Trengselsdagene blir forkortet

1. Hva betydde det at Jesus skulle være med oss inntil «verdens ende»?

HELE tiden mens Jesus har vært i himmelen, har han vært med sine trofaste etterfølgere på jorden ved den ånd eller virksomme kraft han har sendt dem. Han har også vært med dem ved hjelp av sine tjenende engler og ved sin kjærlige interesse for dem. Men han lovte å være med dem på en særlig måte i «endens tid». Han gjorde oppmerksom på dette like før han fór opp til himmelen. Da sa han: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler [lær alle nasjoner, Aut. eng. overs.], .... Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende [syntéleia; fullendelse]!» (Matt. 28: 19, 20) Dette betydde at han ville være med dem under verdens fullendelse (syntéleia) ved sitt nærvær eller parousía. Han skulle nemlig motta sitt rike da hedningetidene utløp og «endens tid» begynte. Da skulle nasjonene bli undervist på en enestående måte av levningen av hans etterfølgere på jorden. De skulle lære andre den gode nyheten om Riket, og vise at det var opprettet i 1914. Når hans disipler på jorden utførte dette avsluttende arbeidet, skulle Kristus Jesus være nærværende sammen med dem i sitt rikes makt. Han forutsa dette, og viste at det skulle foregå etter slutten på den første verdenskrig. Etterat han hadde profetert om denne verdenskrigen som et innledende trekk ved «endens tid», sa han nemlig: «Men den som holder ut inntil [telos], han skal bli frelst. Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden [telos; den fullbyrdede ende] komme.» — Matt. 24: 13, 14.

2. Hvordan begynner og slutter fullendelsen, og etter hva er det den slutter?

² En slik forkynnelse av Rikets evangelium av en levning av hans sanne etterfølgere og av deres velvillige ledsagere kunne ikke bli utført blant alle folkeslag på en dag. Den måtte ta en rekke år. Dette taler igjen for at fullendelsen (syntéleia) strekker seg over mange år. Men legg merke til at denne fullendelsen eller «endens tid» har en slutt, en ende. Denne slutten (telos) kommer imidlertid ikke før Jehovas vitner har avlagt vitnesbyrdet om det opprettede rike for alle folkeslag. Vi ser altså at «endens tid» for verden tar til med ’veenes begynnelse’, så følger et ualminnelig vitnesbyrd om Kongen og Riket på hele den bebodde jord, og deretter slutter den i et høydepunkt av veer. Dette gjør den til en tid da det er «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». — Matt. 24: 21.

3. Hvordan forutsa Jesus et mellomspill? Hvorfor skulle det komme?

³ Vi legger her merke til noe vi kunne kalle en «pause eller et mellomspill» mellom ’veenes begynnelse’ og slutten på «endens tid». I sin profeti nevnte Jesus denne pausen eller dette mellomspillet. Da han hadde fortalt om omfanget av trengselen som skulle komme over Djevelens verdensorganisasjon, sa han: «Og ble ikke de dager [dager viser at det gjelder en tidsperiode] forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» (Matt. 24: 22) Trengselsdagene eller trengselsperioden begynte over Djevelens organisasjon i 1914. Da fikk Jehovas konge makten, ’striden i himmelen’ tok til mot hans fiender, og den resulterte i at Djevelen og hans demoner ble kastet ned til jorden. Denne «strid i himmelen» ble ledsaget av ’veenes begynnelse’ her på jorden, den første verdenskrigen innbefattet. Den seierrike konge hadde nå fått hele Djevelens organisasjon under sine føtter ved sin fotskammel, jorden. Han kunne ha ført krigen videre uten opphold helt til slutten, helt til alle hans fiender var totalt ødelagt. Det hadde betydd at Harmageddon-slaget var kommet med det samme. En slik direkte fortsettelse av fiendtlighetene mot Djevelens verdensorganisasjon og alle som var under den, ville ha ført til at intet kjød kunne blitt frelst, skånt eller bevart. Kongen dro derfor omsorg for å bevare kjød, og særlig fordi levningen av hans trofaste etterfølgere fremdeles befant seg på jorden i kjødet. På den tiden var de også i et tvungent fangenskap i Satans babyloniske organisasjon.

