Vær rik på gode gjerninger
«By dem .... at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv.» — 1 Tim. 6: 17—19.
1. Hvordan skaffet Gud menneskene helt fra først av det de trengte?
JEHOVA Gud er enestående til å skaffe til veie nødvendige ting. Han har gitt menneskene alt de trenger. Da han skapte Adam og Eva og satte dem i Eden, ga han dem helt i begynnelsen et skjønt hjem i et paradis. Han gjorde mer enn det. Gud lot ikke sine første jordiske fornuftbegavede skapninger være nødt til å lete etter maten for å holde seg i live. Nei, den var de også blitt forsynt med. «Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder.» (1 Mos. 1: 29) Når de var blitt forsynt med alt dette, skulle de hatt nok. Men selv etterat det første menneskepar hadde syndet ved å ete av frukten på det eneste forbudte treet, en frukt som var forbudt dem for å prøve deres lydighet, så forsynte Herren dem med klær. «Og Gud [Jehova] gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med.» — 1 Mosebok 3: 21.
2. Hva skulle skapningene være tilfreds med å få?
2 Siden den gangen for snart seks tusen år siden, har menneskene trengt disse tre tingene — hus, mat og klær — for å kunne fortsette å leve sitt normale liv. Vi skulle nøye oss med det. «For vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» (1 Tim. 6: 7, 8) David, en mann etter Guds hjerte, ga uttrykk for hvor rikelig Jehova sørger for alle sine skapninger. Det er ikke bare menneskene han sørger for, ved å gi dem alt de trenger. Han sørger for alt som lever, fuglene, fiskene og markens dyr. Gud den allmektige holder øye med det han skaper, og tar seg av det. «Alles øyne vokter på deg, og du gir dem deres mat i rette tid. Du åpner din hånd og tilfredsstiller ønsket til alt som lever.» — Salme 145: 15, 16, Am. stand. overs.
3. Betydde det at mennesket skulle være en lediggjenger når Gud sørget for det han trengte? Hvorfor ikke?
3 Når Gud skaffet til veie rikelig av alle disse nødvendige tingene, gjorde Han ikke mennesket til en lediggjenger, så han kunne si: «Jeg har ikke noe å gjøre.» Nei, Gud holdt mennesket i virksomhet helt fra han ble skapt. Da satte Han ham i hagen «til å dyrke og vokte den». (1 Mos. 2: 15) Slik skal det bli med mennesket i den nye verden. Men da mennesket gikk imot Guds lov, erklærte Han: «Så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møye skal du nære deg av den alle ditt livs dager.» (1 Mos. 3: 17) Gud gjorde mennesket litt ringere enn englene og kronte ham med herlighet og ære, og ga ham samtidig den oppgave å passe det som var på jorden. Han la alt sammen under mennesket: «De skal rå over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører seg på jorden.» (1 Mos. 1: 26) Menneskene har brukt lastdyr i sitt slit med å plante, dyrke, vanne og til slutt få frambrakt føde. Likevel er det Jehova som egentlig forsyner oss med alt vi trenger, og det er ham vi må takke for alt sammen, Vi er avhengig av ham for å få regn, sol, luft, jord, fruktbar sæd, ja alt, og han gir det til oss. Gud gjorde mennesket til herre over disse dyrene og påla ham å holde markene og skogene ved like i all deres prakt, men han påbød ikke at det ene menneske skulle være tyrann over det andre. Det er Jehova som må være menneskets høyeste hersker og evige giver av gode ting. Menneskets liv er avhengig av den eneste sanne Gud!
