd om Jesus, kan du være sikker på at dragen Satan Djevelen fører en utmattelseskrig mot deg og manøvrerer for å få deg til å slutte med å være en sann kristen eller for å utslette deg. Ta Åpenbaringen 12: 17 som en absolutt garanti for det. Men for en trøst og oppmuntring det gir å vite av vi står under beskyttelse av engler som er enda sterkere! Mektige destruktive krefter blir holdt tilbake av engler inntil den siste av de åndelige israelitter, Guds slaver, blir beseglet med hans endelige godkjennelse og inntil den ’store skare’ av med-tilbedere av Gud er samlet inn og ført under den rette Hyrde Jesu Kristi omsorg. Som Johannes forutså det: «Etter dette så jeg fire engler som sto på jordens fire ytterste ender, og holdt fast jordens fire vinder, forat ingen vind skulle blåse over jorden eller over havet eller over noe tre.» Inntil når? «Før etterat vi har satt segl på vår Guds slaver på deres panner.» (Åpb. 7: 1—4, 9—17, NW) Levningen av disse beseglede Guds slaver og den store skare av deres medvitner fra alle folkeslag er derfor gjenstand for stor omsorg fra englenes side. Vi nyter godt av deres omhu.

14. Hvem er det som ifølge salmisten leirer seg rundt omkring oss, og hvorfor?

¹⁴ Dragen Satan Djevelen konsentrerer seg nå om levningen og deres medvitner i sin bitre kamp. Følgende velsignede forsikring ble skrevet og bevart for denne tiden: «Denne elendige ropte, og [Jehova] hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler. [Jehovas] engel leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.» (Sl. 34: 7, 8) Det er nok så at vi har en stor leir av synlige fiender rundt omkring oss, og at de blir støttet av den usynlige dragen og hans demoner. Men vi har tro på at vi har Jehovas engel leiret rundt omkring oss usynlig, denne engel som beseiret dragen og hans demoner ved krigen i himmelen og som nå holder dem under sine føtter her på jorden før han knuser dem i Harmageddon. Hadde det ikke vært for denne høyere beskyttelse fra englene, ville fienden ha overmannet og utslettet levningen av åndelige israelitter og deres trofaste med-tilbedere for lenge siden, i den hensikt å stoppe deres arbeid med å bære vitnesbyrd om Jehova og hans konge Jesus Kristus.

15. Hvilket ansvar for vårt personlige ve og vel blir vi ikke fritatt for selv om englene vokter oss, og hvordan ble dette vist i Jesu tilfelle?

¹⁵ Vi er kommet fram til Guds rike som nå er opprettet på det himmelske Sions berg, og også til «englenes mange tusener, til høytids-skaren». Vi har et tilfredsstillende bevis for deres hjelp og beskyttelse. På hvilken måte? Ved at Jehovas tjeneres synlige organisasjon blir bevart midt i en verden som står oppstilt til kamp, og ved at vårt vitnearbeid om Riket har framgang. (Hebr. 12: 22, 23) Men det at englene vokter oss, fritar oss ikke fra å være så forsiktige vi bare kan, for å unngå ulykker. Vi kan ikke vente at englene skal beskytte oss mot vår egen uforsiktighet, ubesindighet og dumdristighet. Etter som vi lever midt iblant ulver, har vi fått det råd å være forsiktige som slanger og passe oss for menneskene. Vi må ikke gå for langt og prøve Gud med noe som er urimelig. Djevelen siterte en bibelsk sannhet da han sa til Jesus ved fristelsen i ørkenen: «For han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg på alle dine veger. De skal bære deg på hendene, forat du ikke skal støte din fot på noen sten.» Men dette berettiget ikke Djevelen på noen måte til å foreslå at Jesus skulle trosse de kjente lover for tyngdekraften og kaste seg ut fra det høye brystvernet på templet og tvinge Gud til å frelse sin Sønn ved hjelp av englene. Det var urimelig og i strid med andre skriftsteder. Det var å friste Gud eller prøve ham for å se om han ville gjøre noe som var mer enn han hadde lovt å gjøre. (Sl. 91: 11, 12; Matt. 4: 5—7, NW) I dag er det på samme måte med oss, som er Guds barn, men ikke på langt nær så betydningsfulle som Jesus. Selv om vi står under beskyttelse av englene på grunn av Guds arbeid og sak, tør vi ikke sette Gud på prøve ved ufornuftige handlinger og uforsiktighet og så vente at hans engler trass i dette skal bevare oss fra skade og ulykker.

EN BOK TIL RÅDFØRING OG VEILEDNING

16. Hva er det vi har, som gjør at vi ikke kan vente at våre problemer skal bli løst ved mirakuløs inngripen, og hvorfor ikke?

¹⁶ Vi kan derfor ikke vente at disse utallige hellige engler skal gripe inn på mirakuløs måte for å hjelpe oss til å avgjøre hva som er Guds vilje i personlige saker og problemer. Gud har gitt oss sitt skrevne ord, og han skaffet oss det forat vi skulle rådføre oss med det. Hvis vi ikke rådfører oss med det, vil det ikke tjene som en rettesnor for oss. I sitt ord åpenbarer han seg for oss. Han åpner sitt hjerte og sinn for oss, forteller oss hva han mener, hva han alt har gjort, hva han gjør nå og hva han vil gjøre i framtiden, og opplyser oss om hva han ønsker vi skal gjøre for å vinne hans gunst og det evige livs gave i hans nye verden. Vi har behov for hans ord, for i vårt kjøtt er det umulig for oss å se ham. Han gjør kjent for oss at hans navn er Jehova, som betyr Den som lar bli til; og han viser oss sine vesensegenskaper, visdom, rettferdighet, makt og kjærlighet, og hvordan alle fire egenskaper samvirker uten å kollidere. Den eneste måten å få vite noe avgjort om ham på, er derfor gjennem hans skrevne ord. Når vi blir kjent med ham gjennom ordet, lærer vi å sette vår lit til Ham og respektere hans veiledning og se at hans befalinger er avgjørende. Vi bygger opp tro på at hans ord er rett og uten feil eller misvisende trekk. Dette får oss til å rådføre oss med ordet når vi har problemer, og til å ta imot dets veiledning.

17. Hva er altså spørsmålet for oss hva hans ord angår? Og hva kan vi vente hvis vi gir akt på det, og hva i motsatt fall?

¹⁷ Spørsmålet for oss er derfor: Hvilken plass har Guds ord i vårt liv? Setter vi det over alle andres ord, over menneskelig filosofi og menneskelagde religiøse tradisjoner og menneskelige befalinger som er i motstrid med Guds vilje? Hvis vi følger Guds ord og holder de bud han har gitt gjennom det og legger merke til dets veiledning, da kommer vi til å få Guds godkjennelse og velsignelse. Det vil virke til vårt åndelige beste, alltid bevare oss i barneforholdet til Ham og under hans beskyttelse ved hans engler, og garantere oss det evige livs gave for vår troskap. Gud forsikrer oss, som han gjorde med israelittene i fortiden, at hvis vi gir akt på hans ord, vil vi unngå mange vanskeligheter og sorger. Men hvis vi ikke rådfører oss med hans ord og holder oss godt kjent med det, og gjør hva det sier, da kommer vi til å få personlige ubehageligheter og vanskeligheter, og vi kommer til å miste den guddommelige godkjennelse og velsignelse.

[Fotnoter]