4. Hvordan ble trengselsdagene forkortet? Hvorfor for de utvalgte?

⁴ «For de utvalgtes skyld» forkortet Kongen trengselsdagene over Djevelens organisasjon. Hvordan? Ved å utsette resten av den voldsomme aksjon mot denne ugudelige organisasjonen inntil telos-enden på «endens tid». Levningen av Guds utvalgte som befant seg i kjødet, fikk derved høve til å ta opp arbeidet med å forkynne evangeliet om Riket på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag. Ved å ta trofast del i dette arbeidet ville de bevise sin ustraffelighet overfor Gud og ville gjøre fast sitt kall og sin utvelgelse til det himmelske rike sammen med Kristus. Deres forkynnelse underretter også de politiske, kommersielle og religiøse herskere i alle folkeslag om at vi lever i «endens tid» for verden, og at dens store avslutning står for døren, da ’hevnen fra vår Gud’ skal bli utøst over dem. — Es. 61: 2.

EN PERIODE MED UNDERVISNING TIL FRELSE

5. Hvordan ble denne pausen forbilledlig vist på Jeremias’ tid?

⁵ Forkortingen av dagene nå i vår generasjon ble forbilledlig vist for to tusen fem hundre år siden ved det som fant sted i Jerusalem da endens tid kom for den. I årene 609—607 f. Kr. ble byen beleiret av babylonerne nordfra. Da egypterne i sør så at Jerusalems fall ville sette deres politiske overhøyhet i fare, og derfor kom byen til hjelp, hevet babylonerne eller kaldeerne beleiringen, og vendte seg mot de framrykkende egypterne. De som trodde på profeten Jeremias’ budskap, fikk derved høve til å flykte fra Jerusalem og finne et tilfluktssted. De andre i Jerusalem tok igjen opp sine gamle, ugudelige vaner, nå da de var fridd fra trykket. Men Jeremias advarte dem om at kaldeerne skulle komme tilbake, gjenoppta beleiringen og denne gangen ødelegge Jerusalem fullstendig. Det var akkurat slik det gikk. De som ikke dro nytte av at dagene med den forferdelige trengsel over Jerusalem ble forkortet, fikk lide for at de ikke trodde Jehovas advarsel gjennom Jeremias. (Jer. 37: 1—12; 39: 1—9) Når nå vi har anledning til å vinne frelse i denne kritiske perioden før Harmageddon-slaget, bør vi derfor gi akt på den. Hvis ikke, kommer vi til å bli rammet av den samme fryktelige skjebne som disse vantro israelittene. Forkortingen av trengselsdagene ved denne nådige pausen er en stor barmhjertighet fra Guds side. La oss vise at vi setter pris på den ved at vi drar nytte av denne barmhjertige foranstaltning til vår frelse.

6. Hvem sto fram i makt? Hvorfor forkortet han trengselstiden?

⁶ Verdenskrisen er her, og derfor lar barmhjertighetens Gud den kunnskap som en må ha for å bli frelst fra ødeleggelsen i Harmageddon, bli spredt omkring som aldri før i verdens historie. Han forutsa at det skulle bli slik. Gjennom Daniel beskrev han profetisk den nåværende «endens tid». Han viste hva som da skulle foregå i Djevelens organisasjon, særlig hva angår «Nordens konge» og «Sydens konge». Men om den samme «endens tid» sa han også: «På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.» Og nettopp ved selve begynnelsen til «endens tid» var det at Jehovas store fyrste Mikael sto fram i sitt rikes makt. Mikael er nemlig Jesus Kristus, han som er lik Gud. Han begynte ’striden i himmelen’ mot Djevelens organisasjon. Men etter å ha drevet Djevelen og hans demoner ut av himmelen, forkortet han trengselsdagene ved å vente med de øvrige kamphandlinger inntil høydepunktet på trengselstiden i Harmageddon. Hvorfor det? Forat en stor undervisningskampanje kan bli utført for å bringe frelse.