4. Hvorfor bør vi ikke være grådige og begjære det andre eier?
4 Menneskene burde vite at hele skaperverket, mennesket selv innbefattet, ble til for å framvise den storhet og herlighet som Jehova har, han som er den Høyeste i universet. Menneskene burde føle det behov de har for å stole på Gud, for når et menneske kommer til verden, har han ikke noe annet enn den livets gave som han har fått av Gud, og han kan ikke ta noe med seg når han forlater den igjen. Når han vet dette, hvorfor skulle han da trakte etter å tyrannisere andre og bestemme over andre menneskers liv og skjebne? Hvorfor skulle han da være grådig og ha en slik selvisk hjertetilstand? Som vi vet, gir Gud oss alt vi trenger til livets opphold. Hvorfor skal vi da prøve å ta vekk de midler Gud har gitt andre mennesker til deres livsopphold? I den handelens verden vi lever i, eier de fleste mennesker svært lite, og handelsfyrstene ønsker heller ikke at de skal eie noe mer. De som setter en kommunistisk kooperasjon i stedet, greier ikke å få bukt med dette forholdet, og folk lider fortsatt av mangel på livets fornødenheter. Enten menneskene setter opp det ene eller det andre systemet, så kommer egoismen og maktbegjæret i høysetet. Det hadde vært bedre om vi ga våre midler til de fattige, enn å begjære det lille de har. Hva vinning har vi av å plyndre de fattige? Vi kan jo slett ikke ta det med oss!
5. Hvorfor bør de kristne være hjelpsomme mot de fattige?
5 Herren har alltid vært interessert i de fattige, og han har vært hjelpsom mot dem. De kristne burde også være det. David visste at den som undertrykte de fattige, ikke kunne ha Guds gunst, for han sa: «Alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?» (Salme 35: 10) Hele Davids legeme, ja, selv benene i ham, ga uttrykk for lov og pris til hans Skaper på grunn av Guds kjærlige omsorg for de fattige. Det er sannelig en trøst å vite at Jehova vil beskytte de fattige mot undertrykkerne, de sterke, de rike og de mektige. Gode mennesker vil hjelpe de fattige. «Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.» (Ordsp. 14: 31) De fattige er glad i livet akkurat som alle andre. Hvorfor skulle man da føre lidelse over dem, og plyndre dem for det de eier?
6. Hvorfor er det ikke nødvendig å begjære, men tvert imot galt?
6 Mennesket ble skapt til å være fritt og til å få bruke alt det Gud skapte til beste for ham. Hvis et menneske synes om det en annen har, burde han ikke begjære det. Verden er så rik på alt mulig at alle kan ha nok. Å få samlet opp jordiske rikdommer og eiendommer er ikke det største i livet. «Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noe som hører din neste til.» (2 Mos. 20: 17) Det er ikke galt å ha et hjem, en hustru, tjenere eller husdyr, men det er galt å begjære det en annen har. Man burde ikke bruke sin makt, rikdom eller innflytelse til å ta fra en annen det han eier og er glad i. Da viser man den gamle verdens ånd, den ånd som Djevelen har plantet i menneskenes sinn. Denne egoismen har vokst opp i menneskenes hjerte, og de har et sterkt ønske om å bestemme over andre og gjøre mennesker avhengig av mennesker i stedet for av Jehova Gud, som forsyner oss med alt. Når Gud har sørget så rikelig for mat, klær og annet som vi trenger for å leve, hvorfor skulle vi da plyndre den fattige? Hvorfor ikke søke det som større er — evig liv?
EGOISMEN OG MISNØYEN I VERDEN
7. Hvordan har den organiserte religion vist at den er egoistisk, undertrykkende?
7 Denne verdens ånd er egoismen, og den sier: «Vi trenger ikke Gud!» Enten det er kommersielle, politiske eller religiøse sammenslutninger, så begjærer de det andre har. Religionen prøver å kontrollere politikken, og det samme gjør handelsvesenet. Rikdom har stor innflytelse på religionen. Den politiske verden bukker og skraper for å vinne religionens gunst. La oss ta det romersk-katolske hierarki, den største religiøse organisasjon i verden i dag. Se på den. Legg merke til alt det onde den har gjort i religionens navn; hvordan den har fordervet nasjoner, hvordan den har greidd å holde sine medlemmer nede som analfabeter, hvordan den har kontrollert undervisningen i mange land og holdt fattigfolk i uvitenhet, hvordan den har skjult Bibelen og brent Bibelen, forat frihetens bok aldri skulle få bli livets lærebok for menneskene. Ja, se på den verden den øver sin innflytelse på! Dens kriger! Dens torturkammer! Dens blodsutgytelse! Dens undertrykkelse av de fattige! Hvorfor har de ikke gitt folk Bibelen, så de kunne lære om den sanne Gud, hans Sønn og vegen til det evige liv?
