OREB

(Ọreb) [ravn].

En fyrste i Midjan. Fyrstene Oreb og Se’eb var med i den midjanittiske hæren under kongene Sebah og Salmunna som Gideon og hans 300 mann slo på flukt. De to fyrstene ble tatt til fange og drept av Efraims menn, og hodene deres ble brakt til Gideon. – Dom 7: 24, 25; 8: 3–5; Sl 83: 11.