33 JEHOJADA
Han beskyttet den kongelige arvingen
JEHOJADA var en gammel mann. Likevel var han aktiv i tjenesten for Jehova, og det var veldig viktig for ham å gjøre det som var rett. Som øversteprest i tempelet i Jerusalem hadde han ansvaret for å hjelpe folket til å tjene Jehova på den rette måten. Men det var ikke så lett, for det var mange som tilba falske guder og gjorde gale ting.
Mye av det gale folket gjorde, var på grunn av en kvinne som het Atalja. Hun var datteren til kong Akab og dronning Jesabel, som tidligere hadde regjert i nordriket Israel. De var så onde at Jehova hadde sagt at hele familien deres skulle bli utslettet! Selv om Atalja var gift med kongen i Juda, hatet hun tilbedelsen av Jehova. Etter at mannen hennes døde, ble sønnen deres konge, men Jehova fikk ham drept. Da gjorde Atalja seg selv til hersker i Juda og tok over tronen. Jehova godkjente ikke det, for det var bare menn som var etterkommere av David, som kunne bli utnevnt til å regjere som konger. For å være på den sikre siden bestemte Atalja seg for å fjerne alle hun så på som en trussel. Hun ga derfor ordre om at alle barnebarna hennes som var arvinger til tronen, skulle bli drept!
En øversteprest og kona hans risikerte livet for å beskytte et lite barn fra en ond dronning
Jehojada var gift med en modig, ung kvinne som het Jehosjeba, også kjent som Jehosjabat, og som var datteren til en av kongene i Juda. De visste at Jehova hadde lovt at en etterkommer av David skulle regjere i all evighet, derfor kunne de ikke la Atalja drepe alle guttene i Davids slektslinje. (2. Sam 7:12, 13) Jehosjeba bestemte seg for å beskytte en av disse arvingene, Jehoasj, en baby som var mindre enn ett år. Hun var modig og smuglet den lille gutten ut av palasset. Så tok hun ham og den tjenestejenta som hadde passet på ham, med til mannen sin. De gjemte det lille barnet i et av de innerste rommene i tempelet.
Øverstepresten Jehojada beskyttet Jehoasj i flere år ved å gjemme ham i Guds hus. Det var en stor risiko for dem, for hvis Atalja hadde fått vite om det, ville hun fått dem alle drept. Etter at det hadde gått seks år, tok Jehojada et modig valg. Han fortalte fem lojale ledere for de kongelige livvaktene den store hemmeligheten: En arving til Davids trone levde fortsatt! Han ba dem om å plassere 500 soldater ved tempelet og i området rundt. Soldatene fikk skjold og våpen fra tempelet, og de sto rundt Jehoasj mens Jehojada kronet ham til konge. Da Atalja hørte at hele folket klappet og jublet, kom hun stormende inn i forgården til tempelet.
Hun skjønte med en gang hva som skjedde, og gjorde et siste desperat forsøk på å beholde makten. Hun ropte: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!» Men det var jo Atalja som hadde lurt til seg makten. Hvis hun håpet å få støtte fra folket, tok hun feil. Jehojada var modig og ga lederne for soldatene ordre om å føre bort den onde dronningen. De tok henne med seg ut av tempelområdet og drepte henne der. Jehova hadde sagt at «hele Akabs hus [skulle] gå til grunne», og Atalja kan ha vært den siste av dem som ble drept. – 2. Kong 9:8.
Men Jehojada stoppet ikke der. Han fikk kongen og folket til å love at de skulle være lojale mot Jehova. Så fikk han folket til å rive ned Baal-tempelet og drepe presten som tjente der. Jehojada gjorde også så godt han kunne for å hjelpe Jehoasj til å bli en god konge, og helt til han døde, hadde han god påvirkning på den unge kongen. Jehojada ble 130 år gammel, og han ble æret på en helt spesiell måte ved at han ble gravlagt sammen med kongene som hadde regjert i Jerusalem.
Etter at Jehojada døde, sluttet dessverre Jehoasj å være lojal mot Jehova. Han ble påvirket av fyrstene i Juda og begynte derfor å tilbe falske guder, og han oppfordret folket til å gjøre det samme. Jehovas profeter prøvde å korrigere Jehoasj, men han bare ignorerte dem. En disse profetene var Jehojadas sønn Sakarja. Han spurte: «Hvorfor bryter dere Jehovas bud?» Det gjorde Jehoasj så sint at han ga ordre om at Sakarja skulle drepes! Men Sakarja var modig helt til det siste, akkurat som faren hans hadde vært. Flere hundre år senere snakket Jesus varmt om Sakarja. Jesus og Jehova glemmer aldri modige og trofaste menn og kvinner!
Les historien i Bibelen:
Snakk sammen om dette:
På hvilke måter viste Jehojada at han var modig og stolte på Jehova?
Grav dypere
1. Hvem var «de kongelige livvaktene» som hjalp Jehojada med å fjerne Atalja fra makten, ifølge noen bibelkommentatorer? (2. Kong 11:4, 19 og fotn.; it «Kariske livvakt, den»)
2. Hva kan «Vitnesbyrdet» ha vært, og hvorfor satte Jehojada det på Jehoasj? (2. Kong 11:12 og fotn.; w91 1.2. s. 31 avsn. 5–6) A
Bilde A
3. Hvorfor ga Jehoasj ordre om at Jehovas hus skulle repareres? (2. Krøn 24:4–7, 11–14; it «Jehoasj» nr. 1 avsn. 5)
4. Sakarja var sønnen til Jehojada. Hvorfor kalte Jesus ham da «Barakias sønn»? (studienoten «Barakias sønn» i Matt 23:35, nwtsty)
Bruk det du lærer
Jehojada var sannsynligvis over 100 år da han gjemte Jehoasj. Hvordan kan hans eksempel oppmuntre eldre brødre og søstre i dag? (Sal 92:12, 14) B
Bilde B
Jehoasj tok gode valg når han hørte på Jehojada. Hva kan unge lære av det?
På hvilke måter kan du være like modig som Jehojada?
Se det større bildet
Hva lærer denne historien deg om Jehova?
Hvordan henger denne historien sammen med Jehovas hensikt?
Hva har du lyst til å spørre Jehojada om i den nye verden?
Finn ut mer
Hva kan barn og unge lære av Jehoasj når det gjelder hvem man velger å ha som venner?
«Jehoasj forlot Jehova fordi han fikk dårlige venner» (w09 1.4. s. 24–25)
Hvordan var Jehojada et godt eksempel når det gjelder å ta hånd om og bruke bidrag på en fornuftig måte?