8. Hvordan har regjeringene gått fram for å få makt og for å opphøye seg selv?
8 Vend deg nå til verdens politiske organisasjoner. Ingen av dem er tilfreds med sitt eget virkefelt eller maktområde. Hver enkelt av dem ønsker å vinne makt over folket gjennom et særlig styresett. De påstår ofte at de har et styre der herskeren regjerer med guddommelig rett. Alt verdens regjeringer har til hensikt, er å beherske menneskene ved å gjøre dem avhengig av staten i stedet for av Gud. De vil gjerne få alle mennesker til å tro at det de eier, kommer til dem ved de nådige velgjerninger til en diktator, en statsminister, en president eller et politisk parti. All denne propagandaen er bare et trekk fra makthavernes side for å ensrette folk og gjøre dem helt avhengig av en menneskelagd levemåte, i stedet for å la dem være avhengig av Jehova Gud, som sier at Han skal forsyne dem med alle livets fornødenheter: hus, mat og klær. Staten forteller bonden hvor mye hvete han skal så, hvor mange griser han skal slakte og grave ned i jorda og hvor mye kaffe han skal brenne opp når lagrene er for store til å behage handelsvesenet og politikerne. De kjører potetene på sjøen eller ødelegger dem på annen måte når prisene er «for lave». Den vekst Gud har gitt marken og dyrene, frukten og urtene, ødelegger mennesket for å behage staten og handelsvesenet. De fattige og trengende vil de ta seg av på sin egen måte, hvis de da ikke dør før de får gjort det. I sitt umettelige begjær etter å dirigere og ta fra andre, har mennesket sagt: «Dette er mitt.» Han tenker ikke et øyeblikk på at Gud, Skaperen av himmel og jord og alt som i dem er, tilveiebrakte disse godene for alle mennesker, ikke bare forat noen få skulle ha dem.
9. Hvordan har handelsvesenet virket på en egoistisk måte og uten å vise Gud takknemlighet?
9 Så har vi den tredje delen av denne store, undertrykkende, djevelske organisasjonen: Handelsvesenet. Vi ser hvordan de store økonomiske sammenslutningene og kartellene febrilsk motarbeider hverandre. Vi ser hvordan kapital og arbeid kjemper om herredømmet over industrien. Vi ser hvordan små forretningsfolk strever for å kunne eksistere i en konkurrerende verden. Det viktigste er penger, makt, rikdom, å komme seg fram, å gjøre det bedre enn den andre, å nå toppen, å drive konkurrenter vekk fra verdensmarkedet, fra landets eller fra byens marked. Den ånd som driver en til å hjelpe de fattige, er gått tapt. Hjelpsomhetens ånd er nesten glemt, og hva dagens arbeid angår, så er folks motto: «Gjør så lite som du kan, og pass på klokka.» Når marken gir sin grøde, får ikke Gud takk for det, men handelsvesenet river til seg tøylene og kjører prisene i været eller senker dem, alt etter som det passer deres egne interesser. Det er forferdelig å bli innviklet i denne store kommersielle organisasjonen som er uten hjerte, og komme inn i dens egoistiske, grådige og eiendomsbevisste atmosfære. Det er bedre å be Herren «gi oss i dag vårt daglige brød» enn å gjøre som de rike i den religiøse, politiske og kommersielle verden. De hoper seg opp «skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler». — Matt. 6: 19.
