SE’EB

(Sẹ’eb) [ulv].

En midjanittisk fyrste i de styrkene som Gideon og israelittene beseiret. Etter det første nederlaget flyktet Se’eb og en annen fyrste, Oreb, men de ble tatt til fange og drept av efraimittene. Et vinkar der hvor Se’eb ble drept, fikk navn etter ham. – Dom 6:33; 7:23–25; 8:1–3; Sl 83:11.