30 ENKEN I SAREFAT
Hun viste tro og mot i en vanskelig situasjon
EN ENKE bodde i Sarefat sammen med den lille sønnen sin. Det hadde ikke regnet på lang tid, så det var tørke i landet og ingenting ville vokse. Folk hadde derfor nesten ikke noe mat. Jehova hadde gitt israelittene lover som beskyttet enker og foreldreløse, og som sørget for at de fikk det de trengte. Men denne enken var ikke en israelitt, og byen hun bodde i, ble styrt av den sidonske kongen Etbaal. Han tilba en gudinne som het Asjtoret, og det ser ut til at han også var prest for denne gudinnen. Folk som tilba Asjtoret, gjorde mange forferdelige og ekle ting fordi de mente at det ville gjøre henne glad. Vi kan se for oss hvor utfordrende det må ha vært for enken å bo blant disse menneskene i denne vanskelige tiden. Kanskje hun tenkte: «Hva kommer til å skje med meg og sønnen min? Er det noen som ser at jeg trenger hjelp? Er det noen som bryr seg?»
Hun gjorde alt hun kunne for å samle mat, sånn at hun og den unge gutten hennes skulle overleve. Likevel ble ting bare verre og verre, og det så ut til at det gikk mot slutten for dem.
Men det var noe spesielt med denne enken. Nesten tusen år senere sa Jesus noe som tydet på at Jehova var veldig glad i henne. Selv om hun bodde i et land der folk tilba falske guder, trodde hun på Jehova, israelittenes Gud. Så på en eller annen måte må hun ha lært om ham. Kanskje hun hadde hørt om hvor godt han behandlet sitt folk. Men hva ville Jehova gjøre for denne kvinnen som bodde i et land der de tilba falske guder?
Jehova sendte profeten Elia til Sarefat for at han skulle være hos enken under tørken. Da han kom fram, så han en kvinne som samlet ved for å lage et bål. Elia snakket vennlig til henne og ba om en tjeneste. Han sa: «Vær så snill og hent litt vann til meg i et beger, så jeg kan få drikke.» Hun hadde ikke møtt Elia før, men likevel står det: «Hun gikk for å hente det.» Kanskje hun skjønte at han var en tjener for Jehova fordi han var kledd som en profet eller fordi han snakket så vennlig til henne. Samtidig kan Elia ha lurt på om dette var den kvinnen Jehova hadde sendt ham til for å hjelpe. For å være helt sikker ba han henne om en tjeneste til. Han ba om å få et stykke brød.
Nå åpnet enken seg for Elia og fortalte hvordan situasjonen hennes var. Hun sa: «Så sant Jehova din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i den store krukken og litt olje i den lille krukken.» Selv om hun hadde det vanskelig, viste hun ved det hun sa, at hun trodde på Jehova, «den levende Gud». (Jer 10:10) Så sa hun at hun samlet ved for å lage et siste måltid til seg selv og sønnen sin. Deretter sa hun: «Det blir det siste måltidet vårt, og så kommer vi til å dø.»
Enken og sønnen hennes hadde nesten ikke noe mat igjen. Likevel ba Jehovas profet om å få det siste de hadde
Hun må ha blitt overrasket over det Elia svarte. Han sa: «Ikke vær redd.» Men hvordan skulle hun klare å ikke være redd når hun trodde at de snart kom til å dø? Likevel hørte hun på det han hadde å si. Elia fortalte hva Jehova lovte å gjøre for henne. Hvis hun laget et lite brød til ham først, ville Jehova belønne henne. Han skulle sørge for at de to krukkene hun hadde, ikke ble tomme for verken mel eller olje så lenge tørken varte!
Hadde enken sterk nok tro på Jehova til å gjøre det Elia ba henne om? Ville hun gi ham det aller siste hun hadde av mat? Hun visste sikkert at Jehova hadde gjort mye større ting for sitt folk, og tenkte kanskje at det ikke ville være noe problem for ham å gi henne og sønnen hennes noe å spise. Men ville hun klare å være modig og stole på Jehova? Bibelen sier: «Da gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt.»
Jehova holdt det han hadde lovt, og han belønnet enken for den troen hun hadde vist. Han sørget for at de to krukkene hennes med mel og olje ikke gikk tomme så lenge tørken varte. Jehova gjorde også noe annet, som var enda mer fantastisk. Da sønnen hennes plutselig ble veldig syk og døde, brukte Jehova Elia til å gi gutten livet tilbake! Dette er faktisk første gang Bibelen forteller at noen fikk en oppstandelse. Enken må ha fått enda sterkere tro på Jehova etter at han gjorde dette for henne. Siden den gang har millioner blitt styrket av det Jehova gjorde for enken, og blitt oppmuntret av hennes gode eksempel.
Les historien i Bibelen:
Snakk sammen om dette:
Hvordan viste enken i Sarefat at troen hennes var sterkere enn frykten hun hadde?
Grav dypere
1. Hvem var det folk i Sidon tilba, og hva gjorde de som en del av tilbedelsen? Hvordan ble israelittene påvirket av religionen deres? (it «Sidon» avsn. 6) A
Penta Springs Limited/Alamy Stock Photo
Bilde A: En figur av Asjtoret, fra rundt år 1500 fvt.
2. Hvilken forbindelse var det mellom kong Etbaal og kong Akab? (it «Etba’al»)
3. I det området der enken bodde, var det mange som tilba gudinnen Asjtoret (Astarte). Hvilken høytid har elementer fra den religionen i dag? (g93 22.11. s. 12 avsn. 5 – s. 13 avsn. 3)
4. Hva kan ha vært grunnen til at enken spurte Elia etter at sønnen hennes døde: «Har du kommet for å minne meg om min synd og for å få sønnen min til å dø?» (1. Kong 17:18; w14 15.2. s. 15 avsn. 4–5) B
Bilde B
Bruk det du lærer
Selv om enken bodde i en by der de tilba falske guder, la Jehova merke til henne. Hva lærer det deg om Jehova, og om hvordan vi bør se på folk i distriktet vårt? (Apg 10:35)
Hva kan de som har dårlig økonomi, lære av enken i Sarefat? C
Bilde C
På hvilke måter kan du være like modig som enken i Sarefat?
Se det større bildet
Hva lærer denne historien deg om Jehova?
Hvordan henger denne historien sammen med Jehovas hensikt?
Hva har du lyst til å spørre enken om i den nye verden?
Finn ut mer
Hvordan kan vi, som enken i Sarefat, vise at vennskapet vårt med Jehova er viktigere enn penger og ting vi eier?
«Å oppnå Guds godkjennelse fører til evig liv» (w11 15.2. s. 13–17)
Hvordan kan du være sikker på at Jehova legger merke til selv små ting du gjør som viser at du stoler på ham?