10. Hvilken garanti hva livets fornødenheter angår, har vi når vi adlyder Guds befalinger?
10 Hvor meget bedre er det ikke å stole på Herren og tro på hans ord! «Dersom I vandrer i mine lover og tar vare på mine bud og holder dem, da vil jeg gi eder regn i rette tid, og jorden skal gi sin grøde, og markens trær skal gi sin frukt. Og tresketiden skal vare hos eder like til vinhøsten, og vinhøsten skal vare inntil kornet såes, og I skal ete eder mette av brødet som I har avlet, og bo trygt i eders land.» (3 Mos. 26: 3—5) Slik lød det løfte Gud ga sitt utvalgte folk, og det var et løfte de kunne stole på, men det forutsatte at de enkelte måtte følge Herrens bud og vandre i dem. Hva de nødvendige ting til livets opphold angår, så garanterer Gud at de som vandrer i hans lover, skal ha dem året rundt. Helt i begynnelsen av skapelsen tilveiebrakte Jehova alt det som er nødvendig for mennesket, og den rikelige mengde av mat og andre nødvendige ting var for alle. De som elsker Jehova, kan være likså sikre på å få dem i dag.
11. Hva påstår herskerne at de gir ved at de opphoper seg rikdom og makt? Er det sant?
11 Men hvor annerledes er ikke alle vår tids nasjoner! De prøver å kontrollere alt som blir produsert, og vil bestemme hvor meget folk skal ha av de gudgivne goder! Ved å få makten over råstoffer og andre ting som verden har behov for, kan én nasjon tvinge sitt styre inn på en annen. Det er sant som det er sagt: ’Hver manns hånd er rettet mot hans neste.’ (Sak. 14: 13, Aut. eng. overs.) Herskerne i en nasjon sier skrytende at ’vi samler denne rikdom og makt forat dere, folket, kan leve i sikkerhet’. Har De Forente Nasjoners organisasjon, med hele sin veldige oppsamling av makt, skaffet sikkerhet? Jo mer nasjonene i verden har kontroll over, det være seg atombomben, flymaskiner, dampskip, matforsyninger, råstoffer eller noe annet, desto mer ønsker de seg og desto større blir deres makt og innflytelse. Og de fattige lider. Det ligger ingen trygghet i å samle alle disse rikdommene i de siste dager. Disse menn har begjært og samlet seg rikdom, innflytelse og politisk og religiøs makt, men hva skal de gjøre på den dommens dag da Jehova Gud lar sin vrede komme over den fattiges undertrykker, den ugudelige organisasjon, og ødelegger den?
12. Hvordan vil deres rikdommer vise seg å være verdiløse på Guds vredes dag?
12 Herrens ord forutsier nøyaktig hvordan disse menneskene vil føle det da: «Og nå, I rike: Gråt og jamre over eders ulykker, som kommer over eder! Eders rikdom er råtnet, og eders klær er blitt møllett; eders gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal være til vitnesbyrd mot eder og ete eders kjød som en ild; I har samlet skatter i de siste dager!» (Jakob 5: 1—3) Det finnes ingen materiell rikdom som vil frelse regjeringer eller mennesker fra den ødeleggelse som i Harmageddon-slaget vil bli tildelt dem på grunn av deres onde gjerninger. En nasjons materielle rikdom kan få den til å føle seg sterk for en tid, men Jehova sa at han ville fri «den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham». (Salme 35: 10) Tenk på hvordan jordens nasjoner har plyndret menneskene, og da særlig under den første og den annen verdenskrig! Ikke engang innimellom disse krigene har det vært noen fred, og det er det ikke den dag i dag. Menneskene i nasjonene blir stadig plyndret. Og for hva? «Sitt sølv skal de kaste på gatene, og sitt gull skal de akte for urent; deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på Herrens vredes dag; de skal ikke kunne mette seg eller fylle sin buk med det. For det har vært et anstøt til misgjerning for dem.» (Esek. 7: 19) Hvor tåpelig er det da ikke når menneskene dynger seg opp rikdommer bare for å tilfredsstille sitt eget selviske begjær! De vil ikke hjelpe dem noen ting. De kan ikke ta dem med seg. Vismannen skrev i ordspråkene: «Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.» — Ordsp. 11: 4.