7. Hvordan ble denne undervisningskampanjen forutsagt for Daniel?

⁷ Profetien gjennom Daniel peker på denne undervisningskampanjen, når den fortsetter med å si: «Men du, Daniel, lås ned ordene og forsegl boken, helt til endens tid; mange skal løpe fram og tilbake, og kunnskapen skal bli stor.» (Daniel 12: 1, 4; fjerde vers Aut. eng. overs.) Dette betyr at mange som søker frelsen, nemlig Jehovas folk, skulle løpe fram og tilbake gjennom bladene i Guds ord. De skulle gjøre det på den tiden da profetiens inspirerte ord ble åpnet og da seglet på Daniels bok ble brutt, så den kunne bli gransket og forstått. At det menes en slik søking etter sannheten, kommer klart fram i den gamle Septuagintas oversettelse av Daniel 12: 4 fra hebraisk til gresk. Der står det: «Og du, Daniel, steng inne ordene, og forsegl boken til endens [syntéleia] tid; inntil mange er undervist og kunnskapen er stor.» (Bagsters oversettelse.a Den norske oversettelsen sier noe lignende: «Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.») Skal mange bli undervist og få en stor kunnskap, må naturligvis ordene og boken med Daniels profeti bli åpnet og seglene bli brutt, og dette må finne sted i «enden»s eller fullendelsens (syntéleia) periode, som begynte i 1914. Kongen Kristus Jesus er nærværende som Jehovas store lærer. Han lærer «ditt folks barn», for Daniels folk er også Jehovas folk. Når de med iver og flid gransker Guds åpnede ord nå i fullendelsens tid, blir deres kunnskap stor. De lyder Kongens befaling om å forkynne evangeliet om Riket til alle jordens beboere i alle folkeslag før telos-enden kommer over denne gamle tingenes ordning. Og når de gjør det, blir både kunnskapen og forståelsen spredt videre og videre utover til alle velvillige mennesker overalt.

8. Hvilket løfte til Daniel skal snart bli oppfylt? Hvordan?

⁸ Et løfte som ble gitt Daniel, går mot sin oppfyllelse nå når denne «endens tid» hurtig nærmer seg slutten. Hva er det for et løfte? Jo, at han skulle bli gjenreist fra sin århundrelange hvile i døden i graven, og vende tilbake til jorden for å bli en av Kongens synlige fyrster under det himmelske rike. Det var dette løfte som Guds engel overbrakte den trofaste profet for over to tusen fem hundre år siden, da han sa: «Men gå du og hvil; for det er ennå dager og stunder til oppfyllelsen av enden [syntéleia]; og du skal stå i din lodd ved dagenes ende [syntéleia; fullendelsen].» (Dan. 12: 13, LXX, Bagster) Tenk med hvilken glede og forundring Daniel vil høre om oppfyllelsen av sin profetiske bok når han virkelig oppstår fra dødstilstanden til sin fyrstelige lodd på jorden! Tenk hvor begjærlig han vil suge til seg den kunnskap som da blir tilgjengelig for ham angående Jehovas hensikter gjennom sitt rike!

9. Hvilket tegn utgjør oppfyllelsen av Matteus 24: 45 til 25: 46?

⁹ For en herlig periode denne «endens tid» er å leve i, en periode med anledning til å vinne frelse! Det er i denne tiden Kongen finner at hans levning tjener som en ’tro og klok tjener’. Derfor bruker han dem til å dele ut åndelig føde til alle som ønsker å få kunnskap om frelsen. Det er i denne tiden lignelsen om de kloke og dårlige jomfruer blir oppfylt, og også at dommen over Kongens tjenere, som er beskrevet i lignelsen om talentene, finner sted. Ja, lignelsen om fårene og gjetene går også i oppfyllelse i denne begivenhetsrike tiden. I alle nasjoner ser vi derfor at mennesker som er lik får, drar fordel av undervisningskampanjen, lærer om Kongen og tar sitt standpunkt for ham sammen med levningen av hans åndelige brødre. (Matt. 24: 45 til 25: 46) Når vi ser alle disse hendelsene finne sted som bevis for Kongens nærvær eller parousía, måtte vi da også ha klart for oss at alt dette utgjør det sammensatte tegnet på «verdens ende». Dette tegn avmerker fullendelsen på den gamle tingenes tilstand som har stått under Djevelens kontroll.

10. Hva bør vi sette pris på, og hvordan bør vi gjøre det?

¹⁰ Måtte vi da sette pris på hva dette betyr, at vi lever i «endens tid»! Vi befinner oss allerede mer enn fem og tredve år inne i den. Telos-enden på Djevelens synlige og usynlige ordning kommer stadig nærmere. La oss ikke slappe av, så vi ikke er på vakt, selv om trengselsdagene er blitt forkortet av et mellomspill og selv om vi nå ikke vet dagen eller timen for den ødeleggende slutt på tingenes ordning. Enden kommer. Den blir ikke utsatt. Det er helt sikkert at den kommer på den dag og den time som Gud nøyaktig har fastsatt. (Matt. 24: 36—39) Når dette evangelium om Riket er blitt forkynt over hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, da skal denne «endens tid» som begynte med veer, bli avsluttet med en fullstendig ende på fiendens ordning. Nå får vi gjøre vår del i denne undervisningskampanjen med å avlegge vitnesbyrd om Riket. Gjør vi det, beviser vi oss verdige til å komme inn i den rettferdige nye verden, som det er lovt skal være en «verden uten ende» under Jehovas evige rike ved Jesus Kristus.

[Fotnoter]