HVORDAN MAN VINNER LIVET
13. Hva er det som teller når det gjelder å få et trygt, lykkelig liv?
13 Det er derfor meget tydelig at opphopede rikdommer ikke bringer fred, sikkerhet og velstand til nasjonene. De bringer heller ikke virkelig lykke til en enkeltperson som kan ha samlet dem ved hjelp av onde midler og drevet av begjærlighet. Det er rettferdigheten som teller! En som ønsker å leve og virkelig glede seg over livet, må vende seg til Herrens ord for å få råd, og deretter følge det. Både fattige og rike må sette sin lit til Jehova, gjøre det han byr dem og forkynne den gode nyheten om Guds rike. Kan de rike, de som har meget av denne verdens gods, gjøre det? Kan de i det hele tatt ha noe håp om å vinne liv i den nye verden? Hva må de i tilfelle gjøre?
14. Hva sier Gud vi skal være rike på, og i hvilken hensikt?
14 Guds ord forteller oss at vi bør være rike på gode gjerninger, men hva er disse gode gjerninger? Problemet ble lagt klart fram for læreren, Kristus Jesus, da han vandret her på jorden. Menneskene på hans tid var interessert i akkurat det samme som menneskene i dag er: De ønsket liv, og det i overflod. Døden hadde ingenting å by dem, og dette spørsmålet ble derfor stilt: Hvordan kan man vinne evig liv?
15. Hva kom en rik ung rådsherre og spurte Jesus om? Hva sa Jesus?
15 La oss lytte til samtalen. «Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv? Men han sa til ham: Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene! Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vitnesbyrd, hedre din far og din mor, og: du skal elske din neste som deg selv. Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hva fattes meg ennå? Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg meg! Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.» — Matt. 19: 16—22.
16. Hvorfor fulgte ikke den rike unge rådsherren Jesu råd?
16 Denne rike mannen som Jesus talte med, fikk svar på hvordan han skulle få evig liv, men fulgte han det? Nei! Som individ betraktet, hadde han sikkert en strålende karakter, og etter alle ytre tegn å dømme levde han etter Guds lov. Som det gikk fram av samtalen, var en av hans fremragende egenskaper at han elsket sin neste som seg selv. Han var neppe av dem som undertrykte de fattige. Rikdommen sin fikk han antagelig ved sitt eget gode og strevsomme arbeid og ved en ærlig og redelig disponering av sine store eiendommer. Det viser seg altså at om en person tilfeldigvis er rik eller får seg en stor rikdom ved sitt eget slit og strev, så er ikke det noe ondt i og for seg. Spørsmålet som den rike mann av i dag er stilt overfor, er: Hvordan vil han bruke rikdommen sin? Hvis du gir til de fattige, sa Jesus, «så skal du få en skatt i himmelen». Men det var også et annet krav for å vinne evig liv, og det ble uttrykt slik: «Kom så og følg meg!» Hvis en mann bruker sin rikdom til å fremme den sanne tilbedelsen av den høyeste Gud, bruker han den på den riktige måten. Jesus ga denne rike mannen det beste rådet han kunne gi, forat han kunne få en virkelig glede av livet. Det den store lærer ønsket at han skulle ha, var en rikdom på gode gjerninger, skatter i himmelen. Men som det er med de fleste, slik var det også med denne rike mannen; han ønsket å holde på det han trodde var hans rettmessige eiendom. Han arbeidet for den, og derfor var den hans. Ingen andre hadde noe med å røre den, og det var ingen grunn til at han skulle gi den bort. Hadde han glemt at «som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort naken som han kom; og ved sitt strev vinner han ikke noe som han kunne ta med seg»? (Pred. 5: 14) Hans jordiske rikdommer ville ikke gi ham evig liv.
Å GI TIL DE FATTIGE
17. Hvorfor kunne han ikke følge Jesus og samtidig holde fast på en stor rikdom?
17 La oss tenke oss at den rike mannen gjerne ville følge Jesus, men ikke ville selge alt han hadde og gi det til de fattige. Kunne han følge Herren og samtidig ta hånd om sine jordiske eiendommer? Det ville være umulig. Kristus Jesus var en opptatt mann; han tok hånd om Rikets interesser. Han dro omkring til alle byer, landsbyer og småsteder, gjennom hele landet, og forkynte den gode nyheten om Riket. Hans disipler fulgte ham og ble undervist av ham. Han kunne ikke la seg binde til et bestemt sted for å ta seg av kveg, jordegods eller andre eiendommer, og det kunne heller ikke hans disipler. De kunne ikke det hvis de skulle forkynne evangeliet om Riket overalt i nasjonen Israel. Jesus hadde ikke engang noe å helle sitt hode til, og slett ikke et hus han kunne kalle sitt hjem. Nei, den rike mannen kunne aldri holdt følge med Jesus hvis han samtidig skulle ha tatt hånd om sine store rikdommer.
18. Hvorfor prøvde ikke Jesus å samle seg store jordiske rikdommer?
18 Jehova sørget for Jesus, den annen Adam, akkurat som Han sørget for den første Adam. Guds Sønn fikk det han trengte av mat og klær, og hadde alltid et sted han kunne bo. Han var en kjær gjest i hjemmene til dem som elsket sannhet og rettferdighet. Jesus visste at arbeideren er sin lønn verd, for Han arbeidet for Guds rikes interesser. Han var sikret det som var nødvendig til livets opphold. Hvorfor skulle han da prøve å hope opp store rikdommer? Han hadde mat og klær, og han var fornøyd med det.
19. Hva slags aktive, interesserte personer var Jesus ute etter?
19 Jesus så seg om etter heltids-disipler, slike som ville reise med ham og gjøre samme slags arbeid som han, folk som han kunne sende inn i forskjellige distrikter, der de kunne bli i uker eller måneder og utføre slike gjerninger som han utførte, for å få menneskene til å angre. Han så seg om etter pålitelige personer, mennesker som ville lære og deretter forkynne: «Himlenes rike er kommet nær!» Ingenting måtte stå i vegen for deres tjeneste for Gud. De måtte ikke være lik folk flest, som har det altfor travelt til å tenke på de ting som virkelig er av betydning her i livet. Husk den gangen da Jesus fortalte om en mann som gjorde i stand en stor nattverd og som ba mange komme til denne nattverden. Det var en gledesfest, og han sendte derfor sin tjener ut for å innby dem han ønsket skulle komme. Men gjestene som ble innbudt, hadde eiendommer og annet som de var mer interessert i enn festen hos denne mannen, og derfor svarte de følgende på innbydelsen: «Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber deg, ha meg unnskyldt! .... Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber deg, ha meg unnskyldt! .... Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.» — Lukas 14: 18—20.
20, 21. Hvorfor har de fleste ingen tid til overs for Rikets interesser?
20 Slik er det i dag også. Folk flest er så opptatt med sine egne forpliktelser og sitt eget arbeid at de ikke har tid til å ivareta Kongens interesser. De har ikke tid til å gå inn til Herrens glede og sammen med Mesteren feire utførelsen av det viktigste arbeid på jorden i vår tid. De har lagt en stor hindring i sin veg nettopp på grunn av pengekjærheten.
21 Det var meget vanskelig for den rike mannen å gi avkall på alt han eide, så han kunne få skatter i himmelen. I dag er det like vanskelig for mange mennesker å gi avkall på selv småting, og gå ut med Rikets budskap og arbeide for de fattige og trøste dem som sørger. De er ivrig opptatt med å prøve å holde fast på jordiske rikdommer og vinne mer av dem. Dette er egoisme. Det er grådighet. Det er begjærlighet. «For pengekjærhet er en rot til alt ondt.» (1 Tim. 6: 10) Selv når de rike planlegger en fest, så gjør de det med tanke på hva fordel den vil bringe dem.
22. Hvorfor bør du gjøre godt mot de fattige som ikke kan gjøre deg gjengjeld i materielle goder?
22 Jesus var blitt innbudt til et aftensmåltid, og han sa til verten sin: «Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innby ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be deg igjen, så du får gjengjeld! Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde! så er du salig; for de har ikke noe å gi deg igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.» (Lukas 14: 12—14) Det prinsipp Herren pekte på, var det at man skulle gi til andre uten å vente å få noe igjen. Hvorfor skal du ødsle din rikdom på dem som er rike? De kan gjøre gjengjeld ved å gjøre noe lignende for deg. Innby da heller de fattige. De kommer til å vise en virkelig takknemlighet, og giveren vil bli velsignet. Ja, «gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg meg!» Du vil bli ’rik på gode gjerninger’.
LIVET ER MER ENN MATERIELLE RIKDOMMER
23. Hvorfor bør du være på vakt mot enhver form for begjærlighet eller griskhet?
23 Mennesket er født i synd og unnfanget i misgjerning, og er derfor tilbøyelig til å helle til livets dårlige side og elske penger. Han blir lært at han må nå til topps, så han kan ha sikkerhet. Han må være en «self-made man», tilfreds med sin egen storhet. For en tåpelighet! Er det ikke noe som er mer verd enn sikkerhet og jordiske rikdommer? Er ikke selve livet viktigere? Hvordan fikk vi det? Og disse rikdommene — er ikke de bare en opphoping av det Gud har skaffet til veie for alle? Jesus sa: «Pass dere! Dere må være på vakt mot enhver form for griskhet, for et menneskes liv tilhører ikke ham selv, hvor rik han enn er.» (Lukas 12: 15, En am. overs.) Den norske bibeloversettelsen sier det på denne måten: «Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» Eller, for å bruke andre ord, så kan vi på grunnlag av denne sannhet si at hver og én stadig må holde seg våken og være på vakt mot enhver form for griskhet og begjærlighet, for selv om en mann har rikelig av denne verdens gods, er det ikke de tingene han eier, som han kan takke for at han lever. Må vi ikke da si at livet er mer verd enn rikdommer?
24. Hva kan materielle rikdommer ikke garantere oss? Vis det med en lignelse.
24 Paulus fulgte dette kloke og gode råd som Jesus ga, da han skrev til Timoteus og sa: «Pålegg dem å gjøre godt, å være rike på gode gjerninger, gavmilde og godgjørende, så de legger opp en verdifull skatt for seg selv for framtiden, at de kan gripe det liv som virkelig er liv.» (1 Tim. 6: 18, 19, En am. overs.) Det en mann kan ha samlet sammen som sitt eget i form av rikdommer, eiendom eller stor innflytelse — ikke noe av dette vil garantere ham liv. Det må noe annet til. Da Jesus hadde framholdt at «et menneskes liv tilhører ikke ham selv, hvor rik han enn er», sa han videre: «Der var en rik mann hvis jord bar godt; og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? jeg har ikke rom til å samle min grøde i. Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods; og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå deg til ro, et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av deg; hvem skal så ha det du har samlet? Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» — Lukas 12: 16—21.
25. Hvordan var den rike mann i lignelsen dåraktig, egoistisk, lat?
25 Og det er virkelig sant! En mann som samler penger til seg selv, er ikke rik i Gud. Han tenker bare på seg selv, på sin egen eiendom, på å ha det godt selv. Når man blir i den grad selvopptatt, er det ikke rart at Jesus sa at «det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. .... Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike». Tenk nå et øyeblikk på denne rike mannens planer. Han skulle bygge større lader der han kunne lagre avlingen sin. Så ville han glemme resten av menneskenes verden og bare leve på den rikdommen han hadde samlet opp. For en egoisme! For en tankeløshet! For en dovenskap! Han kunne ha gitt meget av rikdommen sin til de fattige og enda hatt rikelig til seg selv. Han kunne ha lagt planer for hvordan han skulle dyrke jorden sin året etter, og på den måten holdt sine leide arbeidere i virksomhet. Ved at jorden ble stelt år etter år, ville han fått større innkomster, og større matforsyninger kunne ha stått til rådighet for de fattige. Men nei, det ville han ikke! Han sa til seg selv: «Slå deg til ro, et, drikk, vær glad!» For en dåre! Han fikk aldri selv nyte godt av rikdommen, og han hadde heller ikke lagret seg rikdommer i himmelen ved å gi til de fattige. «Ros deg ikke av den dag i morgen, for du vet ikke hva dagen vil føde!» — Ordsp. 27: 1.
26. Hvilke spørsmål angående sikkerhet og liv må vi svare på? Hvordan?
26 Hva er det du ønsker deg, som individ betraktet? Er det sikkerhet i denne verden som det snart vil være forbi med, eller er det liv i den nye rettferdighetens verden? Guds ord holder fram den vegen alle kristne må følge for å oppnå evig liv, enten det skal være et liv sammen med Kristus Jesus som hans brud i den himmelske herlighet i Riket eller det skal være liv som en skapning som får nyte velsignelsene under himlenes rike og det evige livs gleder på en herlig ny jord som Gud skaper for menneskene. Begge deler blir vunnet gjennom sanne rikdommer. Legg derfor opp skatter i himmelen for deg selv.
27. Hvordan kan både rike og fattige være virkelig «rike på gode gjerninger»?
27 Alle mennesker eier noe, noen mer enn andre. Prinsippet «for intet har I fått det, for intet skal I gi det», gjelder derfor både de rike, middelstanden og de fattige. Jesus sa at den fattige enken som kom til tempelkisten og la sine to skjerver i den, ga «alt det hun hadde å leve av» til bruk i Rikets gjerning, mens de rike som kom med sine bidrag til tempelkisten, ga «av sin overflod». (Lukas 21: 1—4) De rike savnet ikke den gaven de kom med til Herren. Vi kan derfor spørre: Hvem ga mest? Var det ikke enken med de to små myntene av liten verdi? Hvis du derfor vil være rik i Gud, bør du bruke det du eier, og den kunnskap du har om Jehova Gud og hans rettferdige regjering, til beste for de fattige. Du bør bruke den gode nyheten om Guds rike til å trøste alle som sørger. La deg ikke bli bundet av din egen rikdom, og la deg ikke bli slave av det du eier. La heller det du eier, arbeide for deg i din forkynnelse av Guds ord.
28. Hva skulle Timoteus «by dem som er rike i den nåværende verden»? Hvorfor?
28 Paulus kjente til enkelte i menigheten som var rike, og som var travelt opptatt med å samle seg mer gods, og i et brev som han skrev til Timoteus, sa han følgende: «By dem som er rike i den nåværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv.» (1 Tim. 6: 17—19) Om det er en som har litt eller kanskje meget av denne verdens gods, så er ikke det noen grunn til at han skulle innta en overmodig holdning overfor venner og naboer, enten nå disse er i en kristen menighet eller de tilhører verden. De burde aldri sette sitt håp til uvisse rikdommer som gull og sølv. Alt dette vil bli uten noen verdi i denne gamle verdens aller siste dager. De rike bør i like høy grad som de fattige innse at det er Gud som rikelig sørger for alt vi har bruk for. At en har mer av denne verdens rikdommer enn en annen, er ingen grunn til at den velstående skal se ned på den fattige og skamme seg over ham. Det alle både kan og må være rike på, er «gode gjerninger».
29. Hvordan rådde Jakob oss til å la være å vise partiskhet?
29 Jakob ga et godt råd til alle som er av Herrens folk, da han sa: «Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham? Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene? Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med? Visselig, dersom I oppfyller den kongelige lov etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør I vel; men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere.» — Jakob 2: 5—9.